Da jeg vokste opp var det ingen som advarte meg om vampyrenes trollbindelige makt over andre mennesker. Men så en dag kom jeg over en blodsugende vampyr, og jeg lot meg bite, hardt og lenge. Jeg lå trollbundet i armene på henne, vampyrdronninga. Hun sugde meg til seg, og hun tok til seg mitt hjerte. Svak og ydmyk lå jeg der på gulvet under henne. Tapp meg, tapp meg.
Hun drakk meg ikke opp, ikke helt. For jeg er fremdeles et svakt menneske. Jeg døde ikke, jeg lever nå. Som et menneske. Min vampyr kapret min sjel der og da for evig tid, skulle hun rive den i stykker har jeg intet igjen. Da hun drakk mitt blod, drakk hun også min kjærlighet. All min kjærlighet tilhører nå henne. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på vampyrjenta som slurpet mitt blod. Det gjør smertelig godt å savne henne, vondt at tiden er så lang.
Men også vampyrer har sine overvoktere. Hvor sykt enn det skulle høres ut som, alt jeg vil er å være i lag med denne vampyren. Men vampyren bor i lag med en drage. En drage som holder henne i lenker, vampyren min bor svært ofte i et mørkt fangehull under jorda.
Jeg vil befri min vampyr, men jeg har intet sverd nok så stort til å bekjempe dragen. Jeg antar at kjærlighet til vampyrer er ingen lek. Men en tålmodighetsprøve. Skulle du kjære vampyrjenta mi lese dette, hver så snill, omvend meg. Drep mennesket i meg, og jeg vil være evig din. Var det ikke det du egentlig ville da du fråtset deg i mitt kjøtt og blod?
Tenkte at jeg nå skulle lage et lite innlegg som først og fremst mulig passer mest for de menneskene uten blogg, enn de med. For det finnes jo fortsatt mange mennesker som ikke har kastet seg uti blogguniverset, og som holder seg til å kun lese og titte på andres verk. En ting er at mange er truffet av det faktum at de ikke har tid og sted for å blogge, det er en ting. Men det skjuler seg også en den ildsjeler der ute som kanskje som meg har veldig mye ledig tid, og som godt kunne gitt bloggingen en sjanse.
Jeg tenkte å oppmuntre alle dere ikke-bloggere der ute, med å fortelle litt om mine tilfredstillende gleder og høydepunkter som har kommet opp med denne bloggen.
Først og fremst har jeg via bloggingen skaffet meg et større kontaktnett med venner, og noen av de vil jeg forhåpentligvis få følge livet ut. Blant annet er det takket være blogg.no at jeg fant det mennesket som i dag er blitt min beste venninne. I tillegg til min bestevenninne har jeg også fått en god del andre kontakter som rett og slett har gitt meg en bedre selvfølelse, som jeg har vokst litt mer på og lært av. Altså, blogg.no gir deg nye venner som kan vare livet ut!
Aggresjon er blogg.no også med på å drive ut av deg, kan i alle fall det om du gjør det riktig. Dersom du har en jævlig dag, eller det er noe som plager deg, få det ut. Dersom det er problemer med enkeltpersoner bør du for din egen skyld prøve å anonymisere de, da folk som skriver om andre fort kan drite ut seg selv. Å få ut aggresjon som andre har skyld i, betyr ikke at du skal håne dem mest mulig på din offentlige blogg-arena, men at du skal skrive om hvorfor du er irrtert, såret, trist eller sint, men ikke nødvendigvis hvem! Igjen, det kommer an på, er du først og fremst en anonymblogger der ikke en gang de på hjemplassen din vet at det er du som skriver bloggen, da er det vel mer greit, men å skrive nedvergende om andre kan uansett straffe seg dersom du bryter norsk lov. Så går utifra at du er moden nok i hodet til å følge den.
I tillegg til at blogging kan gi deg nye, gode venner, og at det er en arena til å få ut aggresjon, sinne, depresjon og frustrasjon så er det også for min del en utmerket plass å utvikle mine hobbyer på. Jeg liker innimellom å lage videoer, dikt og skrive historier, når jeg da publiserer mitt arbeide får jeg ALLTID kommentarer. Og noen av de kan også inneholde tips til forbedring!
Og til sist, bloggingen er en utmerket måte å tilfredstille mitt ego på! Det å se at flere hundre personer daglig leser bloggen min er for mitt vedkommende utrolig hærlig å se. Jeg har jobbet meg opp til dette, og jeg fortjener dere!
Jeg liker å blogge fordi det er gøy, jeg skriver om det som interesserer meg, jeg gjør og skriver akkurat hva jeg vil (innenfor norske lover og regler), og hvis noen ber om det kan jeg virkelig ydyke mang en stakkars sjeler der ute! Til dere andre medbloggere som har blogg, hva får DERE ut av å blogge?
Akkurat som Fantomet og meg selv så har også pene, smarte, harde, råe, rettferdige og mystiske kvinner mange navn. Dagens intervjuobjekt er blant annet kjent som Vanity, TrophyWife og KinkyDiva for å nevne noe.
Da jeg spurte henne om det var noe spesielt jeg skulle skrive i denne introduksjonen fikk jeg lov til å styre med det selv, men hintet til at død over janteloven kunne være en rød tråd.
Derfor skal vi legge janteloven under grus, den skal sendes med første bud rett ned til helvete! Og samtidig skal jeg ærlig og usensurert fortelle litt om hvorfor jeg sårt og gjerne ville intervjue denne superdama av en unektelig sexy Gudinne! Selv om introduksjon ikke er spesielt nødvendig med tanke på resten av intervjuet.
For meg er “Vanity” blant annet felles venninne og bekjent av Lisa (klikk her for å se mitt intervju med Lisa fra tidligere i år) bak nettbutikken black-widow.org. “Vanity” kjøper nemlig løshåret sitt derifra, og hun laget for en kort stund siden en veldig god videoblogg hvor hun snakket litt om håret fra Lisa sin butikk.
Tidligere hadde jeg i år sett “Vanity” i sesong 2 av Trekant på Nrk, hvor hun var med i episode 6; “Hvor sexy er porno”, da som ekspert der hun ble intervjuet av programleder Even Jørs som hun blant annet fikk tatt forskjellige erotiske bilder av med en annen modell.
Men nå syns jeg introduksjonen begynner å holde, så da kaster jeg dere rett inn i det rykende ferske, tette og ærlige intervjuet med den skjønne alt-mulig-dronningen vår!
Du har i flere år jobbet i den erotiske bransjen, hvordan startet den karrieren. Hvor lenge har du vært interessert i erotikk? – Erotikk er vel noe man blir interessert i fra den dagen man våkner seksuelt. Jeg ble tidlig fascinert av datidens skjønnhetsideal, og Playboy og Penthouse virket forlokkende på meg, jeg ønsket å se ut som damene i de bladene. Det var softere og mer glamorøst på den tiden, mer glossy, og ikke Photoshoppet på samme måte som i dag. Karrieren min startet på 90-tallet, først som modell, deretter som redaktør for et av Norges største erotiske magasiner, og deretter igjen som fotograf og webmaster/gründer for en av Norges mest kjente modellsider for fetisj-jenter. I dag jobber jeg fortsatt som fotograf for blant annet Aktuell Rapport, jeg tror at når du har vært noen år i denne bransjen (for min del nå snart 18 år) så er det vanskelig å legge det på hylla.
Har du møtt mye motgang på veien? Hatt mye å gjøre med foreksempel artigkvinnene i Ottar? – Her skulle jeg gladelig gjerne delt noen saftige historier, men motgang og Ottar har jeg hatt lite med å gjøre. Har hatt noen små enkeltepisoder her og der, folk som roper “hore” etter meg på gata og sånt piss. Ottar klaget ofte på bladet jeg laget, men aldri direkte til meg.
Hvordan har dine nærmeste av familie og venner reagert på dine valg oppover årene? – Overraskende bra! Det er folk som IKKE kjenner meg og min familie og venner som reagerer sterkest, mine nærmeste VET jo hvordan jeg er, at jeg har bein i nesa, er intelligent, har integritet og ikke lar meg pirke på nesa. Hadde jeg vært veldig ung og hadde hatt et lavt selvbilde den gangen kunne jeg fort blitt et “offer” i denne bransjen, men grunnet den jeg er har familien min aldri vært bekymret. Anniken gjør det hun vil, og det beste man kan gjøre er å holde kjeft, det har mine foreldre skjønt for lenge siden. De har i hvertfall ikke vært særlig bekymret.
Alle har en fetish, eller flere. Hva er det som tenner deg mest? – Helt andre ting enn det folk flest tror. Selv om jeg liker å kle meg sexy i korsetter, netting, high heels etc, så er det ikke noe jeg tenner på, jeg bare føler meg lekker i det! Selv tenner jeg på Menn med stor M! Maskuline, eldre Menn med pondus (jeg tenner på litt polstring, vaskebrett og sixpack har aldri vært min greie) og litt stort ego! Hellstrøm er Norges deiligste Mann, bortsett fra kjæresten min såklart, som er trønder vel og merke, og også jobber med mat OG har pondus, hehe. Lidenskap for mat, vin og sex står høyt i kurs hos meg!
Tidligere i år la jeg ut et nakenbilde av meg selv her på bloggen, uten sensur. Du har jo selv sett det innlegget. Temaet var at folk helst er mer negative til sex og nakenhet fremfor foreksempel vold i media. Leserne beviste også min påstand da en del av de raste mot innlegget, men da jeg noen dager før la ut blodige voldsbilder, var reaksjonene svært fraværende. Hva tenker du om det? – Dette er argumentasjon vi i denne bransjen har brukt i alle år, hvorfor er vold greit, mens sex ikke er det? Det er et godt spørsmål! Og det finnes hundrevis av nyanser, det er et kompleks spørsmål med potensielt like komplekse svar, som fort kan bli en avhandling. Rent sort/hvitt så gir svaret seg selv, sex er intimt, mens vold kan man ta avstand til, det er ikke noe man nødvendigvis identifiserer seg meg, og havner ergo raskt over i fantasiens verden.
Sex, derimot, er noe som berører alle, uansett alder, legning, oppvekst osv, og vil alltid være et sårbart tema, spesielt for de som har issues, og det er mange! Å få kastet et nakenbilde i fleisen når du minst venter det kan vekke ganske kraftige reaksjoner, mens vold har dessverre blitt en så naturlig del av hverdagen at vi ikke reagerer nevneverdig på det. Rent intellektuelt er nok de aller fleste enige om at sex er vakkert og naturlig og burde være en grei sak å snakke om offentlig, men i praksis treffer det nok litt for mange ømme punkter hos veldig mange.
Personlig mener jeg nok at porno skal være porno, ergo skal det ikke trøkkes opp i trynet på mindreårige eller folk som ikke er interessert, men da skal vi også respekteres for at vi har vår arena, og at vi bruker denne – og at de som da ikke er interesserte ikke blander seg (les: Ottar). Porno skal kunne oppsøkes, men man skal slippe å få det presset på seg om man finner det ubehagelig. Forøvrig burde samme regel gjelde for skattemyndighetene.
Hva telles mest for deg i senga med en annen mann, størrelsen eller noe annet? – Lidenskap! Tilstedeværelse! Ikke noe er mer sexy enn en Mann som kan se deg inn i øynene når han kommer! En Mann som ikke er redd for å være seg selv, som ikke kaster bort energi på komplekser eller teknikker, men bare er hundre prosent kåt og deilig! Jeg har heldigvis en sånn Mann… Forresten er det viktig at han er god til å kline.
Dersom du skulle gjenoppstå som et dyr etter din død, hva ville du vært i ditt neste liv, og hvorfor? – Tja… Si det? Nå tror jeg ikke mennesker gjenoppstår som dyr, men om jeg skulle velge så må jeg jo si katt! Da hadde jeg vært konstant forelsket i meg selv fordi jeg var så søt! Og myk! Og pusete!
Dersom jeg ga deg en koffert med 100 millioner norske kroner, hva ville du brukt dem på? – Betalt ned gjeld. Men da sitter jeg fortsatt igjen med 99 millioner. Jeg hadde først sørget for å gjøre det maksimalt bra for meg selv og mine nærmeste, deretter hadde jeg satt en pen sum på sparekonto, investert i eget firma og ansatt kreative og dyktige mennesker, og til slutt gitt en pen sum til diverse veldedige formål. Men aller aller første jeg hadde gjort er nok å dra på shopping med påfølgende gourmetmiddag og masse Champagne! Det er ikke hver dag man mottar en koffert med hundre millioner, det måtte jo blitt feiret på et vis. Folk som påstår at lykke ikke kan kjøpes for penger har aldri hatt økonomiske problemer og lever på en rosa løgn!
Hvem er dine tre største forbilder? – Oi, sannelig om jeg vet! Det kommer litt an på, men umiddelbart er jeg fristet til å si Nigella Lawson, Sarah Brightman og Madonna å Meryl Streep på delt tredjeplass. Hellstrøm og Gordon Ramsay er ikke forbilder, de er mer sikleobjekter.
På bloggen din har du til tider en del forskjellige, og etter min mening gode, varme budskap. Hvis du skulle delt ut kun et budskap til hele verden, hva ville det vært? – Enkelt: Vær den forandringen du ønsker å se i verden. En klok og ikke helt ukjent mann ved navn Gandhi står bak dette budskapet.
Har du noen skumle skjelleter eller mørke hemmeligheter som du ikke har nevnt til så mange før, som du tørr å legge litt lys på her og nå? – Hehe… Mitt liv har vel vært såpass offisielt og drøyt at det neppe er noe mer å legge til, i hvertfall ikke som tåler dagens lys – det er klart vi alle har skjeletter i skapet, men jeg tror mine skal fortsette å være der, de er ikke særlig pene.
Dersom noen skulle skjemme deg himmelsk vekk med den beste mat og drikke som finnes, hva skulle stått på menyen? – Åhh, snakk om å treffe da! Jeg er matelsker av rang! Alt som dufter og smaker av trøfler setter meg fullstendig ut av spill, men jeg elsker så utrolig mye mat at jeg ikke klarer å velge. Rene, friske, oppriktige råvarer tilberedt med kjærlighet og lidenskap, da kan det ikke gå galt. Jeg elsker sushi, men det har blitt hverdagsmat, så jeg tror kanskje jeg går for en klassiker i form av østers og Champagne! Jeg brukte litt tid på å like østers, men etter at jeg lærte å spise de ordentlig har jeg blitt hekta! Dessverre er dette en dyr fornøyelse, så derfor blir det en sjelden og luksuriøs opplevelse. Mmm, jo, jeg går for det.
Som sagt så skriver du selv egen blogg, men hvor god er du på å eventuelt følge med på andres blogger? Har du ofret mange øyeblikk på f.eks min blogg? – Er alt for dårlig, dessverre! Jeg er en periode-bloggleser! Kan sette meg ned en dag og lese masse innlegg fra et par blogger, men så kan det gå både en og tre uker før jeg tar meg sammen og leser igjen. Dette er av den enkle grunn at når jeg først setter meg ned og leser så blir jeg engasjert, men det stjeler alt for mye av tiden min, så jeg har rett og slett ikke ressurser til å lese alle bloggene jeg gjerne vil følge med på. Jeg har lest en del av dine innlegg, men har ikke kommet meg gjennom alle enda – og å kommentere er jeg heller ikke særlig god på, notis til meg selv der… Takk for påminnelsen.
Har du noen religiøse tilknytninger eller meninger? – Rom for tolkning her. Jeg tror på Gud, men jeg er ikke kristen og jeg er ikke religiøs. Jeg tror på Gud som noe større enn oss, på en universell intelligens som vi alle er en del av, fragmenter av. Jeg prakker dog ikke livssynet mitt på andre, og forventer at andre ikke gjør det mot meg heller. Jeg diskuterer ikke troen min med andre, det er sånn det blir krig. Jeg tror på det jeg tror, og min tro er logisk og virkelig for meg, men jeg er forsiktig med å gå ut med ytringer ala “alt har en mening” offisielt, fordi det kan støte folk som sliter, og hensyn til andre mennesker er viktigere enn å fremme egne meninger. Det går an å bruke sunt vett og folkeskikk uansett hva man tror på. Så kan jeg sitte i min egen lille boble og snakke med engler, alver og ymse skrømt – det plager i hvertfall ingen andre!
Til slutt vil jeg avslutte med et lite random spørsmål som kommer fra bestevenninna mi. Hvilke eyelinere bruker du? – Haha! For øyeblikket bruker jeg Laura Mercier’s cake eyeliner, men jeg har sverget til Chanel i alle år, men den har gått ut av produksjon nå.
Supertakk til “Vanity” som tok seg tid til å stille opp på dette intervjuet! Vi til slutt råde dere alle til å titte innom bloggen hennes trophywife.no.
Mens jeg først er inne på TrophyWife-bloggen hennes, har jeg noe å innrømme. “Vanity” er den første dama i hele verden som har skrevet om Justin Bieber på en måte som har gjort at jeg har vært helt enig i henne, når det har vært skrevet på en positiv måte om han. Dere vet jo hvor krass og negativ jeg har skrevet om han her inne tidligere, vel “Vanity” er den første i hele verden som har fått meg til å tenke i andre baner, hvilket som kan bekrefte at hun er en gudinne.
Noe som igjen setter meg på tanken å fortelle dere om en annen nettside hun også skriver på. Gudinne.no er for dere som ikke vet det enda, ikke en religiøs fanatiker-side, men en nettside om blant annet skjønnhet, mote, shopping, kultur (som f.eks bøker, film, tv osv), og, ja. Kort fortalt litt av hvert!
Alle har sine Gudinner rundt om kring i verden, “Vanity” er en av mine!
Ulvens rede falt i vrede En ensom ulv legger av sted, han jakter på hønsene fra nabofarmen. Han er krigersk og gir ingen fred, og sørger for at bonden ikke slår alarmen.
Ti døde høner han fikk i går, alle ble gitt til hans søte små. For han har det vært littav et år, og han er god, ja helt rå.
Tyve uskyldige høner sover søtt, drømmer om haner og nyklekkede egg. Synd for dem at ulven ikke er trøtt, ja han er verre enn en morbid klegg.
Nå nærmer han seg hønsehuset, to, tre meter så er han fremme. Se der, inn i huset han suset, igjen er hønsene i en vond klemme.
Men bonden har vært lur, han ligger på vakt. Vips, ulven ble fanget i sitt bur, ja, den ligger nå i siste akt.
For i hønsehuset var slett ingen høne, men en feit bonde, klar for sin hevn. Ja, i natt var ulven litt av en kløne, nå lukter den døden som ligger svært jevn.
Stakkars lille ulven, nå er han død, og bonden kan igjen sove søtt. Mens ulven ligger der svært rød, mens hønsene i kveld ble ikke støtt.
I gårkveld laget jeg videoen “Speil, speil på veggen der – Part II”. Mens jeg lastet den opp skrev min alltid like ærlige venninne Kirsten at det fort kunne bli med 2ern som med filmer flest: Den første er alltid best, den andre er en skuffelse i forhånd til den første, og den tredje vil vi ikke se! 😛
La også til at jeg burde ha med noe bonus etter filmen sånn i tilfelle den var veldig dårlig, sånn at det da i det minste fulgte noen tabber med som var bedre enn selve “filmen”. Det ble ikke så jeg la til outtakes-klippene i går, derimot har jeg klippet sammen en liten smørje av utklipp som uteble i går.
Horer og gentlemen, her har dere tabbene og utklippene fra “Speil, speil på veggen der – Part II”:
Døden er ikke til å spøke med, sett borti fra, at den jo er det. Og det kan til tider være dødsstillig, bare man har de rette folka til å gjøre det. The Frighteners er intet annet enn en morbid, dødelig og lattermild komedietragedie av Peter Jackson (mannen bak bl. a Ringenes Herre-filmene og Hobbiten-filmene som kommer nå) står bak, både i regi, manus og som produsent.
Frank Bannister (spilt av Michael J. Fox) er en snyter, en bedrager. Han har i flere år hatt spøkelser som sine nærmeste venner, og bruker de til å spøke hos forskjellige mennesker, slik at de igjen kan ringe han. Frank jobber nemlig som en slags Ghostbuster, eller “spøkelseutdriver” om du vil, og snylter godt på de egenskapene han har til å kommunisere med de døde. Spesielt fordelsaktig er det jo at han har noen av de som venner.
Men selv død, spøk og alvor kan ikke alltid være bare lett business og grei underholdning hele tiden. Filmen har også sine mørke sider, blant annet er mannen med jåen på ferde, døden selv. Flere mennesker viser seg å dø på veldig kort tid, med et nummer i panna som forteller hvilken rekkefølge de har stått i kø for å dø. Frank blir uheldigvis den som “tilfeldig” er i nærheten av de fleste dødsfallene og mistanken faller fort mot han. Til tross for at politiet forsøker å arrestere han for dette får han hjelp av sine gode spøkelsevenner til å stikke av, i alle fall inntil Døden tar de, igjen..
Tidlig i filmen blir vi også fortalt om en sykehusmassaker som skal ha hendt for en stund siden. Flere mennesker mistet livet, blant både pasienter, leger og andre ansatte. Mot slutten av filmen viser det seg at de to ansvarlige for massakeren også har en betydelig stor skyld for de senere dødsfallene som “tilfeldig” har forekommet. Og det til tross for at en av disse massemorderne selv har vært død en stund.
Say no more! Nok om handlingen.
Filmens bakgrunnsmusikk er laget av geniet Danny Elfman som også har laget musikken til filmer som Men in Black, Black Beauty, The Nightmare Before Christmas, Corpse Bride, tv-serien Frustrerte Fruer og Buffy the vampire slayer, kun for å nevne en liten, liten brøkdel. Det er en million døde og levende grunner til at denne filmen bør sees!
Den har det meste et morbidt menneske som meg kan slappe av med, i levende livet. Den er morsom, den er vågal, og kort fortalt gjennomført til siste nakkeskinn. Peter Jackson er et geni, og det er noen svært gode skuespillere og filmteam han har fått med seg i denne filmen.
For snart en måned siden laget jeg videoen “Speil, speil på veggen der”, den 11. august 2012. Nå i kveld fant jeg det for godt å lage en kreativ oppfølger, altså en part II.
Mens den første “episoden” hadde sin handling forran bade-speilet, har jeg nå flyttet kursen til speilet på soveromværelset. I første film var det veldig mye fokus på det indre, det ytre, verdier og den slags, vel.. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg prøver å formidle helt i denne nye som dere nå skal få se.
Jo, ikke alt trenger ha noe støtt budskap. Men man kan jo våge å lytte og se om man finner noe likevel. Uansett er dette nok ikke den dødeste videoen jeg har laget, hehe.
Tenåringsjenter kommer og tenåringsjenter går. I løpet av de siste årene har jeg hatt en del veldig unge venninner. Unge venninner fra 12-16 årsalderen som regel. Venninner jeg har kommet i kontakt med via blogg.no som regel. Fans av bloggen også videre.
Jeg kan like å snakke med de som er yngre, da jeg på mange måter henger mer igjen mentalt på deres nivå. Men er det noe man som regel må regne med når man i min alder på 21 år har kontakt med unge jenter på den alderen er det at det som regel blir veldig kortvarig vennskapkontakt. Og la meg understreke at jeg nå snakker om kun vennskap, snakke på cam når de har tid og når de kjeder seg, sånne ting.
Men som vanlig er det tusen tanker mer som står i hodet på de fleste tenåringer enn en gutt på min alder som snart er halvveis til 50. Det slitsomme med så unge venninner er alle de guttene, unge jenter forelsker seg i nye gutter fortere enn jeg må skifte matskål til rottene mine. En dag er de forelsket i han, han og selvfølgelig også han, men neste dag er de heller forelsket i hun! Det er ingen hemmelighet at alle tenåringsjenter er bifil i dag xD
Tiden går og det gjør også kontakten. Jeg vet en ting, det er flott å ha flere venner i flere aldre. Men som regel er det tryggere å stifte bekjentskap helst med noen som er litt eldre og som er ferdig med de største uroårene. Jeg vil aldri i verden finne meg mentalt voksne venner, jeg hater ORDET voksen, men jeg tror det er bedre å finne barnslige voksne fremfor å ha for mange barnslige mindreårige i flokken min.
Det er vanskelig å så store trær av vennskap på tenåringer, for de vet så mye om hva de vil og tenker en dag, neste dag har de igjen helt nye interesser, meninger og lyster.
Vil til slutt sitere satanismen på det punktet med å velge hvem man bruker tiden sin på. Ærklæring 4, fra Den Satanistiske Bibel: «4. Satan representerer godhet mot dem som fortjener det, fremfor spilt kjærlighet til de uverdige!»
