Når andres høye musikk står på donk-donk er det ikke helt ærlig av meg å skrive at det ikke er irriterende.
For det kan være jævlig irriterende til tider. Akkurat som nå hører jeg lyder, det høres ikke ut som musikk, men lyder. Noen har veldig høyt volum og bass på i nærheten. Og det er irriterende!
En annen ting som også er irriterende er når du for en gangs skyld føler deg skikkelig flink, og du håper på en “belønning” i posten. Saken er at klokken er snart 12 i skrivende stund, jeg har stått opp tidlig, og alerede har jeg unnagjort vasking/rensing av rotteburet, jeg har tatt oppvaska (som var litt) og jeg har også tatt av lakenet fra sengen min forså å vasket det! Nå hadde det vært såpass deilig om en viss spill-pakke fra cdon.com hadde kommet frem. Var ute for litt siden, og kassa var like tom som en rykende pistol..
Er fremdeles fortsatt håp for at pakka kommer i dag, hadde det vært noe som helst der så hadde jo posten alerede vært her, da hadde det vært bevis på at jeg fremdeles MÅ vente minst èn dag til.
Hehe, og når jeg omsider får i meg mat nå, så kommer jeg garangtert til å irritere meg over at jeg har skrevet et sånt innlegg som dette, siden jeg vanligvis ikke irriterer meg over sånne småting. Men på en annen side, jeg har lite å skrive om, så dermed var det vel noe godt med at jeg hadde noe å irritere meg over, sånn at jeg overhode har klart å presse ut noe til dere i dag å ^^
Vil forresten meddele at jeg følte litt dårlig samvittighet for noe som skjedde mens jeg jobbet med rottebur-rens i dag, sånn for to timer siden. Mens jeg renset buret ringte det på døra, og der sto det en ung mann (litt eldre enn meg) som ikke snakket norsk. Han ga meg en lapp og sa “Whats this”/”Read this” eller noe i den dur. Lappen hadde han nok fått noen andre til å skrive, siden den var perfekt skrevet på norsk.
Mannen som jeg så vidt sa “Hei”, “sorry, but I have no money right know” og “bye bye” til, hadde ifølge lappen en ung datter, som var rammet av leukemi, altså blodkreft.. Han som far hadde ikke råd til å hjelpe datteren selv, så han går rundt i håp om å få hjelp til å redde datteren. Hvilket land han kommer fra aner jeg ikke, aksangen var heller ikke typisk engelsk eller noe. Uansett, jeg var i hvertfall ærlig. For det jeg har av kroner nå må jeg ha selv til neste lønning, men hadde jeg kunnet litt bedre engelsk skulle jeg i hvertfall prøvd å sagt noe, som viste at jeg ønsket han og datteren lykke til videre, på en best mulig måte.
Huff… Verden er ikke god!
Sånn, da skal jeg få meg noe mat i kroppen.
Vi reblogges!
