fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

Da jeg var liten dagdrømte jeg natt som dag om at det EN dag skulle komme bort en søt og hyggelig jente til meg mens jeg satt på en eller annen huske, mutters alene i ensomheten. Dette var en veldig spesifikk drøm jeg holdt fast på i flere år, helt frem til ungdomsårene. Eller, jeg har jo på en måte den samme drømmen nå også, bare noe moderert på en måte. For i går satt jeg noen timer for meg selv og bare håpet på at det skulle dukke opp noen som jeg kunne få god connection med. Men etter en stund innså jeg at slike ting neppe kommer til å skje som i de mest fantastiske filmene der ute, så jeg måtte ta noen grep for å speede opp mulighetene noe.

Så etter en stund tok jeg frem telefonen, åpnet “happn”, og scrollet gjennom lista over jenter i nærheten som jeg hadde passert de siste dagene. Og jeg fant særlig ei jeg ble litt interessert i å treffe ansikt til ansikt. Og siden jeg er så kraftig lei av å overanalysere ting på forhånd ble det til at jeg bare sendte henne et “hei”, og så var det igjen bare å vente. Tiden gikk, men ingenting skjedde. Og etter at det så hadde gått enda mer tid, bestemte jeg meg til slutt for å gå hjem igjen. I dag tenker jeg at det fortsatt ikke er helt umulig at jeg og denne “happn”-jenta KAN få kontakt en gang i fremtiden, men samtidig vil jeg ikke satse alt for mye på det sånn ene og alene, ihvertfall ikke i så stor grad at jeg vil la være å prøve andre ting i mens.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For uansett hvor kleint dette måtte virke, og samme hvor desperat jeg måtte høres ut i dette innlegget, så er likevel faktumet så som så – jeg har lyst på en date.. Og med det så mener jeg akkurat det. Jeg er IKKE ute etter et ligg, sex betyr ikke lengre så mye for meg. Jeg har først og fremst lyst på ei venninne som jeg kan ha det gøy med, og som jeg ikke må dra 100 mil til for å besøke. Har også sett litt gjennom Facebook-lista mi den siste tiden, men innsett at jeg neppe kommer noen vei videre ved hjelp av den. Dvs. det er TO jeg godt kunne tenkt meg å truffet igjen, men av forskjellige grunner jeg ikke bør nevne i det offentlige rom er jeg litt usikker på hvor “lurt” det egentlig er. Nei, lett skal det altså ikke være, og jeg har for lenge siden skjønt at lykken sjelden bare popper opp av seg selv. Man må faktisk jobbe litt for den og.

Noen som har troa?

#date #jenter #vennskap #sex #vår #håp #happn #oppdal #trøndelag #sørtrøndelag #ensomhet #fremtiden #lykke #håp #facebook #sosialemedia #flørt #venner #nærhet #samfunn #psykiskhelse

Hallo på deg fremmede, ukjente medskapning. Hvordan står det til med DIN tilværelse for tiden? Har du det bare bra, eller har du det simpelthen helt fantastisk? Rom for sure miner må det jo selvfølgelig være. Men du, vet du hva jeg akkurat har kommet på? Det begynner visst igjen å bli en stund siden jeg i all beskjedenhet ropte og kauket for å minne folket på mine insta-kunster. Siden sist har jeg faktisk vært sånn passe aktiv på knipsefronten, ihvertfall hvis man sammenligner med ellers denne våren. Så i dag er det altså på tide med en liten oppdatering igjen, siden jeg ikke har bestemt meg for å slutte med disse innleggene heeeelt enda.

Ah, de minner. De kjære, kjære minner. Ser det ikke ut som jeg lever et fantastisk spennende liv kanskje? Og du, kunne du tenkt deg å se flere slike bilder i ENDA bedre oppløsning, og full bredde/ høyde-justis (aner ikke hva det betyr, men det høres tøft ut) så er det fremdeles ikke straffbart å følge meg inne på denne derre Instagrammen: @aylarkuklinski

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvor mange gram veier egentlig en insta?

#instagram #bilder #foto #hobby #kreativitet #mobil #app #apper #kimhaugen #vinter #vår #selfies #oppdal #trøndelag #frosk #youtuber #norge #norsk #facebook #snø #reklame #kjendis #april #mai

God morgen vakre og stygge mennesker, samt alle dere som nøyer dere med å stå sånn midt i det. GUD BEDRE som jeg kjeder meg nå. Og det som liksom bare gjør saken enda teitere er at jeg på mange måter har valgt det selv. Fordi jeg har en indre stemme som sier at jeg MÅ gjøre noe produktivt: “Jeg SKAL blogge noe, enten det, eller så SKAL jeg lage en ny video”. Men ja, det er bare den ene halvparten av meg, for den andre halvparten, den står og holder igjen med bakbeina og det som er, og bare skriker: NOPE!! NOPE!! NOPE!! IKKE MOTIVERT!!

Ja, også er det en del av meg som stadig minner meg på alle spillene, tv-seriene, og filmene jeg godt kan sette meg ned med, og slå ihjel tid med. Foreksempel så ble det omsider til at jeg så de to første episodene av SKAM litt tidligere i natt, og for å si det sånn – jeg likte det!! Men til tross for det så har det ikke blitt noe mer enn det, enn så lenge. For selv om jeg godt bare kunne ha binget Skam, eller kost meg masse med et eller annet spill nå så er det deler av meg som ikke helt lar meg få lov til å gjøre det, siden jeg ikke har vært så veldig aktiv her inne og på Youtube den siste tiden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og sånn bare fortsetter det. Jeg har lyst til å blogge, og/ eller lage nye videoer, men jeg sliter veldig med å skrape sammen nok motivasjon og sånn. Jeg har også lyst til å bare forsvinne inn i et eller annet serie-maraton, se en eller annen film, spille et eller annet spill, men der holder altså “samvittigheten” min meg igjen pga at jeg altså ikke er fornøyd med min egen innsats inne på de forskjellige sosiale mediene just nu. Jeg river og sliter meg selv i alle bauer og kanter. Sånn har det vært i store deler av natt til i dag, og sånn var det i så og si i hele går. Jeg kommer rett og slett ingen steder, jeg har kjørt meg dønn fast..

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg vet ikke helt hva som skjer med meg for tiden, men fakta faen er.. Jeg har ikke helt de samme tankene til livet og døden nå som jeg hadde for bare noen måneder tilbake. Jeg vet ikke helt hvor lenge dette har pågått nå, og jeg vet heller ikke helt hvorfor – men greia er at jeg særlig de siste timene før jeg får sovnet inn har ligget og vridd meg, mens jeg har tenkt på hvor kjedelig jeg syns at livet mitt stort sett har vært – og fremdeles er. Og jeg har blitt enda mer bevist på det faktumet at jeg ikke kommer til å leve evig. Før var døden noe jeg ikke brydde meg noe særlig om, men nå så plager det meg faktisk en del. Eller, mer enn det strengt talt “burde” siden det ikke akkurat er noe jeg får gjort noe med uansett.

Jeg vil så veldig gjerne tilbake til den samme mentaliteten jeg stort sett hadde i fjor. For da hadde jeg nærmest en pervers takknemlighet rundt det med at jeg lever alene, jeg ELSKET det. Mens nå i det siste er det blitt mer til en ting som gjør meg litt nedfor når jeg tenker over det. Og som ikke det er nok har jeg også begynt å hakke en del på meg selv igjen. Flere ganger om dagen blar jeg gjennom de eksakt samme bildene på Instagram og diverse. Og jeg fokuserer helt sykt på alt jeg ikke liker så veldig. Og det er ikke “bare” utseendet mitt det går i, mest det, men jeg kaster også bort en del energi på å irritere meg over de forskjellige valgene jeg har gjort med tanke på redigering, (mangel på) lys, vinkel, posering, også videre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og dette er ikke bra. Jeg er 26 år, og allerede nå har jeg begynt å deppe over det faktum at jeg ikke er udødelig, at jeg i teorien kan dø når som helst, OG at jeg nå føler meg stygg og ekkel, noe som igjen ikke akkurat er med på å gjøre det lettere for meg å finne noen i nærheten som jeg kan stifte et godt og intimt bekjentskap med. Og vel, mens jeg nå er så godt i gang kan jeg forsåvidt også legge til at disse tingene har litt med å gjøre at jeg ikke har vært så flink til å fylle bloggen og YT-kanalen min med stuff de siste par ukene.. Men, tja, nei, jo.. Det går vel over dette også. Jeg vet bare ikke helt hva jeg må gjøre for at det skal skje, da fint lite her i verden går helt over av seg selv.

Er du fornøyd med livet ditt akkurat nå?

God kveld alle sammen! Eventuelt natt. Eventuelt morgen. I dont give a D. Vet dere hva? Jeg har vært bitte litt slækk på Youtube-fronten den siste tiden. Jeg har rett og slett ikke hatt så mye motivasjon. Så til de av dere som måtte lure på om jeg har tenkt til å gi opp denne såkalte “karrieren” min. Svaret er JA!! Jeg har vært innom tanken. Men enn så lenge velger jeg vel å fortsette, så får vi bare håpe at denne såkalte “perioden” jeg har nå går over snart.

Enywayz, I DAG tenkte jeg at jeg ihvertfall skulle gi produksjonen et lite forsøk igjen. Jeg har en stund tenkt å lage en video hvor jeg prater løst og fast (DET er forresten et meget godt hint om hva dere nå har i vente!!!!) om merkelige ting jeg gjorde da jeg var barn. For JA, jeg har faktisk vært barn en gang jeg også, tenk. Og nå i kveld ble det altså til at jeg gjorde det. Og nå er resultatet ute i verden, så får jeg bare håpe dere ikke synes at det er så alt for ille… xD

Tampen brenner, og den brenner – siden forrige blogginnlegg er jeg nå enda et skritt nærmere døden, men hva gjør vel det nå som sommeren omsider har begynt å blotte seg igjen! For ihvertfall så SER DET UT SOM vi går mot lysere, og varmere tider, både når det kommer til mitt sjeleliv, mitt uteliv, mitt inneliv, og vel, kanskje ikke akkurat mitt underliv.. Who nose? Jeg er fortsatt noen lunde ung, og noen lunde singel (hint, hint), så.. Ja, da tenker jeg det er på tide å skifte tema..

Jeg var ute og gikk igjen i dag, som jeg mer eller mindre har gjort i 30-150 minutter hver dag det siste året. Og som regel er det igrunn litt depressivt da jeg nesten aldri møter noen jeg kjenner, eller vet av som jeg tør å si hei til, eller noe sånt. Men i dag, I DAG møtte jeg en jeg ikke kjenner, en som ikke aner hvem jeg er, men som jeg bare MÅTTE gå bort og hilse på (igjen) – for *kremt* vi har faktisk så vidt det er møttes en gang før for 10-11 år siden. Men da hadde jeg ikke kamera..

Kim føkkings Haugen mine bikkjer og rotemus. En mann jeg har en hel del å takke for at særlig barndommen min ble såpass magisk og traumatisk som den til tider ble. Denne mannen hadde nemlig en av de større rollene i den aller siste Olsenbanden-filmen fra 1999, hvor han blant annet forsøkte å knerte Egon Olsen (aka. Arve Opsahl) et par ganger. Og for ikke å glemme: Det superkoselige barne tv-programmet “Dyra på bondegården” som gikk på Nrk1 tidlig, tidlig på 90-tallet. En fyr jeg virkelig ikke hadde forventet at jeg bare skulle “støte borti” i Oppdal sentrum! xD

Har du truffet noen kjendiser i det siste?

Bildet er tatt fra: viafree.no

Nå skal jeg fortelle dere noe som nok kommer til å forundre, og sikkert også overraske noen av dere – jeg digger Paradise Hotel!! Jeg har i flere år blitt “hjernevasket” til å tro at jeg ikke gjør det. Men fakta er – I do!! Jeg så hele den første norske sesongen, og jeg så de aller fleste episodene som var fra den første amerikanske. Men så ble det liksom ikke noe mer. For det var den norske jeg likte best, og da jeg pløyde meg gjennom sesong 1 var det meste allerede ute på nett, så jeg kunne binge det mer eller mindre. Men når jeg skulle begynne på sesong 2 måtte jeg plutselig som “alle andre” vente et par dager til neste episode, og DET hadde jeg ikke helt tålmodigheten til den gangen. Så etter to-tre episoder la jeg det litt på is, og siden har motivasjonen for å ta det hele opp igjen blitt hardere, og hardere. #waytoohard

Og desto mer tid som har gått, desto mer påvirket har mine følelser og tanker om hva Paradise Hotel er, blitt noe farvet av diverse ting og saker jeg har lest i sosiale media. Samt et og annet som en og annen bekjent av meg har sagt og “ment”. Så SÆRLIG i løpet av de siste årene har jeg egentlig sett litt ned på denne serien, og jeg har helt glemt hvor spennende, morsomt og GENIALT Paradise faktisk kan være. MEN.. Så begynte ting å skje igjen. For i høst kom jeg omsider over bloggen til en av deltagerne fra FJORÅRETS sesong, Andrea Sveinsdottir. Jeg fikk sansen for Andrea rimelig fort, og i starten ante jeg null og niks om at hun var en sånn passe kjent “stjerne” fra hotellet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildet er tatt fra: side2.no

Så gikk det noen måneder. Jeg fortsatte å følge Andrea her inne, men jeg hadde fremdeles ikke giddet å sjekke inn igjen på hotellet. Men forrige uke, DA skjedde det. Jeg fikk skaffet meg et gratis-abonnent inne på viaplay.no, og så var det bare å benke meg ned i sofaen forså å gi sesong 9 (altså fjorårets) en sjanse. Og for å si det sånn: Det ble IKKE til at jeg “bare” så den ene episoden. For nå har det vel gått 5-6 dager, og nå har jeg sett ALLE 48 episodene fra denne sesongen. Og om det skulle være noe tvil – jeg føkkings ELSKER det!! Jeg kan virkelig ikke huske at jeg har ledd og kost meg så mye av en serie på SÅ kort tid før. Og joda, jeg har ledd litt av en og annen deltaker, men for det aller meste har jeg ledd MED. For deltakerne fra fjorårets sesong har STORT SETT vist seg å være langt mer oppegående og frivillig morsom enn man kanskje skulle tro.

Det har vært et par deltagere jeg ikke har likt så veldig. Men de har heldigvis SOM REGEL røket ut nokså kjapt. Og nå skal jeg være helt, helt ærlig igjen. Jeg har faktisk blitt så betatt av denne serien nå den siste uken at jeg helt opprinnelig vurderer om jeg skal melde meg på selv. Jeg har ikke sånn veldig stor tro på at jeg får bli med siden jeg er 26 år nå, snart 27, altså litt i eldste laget.. Ja, og dessuten så vet jeg ikke om jeg har psyken som trengs. Jeg har jo forstått det sånn at helsa til folk er noe de som jobber med castingen er litt “strenge” med, at man ikke tar inn en gjeng med suicidale folk liksom, bare for å dra et eksempel. Så ja.. Kanskje særlig med tanke på at det ikke er SÅ lenge siden jeg faktisk hadde noen ganske intense selvmordstanker, og det er noe som er veldig lett å bare google opp.. Ja, dere skjønner..

Bildet er tatt fra: side2.no

Men ja.. Jo. Jeg har altså blitt KRAFTIG betatt av Paradise Hotel igjen denne uken. Jeg elsker konseptet. Jeg syns at de som redigerer serien er mildt sagt geniale, og mye av humoren som blir gjort med tanke på animasjoner og lydeffekter er helt etter min kokebok, bare for å si det sånn. Jeg elsker også at det stadig er nye tema hver uke, og foreløpig kan jeg vel si at “Bakvendtland”-uka, samt “Paranormal”-uka er mine to favoritter så langt! Og kjære, KJÆRE alle dere som enda bare har et forhold til denne serien gjennom inntrykk dere har fått via sosiale media, venner og bekjente – GLEM alt dere har lest, glem alt vennene deres har sagt – sett dere ned og UNN dere ihvertfall tre eller FIRE episoder som dere kan bedømme SELV. Det er virkelig ikke så håpløst som man kanskje skulle tro! 😉

Hva synes DU om Paradise Hotel?

Ja.. Da har jeg erfart den samme, gamle tingen igjen, da. Nemlig det at jeg bruker MYE tid (og krefter) på å overkomplisere ting som som regel ikke egentlig er noe stress i hele tatt når alt kommer til stykke. For et par dager siden skrev jeg et mystisk innlegg hvor jeg brukte den ene etter den andre “sitter på stasjonen og lurer på om jeg skal gå på toget”-metaforen etter den andre, og for å si de sånn. I dag har jeg ENDELIG gjort den ene tingen jeg har gått rundt og utsatt i flere uker nå. Det kostet meg bare noen få kalorier, og ble ikke i nærheten av så kleint som jeg hadde sett for meg at det KUNNE bli. Jeg er fremdeles ikke i mål, men en betydelig dose fremgang er det definitivt.

For.. Som jeg har skrevet (og sagt) en del ganger både her inne, og andre steder nå.. Det er et par ting jeg er noe misfornøyd med. Ting jeg opplever som nokså ubehagelige, unødvendige. Ting som ikke foregår SÅ alt for ofte, men som virkelig plager meg når de først “dukker opp”, så ofte nok da, for å si det sånn. Og verden er nå en gang sånn at ting skjer sjeldent av seg selv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Vil man ha forandringer i livet må man i de aller fleste tilfeller gjøre noe selv også. Ikke bare sitte der å håpe at resten av verden forandrer på ting for deg, for det er rett og slett ikke sånn det fungerer. Så akkurat NÅ er faktisk det eneste jeg kan gjøre i denne “saken” egentlig bare å vente på en spesifikk telefon, så får jeg forhåpentligvis satt opp et litt etterlengtet møte med en ganske spesifikk person ganske snart. Jeg er bare SÅ klar for et par forandringer nå! ^^

Stay goregeous!

#psyke #angst #problemer #samfunn #forandringer #trivsel #hverdag #fremtiden #fremtid #personlig #bekymringer #tanker #katastrofetanker #overanalyse #overtenking #risk #risiko

I det sekundet vi endelig har vunnet den meget intense, for ikke å snakke om EKSTREME svømme-konkurransen inni mor blir det omsider tatt en rekke avgjørelser om hva slags premier vi skal få med oss videre, men OGSÅ hva slags utfordringer vi skal få ruge på etter fødsel. Og selvfølgelig, noen utfordringer vil livet komme til å gi oss mer sånn etterhvert også, men allerede FØR vi blir født får vi altså utgitt en slags “startpakke” som inneholder både gaver, men også en rekke utfordringer.

I den siste tiden er det særlig EN av de utfordringene jeg mistenker jeg har arvet fra mine foreldre som har fått blomstret mer, og mer opp igjen. For stort sett har jeg de siste par årene vært veldig flink til å kaste meg uti noe, hvis jeg har følt at det har vært noe jeg burde ha kastet meg i. Men nå er det særlig en ting jeg har utsatt og utsatt i nesten en hel måned, ene og alene fordi hodet mitt nærmest har bestemt seg på forhånd hva som vil skje, hvordan ting vil komme til å gå, også videre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og dette plager meg fordi jo mer jeg venter, desto mer øker sannsynligheten for at jeg nå mister en ganske så stor og flott mulighet, som jeg ikke har noen garanti at jeg får igjen. Ihvertfall ikke med det første. Og selvfølgelig, om jeg skulle la dette toget passere vil det alltid komme et annet. Men muligheten for at det vil være like bra som det som fremdeles står her nå, anser jeg ikke som så veldig stor. Men likevel sitter jeg fremdeles helt rolig på perrongen, eller.. “Rolig” og “rolig”.. *kremt*

Nei, fysisk så har det ikke vært så mange bevegelser nå. Men i hodet mitt lever det altså en ikke helt uvesentlig frykt. En frykt for at toget skal spore helt av, krasje inn i fjellveggen, at det skal ta fyr, og at jeg skal dø sakte av røykforgiftning.. Så jeg kan alltids gå hjem igjen. Men saken er også en gang sånn; jeg trives ikke så alt for godt her hjemme lengre.. Så hva pokker skal jeg gjøre?? Skal jeg gå på det store, fine toget som står her nå, eller skal jeg bare bli sittende og se det kjøre videre?

Flere som ser på Paradise Hotel atm?

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Egentlig har jeg ikke så lite å klage over for tiden. Ihvertfall så er virkeligheten min slik nå at det aller meste jeg er litt misfornøyd med er ting jeg faktisk kan, og vil gjøre noe med. Og den eneste grunnen til at jeg er litt oppgitt akkurat nå er.. Jeg har ikke gjort disse tingene enda. Så alt i alt kan jeg igrunn bare skylde på meg selv, ikke noen vits i å forpeste resten av verden da med syt og pes.

Oh, ja.. Sånn apropos det..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

View this post on Instagram

Folk ass. #negativ #positiv #samfunn #norskeyoutubere #konstruktiv #kritikk #hat #kjærlighet #ærlighet #marilynmanson #blogger #norsk #norge #internett #skullcandy #poster #trøndelag #meninger #åpenhet #kritisk #problem #fullstendigkaos #bloggdotno #folkflest #folket #tskjorte #sort #kommentarer #kommentarfelt #haters

A post shared by Aylar Von Kuklinski (@aylarkuklinski) on Apr 20, 2018 at 1:02am PDT

Nei..

Det skal visst ikke være så lett.

.. Skal det vel?

Ha en konstruktiv dag!