Kjærligetens hugg! En vakker kvinne leter etter sitt avkapne hode, det hun mistet ved henrettelsen, forrige høst. Hennes far var politimester, ikke av den gode, at hun også mistet barnet, er heller ingen trøst.
Hun brakte skam og synd mot sine kjære, da hun med han ble gravid etter 2 års forelskelse. Hennes far advarte, men hun ville ikke lære, heller ikke tok hun i mot prestens frelse.
Døden ble løsningen, for hennes familie, en blodig affære som foregikk på gata. Hun kunne høre folket skrike og hoie, da hennes hode ble hugget på plata.
Hun skulle bli den siste drepte i Norges land, Norge, 1877 tiltalt for skampåførelse. Hennes blod tørket vekk i tørr, gammel sand, og nå står hun på gravkammeret, uten noe helse.
Line Ingvardotter, hun falt for kjærligheten, følgende ble et ufødt barn, samt døden. Hun måtte bøte for dyrkbarheten, barn utenfor ektespak tok hele gløden.
En dag vil hun seg selv og barnet hevne, så fort hun finner sin topp. Familiens forfengelighet skal snart revne, og da er det de som skal skrike stopp!
Nå vedder jeg på at noen av dere klikket dere innom for å se hva som har vekket min begeistring. Hva er det jeg liker så utrolig mye at jeg repeterer Liker-ordet tre ganger med fem utropstegn? Ikke en dritt!
På God Morgen Norge var det for kort stund siden en sak om at Liker-knappen er under granskning da den kanskje kan være ulovlig, merkelig nok. Jeg har ikke tenkt å skrive en sak om akkurat det, spesielt da jeg neppe tror det vil få noe utfall uansett.
Derimot skal jeg skrive litt generelt om andre ting knyttet til verdens nye favorittknapp på nettet. For hva er det vi egentlig trykker Liker på? Bruker vi knappen mer og mer uhemmet, eller er det noen som klarer å bruke den kun til de mest spesielle tilfellene hvor det virkelig er noe vi synes noe om?
La meg titte på facebooken min, brb… Titter innpå en tilfeldig venn på facebook som jeg ofte forbinner med hverdagsstatuser. Saken er at vedkommende trenger på seg treningsdrakta og skal trene litt sånn at det med god samvittighet kan koses med sjokolade og film på kvelden. Joda, dette liker vi, liker 15 ganger faktisk! Så spørr jeg, liker vi hele greia, eller er det at folk trener som vi liker? Eller sjokolade og film kanskje? Svaret er svært individuelt og forskjellig fra de 15 personene som liker dette, antar jeg.
Jeg klikker meg videre til en annen venn, og ser først at det er kopiert en vits om to trøndere i en badstu, to liker dette. Scroller lengre ned og finner ut at tre personer liker at katten til den det gjelder er en klatrekrabat på klestativet.
Katter i klestativ er ikke like populært, gøy og positivt som at noen trenger på seg treningsklærne for å kunne ha god samvittighet for film og sjokkis? Nå tenker du kanskje at det kommer ann på hvor mange venner de forskjellige har på facebook-lista også? Det er jeg klar over, og jeg har selvfølgelig tatt såpass takhøyde til det, til at jeg har tatt to tilfeldige personer med omtrent like mange venner hver.
Disse eksemplene og sammenlignelsene hadde jeg egentlig ikke store gleden av å finne ut, så jeg spørr heller mine godt over 200 faste lesere. Hvor uhemmet er du på hva du liker av andres utlegginger på facebook? Er du en person som foretrekker randomness og vitser fremfor hverdag, trening og katteliv?
Er du en av de som kun trykker liker dersom det er noe helt spesielt som ligger ditt hjerte nærmest, som foreksempel noe så sjeldent (eller alt for ofte) som bryllup, kanskje er du heller en som meg som er mest ivrig på Liker-knappen dersom noen har noe morbidt, småprovoserende med godt mulig et politisk budskap? Jeg liker mindre og mindre at folk trener, at katta klatrer i klatrestativet eller at folk leser Verdens Gang på utedassen i Gokk.
Personlig prøver jeg å Like minst mulig, og det som det mest går i er de som dekker mine nærmeste interesser. Altså horror, film, morbidhet, satanisme, kort sagt ekstremhet innenfor den mørke verden! Men jo, jeg kan også få et infall og like at noen spiser soft is utenfor en Mix-butikk i november.
For å gjenta meg selv på tampen? Hva Liker du?
Trykk gjerne Liker på dette innlegget om du likte det 😛 Vi reblogges!
Tenkte å ta opp en rød tråd igjen med satanismen som fokus. Det er ikke en hemmelighet at spesielt en del av den yngre garde liker å tøffe seg ved å si at de er og gjør noe som ikke naturligvis henger på den sanne faktalinja.
Mange jenter kan foreksempel spre rykter om at de er lesbisk, uten at de er det. Noen velger å fortelle at foreldrene deres er rik, uten at det heller ikke er sant. For meg er det egentlig jevne likegyldig hva slags løyner folk generelt prøver å innbille andre med, til syvende og sist er den de bedrar mest til slutt seg selv.
Det er en fyr, en ung gutt som i det siste har skrevet til meg at han er satanist. Hvilket som er greit nok det, men saken er at jeg ikke helt er sikker på om vedkommende vet hva det å være satanist egentlig er. Jeg har tidligere skrevet om en del typiske fenomener, rykter og tunnelsynbyggede inntrykk folk flest av den uvitende rase tror er å være satanist. Som foreksempel at en satanist som har vært så uheldig å bli tvunget inn i en kirke i skolesammenheng skal sette på den mørkeste musikken han/hun har og i tillegg krangle med presten, mest mulig, samma hva.
Igjen, å være satanist går ikke ut på å hate kirken, presten og den hellige ånd hardest mulig. Å være satanist, innebærer ikke at du skal være jævligst mulig for jævelhetens skyld. I alle fall ikke dersom du er laviansk satanist som er den eneste satanismen, i alle fall i Norge, som da er akseptert som ekte og seriøs tro.
Satanismen er IKKE en religion som bygger på Satan sånn sett, men seg selv som individ. Som satanist er det bare en Gud, og det er deg selv. Såkalte naturlige grunnregler, kirkelige lover eller moralske lover så fokuserer vi heller på våre egne åndelige fremgang, fremfor å bry fokusere alt for mye på det andre jeg nevnte nå. Riktignok unngår vi fleste av oss gjerne kommunikasjon med andre religiøse, og da spesielt kristne og islamister, men igjen; å være satanist er først og fremst ikke en religion som går ut på å “hate” andre religioner mest mulig, brenne kirker også videre…
Et hvert oppegående menneske bør være såpass klar i hode til å ta ansvar for egne handlinger uten å skylde på, eller be til åndelige fantasi Guder om tilgivelse, bønn og hjelp. Gud er død, og den eneste guden som eksisterer er vi mennesker og dyr som vandrer her på jorden.
Mange ser på oss gjerne som svært egoistiske, og ja, sataniske er en egoistisk filosofi/religion, kall det hva du vil. For meg er ikke satanisme en religion, men mer en filosofi. Men som sagt, folk må bare bruke det ordet de vil, DET gidder ikke jeg bry min kostbare tid med.
Som satanist skal du heller ikke vende det andre kinnet til dersom noen gjør deg urett, men du skal derimot gå for hevn og knuse den andre sønder og sammen. La meg sitere The Satanic Bible et sekund her: «Hate your enemies with your whole heart, and if a man smite you on one cheek, SMASH him on the other!; Smite him hip and thigh, for self-preservation is the highest law!»
Dersom du skulle gjøre meg urett går jeg for å ydmyke deg på det absolutte nivå, og jeg skal ikke vise deg nåde. Men igjen, først og fremst går satanisme ikke ut på hevn, jævlighet og/eller smerte, det går ut på å tilfredstille seg selv så langt man får til, mest mulig, videreutvikle seg selv og fokusere mer på seg selv enn noe(n) andre/annet.
Sånn, da er det snart sushi-tid for meg! Til dere som har veldig behov for å tøffe dere med at dere er satanist. For all del, det er dere selv dere bedrar, men jeg synes i alle fall at dersom du kaller deg selv noe, bør du i alle fall være orientert om hva det faktisk innebærer, ellers vil du bare bli sett på som en idiot, noe du da også er!
Satanismen har også noen regler og erkleringer som dere jeg har skrevet om tidligere, de kan dere lese her! Og ved å trykke dere inn her kan dere se oversikt over de satanistiske syndene.
Før jeg spaser ut for å kaste noe søppel, og kanskje handle inn noe mat igjen, så vil jeg vise noe jeg fikk i dag. Enda en pakke fra Dragens Hule, allerede bare en dag siden sist. Hehe!
Denne gangen har jeg fått tak i et ganske stort drikkekar som jeg syntes var utrolig kult!
Hva gjør man når man ikke får sove, og uansett ikke skal noe den dagen? Jo, da står man opp etter noen timer, og utfører sine kreative planer og ideer.
Jeg elsker som nevnt 1 milliard ganger før å gjøre noe kreativt. En annen ting jeg også synes er deilig er å få lov å glede andre. For nå har det seg sånn at jeg i dag tidlig frem til nå har sittet og fullført en tegning. Jeg har rett og slett portrett ingen andre enn den vakre divaen Anniken “Vanity” Valstad som jeg også intervjuet tidligere denne uken.
Hun vet ikke selv at jeg har tegnet henne enda, og jeg håper hun vil like den. Da den utvilsomt er tegnet mest for å gi henne minst enda en god dag!
Som nevnt igjen og igjen så blir ikke fargene på tegningene mine vist helt likens som jeg har fargelagt det i virkeligheten, da det med kontrast, lys og slik ved fotografering ikke alltid blir som jeg vil når jeg skal vise de på pc/nettet.
Anniken, du er en super dame! Og jeg håper at du liker tegningen jeg nå omsider har gjort ferdig til deg! Du har en trofast fan i meg! ^^
Mens enkelte individer sløser bort tiden sin på å vente på en forkastelig jul, bruker jeg min ventetid på selvbestilte pakker og selvfølgelig Halloween, selv om det jeg venter mest på av alt her og nå er noe langt og flott noe av kjøtt og blod som ankommer i høstferien!
Nok om det. I dag kom det nok en Dragens Hule-pakke som jeg måtte hente på Spar. Min favorittbutikk, for dere som ikke har fått det med dere enda.
Nå er det blant annet ut med hvite og kjedelige bomullspinner, skal man kjøre en sort stil så skal man ta den helt ut som dem sier. Shakespeare har også fått sin plass i huset mitt, og nå kan jeg også tenke på hjerte samtidlig som jeg tenker på hjernen ved produksjon av gelè. Og om noen lurer, skyld på foreldra mine!
Folk som utleverer seg selv på en positiv måte tyr ofte til overdrivelser eller løyn. For meg er det å utlevere seg selv for andre positivt ofte å tråkke farlig nær risikosonen for bedrageri, om du ikke bedrar andre, så i alle fall deg selv.
Christopher Nielsen sa i Trygdekontoret i fjor at han er mer for det negative, fremfor det positive av de samme grunnene som jeg nå har nevnt. Jeg er som sagt så enig, så enig.
Derfor har jeg bestemt meg for å utlevere meg selv i dag på en ned-lat-ende måte!
Da jeg vokste opp var det ingen som advarte meg om vampyrenes trollbindelige makt over andre mennesker. Men så en dag kom jeg over en blodsugende vampyr, og jeg lot meg bite, hardt og lenge. Jeg lå trollbundet i armene på henne, vampyrdronninga. Hun sugde meg til seg, og hun tok til seg mitt hjerte. Svak og ydmyk lå jeg der på gulvet under henne. Tapp meg, tapp meg.
Hun drakk meg ikke opp, ikke helt. For jeg er fremdeles et svakt menneske. Jeg døde ikke, jeg lever nå. Som et menneske. Min vampyr kapret min sjel der og da for evig tid, skulle hun rive den i stykker har jeg intet igjen. Da hun drakk mitt blod, drakk hun også min kjærlighet. All min kjærlighet tilhører nå henne. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på vampyrjenta som slurpet mitt blod. Det gjør smertelig godt å savne henne, vondt at tiden er så lang.
Men også vampyrer har sine overvoktere. Hvor sykt enn det skulle høres ut som, alt jeg vil er å være i lag med denne vampyren. Men vampyren bor i lag med en drage. En drage som holder henne i lenker, vampyren min bor svært ofte i et mørkt fangehull under jorda.
Jeg vil befri min vampyr, men jeg har intet sverd nok så stort til å bekjempe dragen. Jeg antar at kjærlighet til vampyrer er ingen lek. Men en tålmodighetsprøve. Skulle du kjære vampyrjenta mi lese dette, hver så snill, omvend meg. Drep mennesket i meg, og jeg vil være evig din. Var det ikke det du egentlig ville da du fråtset deg i mitt kjøtt og blod?
Tenkte at jeg nå skulle lage et lite innlegg som først og fremst mulig passer mest for de menneskene uten blogg, enn de med. For det finnes jo fortsatt mange mennesker som ikke har kastet seg uti blogguniverset, og som holder seg til å kun lese og titte på andres verk. En ting er at mange er truffet av det faktum at de ikke har tid og sted for å blogge, det er en ting. Men det skjuler seg også en den ildsjeler der ute som kanskje som meg har veldig mye ledig tid, og som godt kunne gitt bloggingen en sjanse.
Jeg tenkte å oppmuntre alle dere ikke-bloggere der ute, med å fortelle litt om mine tilfredstillende gleder og høydepunkter som har kommet opp med denne bloggen.
Først og fremst har jeg via bloggingen skaffet meg et større kontaktnett med venner, og noen av de vil jeg forhåpentligvis få følge livet ut. Blant annet er det takket være blogg.no at jeg fant det mennesket som i dag er blitt min beste venninne. I tillegg til min bestevenninne har jeg også fått en god del andre kontakter som rett og slett har gitt meg en bedre selvfølelse, som jeg har vokst litt mer på og lært av. Altså, blogg.no gir deg nye venner som kan vare livet ut!
Aggresjon er blogg.no også med på å drive ut av deg, kan i alle fall det om du gjør det riktig. Dersom du har en jævlig dag, eller det er noe som plager deg, få det ut. Dersom det er problemer med enkeltpersoner bør du for din egen skyld prøve å anonymisere de, da folk som skriver om andre fort kan drite ut seg selv. Å få ut aggresjon som andre har skyld i, betyr ikke at du skal håne dem mest mulig på din offentlige blogg-arena, men at du skal skrive om hvorfor du er irrtert, såret, trist eller sint, men ikke nødvendigvis hvem! Igjen, det kommer an på, er du først og fremst en anonymblogger der ikke en gang de på hjemplassen din vet at det er du som skriver bloggen, da er det vel mer greit, men å skrive nedvergende om andre kan uansett straffe seg dersom du bryter norsk lov. Så går utifra at du er moden nok i hodet til å følge den.
I tillegg til at blogging kan gi deg nye, gode venner, og at det er en arena til å få ut aggresjon, sinne, depresjon og frustrasjon så er det også for min del en utmerket plass å utvikle mine hobbyer på. Jeg liker innimellom å lage videoer, dikt og skrive historier, når jeg da publiserer mitt arbeide får jeg ALLTID kommentarer. Og noen av de kan også inneholde tips til forbedring!
Og til sist, bloggingen er en utmerket måte å tilfredstille mitt ego på! Det å se at flere hundre personer daglig leser bloggen min er for mitt vedkommende utrolig hærlig å se. Jeg har jobbet meg opp til dette, og jeg fortjener dere!
Jeg liker å blogge fordi det er gøy, jeg skriver om det som interesserer meg, jeg gjør og skriver akkurat hva jeg vil (innenfor norske lover og regler), og hvis noen ber om det kan jeg virkelig ydyke mang en stakkars sjeler der ute! Til dere andre medbloggere som har blogg, hva får DERE ut av å blogge?
