Daglig har unge mennesker kontakt med noen over nettet som ikke er den han eller hun gir seg ut for å være.
Årlig blir unge sjeler et offer for overgrep, etter å ha gått i den onde internett-fellen.

Verden er ikke helt ukjent sted for pedofile.
Den er heller ikke helt ukjent sted for hevngjerrige tenåringer.

© Bilde tatt fra filmweb.no

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Hayley Stark (spilt av Ellen Page, bildet ovenfor) er ingen gjennomsnittlig vanlig 14 år ung jente.
Det er bare 32 år gamle Jeff Kohiver (spilt av Patrik Wilson, bildet under) som er bland de mer vanlige pedofile.
I åpningscenen har de enda ikke møttes, de sitter på hvert sitt rom i verden og chatter.
De har hatt kontakt i 3 ukers tid, og skal nå møtes.

© Bilde tatt fra mediafire4u.com

Hayley gjør inntrykk på Jeff positivt fra første stund. Hun er mer moden for alderen, og de får en veldig god kjemi.
Hun får overtalt seg til å bli med han hjem, noe han går med på, og de ser ut til å ha det hyggelig en god stund.
Saken er bare at Hayley aldri har vært en jente som har tatt noen sjanser. Hun er en nerd på lesing, og hun kan utvilsomt mer om Jeff før de møtes enn hva han hadde trodd hun skulle vite om han.

I det han tilbyr henne et glass med noe drikke, sier hun at hun er lært til å aldri drikke noe som hun ikke har blandet seg. Forøvrig et veldig, veldig godt poeng, som en del sjeler i verden burde lære av viss dere hadde hatt vett til det.

Den leksjonen gjelder ikke bare unge jenter, den gjelder også eldre menn.
Jeff feiler og våkner opp etter en stund, fastbundet.

© Bilde tatt fra popcultureguy-don.blogspot.com

Hayley avslører at hun har rappet noe fra sin far, men at hun ikke har gått så veldig inn i riktig dosering, og beklager for at han ble borte noen minutter for lenge. Det er da spørsmålet kommer: Hvilken syk tenåringsspøk er dette?

Svaret fra Hayley låter som følger (oversetter til norsk).
Tenåring?….. Ja!
Spøk?……. Nei!

Det tar ikke lange stunden før filmen går enda et nivå lengre inn i Hayleys plan for menneskehetens beste.
Hun har bestemt seg for å sterilisere mannen. Fastbundet til et bord blir han liggende mens en stor ispose ligger over “leketøyet” hans for å bedøve han best mulig når hun skal gjøre sine små kutt. Operasjonen går lekende lett, og før han vet ordet av det har hun fått både venste og høyre ball avskåret.

Filmen har en skjebnesvangert avslutning, og Hayley fremstår som en helt for menneskeheten, noe hun også er i mine øyne, synd dette bare er en film. Til tross for voldsomme handlinger i handlingen, så er filmen utrolig sensurert. Man ser så og si ikke en dråpe blod i filmen, nesten. Under steriliseringen holder vi alltid fokus andre steder. Filmen er laget slik at den kan sees av så og si alle.

Selv om filmen i seg selv er en mørk og seriøs ting, så er den laget så skånsomt og sensurert at den nesten blir litt kjedelig for meg som hadde forventet noe annet.
Man møter kun fire personer i denne filmen, i tillegg til to-tre statister i første scene. Det er stort sett Hayley og Jeff hele veien, deres vei mot “kanten av stupet” for en av de, metaforisk og bokstavelig talt.
Man kan etter å sett denne filmen stille seg hvor moralsk riktig denne filmen er? Saken er nemlig at jeg ikke tror et eneste friskt menneske ville kaldt den unge jentas handlinger som umenneskelige, eller overdrevne.

© Bilde tatt fra moviepastry.wordpress.com

Hun har lært seg selv å gjøre noen veldig lure ting som er smart å vite, som foreksempel hvordan man tar hånd om en pedofil uten å bli straffet for det, selv om det hun gjør er offisielt sett lovbrudd.

Jeg skal ikke avsløre stort mer nå. Annet enn at denne filmen er spessiell, og verdt en titt.

Terningkast

Vi reblogges!