Det er bare å innrømme det først som sist, jeg eier ikke døgnrytme. Jeg har aldri vært noe a4-menneske, og kommer aldri til å bli det. Min indre klokke har ikke 24 timer. Så hvorfor skal jeg prøve å tilpasse meg noe jeg ikke kommer inn i? Hva er vitsen med å tvinge på seg et par sko som er for små og som skader føttene dine om du går med dem over lengre tid? Nettopp!
For noen uker siden luftet jeg det faktum for terapeuten min at jeg hadde et ønske om at noen skulle komme innom meg en gang i blant for å gi meg råd om hva slags vaskemidler og redskaper jeg skal bruke på forskjellige spesifikke steder hjemme hos meg, og generelt gi meg råd om hvordan jeg skal få rengjort enkelte steder best mulig.
Jeg har egentlig en ganske god peiling på det aller meste, men det var et par særområder jeg ikke hadde fått rent ordentlig som jeg trengte litt hjelp til. Når det er sagt, jeg har vært helt uinteressert i at noen skal vaske for meg, det har ikke vært aktuelt i hele tatt fordi jeg er en stolt mann som vil gjøre ting selv. Det er altså ene og alene bare at noen skal observere meg og fortelle hvordan jeg skal gjøre det jeg er interessert i.
De siste ukene har jeg nå hatt en kvinne fra boveiledningen i Oppdal til å komme innom hver tirsdag klokken 9. Det har som regel gått helt greit å komme meg opp til da, hvis man ser bort ifra at jeg sto opp litt i siste liten forrige tirsdag. Det har selvfølgelig ikke bare vært dagen før og sånn at jeg har tenkt på dette. Dette har rett og slett småplaget meg litt hver dag i det siste. Jeg har ikke klart å konsentrert meg nok når jeg foreksempel skulle ha satt meg ned og kost meg med en film, fordi jeg har sittet og ikke klart å la være å tenke på at jeg bør legge meg til det og det tidspunktet sånn at jeg ikke fucker til døgnrytmen.
Faktumet er at jeg har som regel vært veldig en flink gutt de siste ukene. Jeg har lagt meg til en fornuftig tid, uten at det har vært spesielt positivt for meg. Igjen, jeg har ikke en indre klokke på 24 timer som mange av dere andre har… Det å legge seg når jeg ikke er trett nok er for meg ofte ikke en bra ting, rett og slett fordi da blir jeg liggende og plages av forskjellige slitsomme tanker. Jeg er en person som ikke bare kan sitte rolig uten å ha noe å gjøre på, noe å distrahere meg med. Så det å legge meg når jeg ikke er trett nok, det funker ikke for meg.
Så… I morgen håper jeg at det er siste gangen. Det er heldigvis jeg som bestemmer hvor lenge hun skal være her utfra når jeg føler at jeg har fått grep på de stedene jeg har vært usikker på hvordan jeg rengjør best mulig. Det siste jeg føler at jeg trenger litt tips på en hvordan jeg rengjør vinduene. Jeg prøvde nemlig å vaske vinduene mine en gang i fjor sommer… Resultatet den gangen ble verre enn hvordan det var før jeg begynte, så jeg hadde med andre ord gjort et eller annet feil.
Forhåpentligvis så kan jeg “si henne opp” etter i morgen. Det er jo ingen vits i at hun skal fortsette å komme hit likevel når jeg føler at jeg mestrer de områdene i huset jeg var usikker på for noen uker tilbake.
Jeg gleder meg sånn til jeg kan være oppe og gjøre akkurat det jeg vil igjen med god samvittighet uten å være redd for at døgnrytmen skal skli ut. Det er så utrolig greit å ikke ha en spesifikk ting jeg må stå opp til fast slik som nå. I hvertfall når man er sånn som meg.
Sååå… Jeg håper bare at været er med meg i morgen sånn at jeg kan få tatt de vinduene, og deretter si opp hjelpen fra boveiledningen. Har ikke så veldig lyst å stå ute og vaske vinduer om det foreksempel blir regn… Håper heller det kan regne en del i natt, for en siste ting jeg føler for å nevne er at jeg sliter noe med allergi nå, og jeg har ikke penger til å kjøpe meg allergitabletter før på fredag… Eller, jeg har et par tusen på en viss sparekonto, men de er jeg veldig nazi på at jeg ikke skal røre.
Når en gruppe på seks gullgravere legger ut på tur på jakt etter rikdom er det helt uvitende om reisen vil koste de fleste av dem livet. Den eneste som ser ut til å ha overlevd er nemlig den noe uerfarne turlederen Alfred Packers (spilt av Trey Parker) som nå sitter bak og slå og bare venter på å bli henrettet.
Cannibal! The Musical er en munter og delvis morbid, men først og fremst en noenlunde sær komedie skrevet og produsert av Trey Parker, mannen som noen år senere ga oss den kjente og kjære tv-serien “South Park” sammen med Matt Stone som også har en finger med i denne filmen. I likhet med “South Park” har heller ikke denne filmen vært redd for å tøye grenser og lage humor rundt en del emner som kanskje ikke er spesielt tabu lenger i dag, men som var det da den kom ut for rundt 20 år siden.
Det faktum at filmens tittel inneholder ordet “kannibal” kan nok få samtlige til å bli noe skeptiske og lure på om dette er en film man vil se. Til dere som dette gjelder har jeg bare en ting å si – Dere kan trygt ta det med ro! Man får se et og annet som skal forestille et og annet fra menneskets indre natur, men det vi får se er ikke skrekkelig realistisk. I dag kunne denne filmen trygt vært vist på en ren barne-tv kanal, det er bare en og annen hårsår alenemor og kanskje en og annen politiker i KRF som hadde reagert…
Først og fremst er dette laget som en komedie fremfor noe som helst annet, så hvordan er egentlig filmens humor? Vel, den er ikke hysterisk morsom, men den er heller ikke totalt mislykket. Humoren er helt grei, for å gjøre det kort. Det er en og annen replikk som slår helt greit an, men du kommer altså neppe til å knekke ribbeina for å si det sånn. Så morsom er den ikke.
Det jeg personlig likte best ved denne filmen er sangene som er skrevet. For å si det sånn, filmen heter ikke “Cannibal! The Musical” for moro skyld. Sangene er heller ikke kjempesupergode, men de er likevel ganske så… Ja, sjansen for at du vil få en og annen på hjernen en stund etterpå er stor. Og kanskje, hvis du er heldig, så får du både lyst og mulighet til å lage en snømann etterpå?
Alt i alt er “Cannibal! The Musical” en helt ok film. Den er ikke hysterisk morsom, og du vil neppe bli sjokkert og støtt av filmens mer “grafiske” innhold eller satiriske kommentarer, men til tross for det så er altså filmen helt ok. Dersom du liker “South Park” og “Team Amerika” er dette en film du absolutt bør ta en titt på, hvis ikke…. Vel, det hadde ikke skadet å tatt en titt likevel!
For ikke så veldig lenge siden gikk jeg til innkjøp av en Samsung Galaxy S5-telefon. Samme kvelden som jeg fikk den oppdaget jeg appen “S Voice” som på mange måter kan minne om Siri da jeg tror det så og si er den samme greia. I hvertfall, i dag fant jeg ut at jeg skulle være så høflig og snakke litt med min nye venninne.
Si fra om dere vil at jeg skal lage enda en “S Voice”-video, og kom gjerne med tips til hva jeg isåfall kan spørre om neste gang! 😉 Vi reblogges!
I dag skal dere få være med og bli litt bedre kjent med en av de mest kunstneriske og kreative menneskene jeg vet om. Dagens intervjuobjekt er den vakre ildsjelen Cecilie Noctique Lüttichau som har store talenter både innen foto, maling og tegning, bare for å nevne noe. Så det skal vi selvfølgelig snakke litt nærmere om i dag. I tillegg skal vi også få et lite innblikk i hvordan det er å ha det som kalles for søvnparalyse. Veldig spennende saker!
Da ser jeg ingen grunn til å hale ut tiden lengre, det er på tide å la intervjuet begynne.
Først og fremst vil jeg bare få sagt at det er veldig hyggelig at du vil stille opp på dette intervjuet. Hvordan har du det for tiden, noen planer for sommeren? – Takk for det, moro å bli spurt! Jeg skulle være med til Wacken Open Air og en tur til Skottland, men må nok se vennene mine reise uten meg, hele sommeren min er blitt avlyst pga ny fulltids-jobb og diverse prosjekter med tighte deadlines. Det blir nok noen turer på stranda istedenfor.
Mens vi snakker om sommeren. Hva er din personlige favoritt blant de fire årstidene? – Jeg har et ekstra stort elsk for høsten. Jeg er glad i ild-farger og jeg føler meg ekstra levende i denne perioden. Alt visner og dør, men ikke uten et fantastisk fargespill, og Oktober er min favoritt-måned. Samtidig liker jeg vinteren veldig godt… Den er melankolsk og mystisk, og for meg er vinteren rensende for sjelen.
Du er utvilsomt en veldig kunstnerisk sjel med et stort talent. Hvor henter du inspirasjonen fra? Hvor lenge har malt og tegnet? – Min inspirasjon kommer fra drømmer, ideene fra stillhet og dyp konsentrasjon. Jeg hører ikke på musikk i skisse-perioden fordi det kan distrahere følelsene mine og få meg til å multi-taske. Dette er grunnen til jeg er mye alene og har på en måte et forhold med meg selv..
Når skissen og bildet mitt har fanget en stemning slapper jeg mer av og så setter jeg på musikk – det hjelper på motivasjonen og gjør meg mer tålmodig, hehe. Jeg er ekstremt opptatt av masse detaljer og det tar mye tid. Det å skape, lage og leve i drømmer har jeg gjort siden før jeg kunne gå. Det er alltid vært min identitet å være den personen som tegner og lager ting.
I tillegg til at du er en mester på mer fysisk kunst så er du også veldig god når det kommer til å lage og redigere bilder på data, hvor lenge har du drevet med det? – Hoho, det var voldsomt til mange fine ord jeg får, takk for det! Siden Photoshop kom ut har jeg holdt på med redigering. Selv olje-maling kan ikke få frem de samme effektene jeg kan få ved å lage digitale malerier. Led-lys og ild for eksempel er ekstra moro å lage i Photoshop.
Ikke bare er du veldig flink med kunst, men du selv ser jo også ut som et kunstverk. Et veldig godt gjennomført og vakkert et. Hvor handler du klærne dine? Hva er mote for deg? Anser du deg selv som moteriktig? – Det er moro å høre. Som mange andre jenter (og gutter forsåvidt) er jeg opptatt av mitt ytre og vil det skal speile hvem jeg føler jeg er på innsiden. Mote for meg er et miljø som forteller folket hva som er kult og trendy. Mange av disse er ekstremt flinke og profesjonelle såklart.
Jeg liker å gå min egen vei og ha min egen stil, mote betyr ingenting for meg. Jeg liker å være tydelig på stilen min, så å velge et antrekk jeg liker litt fra et magasin ville fått meg til å føle meg mer gjennomsiktig enn det jeg lager selv eller kjøper fra Ebay.
Det bor en rebell inni meg som elsker å gå imot strømmen, så det å skille meg ut gir meg en boost! Stikkord: Vintage, bohemisk, pirat, korsetter, alv, gotisk, blackmetal (skinnpants og nagler), classy (cocktail-kjoler).
Jeg har bemerket meg at du er ganske opptatt av fargers betydning, i hvor stor grad preger den kunnskapen du har om det valgene for hva du tar på deg? – Stemmer det. Alle farger sender ut forskjellige signaler som påvirker oss. Jeg har alltid likt kalde og rene farger, men for to år siden fikk jeg en utrolig stor fascinasjon for fargen rød. Jeg har begynt å gå mer i naturlige farger som skog-grønt og brunt.
Har faktisk ikke hatt på meg noe blått på mange år, og jeg har ALDRI gått i rosa. Det er som fargen ikke eksisterer for meg når jeg kjøper klær. Jeg er veldig glad i roserød, fordi den er kald og romantisk. Men kler meg ikke i den. Ellers så liker jeg å føle meg feminin på andre måter enn det som er søtt og rosa.
Når vi snakker om farger… Da jeg var barn trodde jeg en stund at alt før i tiden bare var sort og hvitt. Hvordan tror du verden hadde vært om det faktisk var tilfelle? – Jeg anbefaler å google bildet «Monet – Sunrise black and white», da ser man at farger faktisk kan skape objekter som er usynlig i svarthvitt på grunn av luminanse (lysstyrke). Det gir et godt perspektiv på hvorfor mennesker kan se farger.
For en liten stund siden hvisket en liten fugl noe i øret mitt om søvnparalyse. Det er vel noe du kjenner til, for de som ikke vet hva det innebærer, hva er egentlig søvnparalyse? – Jeg er imponert over mange av spørsmålene dine, det er umulig for meg å gi korte svar..haha! Søvnparalyse er en mystisk tilstand vi ikke vet så mye om, like mye som at hjernen er ekstremt komplisert og vi forstår ikke den helt heller. Alle opplever søvnparalyse et par ganger i livet. Jeg har en venn som har fått det yppig etter en traumatisk opplevelse, så det er mulig å få det senere i livet.
Min teori er at det kommer av mennesker med en ekstremt aktiv hjerne. Jeg har hatt søvnparalyse i snitt en gang i uken siden jeg var født. Det skjer ca. 30 minutter etter jeg har sovnet. Jeg våkner opp og skal snu meg, men kroppen rikker seg ikke. Dette er fordi noen deler av hjernen er fortsatt i søvn-modus. Jeg merker bevisstheten min er litt nummen, og da vet jeg at det er på´n igjen… Jeg må kjempe om å våkne, fordi jo lenger jeg er i søvnparalyse jo mer panisk og redd blir jeg. Det er ingen levende i denne verdenen, og de mørke skikkelsene skal ta over sjela mi. Jeg prøver å rope og bevege på hendene mine, noen ganger klarer jeg såvidt å bevege på på meg. I hodet mitt står jeg på dørkanten til et ukontrollerbart rom der jeg aldri kan bli meg selv igjen hvis jeg gir opp og faller i det. Jeg opplever noen ganger å våkne opp i tomme, gamle rom med bare noen få møbler som en stol, et speil etc.
En gang husker jeg en at det satt en svart skygge av en dame i hjørnet på soverommet mitt. Hun kom fra en annen tid og var liksom ikke et menneske. Hun hadde lange svarte skygge-liknende armer som strakte seg mot meg, og hun sang en veldig vakker melodi. Det var som et barnekor og hørtes minte meg om engler. Det er en grunn til at jeg elsker det mørke og skumle, det å ikke vite hvorfor alt er der og hva meningen med det er.
Husker du noe fra før du fikk noe navn på det? Hva slags tanker hadde du selv før du fikk den informasjonen du har i dag? – Jeg var 17 år og så på et program om mennesker som påstår de ble kidnappet av aliens. Forskere kom med mulige forklaringer, deriblant søvnparalyse. Det var merkelig å endelig få et ord på det hele. Tror jeg nevnte det et par ganger som veldig liten, men det ble aldri noe poeng ut av det.
Hva er ditt forhold til film? Har jeg forstått det rett så er Ringenes Herre for deg hellig, hva er det med Ringenes Herre som er så spesielt? – Oi, dette kunne blitt min egen biografi hvis jeg kunne føle at svaret mitt var nok i alle spørsmålene her…. Mitt hjerte hører til Midgard, rett og slett. Jeg liker bøkene, men filmene og ikke minst musikken har brent seg fast i meg og det er som et speilbildet på alt jeg føler. Historien handler om samhold, å kjempe om det gode og noe større og viktigere enn seg selv.
Hvis du fikk velge en hvilken som helst film du skulle ha spilt i.. La oss si at du mestrer alle verdens språk og at det er ingen grunn til at du ikke skal få akkurat den rollen i akkurat den filmen du ønsker, hvilken film ville du valgt og hvilken rolle ville du spilt? – Det første som slo meg var å være Samara i The Ring. Jeg føler en stor del av meg er som henne og historien hennes er utrolig vakker. Jeg liker å få ut denne siden av meg. Det er noe mektig og tiltrekkende med noen mørke sider av mennesker trigger meg.
Selvfølgelig ville jeg tatt Uma Thurman´s rolle i Kill Bill, om jeg var mann – hovedrollen i Yip Man. Begge filmene handler om kinesisk kampsport. Jeg trener kampsport selv.
La oss si at jeg hadde oppfunnet en tidsmaskin til deg. Du kan bruke den kun én gang, altså du kan kun velge EN eneste tidsepoke å reise til og det hadde ikke latt seg gjøre å reise tilbake, altså null retur. Hvilken tid ville du reist til og hvor i all verden ville du valgt å bo, og hvorfor? Og en ting til, det er ikke noe valg å forbli i nåtiden, du MÅ vekk xD – Hmm! Jeg ville antageligvis reist tilbake og ikke fremover. Selv om det frister å se verden om 2000 år. Såklart vil jeg være en prinsesse i renessansen´s epoke i mitt eget slott i England, sladre og drikke te på balkongen i en fantastisk overdådig kjole. Denne tiden er så full av liv, romantikk og drama!
Apropos tid. Det sies at fremtiden er nær, hvordan ser du for deg at livet ditt er blitt om 15 år? – Jeg er en opptatt person, med masse kunstneriske prosjekter på gang! Forhåpentligvis en suksessfull gamedesign-illustratør, og kanskje jeg har stiftet en familie. Jeg vet ikke om jeg bor i Amerika, England eller i nærheten av Oslo. Selv om jeg liker Norge best, flytter jeg dit de beste jobbene byr seg.
Dersom du hadde fått være Gud for et helt døgn, uten noen som helst begrensninger annet enn at det kun fikk vare i 24 timer. Hva ville du gjort? – Når jeg tenker over det, hvis jeg var gud, hadde jeg gjort om jorda til Pandora (Avatar)! Alle blir en Navi!!
Helt til slutt skal vi forflytte oss på den øde øya som så mange snakker om. Dersom du måtte strande en øde øy på ubestemt tid, kanskje for alltid, det vet vi ingenting om, hvilke tre ting ville du tatt med? Verken mer eller mindre. – Kort-stokk, briller og kassegitaren.
Og absolutt siste spørsmål. Hvordan tror du at du og jeg og vi to hadde overlevd hverandre som de eneste menneskene på en øde øy? – Jeg håper virkelig det hadde vært en øy som i LOST-serien. Ellers tror jeg begge to har veldig sterke personligheter, men vi hadde nok klart å samarbeide ganske bra og hatt det ganske gøy!
Tusen, millioner, milliarder takk for at du tok deg tid til å bli med på dette intervjuet Cecilie. Jeg føler jeg har blitt enda litt bedre kjent med deg nå gjennom det arbeidet som er blitt gjort i dette innlegget, og jeg kan rett og slett ikke få sagt det nok ganger. Du er et uhyre spennende, klokt og vakkert vesen som ikke stopper å fascinere og interessere meg. Det har vært en stor ære å få intervjue deg.
Ønsker dere å bli enda bedre kjent med denne fantastiske skapningen så kan dere bli det ved å følge med på de forskjellige nettsidene hun har. Det vet jeg hun ville satt pris på.
Hei, hopp, dukk og vet dere hva? Nå har jeg også kastet meg inn i Instagram-universet. Da jeg hadde den gamle mobilen gadd jeg ikke det, dere som vet hvordan kameraet mitt var på den telefonen tror jeg skjønner det rimelig godt… Men nå har jeg altså opprettet meg en profil, så hvis du har lyst til å følge meg som den stalkeren du sikkert er så kan du gjøre det her!
Jeg aner ikke hva jeg kommer til å fylle den opp med, men det kommer sikkert til å bli noen naturbilder når jeg er ute og går tur innimellom. Så litt bilder av fjell og busk må dere regne med, og sikkert en og annen selfie, og selvsagt bilde av et og annet spennende jeg har vært og hentet på postkontoret. + alt det andre som vil komme som en “overraskelse” 😉
Jepp, nå har jeg også blitt en badeand… Beklager dypt ovenfor alle mine fans der ute… Nå er jeg på dypt vann.
Se hva jeg har gått til anskaffelse av i dag. Har lenge vært dritlei av den gamle mobilen min så når jeg endelig fikk igjen på skatten i dag var det rett til Elkjøp for å skaffe meg en ny. Tenkte egentlig jeg skulle skaffe meg en Samsung Galaxy S4 for å spare litt cash, men den hadde de ikke på lager så da ble det S5 i stede, absolutt ikke noe jeg angrer på for å si det sånn! 😀
