En eldre herremann i flåsshatt og dress sitter ved sitt gamle piano og sin dose tonic and gin.
Det er noen enkle toner han spiller for oss i natt. Hans liv har virkelig seilet på dalbanens kalver.
Han spiller noen toner for oss i kveld, vet ikke hvordan låta vil ende. Munter og grå, livlig som få.
Som ung var han leder for et bordell, et horehus som protestantene sang ut i kor.
I midtlivskrisen ga djevelen han depressjonskrisen, da hans skjønne Jaenette ble revet vekk.
Kreften tok hans vakre due, traileren i gata tok hans spinkle hund. Nå lever han alene.

Til tross for noen mørke toner i denne mannens livslange melodi, sola har enda ikke gått ned.
For et lys skinner fremdeles i denne mannens sinn. Gleden av å leve, den smeltet aldri.
Til tross for at hans forretninger ble brent ned, og kjærlighen slukket.
Kjærligheten til livet, og troen på en ny dag – Den ble aldri tatt vekk.
Jeg tørr påstå det var det som gjør denne herren så unik <3

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg