Alle disse tankene, hvor kommer de egentlig fra? Som regel har jeg vært ganske heldig med søvnen de siste par ukene, det til tross for at jeg stort sett IKKE har vært oppe i like mange timer i strekk som tidligere i vår (da snakket vi gjerne 23-27 timer omgangen), nå har jeg SOM OFTEST vært oppe i 13-15 timer før jeg har lagt meg. Men i natt så ble det noe utfordrende igjen. Sånn rundt tolv-tiden la jeg meg i sengen, leste ca. 8 sider i en bok, slo av lyset, og håpet på å få sove. Men det bare gikk ikke. Nå hører det riktignok til i historien at jeg *kremt* sovnet på sofaen igjen sånn mellom 16-18-tiden i går kveld, og ble liggende der, vel, nesten til klokken 00.00. Så man kan trygt si at det på ingen måte var noen overraskelse at jeg fikk problemer igjen etter å omsider ha forflyttet meg til senga “en liten stund” etterpå. For herregud, jeg er ikke helt dum, liksom.
Men jeg hadde likevel et liiiite håp om å ihvertfall få til 3-4 timer etter denne forflytningen. Som regel er jeg litt likegyldig til når på døgnet jeg sovner og står opp igjen, men DENNE uken er det et par jeg håper på å få truffet, eller få kommunisert med på andre vis. Og ingen av disse individene er særlig tilgjengelige om natta, for å si det sånn. Så MYE på grunn av dette, ga jeg det altså en sjanse ved midnattstider i natt, selv om jeg som nevnt ikke hadde de helt enorme forhåpningene om at jeg ville lykkes. Og en ting er at sofa-krasjet fra i går kveld fikk sine åpenbare bivirkninger, men “plutselig” begynte også hodet mitt å surre rundt igjen i en snart 5 år gammel sak som jeg HELST skulle ønske var et fullstendig avsluttet kapittel nå. En sak jeg ikke ønsker å gå nærmere innpå her og nå hva gjelder, men som jeg ihvertfall håper jeg kanskje kan få hjelp til å finne en løsning på, snarest mulig.. Og først DA kan jeg kanskje skrive mindre kryptisk om det her inne.
Hvordan er dine søvnvaner for tiden?
Har en mild form for narkolepsi, noe som betyr at den naturlige døgnrytmen er fullstendig fucka. Jeg har det gudsjelov ikke sånn at jeg sovner gående, el med hodet i middagstallerknen, men slikt som kino, der jeg ikke bare kan reise meg opp for å riste av et ‘anfall’ har sine utfordringer.. Det som gjør det problematisk, er at den naturlige døgnrytmen som gjør at folk sover lettere om natten og dårligere på dagen, er motsatt for meg. Må jeg f.eks opp kl. 8, spiller det ingen rolle om jeg har sovet i 2 el 12 timer. -Jeg er helt vrak uansett. Det som faktisk har blitt løsningen om jeg må opp tidlig, er rett & slett å sove ut på ettermiddagen/kvelden før, stå opp i det kvelden blir til natt, og holde det gående til neste ettermiddag igjen 😛
Gry Henriksen: Argh, det hørtes utmattende, og til tider litt deprimerende ut.. :/ Vi alle har visst alltid NOE som skal utfordre oss i en eller annen grad.
Greit nok, jeg har den greia der, men ingenting annet, så jeg er jo faktisk heldig som faen.. Jeg mener.. Ingen rygg, nakke, hode, el whatever smerter, nada sykdomsplager, og en tenårings blodtrykk (119/82), og når jeg i tillegg har klart å snuble over jobber hvor arbeidstiden faktisk passer mitt biologiske 36 timer lange døgn, så selv i mine mest narsissistiske stunder, innser jeg at det tross alt er 7 milliarder mennesker med flere/værre plager enn meg (ha ha)
Gry Henriksen: Så kult at du velger å se det slik! 🙂 Skulle ønske jeg var like flink til å fokusere sånn til tider. Okei, nå er jeg vel kanskje det også, men jeg føler at det skal ikke veldig mye motgang til for min del før satans fåregård har kommet og brent alt jeg måtte ha bygget opp av positivt og sunt fokus den siste tiden.