Kald og like blid(ikke “lik” som i en død kropp) Hvem faen er det som leser hverdagsinnlegg som jeg måtte finne på å skrive lengre egentlig? Vel, ikke jeg. Men jeg kan jo skrive dem for det. Ikke at jeg har tenkt å få det som en vane å gjøre det ofte igjen, men nå kjeder jeg meg uansett.
Så, hva skjer i mitt superduper interessange liv? Jo, jeg kjenner at hendene mine er noe kalde. En god grunn til å la de røre på seg ved å trykke litt på tastaturet. For hva står graderstokken på? Rundt -20. Gjort det i hele dag. Da jeg sto opp i 07-tiden i dag(tidlig) så sto den på -22 for å være konkret. Jaja, skal ikke klage, hos ei venninne i meg har det vært – 30 i dag, PÅ DAGTID!
Varmepumpa står på, og jeg har også sørget for å ha fyr i ovnen gjennom hele dagen. Altså ikke en fyr, men jeg snakker om “fyr” som i ild. Bare hvis noen skulle lure…
Opprettet ny Youtube-profil Så kan jeg bevege meg til noe dere kanskje vil ha litt mer ut av å få med dere. I hvertfall kan det være en fordel for meg å dele det også med dere som leser bloggen. Jeg har i årevis hatt en Youtube-kanal som dere kan finne ved å klikke her! (ABONNER ellers finner jeg ut hvor morra di bor!!!)
For to dager siden bestemte jeg meg for å opprette enda en profil. Så det har jeg nå gjort. Den nye profilen min vil ene og alene bli brukt når jeg skal ha live-sendinger. Det vil si at dere kan se og høre meg direkte, samtidlig som dere kan skrive til meg og mest sannsynlig få svar av meg muntlig på det dere måtte lure på, eller bare dele med meg random. Har hatt to livesendinger på min vanlige Youtube-profil, men så fant jeg ut at live-videoer skiller seg såpass utifra det andre jeg legger ut, så DERFOR har jeg nå to kanaler. Den nye, liveprofilen min kan dere abonnere på og finne her!
Det blir ikke alltid jeg som skal være med på sendingene, innimellom vil jeg også ha med gjester. Hvis du gjerne vil være med en gang så gjerne det! Men da må du selvfølgelig ha kamera (med lyd). Du bør helst ha noen lunde godt nett, og helst være over 18 år. Skulle du ha lyst til å være med på en av mine sendinger er det bare å ta kontakt. Ja, også må man ha google+-konto, noe som er helt gratis, og veldig lettvint ^^
Kino igjen torsdag? Sitter i skrivende stund å vurderer om jeg skal til kulturhuset i morgen for å kjøpe kinobillett. “Texas Chainsaw 3D” vises nemlig i storsalen igjen torsdag. Den vises flere ganger igjen får det, men da i kinosalen. Liker best storsalen. Jeg var riktignok der å så den på onsdag, men den var så forkastelig bra at jeg bare må se den en gang til på det store lerrettet før den går over til Blu Ray, og DVD. Jeg liker virkelig ikke egentlig kino, men den var så utrolig bra, at kinohatet mitt ble ignorert da! ^^
Er stort sett film det går i for tiden, spesielt på 1channel.ch. Begynt å se mer og mer på nett. Da unngår man lettere å kjøpe filmer som er dårlige som da bare blir liggende å ta plass, eventuelt kjøpe de virkelige gode filmene man finner der ^^
Følte bare for å legge til et random rottebilde, siden jeg liker å ha med litt bilder når jeg skriver så kjedelige innlegg..
Og til slutt må jeg bare legge til at jeg godt mulig kjøper noen andre billetter i morgen også, nemlig togbilletter, men må høre litt med noen om noe småsaker før det eventuelt.
Laget en liten videonovelle for de matlystne. Hvis noen ikke skulle ha mulighet til å se videoen så kan teksten leses her:
Mannen. Han satt der og tenkte sitt. “Fiskegrateng”, tenkte han.
Den gule, flytende tingen han ikke en gang ante om var gul. Han plystret på en lett melodi. Han hadde plystret den samme låta så mange ganger at den satt like godt fast til hjernen som en våt deilig pannekake som noen hadde kastet i taket.
Snart var tiden inne. Han stirret som en åpnet laks mot ovnen.
“Neimen, hva er det her?”, brøt han ut. Han hadde satt seg på leverposteiskiva fra i går mårres. Han tørket det forsiktig bort med et rent og tørket bananskall. Nå var han like fin igjen. Nesten.
Klokken tikket fortere enn en rullende bruskorsk. Nå ja, snart nå. Han tok litt på en pølse mens han klødde på en gammel loff han kjøpte forrige uke.
Pling. Nå var tiden inne. Begeistret åpnet han ovnen! Men hva var dette? Ovnen var tom? Skuffet innså han hva som var galt. Han hadde aldri satt gratengen inn. Nå måtte han vente i 40 minutter til.
Og det syntes han var minst like ille, som at mange bitre seigmenn nå undret seg hvorfor de hadde sett på denne råtne osten av en videokneip!
Tenk deg det tristeste som finnes. Når du så har bestemt deg for hva det er, tenk deg så noe enda tristere. Livet sies å være en gave, men det er mottakerens handlinger som avgjør om det blir det, eller om det blir en byrde.
Jeg kan se et ungt menneske fastlåst i egne vrangforrestillinger, følelser og uvaner. Togene bare passerer. For hvert sekund, hver eneste dag kommer det et tog. Hvert eneste et vil drive han til forskjellige nivå på livets linje. Han forsøker å ikke bestemme seg impulsivt. Han forsøker å ende på de rette skinnene.
I frykt for å havne på feil sted lar han alle togene kjøre forbi. Tiden har plutselig frosset fast som en tunge mot en stolpe i -20. Å rive seg løs fra uvanen etter så lang tid vil han nok kjenne. Men han rykker seg tilbake, han kjenner det gjør vondt etter alle disse år, men nå må han videre. Hvilket tog skal han ta? Hvor i livet ville det føre han hen?
Skulle han bare gå tilbake til å ikke ta noe valg. Skulle han simpelthen fortsette med valget om å la alle de andre valgene passere? Skulle han være modig og satse på å komme seg videre? Eller skulle han bare gå saktere under jorda ved å fortsette å stå stille på livets stasjon, ensom og patetisk hjelpeløs?
Jeg vet ikke med dere, men jeg har i alle fall ikke klart å bestemme meg for hva jeg vil bli når jeg en gang blir stor. Har du?
Jeg mener, det er så mye å velge mellom. Vil jeg bruke hendene, vil jeg gjøre noe mest kreativt? Skal jeg prøve meg på noe psykisk krevende, eller kanskje fysisk? Skal jeg selge noe, eller produsere noe? Du store Gehenna så mye det er å velge mellom.
Sånn, da har jeg fått en slags innledning på plass. På tide å fortsette. Om jeg noen gang kommer til å jobbe med noe er uvisst. Jeg vet litt om noen yrker jeg kunne tenkt meg å drive med, men av en fascinerende grunn er jeg enda mer klar over en større rekke med jobber som jeg absolutt IKKE kunne tenkt meg. Yes, det er nettopp det jeg vil ta for meg nå.
Helt siden jeg var bitteliten har jeg hatt mystiske vrangforrestillinger knyttet til nesten alt som har med frisering å gjøre. Da jeg visste at min mor drev og farget håret til broderen måtte jeg ut, rett og slett fordi jeg følte meg veldig klam og svimmel. Hvorfor vet jeg ikke.
Når det har vært noe om frisering på tv har jeg enten skiftet kanal eller gått min vei om det var noen som så på. De fleste gangene jeg var til frisøren har det endt opp med å bli noe flaut og svimlende. Jeg har kastet opp ved flere anledninger i salongene, og den siste gangen jeg har vært hos en frisør i hele mitt liv så svimte jeg av i stolen mens jeg ble klippet, og kastet kraftig opp når jeg så våknet igjen. Siste gangen var faktisk på min 10- eller 11-årsdag
Og nei, det er ikke saks eller barbermaskin som er problemet, men det er så og si alt annet som gjør meg tåkete og kvalm. Jeg har rett og slett fobier tilknynttet hårfarging, gele, spray og så å si alt som har med fiksing av hår å gjøre.
Klipper håret mitt selv en dag i dag, med maskin. Og jeg gjør ikke noe annet enn det, sprayer det ikke for at det skal bli lettere å klippe. KUN vanlig barbering. Med andre ord er det også en grunn til at jeg alltid har hatt så kort hår!
Men det er ikke bare frisøryrket jeg har sterke plager med. Jeg takler heller ikke en gang når folk snakker om piercinger eller tatoveringer. Jeg svimer av bare folk snakker om det, og jeg håper bare at de fleste vennene mine anskaffer seg minst mulig piercing og tatoveringer i fremtiden. Hvis ikke kan det bli problematisk for meg å være i nærheten i enkelte situasjoner. Litt skal gå bra, men om det er for mye tatoveringer og piercinger som jeg ikke klarer å ignorere, da sliter jeg! Igjen, jeg vet ikke hvorfor, men det er sånt som gjør at jeg fort blekner og svimer av.
Så, da går jeg ut ifra at jeg for lengst har understreket at jeg ikke kan jobbe med noen av de tre nevnte yrkene. Ikke heldig å svime av og kaste opp på jobb mange ganger om dagen…
Er det et yrke jeg virkelig har stor respekt for så er det de som driver med prostitusjon. Prostitusjon er ikke for de mest følsomme av oss. Ser for meg at man fort får høre en del dritt, folk skal alltid fortelle hva de synes. I tillegg KAN det være greit å være i litt bedre form rent fysisk om jeg skulle solgt sexuelle tjenester.
Bare tanken på å svelge en annen manns sæd… Eller å latt et menneske som egentlig ser ut som et vrak pumpe på rumpa mi.. Eller å knulle en eldre dame oppi 80-års alderen…
Man må tåle å høre en del om seg selv i dette yrket, men man bør også være villig til å gjøre en del ting med en del mennesker som man kanskje egentlig ikke har så lyst til. Og ja, selvfølgelig må selv en prostituert få sette sine grenser, men jeg tror bare at mine grenser akkurat der hadde blitt alt for smale til at det hadde funket å vært prostituert for mitt vedkommende.
Generelt er ikke helsefagarbeider-yrket noe som frister i hele tatt, uansett alder, sykdommer og type folk. Spesielt ikke tanken på å være på et eldresenter. Jeg liker ikke spesielt fan av eldre folk. Eldre mennesker minner meg på skrekken om å selv bli gammel, og det er noe av det verste jeg vet.
Så har vi det at eldre gjerne er veldig glemsk. Andres glemsomhet irriterer meg og er ikke til å ignorere! Dessuten ser jeg for meg at det er naturlig å måtte holde de ved selskap når de spiser, og mange eldre spiser ikke veldig delikat… Ikke lukter eldre mennesker så godt heller. Nei, eldre mennesker er irriterende, deprimerende vesener, ferdig med det.
Jeg hater verken barn eller eldre. Men av eldre og barn er vel barn det som kommer nærmest hatlinja, for å si det sånn. Barn er slitsomme vesener. Barn er rett og slett irriterende, plagsomme og som regel bråkete. Jadda, har selv vært barn… Og ja, barn er som alle andre mennesker også svært forskjellige… Men det hjelper ikke, jeg får noen svært dårlige, ubehagelige følser bare jeg tenker på barn, jeg kan bare ikke fordra de! Verken et barn alene, og spesielt ikke i flokk.
Først et spørsmål. Noen som vet om det finnes et mer kjønnsnøytralt, mer politisk korrekt ord for dette yrket? Når det kommer til rengjøring så er ikke det noe jeg er supergod på. Jeg er flink til å rydde opp etter meg selv og sørge for at ting er i system, der er jeg nesten “for flink”. Jeg vasker også toalettet regelmessig, og støvsuger. Jeg liker faktisk å rengjøre hjemme hos meg selv, selv om ikke vasking er noe jeg gjør så alt for ofte.. Men å vaske opp for eller etter andre… Den tanken kjenner jeg at jeg får en liten brekning i halsen av. Spesielt når det kommer til toaletter. Det hender jo at folk er uheldige eller bare ikke gidder å gå på do på riktig måte. Det hender også at folk kaster opp enten det er snakk om på skole, hotell, butikk… Ja, hvor enn det skal være… Nei, jeg er ikke keen på vaskedame-yrket. Ikke tror jeg ryggen min er helt skapt for det heller, selv om jeg bare er i en alder av 21 år.
Faktisk noe jeg har prøvd meg på. Jeg er en nysjerrig person, men jeg føler ikke at min nysjerrighet strekker seg til hvis jeg foreksempel skulle jobbet i lokalavisa på Oppdal, i VG, Dagbladet… I det hele tatt. Jeg har at ganske særegent og smalt interessefelt, og det jeg ikke har interesse av klarer folk heller ikke å få meg interessert i om man prøver. Skulle jeg være journalist burde jeg ikke ha den sosiale angsten som er nevnt tidligere, jeg burde være flinkere til å fokusere på saker selv om de ikke ligger så nært hjertet mitt… Dessuten liker jeg ikke pågående folk, og jeg synes folk som jobber innen f.eks radio, tv og aviser er nettopp det.
Skulle jeg listet opp alle yrkene jeg ikke tror jeg hadde passet i hadde det blitt en egen blogg for det. Er mange yrker jeg fortsatt kunne nevnt, men her er de som jeg tror jeg ville fått mest problemer med av en psykisk eller fysisk grunn. En liste over jobber jeg ikke kunne tenkt meg av foreksempel mer kjedsomhetsrelaterte grunner kan jeg eventuelt lage en annen gang.
Hvordan er det med deg? Er det noen yrker du så absolutt ALDRI skal prøve deg på? Av andre yrker jeg svært lite kunne tenkt meg kan jeg også nevne (telefon)selger, tannlege, lege, lærer, politi, ambulansesjåfør, taxisjåfør, veiarbeider, prest og søppelmann. Men føler liksom at lista er lang nok nå, er vel grenser på hvor langt dere gidder å lese.
Tenkte det var på tide å la sinnakjeften få snakke litt igjen. Eller sint, og sint fru Blom… Ok, det DER irriterer meg, hvem er fru Blom for helvete? Den ukjente dama til butleren til Astrid Anker-Hansen?
Enyway. I fjorhøst skrev jeg et blogginnlegg om ti ting som irriterer meg. Fremdeles er det ikke til å legge lokk på at jeg fremdeles har flere punkter som tenner irritasjonsflammene i meg.
Så her får dere en fortsettelse på flere ting som irriterer!
1. Lave, uønskede lyder På forrige liste skrev jeg om høye, ønskede lyder. Men sannheten er at jeg irriterer meg vel så mye. Jeg er typen som må kjempe for å holde meg positiv dersom jeg må sitte å høre på andres smatting og slavsing. Matlyder er en prøve så lenge det kommer fra andre enn meg selv.
Ja, så har vi lyder som oppstår når noen stikker hånda nedi f.eks en godtepose.. Eller når man sitter i samme rom som et annet individ som leser en bok og stadig sitter å småfniser og ler. Eller hvis noen sitter å kommenterer et tv-program eller en film som du selv ikke ser på, eller bare ikke synes er interessant selv.
2. Priser som ikke er overens “Skal vi se… Åh, det spillet koster bare 349 i følge denne katalogen, da tror jeg at jeg skal på butikken en tur!” Når jeg omsider kommer til butikken oppdager jeg at prislappen som er påklistret påstår at spillet koster 599. Ok, ikke noen big deal, men det er likevel litt irriterende når prisen krangler med seg selv. Det er selvfølgelig bare å ta med produktet i kassa og henvise til det som står i katalogen deres, men likevel…
3. Treige svar Her kommer jeg til å stikke en tå eller tre i revesaksa, men det får så være. Jeg snakker om når du sender en sms til noen og det tar time etter time, i verste fall døgn til meldingen blir besvart. Eller når du skriver til noen på facebook, Skype, msn… Ja, poenget er tatt!
Ps: Jeg har blitt bedre på dette punktet selv!
4. Folk som er klistret til fortiden Det er greit at vi er alle forskjellige med ulike behov og følelser. Vi er alle oppvokst med forskjellige ting, hendelser og miljøer. Men uansett så ser jeg fremdeles ikke helt grunnen til å stadig støtt snakke om ting som har vært. I en viss grad snakker vi alle om ting som er gjort. Men nå sikter jeg til når folk er så fastlåst i fortidens forrestillinger og hendelser at det ikke går en dag uten at man har snakker om det i rundt en time til sammen.. Eller mer. Livet handler om å se fremover, ikke bakover… Man skal ikke den veien!
5. Når folk ikke gjør opp etter seg i mitt sted Hva folk gjør hos seg selv, på sin eiendom gir jeg blanke faen i. Men når jeg har besøk av folk som ikke rydder opp etter seg når de har gjort noe, da kjenner jeg en viss plage renne nedover skuldrene mine. Flytter du på noe som er mitt, så flytt det tilbake i samme stilling, sted og posisjon som det lå i utgangspunktet. Helst så fort som mulig. Jeg takler svært dårlig når jeg føler at noe blir rotete… Er du så uheldig å velte noe, ta det opp igjen! Knuser du noe, ta det opp UMIDDELBART, og er det noe som dessverre er mitt, så si fra med en gang!
6. Et nei er hos meg et NEI! Igjen en regel som gjelder for folk som er på besøk. Jeg anser meg selv ikke som spesielt streng. Men det er enkelte ting jeg ikke tolererer.
F.eks så har ikke jeg fryser. Hvis du da er på besøk hos meg og har lyst på en iskake så er det greit på den betingelsen at du spiser den opp med en gang. Jeg liker ikke å ha ting som har smeltet verken i kjøleskapet mitt eller andre steder. Og nei, det er uaktuelt at du setter iskaka i en pose utenfor vinduet, selv om det er flere minus. Din iskake har ikke noe å gjøre utenfor der jeg bor, selv ikke om den graves ned i snøen så ingen ser det! Slike ting er ikke noe å diskutere en gang, og godtar du ikke det kan jeg love deg at jeg ikke blir blid på deg.
Generelt liker jeg dårlig når mine grenser og regler ikke blir godtatt og respektert. Hjemme hos deg må du få ha så mange iskaker du vil utenfor vinduet ditt i snøen, men hos meg er sånt noe jeg ikke synes er greit. 7. Glemsomhet! “Da jeg var liten så bakte mamma en stor kake til lillesøster. Dessverre fikk ingen gleden av å smake på kaken fordi storesøster hadde drukket seg dritings, falt ned over trappegelenderet i stua og landet rett ned i kaka så det sprutet over alt. Har jeg fortalt det før?”
“Ja.. Tror det er femte eller sjette gangen nå, men det går greit…”
Joda, det går greit i den forstand at det ikke skjer noe av at folk bruker tid på å gjenfortelle en historie du altså har brukt tid av livet ditt på å fortelle meg før… Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg synes det er noe irriterende når folk forteller deg ting de har fortalt før… Frustrerende er det også når du selv har fortalt noe til noen, også har den du har fortalt det til glemt det… Atter et punkt jeg kjenner at hjernebarken min tenner småe gnister av… Grr…
I fjor skrev jeg et todelt, langt innlegg hvor jeg ramset opp veldig mye av året, med masse bilder og lenker. Dette året har jeg derimot tenkt å avslutte på en litt annen måte her på bloggen. Tenkte at denne gangen trenger jeg ikke ta med “alt”, men kun det viktigste. Samtidlig som jeg vil skrive litt om hva jeg tenker om nyåret.
2012 har for meg vært et år med en del utfordringer, på godt og vondt. Året har også kommet med en del forandringer og nye ting. Foreksempel har jeg aldri før delt seng med en annen jente, i hvertfall ikke holdt rundt noen mens jeg har sovet. Det derimot har jeg fått oppleve i år. Så jadda, året har bydd på koselige og positive ting i tillegg til en del negative episoder.
Har herved en liten liste. Og må få påpeke at når det kommer til sanger, film og slik så er det ting jeg har likt veldig i år, og IKKE nødvendigvis ting som kom ut i år.
Året som gikk: Årets positive forandring: Da jeg flyttet fra hybelen på ca. 15 kvd til sokkelleilighet på 79 kvd. Årets negative forandring: Da blogg.no gjorde sånn at jeg verken kan blogshoute eller at bloggen min på noen måter er synlig på forsiden lenger. Årets utfordring: Min veldig sterke sjalusi i forbinnelse med forelskelse. Årets impulsive: Rottene mine. Årets hat: Alt som har med barn å gjøre. Og når folk legger ut om alkohol, fester og lignende (både på nett, og i muntlige og skriftlige samtaler). Årets tåre(r): Avskjedene med Sara i mai og oktober :`-(…
Mest hørte sanger: «You`re so vain» (Marilyn Manson feat. Johnny Depp) og «Rainbow connection». Årets artist: Angela Gossow. Årets band: «Arch Enemy». Årets tv-program: «Hotel Cæsar» og «The Walking Dead». Årets film: «Orphan» og «The Muppets». Årets spill: «Last Standing 2» og «Lollipop Chainsaw». Årets kjøp: Alle dukkene fra Devil Dolls-butikken til Lillith. Årets farge: SVART! Dette angrer jeg mest på: At jeg har vært for dumsnill og latt enkelte personer invandere for mye av tiden min.
Årets høydepunkt: Alt i alt så sitter jeg med en del ting å velge mellom, men det beste høydepunktet er akkurat i år likevel ingen tvil. De to gangene Sara har vært på besøk har utvilsomt vært de beste dagene i 2012.
Året som snart kommer: DETTE skal jeg bli bedre på i 2013: Bli flinkere til å ikke tollerere ting jeg misliker. Bli flinkere til å si nei, og kort sagt godkjenne mine egne grenser, behov og lyster bedre. Altså bli tydeligere!
Attpåtil håper jeg på å bli bedre på å ikke “forsvinne” med en gang det dukker opp noe utfordrende, altså at jeg plutselig logger av Skype eller lignende om noen sier eller skriver noe som “støter meg” eller plager meg på andre måter. I det minste ikke uten å si noe om hvorfor.
Utfordringer for 2013: Må vel bli når jeg skal reise utenfor Oppdal for første gang alene uten at jeg har med familie, venner eller bekjente på reisen. Når jeg må gå på rett buss og tog, og gå av og på riktig sted helt på egenhånd.
Dette gleder jeg meg til: Å besøke diversje venner der de er/bor. Dette gruer jeg meg til: Nye utfordringer knyttet til mine vanskelige forhold til sjalusi, når folk drikker, når folk er på fest også videre.
Dette frykter jeg skal skje: Redd for å miste bestevenninna mi, eller at noe skal komme mellom vennskapet som er i dag. Dette håper jeg skal skje: Hadde vært flott om jomfrudommen røyk… Og at jeg får kjøpt meg ny og stiligere sofa, og ikke minst; EN MYE BEDRE SENG! Så håper jeg selvfølgelig at INGEN av mine venner dør eller at det skjer noe galt med de jeg har.
Jomfrudommen! Et skummelt ord for noen. Et tidsspørsmål for andre.
For mange er det å være jomfru etter en viss alder en negativ ting, noe å skamme seg over. Men er det å være jomfru etter å ha fylt 20 (i undertegnedes tilfelle: 21 år) egentlig så ille?
Jeg kan bare snakke for meg selv. Ja, det er klart at det ikke er så utrolig kult. Å være jomfru for meg i min alder føles som en vanskelig ting. Spesielt i stunder hvor jeg får litt ekstra motgang så er tanken på at jeg ligger etter noe jeg kan bli ekstra nedtrykt av, enn ellers. Så og si alle andre har gjort det, for en stund siden. Det er heller ikke til å fornekte at jeg innimellom tenker hva det er så er galt med meg. Samtidlig så hjelper det ikke mye at jeg er såpass av-sosial, og i tilllegg sær på hvem jeg gidder å omgi meg med og ikke.
Men jeg håper likevel på å bli kvitt jomfruen før den dagen jeg dør. Nå er jeg i den situasjonen at jeg har en spesiel person jeg er veldig glad i, og omså andre jenter skulle tilby noe så er det uaktuelt for meg å gjøre noe med andre enn den ene. Så lenge jeg er betatt og forelsket i den ene, og hun kanskje ikke i meg så får jeg heller vente til følelsene mine for henne skulle gå over og at jeg ikke lenger er betatt av noen spesiel. Eller at jeg får følser for noen andre hvor det er gjensidig.
Kort sagt, så lenge jeg har en spesiel i mine tanker så vil jeg ikke gjøre noe annet med noen andre enn henne, selv om hun ikke finnes interessert i meg.
Så skal jeg komme meg til det jeg tenkte dette innlegget skulle være godt for. Nemlig en liste med visse fordeler ved å være jomfru etter fylt 21 år.
I. Man slipper kjønnsykdommer Riktignok burde ikke dette være noe problem dersom mannen bruker kondom. Men så er det jo de som er allergisk mot kondomer, både enkelte kvinner og menn. Men det skal jeg i hvertfall ha, man kan si mye rart om meg, men jeg har i det minste ingen kjønnsykdommer!
II. Ingen uønskede barn Atter et punkt som ikke burde være et problem dersom begge parter har nok vett i skolten med å bruke beskyttelse, og helst ikke smeller på hverandre når man har drukket så mye at man ikke tenker klart lenger. Hvert år så kommer det ønskede barn til verden. Hos noen går det bra, men en del uforbredte foreldre takler det ikke særlig bra og man har egentlig verken plass eller råd. Det er ei ingen hemmelighet at mange barn som føler seg uønsket fort kan ende opp som stoffmisbruker eller kriminell, eller begge deler i litt eldre alder.
III. “Sterkere” sex Dette er altså ikke noe jeg vet noe om enda. Men jeg liker i hvertfall å tro at en av fordelene med å bli kvitt jomfrudommen i eldre alder gjerne kan føre til at det blir noe sterkere følelsesmessig når man først finner den man virkelig liker, fremfor at man har seg i yngre alder med noen tilfeldig, noen ukjent, noen man bare har litt følelser for eller miksede.
IV. Mindre kresen Det er fort gjort at folk som har fått en del gjerne blir mer bortskjemt og at når de får seg nye partnere så krever man at de skal gjøre alt som de andre har vært med på å gjøre.
Jeg tror dessuten at mange som er jomfru i eldre alder gjerne er mer forsiktig enn de som er mer erfaren. I tillegg til at eldre jomfruer gjerne blir bedre kjærester for sin fremtidlige partner enn de som har hatt en del i den forstand at mange som har hatt mye sex med flere gjerne blir mer kresen.
V. Bedre forberedet teoretisk Forskjellen på en som debuterer i foreksempel 21-årsalderen og en som debuterer i 15-årsalderen er at 21-åringen gjerne har gått gjennom mer av informasjon som er å få med seg i bøker, på nett også videre.
Det er helt sikkert flere punkter jeg kunne lagt til. Men kommer ikke på noe konkret som er verdt å taste ned just nu. Hvor gammel var du da du eventuelt kastet jomfrua på huet og rævva ned i kranskekaka? Er det noen andre der ute som enda er jomfru etter en viss alder, og i såfall føler dere at det er noe negativt, eller synes dere det er greit?
Det er ikke alltid man skal forstå alt. Eller, man SKAL ALDRI komme til å forstå alt! Så tenkte jeg, hva med å gjøre et blogginnlegg om ting jeg bare ikke kan forstå?
Hva meningen skulle være med det, vet jeg ikke. Kanskje jeg kan få svar på noe? Eller kanskje jeg bare vil forstå enda mindre av de svarene jeg får? Uansett, jeg vet ikke før jeg har prøvd.
I. Hvorfor folk må hakke på hverandre? Jeg kan bare ikke begripe hva behovet enkelte mennesker har for å henge ut, nedverge, trakkasere, udmyke, og tråkke på andre skal være godt for. Hvorfor bruker så mange individer så mye tid på slikt? Jeg har selv blitt mobbet på, og jeg har også mobbet andre… Hvorfor forstår jeg ikke i dag. Jeg sier som den sangen.. Why can`t we be friends?
II. Hvorfor folk legger ut bilder de selv ikke forstår hvorfor de legger ut? Jepp, det finnes slike mennesker også. Mennesker som legger ut bilder de ikke forstår hvorfor de har publisert. Det er klart, det går ann å velge feil bilde, men da er det jo bare å slette det igjen om det er for ille.
III. Hvorfor folk må drikke seg drita? Jeg syns rett og slett at dette er et punkt som for meg beskriver en eneste ting: Idioti! Selv om jeg personlig ikke er noe særlig begeistret for alkohol, så kan jeg forstå de som drikker litt for å kose seg og sånn… Men når folk drikker seg drita… Da kommer det store, fortvilte spørsmålstegnet fra meg. Hvorfor verden, hvorfor????
IV. Hvorfor superlim ikke stivner i tuben? Når man klemmer lim ut av “hjemstedet sitt”, så stivner det etter hvert. Hvor fort kommer selvsagt an på mengde og (sikkert) litt andre ting. Er det mengden i en tube som gjør at det ikke stivner, eller er det noe mer som hindrer limet fra å stivne inni tuben? Det er ikke så mye lim i de minste tubene man kan finne, og jeg tror man skal vente en stund før limet eventuelt hadde stivnet i tuben uten at den hadde vært åpen. Eller er det bare jeg som tenker og tror nå?
V. Hva er greie med deppemusikk når man er deppa? Helt ok, jeg hører noe på triste og depressive sanger selv i vanskelige perioder. For selv jeg forstår jo at det kan hjelpe å høre på musikk som forteller at det er flere som har hatt det tøft. Men når det BARE skal spilles depressiv musikk i eningen… Forstår ikke folk at dette er en ting som gjør at man mest sannsynlig vil deppe enda lengre enn “nødvendig”? Igjen, det hjelper med depressiv musikk man kan kjenne seg igjen i der og da, men når det PLUTSELIG er BARE det som skal spilles i ukesvis/årevis??? Har man da i hele tatt prøvd å finne noe mer oppmuntrende? Vil enkelte virkelig ha det vondt?
Helt til slutt vil jeg legge til en video som jeg filmet i ettermiddag. En stund siden rottene mine har fått noe oppmerksomhet av dere nå.
Her har dere som vil se, en liten, fersk videoblogg med rottene mine som hovedfokus:
Ellers folkens. Hva har dere bedrivet tiden deres med? Eller bedre; har noen av dere opplevd noe spesielt dere føler er verdt å dele med meg uten at dere tror jeg kommer til å gjespe av å lese om det?
Personlig driter jeg faktisk i det. Tenkte en stund at jeg skulle spørre for å være hyggelig, men den stunden ble kortvarig. Går utifra at dette blir en sjette ting jeg ikke forstår.. Altså, hvorfor jeg spurte om hva dere har gjort i dag.
De uvitende juleterroristene Tenkte egentlig at jeg ikke skulle skrive flere ord og linjer om dette temaet. Men jeg har så lite å gjøre på, så jeg gjør det likevel. Er det noen som ikke har fått med seg at vi er inne i en ny juleperiode, så synes jeg at vedkommende skal få fortsette å være uvitende. Personlig er jeg selv ikke noe glad i disse dagene som har vært den siste tiden, og jeg gruer meg til enda tøffere dager som kommer.
For meg er det ikke bare kulde og klima som gjør at jeg har det litt vanskelig nå. Det er en del mer. Det er den uvitende terroren som mange driver på med. Det er butikkene. Det er markedet. Det er internett. Det er folk.
Jeg nevnte internett, og akkurat det er i år et av de problemene jeg tror skal bli blant de minste. For siden i fjor har jeg for eksempel valgt ut noen få mennesker som jeg får se oppdateringene til på forsiden. Sånn var det ikke sist år. Nå slipper jeg å få opp de verste julestatusene, oppdateringene og bildene. Sånn sett vil nok dette året bli litt greiere enn det var i fjor.
Men det er som sagt ikke bare internett. Jeg nevnte også nettopp butikkene, markedet og folk. For mange utløses glede når man mottar en gave eller et kort med en god jul-hilsen. Til meg utløser slikt heller depressive følelser. Og jeg tenkte at jeg nå skal forklare litt nærmere om hvorfor jeg ikke er glad i gaver, enten det er bursdag, jul eller noe annet.
Kort, hilsener, gaver og overraskelser Jeg er som egentlig ikke trenger å nevnes, veldig kresen. I år har jeg kastet og gitt bort en del ting som jeg ikke lengre er interessert i å ha. Det meste har vært ting jeg har kjøpt selv på impuls. Senest i går solgte jeg alle Olsenbanden-filmene til min mor, altså seniorutgaven. Og det er fremdeles en del ting jeg vil kvitte meg med. Og jeg skal gjøre enda en ting helt klart, det er ikke det at jeg har fått dårlig plass. Niks, for jeg har god plass, det er ikke det som er saken. Men jeg vil uavhengig av plassen jeg har, at det kun skal finnes ting her som jeg virkelig bryr meg om. Ting som er en større sannsynlighet for at jeg faktisk gidder å benytte meg av, ting som jeg gidder og vil bruke. Så vær så snill å ikke gi meg noe, og da mener jeg generellt uavhengig av hva settingen er. Jul eller ikke. Hva er vitsen når det er så stor sannsynlighet for at jeg bare kaster det, gir det bort eller gjemmer det bort uansett?
Så tenkte jeg å bevege meg til punkt nummer to. “God jul”-hilsninger. For meg utløser “god jul” en mindre god følelse. Med andre ord kan dere allerede notere ned at selv noe så smått som julekort er bare å glemme. Ikke send meg en sms med noe som har med jul å gjøre, ikke send meg en mail, ikke si “god jul”, ikke legg igjen noe på facebooken min.. Det vil bare bli kastet eller slettet uansett. Jeg er virkelig en julehater, og selv om jeg har et valg om å være med noen, velger jeg heller å være alene. For alternativet er å være hos familien, men der er det juleprogrammer på tv, pepperkaker og andre ting som minner om jula. Hjemme er det ikke en pøkk som minner meg om jula, med unntak av enkelte artikler på nett og slik jeg ikke får ignorert uansett.
Ensomheten Nå tenker du sikkert; Men du må da føle deg utrolig ensom? JA! Fakta er nemlig, jeg gjør det…
Det er et noe begrenset utvalg folk å snakke med på nettet da en del er mer opptatt med andre ting, enn ellers i året. Jeg har ingen nære venner lenger i Oppdal, utenom min familie, og de anser jeg kun som familie, ikke nære venner… De neste dagene vil jeg mest sannsynlig bare bli sittende helt alene uten noen å kommunisere med av folk jeg vil snakke med. Jeg føler meg veldig ensom, og det er en noe depressiv følelse. Men jeg vil som jeg har skrevet i tidligere innlegg heller være alene og ensom fremfor å snakke med folk jeg har så lite felles med, som dermed gjør at jeg føler meg enda mer ensom enn når jeg er helt alene.
Jeg har vurdert å slette facebook fra og med i dag til litt ut mot januar. Men jeg tror ikke det vil gjøre noe nytte for meg. Jeg har i alle fall et håp om at de fleste, om ikke forstår meg, så i alle fall tar hensyn til at jeg ikke feirer jul og ikke vil ha NOE med det å gjøre.
Så vil det jo mest sannsynlig være noen som er pålogget der og da av de få menneskene jeg virkelig liker her i verden. Og de er det ikke sikkert jeg hadde fått snakket med om jeg hadde slettet facebook, og holdt meg vekk fra Skype frem til nyåret. Jeg håper i hvertfall at jeg får snakke litt med bestevennene mine i alle fall, selv om det nok ikke blir like “mye” som til vanlig..
Angsten for å ringe, angsten for å ta kontakt Så tenker dere kanskje; Men du kan i alle fall ringe noen av de du vil snakke med? Nei, det tørr jeg ikke… Jeg har angst for at jeg skal ringe noen på et tidspunkt noen har drukket noe, uansett om det er snakk om en veldig liten dose.
Når folk drikker blir man jo annerledes fra slik jeg er vant til at de er når de er edru. Noen mer enn andre, men poenget er at for meg skal det ikke store forandringen til for at jeg tenker veldig mye over det, i negativ forstand. Så dette er faktisk grunnen til at jeg ikke tørr å ringe noen selv, fordi jeg har så stor, paranoid frykt for at noen har drukket. Dette gjelder til og med i hverdagen. Ikke bare i jula, i helgene, i påska, osv.
Uansett hvor usannsynlig det er så lar jeg alltid være å ringe folk fordi jeg får alltid en liten angst-følse for at det KAN JO HENDE at noen har tatt noe… Og da lar jeg heller være… Så derfor er det helst folk som ringer meg, da de nærmeste vennene mine vet at jeg ikke liker når noen er påvirket av noe. Mens hvis det er jeg som ringer først, så er det en større sjanse for at de glemmer seg og tar den likevel om de ser at det er meg.
Altså, det er ingen av mine venner som jeg tror drikker mer enn vanlig. Det er heller ingen av de som er alkoholikere eller noe i den dur. Men hver gang jeg har lyst til å ringen noen så tenker jeg “det KAN jo hende at de har tatt seg noe likevel…” Og i tillegg til at jeg har problemer med forandringer og endringer, så sliter jeg også en del med enkelte former for spøk, ironi, sarkasme og slik, noe som kommer med diagnosen min asperger. Når folk drikker blir de gjerne i tillegg til forandret, også mer tullete og fjasete, og det er en ting jeg har problem med, og som jeg kan få en slags unødvendig, lidende angstpanikk-følelse av.
Er vanskelig å beskrive dette, siden jeg vet at det er sikkert ingen som kan tenke seg noe slikt selv… Så jeg har egentlig ikke store troa på at noen helt vil forstå det jeg nå skriver, men jeg skriver det ned likevel.
Jeg har angst og jeg sliter med en del ting. Jeg har en lav psyke, og jeg tåler mye som folk flest tar forgitt, svært dårlig. Spesielt rundt folks bursdager og andre høytider prøver jeg å ta kontakt mindre enn ellers, fordi jeg er så redd for at jeg skal snakke med en påvirket side av noen som jeg ikke liker så godt som den edrue.
Men nå var det egentlig jula som var temaet, og ikke min angst for å ta kontakt med noen.. Og jeg føler egentlig nå at jeg har skrevet nok.
“Hore” Tenkte å skrive et lite innlegg om noe som irriterer meg littegrann både i skriftlig og muntlig kommunikasjon. Det er flere ord og setninger som folk enten bruker feil eller som blir overdrevet på en eller annen måte.
Ta ordet “hore” som vårt første eksempel. “Hore” er et ord som beskriver en person som selger sex, altså som tar betalt for sexuelle tjenester. Ofte blir det ordet brukt om noen (helst jenter) som har hatt flere kjærester eller ligg på kort tid. Så lenge vedkommende ikke har tatt betalt så er man fortsatt ikke hore, men da heller det jeg ville kalt løs.
“Elske” og “hate” “Elske” og “hate” er de neste ordene jeg vil ta opp. Begge disse ordene er i utgangspunktet to sterke begrep, som mer og mer mister sin styrke da de blir totalt overdrevet brukt om nesten hva som helst. Dersom noen for eksempel gjør noen en tjeneste som man blir glad for kan man få høre “åååå, tusen takk, jeg elsker deg”. Igjen, elske er et sterkt ord, og hvis man elsker noen så er man virkelig veldig, veldig glad i noen. Og da helst litt mer enn i bare noen sekunder, om dere skjønner.
Det å hate noen eller noe er også blitt veldig populært skal man tro ordvalget til mange i dag. Folk hater lærerne sine, foreldrene sine, sjefen sin, mobilen sin, Ipoden, pcen, senga… Kort fortalt, det er ikke måte på hvor mange ting og folk vi har uttalt at vi hater. Som regel så blir helst også dette ordet altså brukt uten at vi egentlig mener det. Ja, vi kan virkelig være intenst irritert, sint og lei av en viss ting, og jada, over lengre tid også… Men… Og jeg gjentar; Hat er et veldig sterkt begrep, og de fleste hater egentlig ikke noe(n) når de sier at de gjør det!
“Dust” og “idiot” Helt til slutt vil jeg nevne ordene “idiot” og “dust”. Jeg synes at hvis en person er dust eller idiot, så er man det virkelig. Begge disse ordene er begrep om en mindre intelligent person. Det er forskjell på å begå en idiotisk handling, og det å være en idiot. Det samme gjelder også ordet “dust”.
Dessverre blir også disse ordene gjerne brukt dersom vi ikke er enig med noen i noe. I går ble dette ordet faktisk brukt om en lærer som var masete. Altså mente noen jeg snakket med i går at læreren var dust av det grunnlaget at han/hun var masete. Jeg mener man skal skille masete fra idiot, og man må ikke være idiot selv om man maser en del. Det skal flere faktorer til for at man er en idiot eller dust, enn at man “bare” maser mye.
Disse ordene blir også brukt unødvendig og ofte i en rekke andre sammenhenger der det ikke nødvendigvis er tilfelle at noe eller noen er dust eller idiot, men jeg føler likevel at de som vil, de har forstått meg nå uansett.
Ikke sendt ønskelisten til julenissen enda? Legg til et siste punkt; “Få bedre ordforråd + ordbok”!
(Og ja, jeg vet at jeg selv har syndet ved flere anledninger på overnevnte eksempler. MEN jeg har i det minste i de siste året bestemt for å forbedre meg til et bedre eksempel)
