Nå vedder jeg på at noen av dere klikket dere innom for å se hva som har vekket min begeistring. Hva er det jeg liker så utrolig mye at jeg repeterer Liker-ordet tre ganger med fem utropstegn? Ikke en dritt!
På God Morgen Norge var det for kort stund siden en sak om at Liker-knappen er under granskning da den kanskje kan være ulovlig, merkelig nok. Jeg har ikke tenkt å skrive en sak om akkurat det, spesielt da jeg neppe tror det vil få noe utfall uansett.
Derimot skal jeg skrive litt generelt om andre ting knyttet til verdens nye favorittknapp på nettet. For hva er det vi egentlig trykker Liker på? Bruker vi knappen mer og mer uhemmet, eller er det noen som klarer å bruke den kun til de mest spesielle tilfellene hvor det virkelig er noe vi synes noe om?
La meg titte på facebooken min, brb… Titter innpå en tilfeldig venn på facebook som jeg ofte forbinner med hverdagsstatuser. Saken er at vedkommende trenger på seg treningsdrakta og skal trene litt sånn at det med god samvittighet kan koses med sjokolade og film på kvelden. Joda, dette liker vi, liker 15 ganger faktisk! Så spørr jeg, liker vi hele greia, eller er det at folk trener som vi liker? Eller sjokolade og film kanskje? Svaret er svært individuelt og forskjellig fra de 15 personene som liker dette, antar jeg.
Jeg klikker meg videre til en annen venn, og ser først at det er kopiert en vits om to trøndere i en badstu, to liker dette. Scroller lengre ned og finner ut at tre personer liker at katten til den det gjelder er en klatrekrabat på klestativet.
Katter i klestativ er ikke like populært, gøy og positivt som at noen trenger på seg treningsklærne for å kunne ha god samvittighet for film og sjokkis? Nå tenker du kanskje at det kommer ann på hvor mange venner de forskjellige har på facebook-lista også? Det er jeg klar over, og jeg har selvfølgelig tatt såpass takhøyde til det, til at jeg har tatt to tilfeldige personer med omtrent like mange venner hver.
Disse eksemplene og sammenlignelsene hadde jeg egentlig ikke store gleden av å finne ut, så jeg spørr heller mine godt over 200 faste lesere. Hvor uhemmet er du på hva du liker av andres utlegginger på facebook? Er du en person som foretrekker randomness og vitser fremfor hverdag, trening og katteliv?
Er du en av de som kun trykker liker dersom det er noe helt spesielt som ligger ditt hjerte nærmest, som foreksempel noe så sjeldent (eller alt for ofte) som bryllup, kanskje er du heller en som meg som er mest ivrig på Liker-knappen dersom noen har noe morbidt, småprovoserende med godt mulig et politisk budskap? Jeg liker mindre og mindre at folk trener, at katta klatrer i klatrestativet eller at folk leser Verdens Gang på utedassen i Gokk.
Personlig prøver jeg å Like minst mulig, og det som det mest går i er de som dekker mine nærmeste interesser. Altså horror, film, morbidhet, satanisme, kort sagt ekstremhet innenfor den mørke verden! Men jo, jeg kan også få et infall og like at noen spiser soft is utenfor en Mix-butikk i november.
For å gjenta meg selv på tampen? Hva Liker du?
Trykk gjerne Liker på dette innlegget om du likte det 😛 Vi reblogges!
Tenkte å ta opp en rød tråd igjen med satanismen som fokus. Det er ikke en hemmelighet at spesielt en del av den yngre garde liker å tøffe seg ved å si at de er og gjør noe som ikke naturligvis henger på den sanne faktalinja.
Mange jenter kan foreksempel spre rykter om at de er lesbisk, uten at de er det. Noen velger å fortelle at foreldrene deres er rik, uten at det heller ikke er sant. For meg er det egentlig jevne likegyldig hva slags løyner folk generelt prøver å innbille andre med, til syvende og sist er den de bedrar mest til slutt seg selv.
Det er en fyr, en ung gutt som i det siste har skrevet til meg at han er satanist. Hvilket som er greit nok det, men saken er at jeg ikke helt er sikker på om vedkommende vet hva det å være satanist egentlig er. Jeg har tidligere skrevet om en del typiske fenomener, rykter og tunnelsynbyggede inntrykk folk flest av den uvitende rase tror er å være satanist. Som foreksempel at en satanist som har vært så uheldig å bli tvunget inn i en kirke i skolesammenheng skal sette på den mørkeste musikken han/hun har og i tillegg krangle med presten, mest mulig, samma hva.
Igjen, å være satanist går ikke ut på å hate kirken, presten og den hellige ånd hardest mulig. Å være satanist, innebærer ikke at du skal være jævligst mulig for jævelhetens skyld. I alle fall ikke dersom du er laviansk satanist som er den eneste satanismen, i alle fall i Norge, som da er akseptert som ekte og seriøs tro.
Satanismen er IKKE en religion som bygger på Satan sånn sett, men seg selv som individ. Som satanist er det bare en Gud, og det er deg selv. Såkalte naturlige grunnregler, kirkelige lover eller moralske lover så fokuserer vi heller på våre egne åndelige fremgang, fremfor å bry fokusere alt for mye på det andre jeg nevnte nå. Riktignok unngår vi fleste av oss gjerne kommunikasjon med andre religiøse, og da spesielt kristne og islamister, men igjen; å være satanist er først og fremst ikke en religion som går ut på å “hate” andre religioner mest mulig, brenne kirker også videre…
Et hvert oppegående menneske bør være såpass klar i hode til å ta ansvar for egne handlinger uten å skylde på, eller be til åndelige fantasi Guder om tilgivelse, bønn og hjelp. Gud er død, og den eneste guden som eksisterer er vi mennesker og dyr som vandrer her på jorden.
Mange ser på oss gjerne som svært egoistiske, og ja, sataniske er en egoistisk filosofi/religion, kall det hva du vil. For meg er ikke satanisme en religion, men mer en filosofi. Men som sagt, folk må bare bruke det ordet de vil, DET gidder ikke jeg bry min kostbare tid med.
Som satanist skal du heller ikke vende det andre kinnet til dersom noen gjør deg urett, men du skal derimot gå for hevn og knuse den andre sønder og sammen. La meg sitere The Satanic Bible et sekund her: «Hate your enemies with your whole heart, and if a man smite you on one cheek, SMASH him on the other!; Smite him hip and thigh, for self-preservation is the highest law!»
Dersom du skulle gjøre meg urett går jeg for å ydmyke deg på det absolutte nivå, og jeg skal ikke vise deg nåde. Men igjen, først og fremst går satanisme ikke ut på hevn, jævlighet og/eller smerte, det går ut på å tilfredstille seg selv så langt man får til, mest mulig, videreutvikle seg selv og fokusere mer på seg selv enn noe(n) andre/annet.
Sånn, da er det snart sushi-tid for meg! Til dere som har veldig behov for å tøffe dere med at dere er satanist. For all del, det er dere selv dere bedrar, men jeg synes i alle fall at dersom du kaller deg selv noe, bør du i alle fall være orientert om hva det faktisk innebærer, ellers vil du bare bli sett på som en idiot, noe du da også er!
Satanismen har også noen regler og erkleringer som dere jeg har skrevet om tidligere, de kan dere lese her! Og ved å trykke dere inn her kan dere se oversikt over de satanistiske syndene.
Før jeg spaser ut for å kaste noe søppel, og kanskje handle inn noe mat igjen, så vil jeg vise noe jeg fikk i dag. Enda en pakke fra Dragens Hule, allerede bare en dag siden sist. Hehe!
Denne gangen har jeg fått tak i et ganske stort drikkekar som jeg syntes var utrolig kult!
Det funker sånn ved vask, at man selvfølgelig må skru ut den innerste delen da selve skallen skal IKKE vaskes ^^
Hva gjør man når man ikke får sove, og uansett ikke skal noe den dagen? Jo, da står man opp etter noen timer, og utfører sine kreative planer og ideer.
Jeg elsker som nevnt 1 milliard ganger før å gjøre noe kreativt. En annen ting jeg også synes er deilig er å få lov å glede andre. For nå har det seg sånn at jeg i dag tidlig frem til nå har sittet og fullført en tegning. Jeg har rett og slett portrett ingen andre enn den vakre divaen Anniken “Vanity” Valstad som jeg også intervjuet tidligere denne uken.
Hun vet ikke selv at jeg har tegnet henne enda, og jeg håper hun vil like den. Da den utvilsomt er tegnet mest for å gi henne minst enda en god dag!
Som nevnt igjen og igjen så blir ikke fargene på tegningene mine vist helt likens som jeg har fargelagt det i virkeligheten, da det med kontrast, lys og slik ved fotografering ikke alltid blir som jeg vil når jeg skal vise de på pc/nettet.
Anniken, du er en super dame! Og jeg håper at du liker tegningen jeg nå omsider har gjort ferdig til deg! Du har en trofast fan i meg! ^^
Mens enkelte individer sløser bort tiden sin på å vente på en forkastelig jul, bruker jeg min ventetid på selvbestilte pakker og selvfølgelig Halloween, selv om det jeg venter mest på av alt her og nå er noe langt og flott noe av kjøtt og blod som ankommer i høstferien!
Nok om det. I dag kom det nok en Dragens Hule-pakke som jeg måtte hente på Spar. Min favorittbutikk, for dere som ikke har fått det med dere enda.
Nå er det blant annet ut med hvite og kjedelige bomullspinner, skal man kjøre en sort stil så skal man ta den helt ut som dem sier. Shakespeare har også fått sin plass i huset mitt, og nå kan jeg også tenke på hjerte samtidlig som jeg tenker på hjernen ved produksjon av gelè. Og om noen lurer, skyld på foreldra mine!
Shakespeare-plakat som jeg har hengt opp nå i gangen ^^
Totalt 300 sorte bomullspinner! ^^
Gelêform i hjerte!
Og til slutt nøkkelring til husnøklene mine som bare sier fakta.. ^^
Folk som utleverer seg selv på en positiv måte tyr ofte til overdrivelser eller løyn. For meg er det å utlevere seg selv for andre positivt ofte å tråkke farlig nær risikosonen for bedrageri, om du ikke bedrar andre, så i alle fall deg selv.
Christopher Nielsen sa i Trygdekontoret i fjor at han er mer for det negative, fremfor det positive av de samme grunnene som jeg nå har nevnt. Jeg er som sagt så enig, så enig.
Derfor har jeg bestemt meg for å utlevere meg selv i dag på en ned-lat-ende måte!
Da jeg vokste opp var det ingen som advarte meg om vampyrenes trollbindelige makt over andre mennesker. Men så en dag kom jeg over en blodsugende vampyr, og jeg lot meg bite, hardt og lenge. Jeg lå trollbundet i armene på henne, vampyrdronninga. Hun sugde meg til seg, og hun tok til seg mitt hjerte. Svak og ydmyk lå jeg der på gulvet under henne. Tapp meg, tapp meg.
Hun drakk meg ikke opp, ikke helt. For jeg er fremdeles et svakt menneske. Jeg døde ikke, jeg lever nå. Som et menneske. Min vampyr kapret min sjel der og da for evig tid, skulle hun rive den i stykker har jeg intet igjen. Da hun drakk mitt blod, drakk hun også min kjærlighet. All min kjærlighet tilhører nå henne. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på vampyrjenta som slurpet mitt blod. Det gjør smertelig godt å savne henne, vondt at tiden er så lang.
Men også vampyrer har sine overvoktere. Hvor sykt enn det skulle høres ut som, alt jeg vil er å være i lag med denne vampyren. Men vampyren bor i lag med en drage. En drage som holder henne i lenker, vampyren min bor svært ofte i et mørkt fangehull under jorda.
Jeg vil befri min vampyr, men jeg har intet sverd nok så stort til å bekjempe dragen. Jeg antar at kjærlighet til vampyrer er ingen lek. Men en tålmodighetsprøve. Skulle du kjære vampyrjenta mi lese dette, hver så snill, omvend meg. Drep mennesket i meg, og jeg vil være evig din. Var det ikke det du egentlig ville da du fråtset deg i mitt kjøtt og blod?
Tenkte at jeg nå skulle lage et lite innlegg som først og fremst mulig passer mest for de menneskene uten blogg, enn de med. For det finnes jo fortsatt mange mennesker som ikke har kastet seg uti blogguniverset, og som holder seg til å kun lese og titte på andres verk. En ting er at mange er truffet av det faktum at de ikke har tid og sted for å blogge, det er en ting. Men det skjuler seg også en den ildsjeler der ute som kanskje som meg har veldig mye ledig tid, og som godt kunne gitt bloggingen en sjanse.
Jeg tenkte å oppmuntre alle dere ikke-bloggere der ute, med å fortelle litt om mine tilfredstillende gleder og høydepunkter som har kommet opp med denne bloggen.
Først og fremst har jeg via bloggingen skaffet meg et større kontaktnett med venner, og noen av de vil jeg forhåpentligvis få følge livet ut. Blant annet er det takket være blogg.no at jeg fant det mennesket som i dag er blitt min beste venninne. I tillegg til min bestevenninne har jeg også fått en god del andre kontakter som rett og slett har gitt meg en bedre selvfølelse, som jeg har vokst litt mer på og lært av. Altså, blogg.no gir deg nye venner som kan vare livet ut!
Aggresjon er blogg.no også med på å drive ut av deg, kan i alle fall det om du gjør det riktig. Dersom du har en jævlig dag, eller det er noe som plager deg, få det ut. Dersom det er problemer med enkeltpersoner bør du for din egen skyld prøve å anonymisere de, da folk som skriver om andre fort kan drite ut seg selv. Å få ut aggresjon som andre har skyld i, betyr ikke at du skal håne dem mest mulig på din offentlige blogg-arena, men at du skal skrive om hvorfor du er irrtert, såret, trist eller sint, men ikke nødvendigvis hvem! Igjen, det kommer an på, er du først og fremst en anonymblogger der ikke en gang de på hjemplassen din vet at det er du som skriver bloggen, da er det vel mer greit, men å skrive nedvergende om andre kan uansett straffe seg dersom du bryter norsk lov. Så går utifra at du er moden nok i hodet til å følge den.
I tillegg til at blogging kan gi deg nye, gode venner, og at det er en arena til å få ut aggresjon, sinne, depresjon og frustrasjon så er det også for min del en utmerket plass å utvikle mine hobbyer på. Jeg liker innimellom å lage videoer, dikt og skrive historier, når jeg da publiserer mitt arbeide får jeg ALLTID kommentarer. Og noen av de kan også inneholde tips til forbedring!
Og til sist, bloggingen er en utmerket måte å tilfredstille mitt ego på! Det å se at flere hundre personer daglig leser bloggen min er for mitt vedkommende utrolig hærlig å se. Jeg har jobbet meg opp til dette, og jeg fortjener dere!
Jeg liker å blogge fordi det er gøy, jeg skriver om det som interesserer meg, jeg gjør og skriver akkurat hva jeg vil (innenfor norske lover og regler), og hvis noen ber om det kan jeg virkelig ydyke mang en stakkars sjeler der ute! Til dere andre medbloggere som har blogg, hva får DERE ut av å blogge?
Akkurat som Fantomet og meg selv så har også pene, smarte, harde, råe, rettferdige og mystiske kvinner mange navn. Dagens intervjuobjekt er blant annet kjent som Vanity, TrophyWife og KinkyDiva for å nevne noe.
Da jeg spurte henne om det var noe spesielt jeg skulle skrive i denne introduksjonen fikk jeg lov til å styre med det selv, men hintet til at død over janteloven kunne være en rød tråd.
Derfor skal vi legge janteloven under grus, den skal sendes med første bud rett ned til helvete! Og samtidig skal jeg ærlig og usensurert fortelle litt om hvorfor jeg sårt og gjerne ville intervjue denne superdama av en unektelig sexy Gudinne! Selv om introduksjon ikke er spesielt nødvendig med tanke på resten av intervjuet.
For meg er “Vanity” blant annet felles venninne og bekjent av Lisa (klikk her for å se mitt intervju med Lisa fra tidligere i år) bak nettbutikken black-widow.org. “Vanity” kjøper nemlig løshåret sitt derifra, og hun laget for en kort stund siden en veldig god videoblogg hvor hun snakket litt om håret fra Lisa sin butikk.
Tidligere hadde jeg i år sett “Vanity” i sesong 2 av Trekant på Nrk, hvor hun var med i episode 6; “Hvor sexy er porno”, da som ekspert der hun ble intervjuet av programleder Even Jørs som hun blant annet fikk tatt forskjellige erotiske bilder av med en annen modell.
Men nå syns jeg introduksjonen begynner å holde, så da kaster jeg dere rett inn i det rykende ferske, tette og ærlige intervjuet med den skjønne alt-mulig-dronningen vår!
Du har i flere år jobbet i den erotiske bransjen, hvordan startet den karrieren. Hvor lenge har du vært interessert i erotikk? – Erotikk er vel noe man blir interessert i fra den dagen man våkner seksuelt. Jeg ble tidlig fascinert av datidens skjønnhetsideal, og Playboy og Penthouse virket forlokkende på meg, jeg ønsket å se ut som damene i de bladene. Det var softere og mer glamorøst på den tiden, mer glossy, og ikke Photoshoppet på samme måte som i dag. Karrieren min startet på 90-tallet, først som modell, deretter som redaktør for et av Norges største erotiske magasiner, og deretter igjen som fotograf og webmaster/gründer for en av Norges mest kjente modellsider for fetisj-jenter. I dag jobber jeg fortsatt som fotograf for blant annet Aktuell Rapport, jeg tror at når du har vært noen år i denne bransjen (for min del nå snart 18 år) så er det vanskelig å legge det på hylla.
Har du møtt mye motgang på veien? Hatt mye å gjøre med foreksempel artigkvinnene i Ottar? – Her skulle jeg gladelig gjerne delt noen saftige historier, men motgang og Ottar har jeg hatt lite med å gjøre. Har hatt noen små enkeltepisoder her og der, folk som roper “hore” etter meg på gata og sånt piss. Ottar klaget ofte på bladet jeg laget, men aldri direkte til meg.
Hvordan har dine nærmeste av familie og venner reagert på dine valg oppover årene? – Overraskende bra! Det er folk som IKKE kjenner meg og min familie og venner som reagerer sterkest, mine nærmeste VET jo hvordan jeg er, at jeg har bein i nesa, er intelligent, har integritet og ikke lar meg pirke på nesa. Hadde jeg vært veldig ung og hadde hatt et lavt selvbilde den gangen kunne jeg fort blitt et “offer” i denne bransjen, men grunnet den jeg er har familien min aldri vært bekymret. Anniken gjør det hun vil, og det beste man kan gjøre er å holde kjeft, det har mine foreldre skjønt for lenge siden. De har i hvertfall ikke vært særlig bekymret.
Alle har en fetish, eller flere. Hva er det som tenner deg mest? – Helt andre ting enn det folk flest tror. Selv om jeg liker å kle meg sexy i korsetter, netting, high heels etc, så er det ikke noe jeg tenner på, jeg bare føler meg lekker i det! Selv tenner jeg på Menn med stor M! Maskuline, eldre Menn med pondus (jeg tenner på litt polstring, vaskebrett og sixpack har aldri vært min greie) og litt stort ego! Hellstrøm er Norges deiligste Mann, bortsett fra kjæresten min såklart, som er trønder vel og merke, og også jobber med mat OG har pondus, hehe. Lidenskap for mat, vin og sex står høyt i kurs hos meg!
Tidligere i år la jeg ut et nakenbilde av meg selv her på bloggen, uten sensur. Du har jo selv sett det innlegget. Temaet var at folk helst er mer negative til sex og nakenhet fremfor foreksempel vold i media. Leserne beviste også min påstand da en del av de raste mot innlegget, men da jeg noen dager før la ut blodige voldsbilder, var reaksjonene svært fraværende. Hva tenker du om det? – Dette er argumentasjon vi i denne bransjen har brukt i alle år, hvorfor er vold greit, mens sex ikke er det? Det er et godt spørsmål! Og det finnes hundrevis av nyanser, det er et kompleks spørsmål med potensielt like komplekse svar, som fort kan bli en avhandling. Rent sort/hvitt så gir svaret seg selv, sex er intimt, mens vold kan man ta avstand til, det er ikke noe man nødvendigvis identifiserer seg meg, og havner ergo raskt over i fantasiens verden.
Sex, derimot, er noe som berører alle, uansett alder, legning, oppvekst osv, og vil alltid være et sårbart tema, spesielt for de som har issues, og det er mange! Å få kastet et nakenbilde i fleisen når du minst venter det kan vekke ganske kraftige reaksjoner, mens vold har dessverre blitt en så naturlig del av hverdagen at vi ikke reagerer nevneverdig på det. Rent intellektuelt er nok de aller fleste enige om at sex er vakkert og naturlig og burde være en grei sak å snakke om offentlig, men i praksis treffer det nok litt for mange ømme punkter hos veldig mange.
Personlig mener jeg nok at porno skal være porno, ergo skal det ikke trøkkes opp i trynet på mindreårige eller folk som ikke er interessert, men da skal vi også respekteres for at vi har vår arena, og at vi bruker denne – og at de som da ikke er interesserte ikke blander seg (les: Ottar). Porno skal kunne oppsøkes, men man skal slippe å få det presset på seg om man finner det ubehagelig. Forøvrig burde samme regel gjelde for skattemyndighetene.
Hva telles mest for deg i senga med en annen mann, størrelsen eller noe annet? – Lidenskap! Tilstedeværelse! Ikke noe er mer sexy enn en Mann som kan se deg inn i øynene når han kommer! En Mann som ikke er redd for å være seg selv, som ikke kaster bort energi på komplekser eller teknikker, men bare er hundre prosent kåt og deilig! Jeg har heldigvis en sånn Mann… Forresten er det viktig at han er god til å kline.
Dersom du skulle gjenoppstå som et dyr etter din død, hva ville du vært i ditt neste liv, og hvorfor? – Tja… Si det? Nå tror jeg ikke mennesker gjenoppstår som dyr, men om jeg skulle velge så må jeg jo si katt! Da hadde jeg vært konstant forelsket i meg selv fordi jeg var så søt! Og myk! Og pusete!
Dersom jeg ga deg en koffert med 100 millioner norske kroner, hva ville du brukt dem på? – Betalt ned gjeld. Men da sitter jeg fortsatt igjen med 99 millioner. Jeg hadde først sørget for å gjøre det maksimalt bra for meg selv og mine nærmeste, deretter hadde jeg satt en pen sum på sparekonto, investert i eget firma og ansatt kreative og dyktige mennesker, og til slutt gitt en pen sum til diverse veldedige formål. Men aller aller første jeg hadde gjort er nok å dra på shopping med påfølgende gourmetmiddag og masse Champagne! Det er ikke hver dag man mottar en koffert med hundre millioner, det måtte jo blitt feiret på et vis. Folk som påstår at lykke ikke kan kjøpes for penger har aldri hatt økonomiske problemer og lever på en rosa løgn!
Hvem er dine tre største forbilder? – Oi, sannelig om jeg vet! Det kommer litt an på, men umiddelbart er jeg fristet til å si Nigella Lawson, Sarah Brightman og Madonna å Meryl Streep på delt tredjeplass. Hellstrøm og Gordon Ramsay er ikke forbilder, de er mer sikleobjekter.
På bloggen din har du til tider en del forskjellige, og etter min mening gode, varme budskap. Hvis du skulle delt ut kun et budskap til hele verden, hva ville det vært? – Enkelt: Vær den forandringen du ønsker å se i verden. En klok og ikke helt ukjent mann ved navn Gandhi står bak dette budskapet.
Har du noen skumle skjelleter eller mørke hemmeligheter som du ikke har nevnt til så mange før, som du tørr å legge litt lys på her og nå? – Hehe… Mitt liv har vel vært såpass offisielt og drøyt at det neppe er noe mer å legge til, i hvertfall ikke som tåler dagens lys – det er klart vi alle har skjeletter i skapet, men jeg tror mine skal fortsette å være der, de er ikke særlig pene.
Dersom noen skulle skjemme deg himmelsk vekk med den beste mat og drikke som finnes, hva skulle stått på menyen? – Åhh, snakk om å treffe da! Jeg er matelsker av rang! Alt som dufter og smaker av trøfler setter meg fullstendig ut av spill, men jeg elsker så utrolig mye mat at jeg ikke klarer å velge. Rene, friske, oppriktige råvarer tilberedt med kjærlighet og lidenskap, da kan det ikke gå galt. Jeg elsker sushi, men det har blitt hverdagsmat, så jeg tror kanskje jeg går for en klassiker i form av østers og Champagne! Jeg brukte litt tid på å like østers, men etter at jeg lærte å spise de ordentlig har jeg blitt hekta! Dessverre er dette en dyr fornøyelse, så derfor blir det en sjelden og luksuriøs opplevelse. Mmm, jo, jeg går for det.
Som sagt så skriver du selv egen blogg, men hvor god er du på å eventuelt følge med på andres blogger? Har du ofret mange øyeblikk på f.eks min blogg? – Er alt for dårlig, dessverre! Jeg er en periode-bloggleser! Kan sette meg ned en dag og lese masse innlegg fra et par blogger, men så kan det gå både en og tre uker før jeg tar meg sammen og leser igjen. Dette er av den enkle grunn at når jeg først setter meg ned og leser så blir jeg engasjert, men det stjeler alt for mye av tiden min, så jeg har rett og slett ikke ressurser til å lese alle bloggene jeg gjerne vil følge med på. Jeg har lest en del av dine innlegg, men har ikke kommet meg gjennom alle enda – og å kommentere er jeg heller ikke særlig god på, notis til meg selv der… Takk for påminnelsen.
Har du noen religiøse tilknytninger eller meninger? – Rom for tolkning her. Jeg tror på Gud, men jeg er ikke kristen og jeg er ikke religiøs. Jeg tror på Gud som noe større enn oss, på en universell intelligens som vi alle er en del av, fragmenter av. Jeg prakker dog ikke livssynet mitt på andre, og forventer at andre ikke gjør det mot meg heller. Jeg diskuterer ikke troen min med andre, det er sånn det blir krig. Jeg tror på det jeg tror, og min tro er logisk og virkelig for meg, men jeg er forsiktig med å gå ut med ytringer ala “alt har en mening” offisielt, fordi det kan støte folk som sliter, og hensyn til andre mennesker er viktigere enn å fremme egne meninger. Det går an å bruke sunt vett og folkeskikk uansett hva man tror på. Så kan jeg sitte i min egen lille boble og snakke med engler, alver og ymse skrømt – det plager i hvertfall ingen andre!
Til slutt vil jeg avslutte med et lite random spørsmål som kommer fra bestevenninna mi. Hvilke eyelinere bruker du? – Haha! For øyeblikket bruker jeg Laura Mercier’s cake eyeliner, men jeg har sverget til Chanel i alle år, men den har gått ut av produksjon nå.
Supertakk til “Vanity” som tok seg tid til å stille opp på dette intervjuet! Vi til slutt råde dere alle til å titte innom bloggen hennes trophywife.no.
Mens jeg først er inne på TrophyWife-bloggen hennes, har jeg noe å innrømme. “Vanity” er den første dama i hele verden som har skrevet om Justin Bieber på en måte som har gjort at jeg har vært helt enig i henne, når det har vært skrevet på en positiv måte om han. Dere vet jo hvor krass og negativ jeg har skrevet om han her inne tidligere, vel “Vanity” er den første i hele verden som har fått meg til å tenke i andre baner, hvilket som kan bekrefte at hun er en gudinne.
Noe som igjen setter meg på tanken å fortelle dere om en annen nettside hun også skriver på. Gudinne.no er for dere som ikke vet det enda, ikke en religiøs fanatiker-side, men en nettside om blant annet skjønnhet, mote, shopping, kultur (som f.eks bøker, film, tv osv), og, ja. Kort fortalt litt av hvert!
Alle har sine Gudinner rundt om kring i verden, “Vanity” er en av mine!
