Tenkte det var på tide å la sinnakjeften få snakke litt igjen.
Eller sint, og sint fru Blom… Ok, det DER irriterer meg, hvem er fru Blom for helvete?
Den ukjente dama til butleren til Astrid Anker-Hansen?

Enyway.
I fjorhøst skrev jeg et blogginnlegg om ti ting som irriterer meg. Fremdeles er det ikke til å legge lokk på at jeg fremdeles har flere punkter som tenner irritasjonsflammene i meg.

Så her får dere en fortsettelse på flere ting som irriterer!

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

1. Lave, uønskede lyder
På forrige liste skrev jeg om høye, ønskede lyder. Men sannheten er at jeg irriterer meg vel så mye. Jeg er typen som må kjempe for å holde meg positiv dersom jeg må sitte å høre på andres smatting og slavsing. Matlyder er en prøve så lenge det kommer fra andre enn meg selv.

Ja, så har vi lyder som oppstår når noen stikker hånda nedi f.eks en godtepose.. Eller når man sitter i samme rom som et annet individ som leser en bok og stadig sitter å småfniser og ler. Eller hvis noen sitter å kommenterer et tv-program eller en film som du selv ikke ser på, eller bare ikke synes er interessant selv.

2. Priser som ikke er overens
“Skal vi se… Åh, det spillet koster bare 349 i følge denne katalogen, da tror jeg at jeg skal på butikken en tur!”
Når jeg omsider kommer til butikken oppdager jeg at prislappen som er påklistret påstår at spillet koster 599. Ok, ikke noen big deal, men det er likevel litt irriterende når prisen krangler med seg selv. Det er selvfølgelig bare å ta med produktet i kassa og henvise til det som står i katalogen deres, men likevel…

3. Treige svar
Her kommer jeg til å stikke en tå eller tre i revesaksa, men det får så være.
Jeg snakker om når du sender en sms til noen og det tar time etter time, i verste fall døgn til meldingen blir besvart. Eller når du skriver til noen på facebook, Skype, msn… Ja, poenget er tatt!

Ps: Jeg har blitt bedre på dette punktet selv!

4. Folk som er klistret til fortiden
Det er greit at vi er alle forskjellige med ulike behov og følelser. Vi er alle oppvokst med forskjellige ting, hendelser og miljøer. Men uansett så ser jeg fremdeles ikke helt grunnen til å stadig støtt snakke om ting som har vært. I en viss grad snakker vi alle om ting som er gjort. Men nå sikter jeg til når folk er så fastlåst i fortidens forrestillinger og hendelser at det ikke går en dag uten at man har snakker om det i rundt en time til sammen.. Eller mer. Livet handler om å se fremover, ikke bakover… Man skal ikke den veien!

5. Når folk ikke gjør opp etter seg i mitt sted
Hva folk gjør hos seg selv, på sin eiendom gir jeg blanke faen i. Men når jeg har besøk av folk som ikke rydder opp etter seg når de har gjort noe, da kjenner jeg en viss plage renne nedover skuldrene mine. Flytter du på noe som er mitt, så flytt det tilbake i samme stilling, sted og posisjon som det lå i utgangspunktet. Helst så fort som mulig. Jeg takler svært dårlig når jeg føler at noe blir rotete… Er du så uheldig å velte noe, ta det opp igjen! Knuser du noe, ta det opp UMIDDELBART, og er det noe som dessverre er mitt, så si fra med en gang!

6. Et nei er hos meg et NEI!
Igjen en regel som gjelder for folk som er på besøk. Jeg anser meg selv ikke som spesielt streng. Men det er enkelte ting jeg ikke tolererer.

F.eks så har ikke jeg fryser. Hvis du da er på besøk hos meg og har lyst på en iskake så er det greit på den betingelsen at du spiser den opp med en gang. Jeg liker ikke å ha ting som har smeltet verken i kjøleskapet mitt eller andre steder. Og nei, det er uaktuelt at du setter iskaka i en pose utenfor vinduet, selv om det er flere minus. Din iskake har ikke noe å gjøre utenfor der jeg bor, selv ikke om den graves ned i snøen så ingen ser det! Slike ting er ikke noe å diskutere en gang, og godtar du ikke det kan jeg love deg at jeg ikke blir blid på deg.

Generelt liker jeg dårlig når mine grenser og regler ikke blir godtatt og respektert. Hjemme hos deg må du få ha så mange iskaker du vil utenfor vinduet ditt i snøen, men hos meg er sånt noe jeg ikke synes er greit.

7. Glemsomhet!
“Da jeg var liten så bakte mamma en stor kake til lillesøster. Dessverre fikk ingen gleden av å smake på kaken fordi storesøster hadde drukket seg dritings, falt ned over trappegelenderet i stua og landet rett ned i kaka så det sprutet over alt. Har jeg fortalt det før?”

“Ja.. Tror det er femte eller sjette gangen nå, men det går greit…”

Joda, det går greit i den forstand at det ikke skjer noe av at folk bruker tid på å gjenfortelle en historie du altså har brukt tid av livet ditt på å fortelle meg før… Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg synes det er noe irriterende når folk forteller deg ting de har fortalt før… Frustrerende er det også når du selv har fortalt noe til noen, også har den du har fortalt det til glemt det… Atter et punkt jeg kjenner at hjernebarken min tenner småe gnister av… Grr…

Vi reblogges!