Gi varme i varme stunder, lett på trykket i lette stunder – så er det kanskje lengre til de kalde og tunge kommer. Alle er så forskjellige fra en til èn
Noen trenger i denne stund sårt en klem. Mens egentlig er det noe vi alle skulle hatt der og da.
For er det bare i kalde stunder vi skal gi hverandre varme? Hvorfor ikke gi varme også i varme stunder?
Det er godt å snakke ut om ting når det svir som mest. Men hvorfor ikke snakke litt der og da også under behag?
Hvorfor vente til det blir tungt for noen før du viser kjærlighet, når du kan forsinke en eventuell tyngde med å lette litt når det også er lett?
Det er flott å ha noen som man kan prate med når det er noe, men sunt er det også å ringe noen uten noe konkret å si, for da er det kanskje lengre til neste gang at behovet for å må snakke om noe spessielt negativt, blir et faktum.
Så lett på trykket også under lett nærbør, ikke utsett det til den tunge tiden. Krev en klem selv om du ikke føler spessiel grunn der og da. Det verste vi kan risikere er å skape en bedre verden, og er det egentlig så ille?
Noen liker drager, andre liker vampyrer. Andre liker begge deler, noen frykter døden, andre frykter den ikke og kan likeså godt legge seg ned og slutte å leve!
I kveldens lune mørke har jeg fått til enda et intervju. Denne gangen med den gothiske skjønnheten Linn bak bloggen storelillelinn.blogg.no. Hvem hun er, og hva hun mener og tenker bak en rekke tabulagte og ikke-tabulagte temaer jeg har tatt opp, skal vi nå ta et mørkere dykk for å finne ut av!
Uoriginalitet og latskap fra å finne på noe selv er en utbredt sykdom i Norge i dag. Hvordan anser du deg selv, er du veldig original når det kommer til ting generelt, foreksempel utseende, ting du lager på hobbybasis/jobb og andre ting? Vel, jeg liker å tro at jeg er orginal, men om jeg er det, det er kanskje en annen sak. Jeg liker å gjøre ting på min egen måte og går ofte min egen vei. Det verste jeg vet er folk som ikke tenker selv, men bare flyter med strømmen.
Enkelte skjelver nærmest på seg en pest av frykt bare man nevner døden. Hva er dine tanker om døden? Er du redd for å dø, og tror du på noe etter? Jeg er mest redd for at jeg skal bli erklært død uten å være det.. Har hørt skrekkhistorier skjønner du. Så jeg er livredd for å bli levende begravd. De får kjøre en stake gjennom brystet på meg slik at de er sikker på at jeg er død. Om det finnes noe etter døden finner jeg ut når jeg dauer. Det skal bli spennede å se, eller ikke se.
En eldre pernsjonist blir brutalt banket opp og overfalt av et større flertall, maskerte kriminalforbrytere, det er et lite stykke unna folk flest. Hva gjør du i situasjonen? Kan tenke meg at jeg hadde løpt frem og skreket eller noe i den duren. Og siden jeg er en liten jente på 50 kilo så hadde jeg ikke vært til stor hjelp der jeg hadde blitt liggende i en blodpøl. Men hvis jeg hadde tenkt før jeg handlet hadde jeg holdt meg litt i bakgrunnen først for å varsle ambulanse og politi.
Du blir tvunget til å drepe noen, og må ta et kvikt valg. Fremfor deg sitter en 20-åring som absolutt ingen vet hvem er, og ingen savner. H*n har havnet på det kriminelle planet, og har gjort en god del voldtekter, innbrudd og smånaskerier, vedkommende kan forandre seg og leve et langt liv selv om det ser svært lite sannsynlig ut. Ved siden står det en 80 år gammel person med større familie, og til tross for en hjertefeil som gjør at vedkommende kanskje vil gå bort innen 3-5 år har vedkommende motet oppe. Hvem dreper du, om du MÅ? Det hadde nok blitt meg selv som hadde fått smakt en kule. Da kunne ingen ha tvingt meg til å velge. For jeg syns at alle mennesker er like mye verd.
Hva er det mest positive med å bo i Norge i dag, og hva er du mest missfornlyd med? Jeg er veldig takknemmelig for å bo i Norge. Jeg syns det meste er positivt med Norge. Kanskje ikke perfekt men vi er ikke langt unna. Spessielt med tanke på hvordan de har det i enkelte andre land. Nå er jeg missfornøyd med at våre egne regler blir missbrukt og utnyttet av andre.
Hva er ditt syn på rusmidler alkohol og eventuelt andre rusmidler? Når det gjelder alkohol syns jeg at å drikke med måte er ok. Andre rusmidler har jeg aldri prøvd, kunne aldri tenkt meg å prøve og jeg syns synd på dem som skulle vikle seg inn i den verden.
Du finner under ei bro ved akerselva en Ole Brum-sekk i den er det kontanter for minst 100 000 kroner. Du har med deg tilfeldig en større bag som den sekken godt KAN legges ned i om du vil det. Og det er ingen som noen gang vil se deg, lover. Hva gjør du? Skulle gjerne tatt å stappet den i vesken og beholdt den selv. Hadde sikkert ikke vært noe fler en noen kriminelle som hadde savnet den og jeg trenger penger. Men… Jeg hadde blitt blitt spist opp av den syke samvittigheten min så jeg hadde nok tatt den med til politiet. Samvittigheten min er en forbannelse.
Sex og samliv er noe som er helt naturlig. Synes du samfunnet i dag er for overseksualisert, og har du selv en eller annen fetish du tørr å dele? Jeg syns samfunnet i dag spiller for mye på sex. Jeg hisser meg støtt og stadig opp på grunn av det. Og da mener jeg ikke på den gode måten. Noe av det verste av det er at det går så mye på kvinner. jeg mener at vi ikke trenger denne såkaldte opplæringer. Those how talk do not know. Jeg ser på sex som noe personlig mellom de involverte. Har vel ikke noe spessiel fetish, men har sikkert mer undertøy enn andre klær.
Hva var den første filmen som eventuelt har gjort deg redd/paranoid? Er du noe skrekkfilm-fan? Jaaa… Glemmer aldri jenta i The Ring. Jeg ser hun for meg nesten hver gang jeg dusjer. Skrekk å gru. Det er jo nesten så jeg tror jeg holder på å bli gal. Ble ikke bedre da jeg en stund lignet på henne og. He he he. Kan si det sånn at det ble ikke mer skrekkfilm etter det. For jeg ser ikke på vampyrfilmer og lignende som skrekkfilmer.
Hva er det jævligste du noen gang har hatt i deg? (er også lov å svare/tenke koffert, selv om spørsmålet i utgangspunktet var ment for mat o.l) Mojito.. (en drink med blader i).
Zombier, vampyrer eller drager? Og hvorfor? Oi, vanskelig å velge mellom vampyrer og drager. Elsker jo begge to. Litt vanskelig å si hvorfor jeg liker vampyrer. Jeg syns de er mystiske. Og det syns jeg også er litt sexy. Tror jeg liker drager fordi de er så fine og at de kan fly og sprute ild.. Liker de så godt at jeg har en tattovering av en.
Ikke beskriv deg selv slik du ser på deg, beskrev deg først sånn som din beste og nærmeste venn ville gjort. Og deretter, slik som den personen du har minst til overs med ville beskrevet deg! Samboeren min har alltid sagt at det han liker med meg er at jeg alltid har meninger om alt og at jeg ikke er redd for si dele dem selv om det betyr at jeg sier andre imot. Får også høre at jeg er sta. Folk som jeg ikke kommer overens med syns nok at jeg er stille og sjenert. Er ikke så mange som forstår at det er en grunn at jeg er stille når jeg møter dem. Selv om vannet er stille betyr ikke det at det er tomt for alligatorer.
Tattoveringer og piercing vokser stadig på menneskets kropp. Har du noe, og hva mener du om kroppspynt? Jeg liker begge deler. Men liker tattoveringer best. Jeg har tre stykker.. Eller den siste er ikke ferdig enda. Hvem viste at jeg hadde et sykt ømt sted på ryggen. Har en piercing.. Gulp… I navlen. Ønsker meg flere, både piercing og tattoveringer.
Hva betyr bloggingen for deg, hvorfor blogger du? Jeg begynte å blogge fordi jeg blir så frustrert over livet i blandt og trengte et sted for å “lufte” det ut. Så bloggen er et sted der jeg kan dele mine tanker og meninger med dem som eventuelt skulle lese.
Leser du fullstendigkaos.blogg.no? Og hva er dine meninger på godt og vondt? Ja, det gjør jeg. Jeg elsker orginaliteten. Liker når folk ikke suller rundt grøten og går direkte på saken og skriver fra leveren. Har “dessverre” ingen ting vondt å si.
Tusen takk til Linn som har stilt opp på dette intervjuet! 🙂 Jeg vil før jeg avslutter dette innlegget veldig gjerne råde dere også til å sjekke innom bloggen hennes. Det er en rekke bloggere som har sendt mail om å bli intervjuet, men det er ikke hvem som helst jeg vil bruke lenger! Så derfor har jeg nå begynt med min nye hobby; spessialbehandling og forskjellsbehandling!
Har forså vidt aldri intervjuet noen hittil som jeg ikke har syntes vært original nok til det, bare så det er sagt! Jeg har sett alle forespørslene jeg har fått, og noen av dere som har sendt mail vil jeg komme til å intervjue også om det fortsatt er ønskelig, men noen av dere vil ikke bli intervjuet. Så ikke sitt å vent for lenge på å få svar. Kun de som jeg faller ekstra for, og syns faktisk har noe originalt og særeget jeg liker, vil jeg gidde å dumpe ut et intervju på! For sant å si er det også en del søppelblogger jeg ikke gidder å brenne energi på 😉
Dette er historien om påskeharen Zwitzh. April hadde nettopp tredd seg ned mot det norske folk, og de fleste i lande hadde konkurranse om å drukne seg mest mulig bort i alkoholen.
Zwitch var en påskehare av avholdsrikets kunster. Ja, sånn egentlig var han avholds mot nesten alt. Han var avholds mot krig, han var også avholds mot fred. Krig skaper for mye kaos og ulykkelighet, mens fred skaper derimot for mye kjedsomhet igjen, tenkte Zwitzh!
Dagene gikk, og de ble lengre for hver dag. Det nærmet seg påskeaften, og det var ikke lenge før det var hans tur til å løpe Norge rundt med godteegg fra dør til dør. Ja, apropo påskeegg så var deg også noe han ikke likte. I hulelabben krydde det mange andre harer, alle var hans nærmeste familie. Frem og tilbake spratt den ene haren etter den andre, det var skikkelig påskekaos i harelabben denne påsken, som påsken før der, som påsken før der igjen!
– 4 timer til påskeaften!!!!!, hylte det gjennom høytalerne!
Zwitch løp fra den ene skåla til den andre. I hulen krydde det av gedigne store skåler. Noen med jordbærstenger, andre med lakrisstenger, noen med appelsiner i, andre med klementiner i, noen med drops, andre med seigmenn, også videre. Alle harene i hulen hadde fått flere lister. Hver eneste nordmann hadde skrevet sin bestilling som inneholder hva de liker, og hva de ikke liker.
– Så utrolig tullete, hvert bidige år må jeg løpe ørene av meg for at de likbleike, fordrukne, feite nordmennene skal godte seg og ruse seg vekk fra virkeligheten… Joda, Zwitzh var blant de mer gretne påskeharene i hulen. – Ikke et eneste påskekort får jeg tilbake som takk. Alt de tenker på er å drikke seg fulle, drikke bort flere hjerneceller og feite opp den uspiselige kroppen sin…, la han til mens han dumpet den siste dose lakris i egg nummer 4839. For å forsøke å stresse seg litt ned tok han seg et minisekund på et glass med vann som han hadde plassert der i tilfelle han skulle bli tørst. Det var en stund siden han hadde plassert det der, og blant derfor var vannet av litt svekkende kvalitet.
– Det var da pyton og hyton for en kvalmende smak det var på dette vannet i år da. Smaker nesten som LSD, han kjente han ble litt rar i kroppen, og litt småsusete, men lot ikke det stoppe han i å utføre den årlige påskeplikten.
3 timer og 3 kvarter senere var han omsider ferdig med alle eggene han hadde på sin liste! Nå var det bare ett kvarter igjen før han siste frist. Han løp med sin blytunge pose på ryggen, og kastet seg ned i et jordhull som hadde en hemmelig vei til alle de 10 000 han hadde å levere til.
Men nei, det var selvfølgelig noe han hadde glemt! Han hørte et kylling hyl som kaklet etter han, det betydde at han måtte tilbake! Da han tittet beskjedent opp igjen sto general Gul rett over han! General Gul var den 4 centimeter høye påskekyllingen som regjerte i påskelandets hule!
– Hva er første huskeregel for alle harer i påskens stund?, kaklet general Gul.
Selvfølgelig, han kom ikke unna med det dette året heller. Han måtte kle på seg den uspiselige, sukkersøte, rosae onepiece-lignende forkledningen! Den rosa dressen som alle harer var påbudt å dra på seg hvert bidige år for at alle de motbydelige feministene i verden skulle få en ekstra glede. Ja, nå var ikke rosafargen noe som var påbudt for alle harer i hulen. Men da Zwitch ble født var han en av de som trakk loddet som dømte han til å være den som besøkte rosafeministene hver påske. Selv skulle han ønske at han fikk jobbe i avdeling svart, i stede, for da kunne han besøke alle de kule rockefanatikerne i stede, men den skjebnen var det ingen som unnet han.
Hoppende mot garderoben, noe irritert som vanlig, valgte han å bruke de verste glosene han kunne tenke seg. Da han fikk åpnet klesskapet fikk han en blandet reaksjonssuppe rett i fjeset! Han visste ikke om han skulle reagere med panikk eller glede! Etter to sekunders betenkningstid løp han ut igjen og satset på at ingen så at han løp avgårde uten den rosa forkledningen dette ene året. Plutselig stoppet han opp, i et speil rett ved tunnelen han snart skulle ha styrtet i så han plutselig masse hår. Han dro ikke kjennsel på hvem det kunne være og tenkte å snu seg!
Han rakk akkurat å se hvem det var før han deiset i gulvet. I det han snudde seg eksploderte det lille harehjertet. Blod flommet ut av øyekanalene på haren, invollene krøp ut av munnen på han, og skjelletet hans knustes og knastes. Den høye, langhårete skikkelsen med hette over hodet forsvant like så fort som han dukket opp. En tung tåke hadde dukket opp, og da tåken forsvant igjen, var både den mystiske herreskikkelsen og Zwitzh`s utinvolliserte lik forduftet!
Hvem hadde tatt Zwitch Eggløsning av dage? I en påskefortelling som hittil er så ufattelig kort, og med så få involverte figurer, hvem kan ha drept Zwitch Eggløsning? Kan det rett og slett ha vært general Gul som fikk så gult da han ikke så Zwitch i rosa? Eller kan det rett og slett tenkes at Zwitzh begikk selvmord, og at denne historien dermed er omskrevet og omskåret litt utifra den virkelige sannheten som da må skjules for Zwitzs nærmeste familie? Eller kan morderen være en random påskemorder som enda ikke har blitt nevnt?
Følg med i andre, og siste del som kan leses ved å klikke her!
I går lanserte Marilyn Manson endelig sin splitter nye musikkvideo “No reflection”, noen uker etter at singelen for låta kom ut. Jeg har selvfølgelig sett videoen og liker den. Til tross for at det ikke er helt den Marilyn Manson han var før.
Marilyn Manson – No reflection
Denne låta er en av de nye sangene som kommer ut på albumet “Born Villain” som lanseres den 30. april på cdon. Fra før har også låta “Born Villain” kommet ut i musikkvideoform, har lagt den ut noen ganger før, men skader ikke pulsåra mine å gjøre det en gang til.
Marilyn Manson – Born Villain (No reason):
Vil du som meg forhåndsbestille denne platen før den kommer 30. april, og dermed risikerer å få den noen dager før også? Eller kanskje du vil vente litt ekstra i håp om at det kan komme ut en senere spessialutgivelse av albumet? Uansett, “Born Villain” kan dere forhåndsbestille ved å klikke på dette bildet!:
Hva synes dere om disse to hittil utgitte låtene, og videoene? 🙂 Vi reblogges!
Grus og jord er slettes ikke samme ulla. En skrekkfilm fra en annen skrekkfilm er heller ikke det samme. Den som sier at man har sett alle skrekkfilmer etter 2-3 stk har en lang vei å gå på det sosiale planet. Å få leve ut drømmen som skuespiller er noe som flere deler i samfunnet, men de færreste av oss får oppnådd den. Det har derimot Camilla Vestbø Losvik fått, som blir å se i den nye, norske skrekkfilmen The Thrill Of A Kill, som kommer på dvd den 30. mai 2012. Jeg har tatt kontakt med henne, i håp om å få et bredere bilde av hvem vi har med å gjøre når vi selvfølgelig skal booke oss foran tv-skjermen i sommer og se denne skjønnheten på blodrennende dvd-format!
Først av alt, hvordan fikk du rollen du har fått i The Thrill Of A Kill, og hva er de største forskjellene og likhetene mellom deg personlig og rollen? Kirsten Jakobsen, venninnen min fortalte meg om at hun hadde fått kontakt med amatørskrekkfilm-produsent Lars Erik Lie via facebook og at hun var tilbudt en rolle i filmen “The thrill of a kill”. Hun spurte meg om ikke jeg også var interessert i en rolle. Synes dette var veldig spennende og ble selvfølgelig med på dette.
Rollen som gother i filmen var ganske lett å spille siden jeg allerede hadde omtrent den samme stilen som i filmen, bare at den er mer overdrevet i filmen, særlig med tanke på sminken.. Går ikke med svart lebestift hver dag, men klærne som jeg brukte i filmen var mine egne som jeg brukte til vanlig. Var noen av rollene som var ganske vanskelig å spille, som da jeg skulle være rosenborg-fan som jeg virkelig ikke er.. Finnes ikke fotballinteresert og var derfor vanskelig å sette seg inn i rollen, kunne ikke rosenborg-sangene og sang helt forferdelig :S.
Var også vanskelig å skulle spille sjokket/overrasket i klippet da jeg så moren min død og i klippene der jeg skulle virke redd, dum og forsvarsløs. Følte det var veldig stor kontrast til hvordan jeg er i virkeligheten og måtte på en måte finne opp en ny personlighet som passet inn i handlingen. Syntes selv jeg virket som en dum, pinglete liten jente, som gjorde mange dumme ting som jeg ikke ville gjort i virkeligheten og ville heller ikke oppført meg på den måten.
Etter at den norske skrekkfilmen “Rovdyr” kom ut for noen år siden har det blitt fortalt at enkelte av skuespillerne har slitt med mareritter etter innspillingen. Har du vært plaget med noe sånt? Nei, har ikke fått mareritt av filmen, hadde det veldig gøy under innspillingen, var mye å le av, synes filmen er blodig, men også humoristisk.
Men den var kanskje litt i overkant voldelig for ungene som var med i filmen.. Var en av de som hadde vært plaget av mareritt etter å ha spillt i filmen.
Har du gjort noe spessielt på skuespillerfronten før The Thrill Of A Kill? Veldig lite, har vært med på et sportsteaterkurs.
Hva innebærer et sportsteaterkurs? Fikk oppgaver som å finne på setninger fra tilfeldige lapper som vi trakk opp av en kurv samtidig som det skulle falle naturlig inn i en dialog. Spilte også en vulgær drama-dame
30. mai slippes altså The Thrill Of A Kill ut på blant annet platekompaniet, cdon samt andre velkjente butikker. Tror du at mange vil kjenne deg igjen etter filmen? Har du skrevet noen autograf hittil? Hadde vært kult om det var noen som kjente meg igjen, men er ikke sikkert..har forandret en del på utseendet siden innspillingen, har farget håret nesten svart i tillegg til annen frisyre, har også litt annen klesstil nå. Har signert noen ting ja, men det er kun til produsenten og ikke til privatpersoner.
Har du sett mange skrekkfilmer oppover åra? Og hva ser du mest av når du ser film, generelt? Ja, elsket skrekkfilmer som liten og liker fortsatt skrekkfilmer. Som liten likte jeg blant annet klovneskrekkfilmen “IT”, “Tales From The Krypt”, “bad taste”, “Braindead” og Fredy Kruger med “Nightmare On Elmstreet”. Liker fortsatt denne type film og masse annet som “The Ring” og” The Grudge”,” Ondskapens Hotell”, “Hell Raiser”…. Liker nesten all skrekkfilm, men synes nesten det var enda mer gøy som liten.
Utenom Kirsten som altså spiller hovedrollen, er det noen spesielle fra filminnspillingen du holder kontakt med i dag? Ja, synes det var mange folk jeg fant tonen med og trivdes godt med, har fortsatt kontakt med Tangen, Lars Erik og mange og flere andre fra filmen.
Når filmen kommer ut på dvd, skal du da se filmen med noen spesielt utvalgte mennesker første gang du ser den? Har allerede sett den mange ganger og liker egentlig ikke å se meg selv i filmen, er rart å se meg selv som spiller dum, hjelpeløs jente. Synes ikke jeg minner meg selv om sånn som jeg er i virkeligheten. Synes også det er mange scener som jeg spiller dårlig i som jeg kunne spilt mye bedre, men tok mye av det helt på sparket uten flere forsøk. Hehe, og synger helt forferdelig. Men er glad for å være med i filmen.
Hvis vi skal se litt bort fra filmen en stund. Hvem er du på privaten? Hvordan vil du beskrive deg selv som person, og hva har du å henge fingrene i? Er en ganske allsidig person, som er åpen for det meste. liker natur, friluft, ekstremsport, kampsport, trening, være med venner og kunst. Nå for tiden har jeg begynt med kjeramikk og lærer meg å lage vaser og krukker.
Fobier er et stort tema og virkemiddel innen skrekkfilm. Hva er det som skremmer deg mest på privaten? Har litt edderkopp-fobi, gjør meg ikke noe særlig at de er i huset så lenge de er litt vekke fra meg, men freaker ganske ut hvis de kryper direkte på meg, ser helst at de er ute i naturen et stykke vekke fra meg.
Med andre ord; Hvordan hadde du taklet det dersom du skulle få en invitasjon fra meg om å besøke meg på min 1-roms-hybel, da jeg faktisk skal anskaffe meg en ekte tarantell som skal stå i bur på hybelen min fra og med neste uke? Hehe, kult det, hadde ikke gjort meg noe så lenge jeg slipper å holde den eller være borti den.
Helt til slutt vil jeg spørre deg om du har noen bloggforhold. Leser du noen blogger, eller har du blogget selv? Har du forresten rukket å titte innom fullstendigkaos.blogg.no? Har vært litt innom Kirsten sin side, hun har noen kule tema å lese om. Var også innom din side, fullstendigkaos.blogg.no, var kul side det. Skriver ikke blogg selv, men hvem vet, kanskje en dag.
Vil igjen minne om nettsiden til The Thrill Of A Kill-filmen, som kan besøkes her! Der finner du alltid siste nytt om filmen som kommer ut på blant annet cdon og platekompaniet den 30. mai. Hold deg oppdatert! Hvem vet, kanskje det vil komme flere intervjuer her inne innen 30. mai, knyttet til denne filmen? 🙂
Fra før er regissør Lars-Erik Lie og hovedrolle Kirsten Jakobsen intervjuet her på bloggen. Trykk på navnene deres for å lese!
Opp fra et hav av mange menneskesjeler har jeg dykket opp og gjennom åra. Ikke alle har fasinert meg spessielt mye, ikke alle har satt sine spor i min interesse. I fjor ble jeg for første gang presentert for en skjønnhetsgudinne etter min mening, her på blogg.no. Dravsk Alaya, blåhårete Marilyn Manson-fan, akkurat som meg, bortsett fra at jeg har ikke blått hår. Men jeg digger Manson! Og jeg digger også Dravsk Alaya, aldri en kjedelig samtale, selv ikke den tiden hun så vidt hadde tid til meg i høst da skole var en stor cupcake-del av tidevannet hennes. Vel, i kveld har jeg fått stjelt en del av tiden hennes under et intervju, som jeg veldig gjerne vil kaste ut for resten av det dorske folk! Også håper jeg at dere vet deres eget beste, og sjekker ut bloggen hennes, før eller etter dere har lest intervjuet! Bloggen hennes kan dere titte innom her!
Hvordan ser en skikkelig Bad-Hair-Day ut på sitt aller verste? Hmm.. Godt spørsmål.. Siden jeg mener mange frisyrer nå i dag faktisk ser ut som en real bad hair day AKA pulesveis, men er tydeligvis ganske inn nå i dag, hehe, men antar vell et ubørsta flokete helveteshår som stikker ut over alt 😛
Døden, et vanskelig og tabulagt tema for mange selv i 2012. Hva er dine tanker og meninger rundt døden? Har ikke noen spessielle meninger om det, jeg har referert mange ganger til det Marilyn Manson og mange andre artister har sakt.. “om man ikke er redd for døden lengre, hva er vitsen med å leve?”, ikke at jeg mener dette bokstavelig, men er vell en måte å si det kort på. Jeg vil ikke dø ung, jeg vil leve livet så lenge jeg kan. Å gjøre så mye som jeg kan.
Som døden er også romantikken en del av livets torner. Er du som regel den som forfører eller den som helst blir forført? Og er du noen romantikker? Hehe, ja, du, det lurer jeg på selv. Jeg får høre at jeg flørter av å til, men er ikke klar over det selv, så jeg flørter ubevist, å det kan føre til mange pinlige situasjoner, men jeg har blitt sjekka opp noen ganger også. Romantiker, jeg? Næh, kommer ann på, jeg er ikke den som krever blomster og konfekt og dikt og masse sånt, jeg er heller ikke den som liker å fantasere om romatiske øyeblikk, føler det er litt bortkasta. Romantisk for meg må bli hjemme, med levende lys og litt god mat og en god film i en armkrok. Jeg blir faktisk forlegen når det kommer til gaver å sånt, er ikke vant med det.
Absolutt alle sløser til tider bort litt av livets sand ned i et mørkt hull med masse intet. Fortell om det mest bortkasta du har gjort eller opplevd hittil i livet ditt! Det var et vanskelig spørsmål. Er så lite jeg egentlig angrer på, selv om jeg har gjort mye sykt og dumt og rart, så er det at man lærer av det. Å det var gøy, vondt og sært. Føler at har jeg ikke gjort det jeg hadde gjort, hadde jeg heller ikke fått oppleve det jeg har opplevd. Å ikke blitt meg. MEN om det er noe, er det alle de gangene jeg har venta og venta og venta på venner og folk som skulle møte meg, eller bli med meg på ting som aldri dukka opp, å jeg satt alikevell å ventet og håpte, mens jeg viste at de ikke kom. Det angrer jeg på, å at jeg da selv avlyste alt å dro hjem, i stede for å være selvstendig å dra alene på ting.
Må få gi det et par komplemanger. Du ser rett og slett ut som skjønnhetsgudinna selv, du har din egen klesstil og utseende. Henter du inspirasjon fra noen spessielle? Hehe, åh takk, nesten så jeg rødmer her, hehe. Vel, jeg henter den her og der, av det jeg liker. Stilen min har vel relativt en ganske lang historie på seg. Helt fra da jeg begynte å høre på Marilyn Manson, da han sa at man ikke skulle være som han å prøve å forandre verden, men være som seg selv og prøve å forandre verden. Fra da av ville jeg skape meg selv, min stil, MEG nå i dag. Så hovedinspirasjon var fra hannes ord, å resten er fra over hele verden, plukker litt her og litt der og lager noe eget.
Vampyrer har de siste årene kommet sterkere tilbake i underholdnings- og litteraturuniverset. Eller har de det? Eller er det noen nye, svakere, og mer forfjamset parododier av vampyrer som har dukket opp i senere tid? Hmm… Vel kan jo begynne med å si at jeg liker ikke nådagens vampyrer. Jeg er mer glad i dem vi leste om og de som Lestat og Louise og Buffy, Dracula. Jeg er en vampyrelsker, har jeg hvert i mange mange år, og da jeg hørte om Twilight tenkte jeg; – Kult, nye vampyrfilmer!.. Men da jeg så filmen ble jeg skuffet og sint. Vampyrer skal brenne opp og dø i sollys, ikke glitre som om noen har smurt party glitter på dem. Men dette er da ikke de eneste vampyrfilmene som har kommet, men jeg må helt ærlig si, de siste gode filmene var Van Hellsing og Underworld-filmene. Preast har jeg enda ikke sett, så kanke si noe om den. Seriene har jeg ikke noe formening om, jeg likte Vampire Diaries, men ser ut som den serien er litt ødelagt nå og. True Blood har jeg rellativt ikke likt p.g.a den hele mekaniske følelsen over hele serien, men det er vel smak å behag.
Alkohol og generel rus er blitt en stor del av mange unges hverdag i dag. Mange helt ned til 14-års alderen drikker seg gjerne beruset for å foreksempel oppnå en nærmest påkrevd status fra andre rundt seg, hvordan er ditt syn på alkohol og rus? Vel, jeg skal ikke si at jeg ikke liker alkohol, men jeg drikker ikke alkohol hver helg. Jeg drikker kun i spessielle anledninger, som kanskje er 3 ganger i halvåret om ikke mindre. Jeg syns at man kan ha det gøy uten alkohol og av erfaring er det lite gøy med for mye. Som 16-åring drakk jeg annen hver helg med venner, ikke for å oppnå noe status hos noen, for det var relativt uviktig hos oss, men for å ha det gøy. Mine verste dager var dog da ikke før jeg ble 19 og 20 år att jeg fikk skikkelig bakfylla å tok meg i skinnet å sa; “dette er ikke bra for deg ditt naut, skjerpings”. Siden da har det blitt mindre og mindre. Rusmidler har jeg holdt meg unna, har venner som har drevet med det, men jeg har aldri prøvd eller tenkt tanken selv. Jeg røyker ikke vanlig røyk en gang, hehe.
Sex, for noen litt tabu, for andre helt naturlig. Hvordan er du på det sexuelle, har du noen spessielle fetisher eller noe du vet du tenner litt ekstra på? Hehehe, ikke mer spesielle enn andre tror jeg. Noen mennesker har jo ganske spesielle fetisher, som er ganske kvalmende og jævlig, men vil ikke si jeg er en av dem som har det. Jeg liker BDSM, men ikke noe jeg snakker høyt om, å heller ikke noe jeg vil utføre med hvem som helst.
Hehe, har fått mange forespørsler fra menn om de kunne vært slaven min i noen måneder, som vil si at de gjør hva jeg ber dem om, bare at de må gjøre det i hva jeg velger at de skal gå i. Som for eksempel å vaske i leiligheta, skrubbe dassen og kanskje vaske med tunga på gulvet i ført i rosa forkle å gule hansker for eksempel, men jeg klarer ikke sånt, for jeg er relativt ikke så slem. Med mindre jeg virkelig går inn for det, men det er ikke helt min stil, selv om litt ekstra hushjelp ville vert fint, hehe.
Hva drømte du generelt om for 10 år siden? Å bli rockestjerne! Hehe, det har alltid vært en drøm, og nå prøver jeg å faktisk komme litt lengre med den drømmen innimellom studiene. Jeg kommer sikkert aldri å få stjerne status, men jeg har vist meg på scener og sånt å fått god respons, så jeg drømmer om å kunne lage egen musikk å stå på scnener å synge og rocke.
Ellers har jeg faktisk ikke hadd noen drømmer, jeg har alltid tadd ting som dem kommer, en fot av gangen, men rockestjerne drømmen er noe jeg drømte mye om, derav ble navnet mitt skapt, Dravsk Alaya, andre drømmer husker jeg faktisk ikke.
Seff.. Navnet er ikke 10 år gammelt, men det er den del av drømmen som enda lever inni meg.
Fra fortid til fremtid. Hva tror du er det mest realistiske hvis vi ser 15 år inn i fremtiden fra og med nå? Hvor befinner du deg da, og hva har skjedd siden vi tok dette intervjuet? Tja, si det. Kan med sikkerhet si at jeg har tatt mer utdanning. Å kanskje har en god jobb og et eget innbo. Forhåpentligvis er jeg ikke singel da, å kanskje jeg er på tur til å stifte min egen familie. Kanskje jeg er mer engasjert i musikken enn nå, siden jeg da sikkert har litt mer tid siden jeg ikke studerer da, håper jeg. Det er vell det jeg kan si. å jah, jeg kommer til å ha mange flere tattoveringer på kroppen innen da, hehe.
Dyr er høyt elsket og prissatt hos mange forskjellige mennesker verden over. Er du noen dyreelsker? Jeg elsker dyr, dyr er fantastiske. Kan nesten si det sånn at det er synd at de må leve med oss mennesker, men noen er jo koselige, andre ikke. Mest av alt er jeg en hundeelsker, jeg liker også flaggermus og slanger, det er en av de dyrene jeg har vært i nærkontakt med faktisk. Men jeg elsker dyr, har ikke noe i mot dem, synd jeg har katteallergi.
Fobier og plager er noe mange har. Hva er du mest redd for i hele verden? Det er et godt spørsmål, jeg har litt plager for trange rom, men da må de være så trange at jeg ikke kan bevege meg, det er ekkelt. Ellers kommer jeg ikke på noe, er ikke noe jeg er grusomt redd for, bare masse jeg er småredd for.
Du har en blogg som du oppdaterer en gang i blant. Hva betyr bloggingen for deg, gir det deg noe? Hehe, vel jeg er en sløv blogger, p.g.a jeg har sjeldent tid. Men jeg syns det er morro å fortelle folk om ting som skjer og om ting som dem ikke vet noe om. Og det å faktisk se at man har hatt lesere på siden er en koselig følelse, men er en stund siden jeg har skrevet noe nå pga eksamen som er om en uke. så mye konsentrasjon har gådd til det. Men skal prøve å ha et innlegg fast hver søndag, denne søndagen ble det ikke noe p.g.a sykdom + eksamenslesing, men man kan ikke strekke til over alt. Kort og godt er dette er en plass hvor jeg virkelig er meg selv på papiret, enten liker folk det jeg skriver, eller så gjør dem ikke det.
Helt, helt til sist. Finalespørsmålet. Leser du fullstendigkaos.blogg.no? Og hva er eventuelt dine meninger på godt og vondt der? SEFF! Er jo ikke noe spørsmål en gang, hehe. Syns det er en kul blogg med mange gode meninger og tullete påfunn som man liker å lese. Veldig formfull blogg, ikke ensidig, å det liker jeg, og med en veldig god skribent, som både er seriøs og useriøs. Så jeg anbefaler alle som har et åpent sinn å lese Fullstendig kaos bloggen!
Med de supergenerøse ordene vil jeg takke så veldig mye for et flott intervju Dravsk (som jeg har blitt bedt å kalle deg også her :-)). Så vil jeg også ønske alle andre lesere der ute en god natt, enten den skal fylles med søvn eller våkenheter. Ta godt vare på deg selv. Jesus døde nettopp denne stunden for at vi skal leve livet! Så kos dere, og ha en best mulig kveld!
Kattepine og Kattekrek var rask med å rusle rundt føttene mine i dag da jeg gikk meg en tur opp til mamma for å hente noen gamle dagbøker, 4 stk (2003-2004, 2004-2005, 2005-2006 og 2006-2007). Samt pc-spillet Hitman 2 som også lå igjen hos mamma, frem til at jeg har tatt med også det til hybelen min nå.
Mamma har to katter, som ikke heter Kattekrek og Kattepine, det var noe jeg fant opp selv i skrivende stund. Figaro og Findus er de rette navna. Vel, tok noen randomme bilder i dag, og siden jeg ikke har bedre å gjøre kan jeg likegjerne dumpe noen av bildene her innpå nå.
60-tallet: De første James Bond-filmene kom ut. The Beatles ble for alvor oppdaget og kjent, Marilyn Monroe forsvinner fra vår verden og verden får enda en seriemorder!
Den 21. mai 1960 ble nemlig Jeffrey Lionel Dahmer klekket ut av sin mor Joyce Annette i West Allis i Wisconsin. Som åtte-åring flyttet han med familien sin til Bath i Ohio, tidlig begynte han å bli mer og mer tilbaketrukken. I motsetning til meg hadde han ingen interesse for noen spessielle hobbyer og i likhet med meg viste han lite interesse for det sosiale. Tidlig viste deg seg at denne karen var en forvirret og ikke helt mentalt riktig skapning, i ung alder syklet han nemlig rundt i nabolaget på jakt etter døde dyr som han kokte eller brente enten hjemme, eller i skogen. Han fant det også for godt en gang å sette et hundehode på en stake.
Det var ikke bare uvaner knyttet til døde dyr som kom tidlig i Dahmers liv, han begynte også å drikke alkohol svært fort. Til tross for alkoholisme og galskap på fritiden gjorde han det bra i starten på videregående, men ble kastet ut nettopp på grunn av alkoholen.
Som 18 åring gjennomførte han sitt første mord da han i i 1978 plukket opp en haiker. På den tiden var hans far på forretningsreise og moren hadde flyttet ut etter en skillsmisse. Haikeren Stephen Hicks ble tilbudt å bli med Jeffrey hjem til farens hus for å ta noen glass eller flasker øl. Stephen hadde tydeligvis det utbredte nordmannsyndromet og svarte derfor høffelig ja, noe han skulle få angre på. Jeffrey ble etter hvert kåt og prøvde å ha sex med Stephen, da Stephen prøvde å komme seg unna reagerte Jeffrey med å slåihjel han med en treningsvekt som han traff han med i bakhodet. Jeffrey begravde deretter Stephen ned i bakgården.
Når han havner i militæret i 1981 fikk han en billett som gjorde at han kunne reise hvor han ville i landet. Han flyttet seg senere til Miami Beath i Florida fordi han var lei av kulde, han tilbragte den mesteparten av tiden på å være på sykehus, men ble også der kastet ut på grunn av alkoholismen hans. I 1982 flyttet han inn til sin bestemor i West Allis, og i løpet av de åtte årene ble han bare enda særere. Blant annet kunne bestemoren en gang finne en utstillingsdukke som var fult påkledd, som Jeffrey naturligvis hadde stjelt. En annen gang fant hun også en 0,357 Magnum (en pistol) under puten hans. Og bedre ble det ikke av en naturlig nok forferdelig lukt som kom av at Jeffrey hadde brukt mer av fritidsproblematikken sin på å oppløse et ekorn i kjemikaler. Han ble for to ganger arrestert for uanstendig eksponering, i 1982 og i 1986, sistnevnt år var det fordi han fant det for godt å runke forran to yngre gutter.
I 1987, fant Jeffrey en 26 år ung mann ved navn Steven Tuomi på en bar, som han der drepte på “ren impuls”.
Farmoren fikk i 1988 vett nok til å be han dra på grunn av sine mildt sagt sære uvaner og oppførsler, senere på høsten samme året ble han igjen arrestert. Denne gangen blant annet for han hadde seksuelt missbrukt en 13 åring som han attpåtil hadde dopet, Jeffrey ble derimot dømt til 5 år på prøvetid, samt at han måtte jobbe på en leir i 1 år. Og han ble også påtvunget til å registrere seg selv som en sexforbryter.
Det ble mer og mer vanlig for denne syke jævelen å plukke opp andre menn på homofile barer, som han hadde sex med før han drepte dem, og ja… Ehm, noen også etter at han drepte dem. Han tok vare på sine ofres hoder, som en fin liten samling av minner. Frimerker og Donald-blad var tydeligvis ikke noe for han.
Til tross for at bestemoren i 1988 ba han om å flytte, skjedde det ikke i praksis før han i 1990 flyttet ut i mai til en leilighet som i senere tid har blitt kjent, og beryktet. Det skal sies at Jeffrey har flyttet ut fra bestemoren flere ganger, men 1990, ble altså siste gang.
Den 27. mai 1991 vandret en kliss naken 14 år gammel gutt ved navn Konerak Sinthasomphone, tungt preget av narkiske stoffer, en veldig tidlig morgen, han hadde også blødninger fra endetarmen. To unge kvinner hadde funnet han og ringt 911. Jeffrey hadde naturligvis ikke sin uskyld i dette, og prøvde å jage han nedover en gate, til han ble stoppet av disse kvinnene. Til politiet påsto Jeffrey at Konerak var hans 19 år gamle kjæreste, politiet gjorde derimot ikke noe forsøk på å verivisere guttens alder, og dermed fant de heller ikke ut at han alerede var dømt som barnemisshandler. Senere samme kveld drepte og parterte han Konerak, men beholdt også hans hode som en suvenir.
Kreativ som han var fikk han etter en tid ideen til å forvandle sine utkårede, ukentlige ofre til zombier – Døde, underdannede og evig unge seksualpartnere. Han borret dermed hull i sine ofres skaller, og gjorde forsøk i å sprøyte inn saltsyre eller kokende vann inn mot ofrenes hjerne, som regel mens de enda var i live. Og sprøyten skal dessuten sies å være stor.
22. juli 1991 lokket han enda en ny mann inn i sitt hjem, Tracy Edwards. Han forsøkte å sette på Tracy håndjern, men slet noe med det. likevel klarte han det. Han dro deretter Tracy inn på soverommet hvor Tracy så mange bilder av lemlestede kropper på veggen, samtidlig som også den mildt sagt vonde lukten fra en blå og stor tønne satte sine preg. Edwards slo til Jeffrey i ansiktet, sparket han deretter i magen og løp ut mot døren. Han klarte å komme seg inn i bilen, og med håndjern på hendene satte han avgårde for å varsle politiet. Han ledet deretter politiet til Jeffreys hus og møtte en Jeffrey som i starten prøvde å handle vennlig, da en av offiserene gikk innpå soverommet kalte han den andre til å arrestere Jeffrey, da han så det samme som Edwards hadde sett og også luktet. I kjøleskapet fant de blant annet et av Jeffreys ofre sitt hode. I tillegg fant de også andre avkuttede hoder på andre steder i leiligheten, og også avkuttede peniser og hender, samt en rekke bilder av lemlestede deler.
Jeffreys liv endte omsider den 28. oktober 1994 ble drept i et treningsrom i fengselet da en annen skrulling ved navn Christopher Scarver drepte han og en til ved navn Jesse Anderson med et jernrør. Christopher mente selv at han var Guds sønn og at han hadde drept Jeffrey og Jesse fordi det var det Gud ville. Totalt skal Jeffrey ha drept 17 menn.
Bildet er hentet fra en film om Jeffrey Dahmer; dvdverdict.com
Og snipp snapp snute så var det solskinnseventyret igjen i rute! Vi reblogges!
Litt beskjeden på en skjønn morgenkvist som enda ikke er knukket og knust sammen, skal jeg nå prøve å gjøre noe jeg ikke med mening har prøvd å vært bedre kjent som, positiv. La oss nå se, i disse vakre henrettelsesdagene av Jesus Christ, hva er det undertegnende har å se frem til for øyeblikket?
Jeg tenkte på ideen om denne listen for to-tre dager siden, og nå har jeg husket den for en gangs skyld mens jeg faktisk sitter forran den smellfeite, katastrofale pcen min.
Jeg skjemmes litt av å fremstå som positiv (og av et litt rævva redigert bilde ovenfor), men skal gjøre mitt verste. Når jeg nå mot all formodning tenker meg om så har jeg følgende ting å se frem til: ψ Jeg ser frem til å få møtt igjen min kjære bestevenninne Renate J. B. ♥ ψ Jeg ser frem til å endelig møte mine bestevenner Sara og Camilla enten her, eller i Svelgen/Sandane ♥ ψ Jeg ser frem til å forhåpentligvis få møtt min gode vennine Kirsten♥ ψ Jeg ser frem til jeg får tarantellaen min i huset, mest sannsynlig kommende uke ♥ ψ Jeg ser frem til at Marilyn Mansons nye album “Born villain”, kommer ut på cdon 30. april ♥ ψ Jeg ser frem til at den nye norske, skrekkfilmen “The Thrill Of A Kill” kommer 30. mai ♥ ψ Jeg ser frem til å få igjen på skatten, da blir den 6 år gamle pcen min erstattet med ny ♥ ψ Jeg ser frem til alle kommende Nemi-blad, og bøker ♥ ψ Jeg ser frem til å få fullført mitt nye filmprosjekt, “Ken og Morten – Rikets vekt” ♥
Hva har dere å glede dere til av ting dere vet eller håper skal skje i nærmeste fremtiden? Sett hjerne opp en liste på din egen blogg, og fortell meg om det etterpå!
Fridderiet til fortapelsens ark En sjalatanns hjerte er hardt og vått, det vil fryse deg ute om nødvendig. Du kan søke fred og støtte i denne mannens åsted, men ikke forbli der. Før eller senere vil han ut av sitt hjerte rive deg løs, rota rives med tærne. Han vil såre deg når han en gang er gått lei, klippe av deg skam, men også livsglede, ære og motivasjon til å vandre videre.
Horribelt at enkelte aldri lærer sin svartekunst om å ikke gro av sine feil. Det er de samme skallebanka fjolsa stort sett hvert minutt for timen, pervers kan nærmest derres glede for selvfortapelse av tidens vann virke. Den mindreverdte som bruker en eneste time av sitt liv på hans luftslott, fortjener selv å bli blåst i lufta som en fastbundet kylling, med avskjært hals.
Forblør du i natt er det ingen som vil senke sin tårekanal for deg! Alt for lenge har du danset med din egen falskhet for å bli hans venn, du ante lite da om at du hadde sett djevelens sorte blikk, men desperasjonen for å bare ha èn som hørte på deg en tid, uansett hva det var.. Den lot den falle. Nå gikk han lei deg – Han klarte omsider kle deg naken for de løyner du serverte. Fremsto som en bedre gjorde du for å bli godtatt av han, nå kan du kladre deg selv! For da han forsto at du ikke var den vennen du gjorde deg til, bare for å få hans støtte, tid og akstept, gjorde deg atter en gang forlatt, når han nå gjennomskuet ditt usselige, desperate vesen mot godkjennelse!
Om du bare hadde spilt deg selv, så hadde du i alle fall hatt han der nå. Råtten og stinkende er ditt vesen blitt, du drikker for å glemme, sminker deg for å forsvinne i en annens perfekthet. Dumpet i en pose er du blitt som det avfallet du er, nå drar han seg ut bakgården, snart fôres du din hundene. Smerten i deg og lengselen har fått deg til å glemme, blødende ligger du igjen som et null av påtrengthet, løyndom og dumskap. Djevelens fåregård ble din siste rute – Snapp, snipp, snute – Du er ute!
Skulle du mot all formodning blitt skydd tilbake i live på nytt! Fortsett i den drakten du døde i, for noe annet vil ingen gjennkjenne deg i, du valgte som alt for ung din rolle som noen annen, og noe annet vil du ikke bli. Du er fortapelsens datter, ei lita hore av falskhetens løyner etter å bli sett og hørt! Ingen vil denne natten høre deg skrike, dine venner kjenner ingen samvittighet, for de var aldri dine venner, de var din rollefigurs venner – Deg kjenner ingen! Noen som ingen har kjent, vil noen gang bli sørget over – Du drepte deg selv! Du går igjen som et sjeleløst vesen med pusten i behold, men vesenet ditt, det ga du noen andre! Originaliteten var ikke helt deg, du valgte kopi av andres forventninger, og stumpte deretter! Takk, for ditt utslipp, hvor vil du fortsette din aller siste natts reise? (Aylar Von Kuklinski, 4. april 2012)
