De uvitende juleterroristene
Tenkte egentlig at jeg ikke skulle skrive flere ord og linjer om dette temaet. Men jeg har så lite å gjøre på, så jeg gjør det likevel. Er det noen som ikke har fått med seg at vi er inne i en ny juleperiode, så synes jeg at vedkommende skal få fortsette å være uvitende. Personlig er jeg selv ikke noe glad i disse dagene som har vært den siste tiden, og jeg gruer meg til enda tøffere dager som kommer.

For meg er det ikke bare kulde og klima som gjør at jeg har det litt vanskelig nå. Det er en del mer.
Det er den uvitende terroren som mange driver på med. Det er butikkene. Det er markedet. Det er internett. Det er folk.

Jeg nevnte internett, og akkurat det er i år et av de problemene jeg tror skal bli blant de minste. For siden i fjor har jeg for eksempel valgt ut noen få mennesker som jeg får se oppdateringene til på forsiden. Sånn var det ikke sist år. Nå slipper jeg å få opp de verste julestatusene, oppdateringene og bildene. Sånn sett vil nok dette året bli litt greiere enn det var i fjor.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Men det er som sagt ikke bare internett. Jeg nevnte også nettopp butikkene, markedet og folk. For mange utløses glede når man mottar en gave eller et kort med en god jul-hilsen. Til meg utløser slikt heller depressive følelser. Og jeg tenkte at jeg nå skal forklare litt nærmere om hvorfor jeg ikke er glad i gaver, enten det er bursdag, jul eller noe annet.

Kort, hilsener, gaver og overraskelser
Jeg er som egentlig ikke trenger å nevnes, veldig kresen. I år har jeg kastet og gitt bort en del ting som jeg ikke lengre er interessert i å ha. Det meste har vært ting jeg har kjøpt selv på impuls. Senest i går solgte jeg alle Olsenbanden-filmene til min mor, altså seniorutgaven. Og det er fremdeles en del ting jeg vil kvitte meg med. Og jeg skal gjøre enda en ting helt klart, det er ikke det at jeg har fått dårlig plass. Niks, for jeg har god plass, det er ikke det som er saken. Men jeg vil uavhengig av plassen jeg har, at det kun skal finnes ting her som jeg virkelig bryr meg om. Ting som er en større sannsynlighet for at jeg faktisk gidder å benytte meg av, ting som jeg gidder og vil bruke. Så vær så snill å ikke gi meg noe, og da mener jeg generellt uavhengig av hva settingen er. Jul eller ikke. Hva er vitsen når det er så stor sannsynlighet for at jeg bare kaster det, gir det bort eller gjemmer det bort uansett?

Så tenkte jeg å bevege meg til punkt nummer to. “God jul”-hilsninger. For meg utløser “god jul” en mindre god følelse. Med andre ord kan dere allerede notere ned at selv noe så smått som julekort er bare å glemme. Ikke send meg en sms med noe som har med jul å gjøre, ikke send meg en mail, ikke si “god jul”, ikke legg igjen noe på facebooken min.. Det vil bare bli kastet eller slettet uansett. Jeg er virkelig en julehater, og selv om jeg har et valg om å være med noen, velger jeg heller å være alene. For alternativet er å være hos familien, men der er det juleprogrammer på tv, pepperkaker og andre ting som minner om jula. Hjemme er det ikke en pøkk som minner meg om jula, med unntak av enkelte artikler på nett og slik jeg ikke får ignorert uansett.

Ensomheten
Nå tenker du sikkert; Men du må da føle deg utrolig ensom?
JA! Fakta er nemlig, jeg gjør det…

Det er et noe begrenset utvalg folk å snakke med på nettet da en del er mer opptatt med andre ting, enn ellers i året. Jeg har ingen nære venner lenger i Oppdal, utenom min familie, og de anser jeg kun som familie, ikke nære venner…  De neste dagene vil jeg mest sannsynlig bare bli sittende helt alene uten noen å kommunisere med av folk jeg vil snakke med. Jeg føler meg veldig ensom, og det er en noe depressiv følelse. Men jeg vil som jeg har skrevet i tidligere innlegg heller være alene og ensom fremfor å snakke med folk jeg har så lite felles med, som dermed gjør at jeg føler meg enda mer ensom enn når jeg er helt alene.

Jeg har vurdert å slette facebook fra og med i dag til litt ut mot januar. Men jeg tror ikke det vil gjøre noe nytte for meg. Jeg har i alle fall et håp om at de fleste, om ikke forstår meg, så i alle fall tar hensyn til at jeg ikke feirer jul og ikke vil ha NOE med det å gjøre.

Så vil det jo mest sannsynlig være noen som er pålogget der og da av de få menneskene jeg virkelig liker her i verden. Og de er det ikke sikkert jeg hadde fått snakket med om jeg hadde slettet facebook, og holdt meg vekk fra Skype frem til nyåret. Jeg håper i hvertfall at jeg får snakke litt med bestevennene mine i alle fall, selv om det nok ikke blir like “mye” som til vanlig..

Angsten for å ringe, angsten for å ta kontakt
Så tenker dere kanskje; Men du kan i alle fall ringe noen av de du vil snakke med?
Nei, det tørr jeg ikke… Jeg har angst for at jeg skal ringe noen på et tidspunkt noen har drukket noe, uansett om det er snakk om en veldig liten dose.

Når folk drikker blir man jo annerledes fra slik jeg er vant til at de er når de er edru. Noen mer enn andre, men poenget er at for meg skal det ikke store forandringen til for at jeg tenker veldig mye over det, i negativ forstand. Så dette er faktisk grunnen til at jeg ikke tørr å ringe noen selv, fordi jeg har så stor, paranoid frykt for at noen har drukket. Dette gjelder til og med i hverdagen. Ikke bare i jula, i helgene, i påska, osv.

Uansett hvor usannsynlig det er så lar jeg alltid være å ringe folk fordi jeg får alltid en liten angst-følse for at det KAN JO HENDE at noen har tatt noe… Og da lar jeg heller være… Så derfor er det helst folk som ringer meg, da de nærmeste vennene mine vet at jeg ikke liker når noen er påvirket av noe. Mens hvis det er jeg som ringer først, så er det en større sjanse for at de glemmer seg og tar den likevel om de ser at det er meg.

Altså, det er ingen av mine venner som jeg tror drikker mer enn vanlig. Det er heller ingen av de som er alkoholikere eller noe i den dur. Men hver gang jeg har lyst til å ringen noen så tenker jeg “det KAN jo hende at de har tatt seg noe likevel…” Og i tillegg til at jeg har problemer med forandringer og endringer, så sliter jeg også en del med enkelte former for spøk, ironi, sarkasme og slik, noe som kommer med diagnosen min asperger. Når folk drikker blir de gjerne i tillegg til forandret, også mer tullete og fjasete, og det er en ting jeg har problem med, og som jeg kan få en slags unødvendig, lidende angstpanikk-følelse av.

Er vanskelig å beskrive dette, siden jeg vet at det er sikkert ingen som kan tenke seg noe slikt selv… Så jeg har egentlig ikke store troa på at noen helt vil forstå det jeg nå skriver, men jeg skriver det ned likevel.

Jeg har angst og jeg sliter med en del ting. Jeg har en lav psyke, og jeg tåler mye som folk flest tar forgitt, svært dårlig.
Spesielt rundt folks bursdager og andre høytider prøver jeg å ta kontakt mindre enn ellers, fordi jeg er så redd for at jeg skal snakke med en påvirket side av noen som jeg ikke liker så godt som den edrue.

Men nå var det egentlig jula som var temaet, og ikke min angst for å ta kontakt med noen..
Og jeg føler egentlig nå at jeg har skrevet nok.

Vi reblogges!