Siden jeg nå begynner å kjenne at energien (og humøret, livsgleden og hele pakka) sakte, men sikkert stuper ned i avgrunnen takket være lite søvn det siste døgnet, samt en viss dose slitsomme opp- og nedturer finner jeg det passende å gjøre denne teksten så kort som mulig, og heller la dere få se litt på en video jeg har laget i dag.
Syns det var på tide med en skikkelig videodagbok igjen (også populært kalt “vlog“), så siden jeg var i stemningen til det for noen timer siden så ble det altså til at jeg nå har lagen en sånn derre video til dere (men mest meg selv) igjen. Så kjære alle sammen, SLIK har jeg det for tiden:
For litt over en måned siden skrev jeg følgende etter å ha satt meg tre nyttårsforsetter for 2016:
«Var det noe 2015 virkelig fikk minnet meg på så er det at man skal være forsiktig med å ha for mange ting å fokusere på om gangen, og at man i hvertfall ikke bør skru forventningene alt for høyt opp i skyene». (Resten kan leses her!)
Nå i ettertid har jeg tenkt at jeg egentlig kunne smelt til med i hvertfall litt mer enn jeg gadd å gjøre da. Tilgi meg for å være litt Vingle-Petter her nå, men etter å ha gått enda litt flere runder med meg selv i det siste har jeg kommet frem til at det er bedre å ha litt for mye å strekke seg etter, enn litt for lite.
Særlig for en som meg som har så lite jeg MÅ gjøre i hverdagen uansett så tror jeg det kan være lurt å rett og slett smøre på litt ekstra enn det jeg gjorde 1. januar. Og jeg tror forresten egentlig ikke at grunnen til at jeg ble litt skuffet mot slutten av 2015 skyldtes at jeg hadde for mange mål eller for høye forhåpninger, men at jeg simpelthen gjorde for lite for å nå dem. Jeg var for lat.
På en annen side tror jeg at om jeg nå skal legge til litt flere mål for 2016 (noe jeg straks skal) vil det ikke nødvendigvis bli for mye. Jeg tror jeg trygt kan legge til litt til, og likevel ende opp med akkurat passe. Sååå, nå skal jeg med andre ord legge til litt flere mål å strekke meg etter de neste 11 månedene.
3 spill jeg skal runde: Bloodborne (PS4) Dead Space (PS3) Watch_Dogs (PS4)
3 bøker jeg skal lese: I am Ozzy (av Ozzy Osbourne og Chris Ayres) På vegne av venner (av Kristopher Schau) Se til meg som liten er (av Ingrid Elfberg)
3 filmer jeg skal se: Antichrist (2009) The Passion of the Christ (2004) Requiem for a Dream (2000)
I tillegg skal jeg: – Kvitte meg med Xbox 360en min! – Ha minst 5 skriftlige bloggintervjuer! – Involvere minst 3 personer i mine videoer!
For å holde motivasjonen et ekstra hakk opp må det også spikres inn en slags straff jeg må utføre i tilfelle jeg ikke klarer gidder å gjennomføre alle disse tingene.. Såååå… HVIS jeg ikke klarer å fullføre ALLE disse målene for 2016 skal jeg i løpet av nyåret 2017 legge ut en vlog hvor jeg utfører et ikke alt for behagelig isbad…
Hehe. Nå kan jeg umiddelbart se for meg at samtlige av dere håper på at jeg kommer til å feile! xD Vel, vel, ingen vei tilbake nå.
OBS: De målene som er blitt streket over er mål jeg nå har klart å gjennomføre! 🙂
Siden jeg var såpass flink til å fokusere på det positive med å ha aspergers syndrom forrige uke, har jeg nå laget en ny video som herved skal stå litt i kontrast med den forrige. I dag er det nemlig på tide å fokusere på bakdelene/ utfordringene med denne diagnosen.
Hvilke sider med aspergers syndrom anser DU som en bakdel?
Tenkte det var på tide å sette litt lys på det å ha aspergers syndrom igjen – Derfor har jeg nå laget en ny video hvor jeg snakker om 5 ting jeg personlig setter pris på ved å ha denne diagnosen.
Hvilke sider ved det å ha aspergers anser DU som en fordel?
Så var vi her igjen. Første nyttårsdag. For noen en fin anledning til å “begynne på nytt”, for andre bare “en helt vanlig dag”. Jeg befinner meg denne gangen et sted midt i mellom. Jeg er ikke i skrivende stund fanatisk når det kommer til en haug med nyttårsforsetter og sånn, men samtidig har jeg noen tanker om et og annet likevel.
Men før jeg forteller dere hva slags tanker jeg har for 2016 vil jeg først ta dere med på en liten “reise” tilbake til et året vi akkurat har “forlatt”. Hva har 2015 egentlig betydd for meg? Ta frem te-koppen og gjør deg klar for en aldri så liten tidsreise.
Da fjoråret startet var jeg full av forventninger. Jeg hadde en lengre liste over spill, tv-serier, filmer og musikk-nyheter som jeg tenkte ville være med på å gjøre 2015 om til tidenes underholdningsår!!!! Vel.. Nå er det en kjent sak at når man hyper seg en del hakk opp er det fort gjort å falle et par hakk ned igjen, og tja.. Det skjedde dessverre. Noen ganger.
Det første store jeg hadde i vente var det nyeste albumet til Marilyn Manson. Og bare for å ha det helt klart, The Pale Emperor (som albumet heter) er en av de tingene fra 2015 som definitivt IKKE har skuffet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt gjennom det nå, men det har blitt en god del ganger siden det kom ut mot slutten av januar.
Sååå, nå tenkte jeg at i løpet av 2016 skal jeg faktisk la være å nevne en viss såpeserie en eneste gang.. Se der har onkel Kuklinski tyvstartet 1.april xD Jeg må bare få sagt det…. SATAN så bra Hotel Cæsar viste seg å bli i fjor, særlig fra mars/ april og utover. Jeg mener… HERREGUD I HIMMELRIKET så fantastisk Cæsar-året 2015 ble. Og med de ordene går jeg herved over til neste punkt på listen xD
Jeg har så mange gode minner fra fjorårets Cæsar at jeg kan rett og slett ikke peke ut en spesifikk favoritt-ting, men av de tingene som jeg husker best vil jeg likevel nevne: Edvin-exiten, Arnfinns mystiske forsvinning, den nye vignett-musikken, flashmoben, da Sigrid og Monica skulle ta hevn på Bingo-Bjørn, nesten alle scenene til Gabriel Munthe og Thomas Winther, Halloween-episodene, boksefinalen til Joey, episoden hvor Eva og Jenny skulle slakte ei høne, episoden hvor Juni og Mr. Winther fraktet rundt på en død gjest, og sist, men ikke minst – DEN SVÆRT MØRKE OG DRAMATISKE JULEAVSLUTNINGEN!!!!
Så er jeg heller ikke akkurat lei meg for at Tv2 til slutt valgte å skrive under på en ny kontrakt sånn at det beste tv-dramaet i historien får fortsette i hvertfall et år til etter at jeg og flere tusen hadde gått rundt i flere måneder og fryktet det verste etter en noe overdrevet rykteflom som herjet rundt på nettet.
STAR WARS. I tilfelle det er noen som ikke har fått det med seg enda, ja jeg er også en Star Wars-geek. 16. desember skulle det endelig komme en ny film i den høyst elskverdige sagaen, og…
Vel, det er først og fremst her at den største underholdnings-skuffelsen kom for min del i året som skuffet forbi… The Force Awakens var ikke den filmen jeg håpet på. Da jeg gikk hjem etter å ha sett den på kino i jula var jeg snar med å deaktivere Facebook og rett å slett bare “trekke meg tilbake”. Når det igjen er sagt.. Jeg syns IKKE at TFA er/ var noe dårlig film, men den er alt for UORIGINAL, forutsigbar og, vel, det er først og fremst “bare” det jeg har å hakke på.
Ehm, mens vi er inne på temaet Star Wars så skal det sies at det også kom ut et nytt Battlefront-spill i november.. Hmm, nei vet du hva… Når jeg tenker meg om er det alt for mange som har sagt og skrevet hva de syns om det spillet allerede nå, og selv om jeg og George Lucas nok skiller oss litt ut i mengden når det kommer til meningene våre rundt TFA så er JEG ihvertfall ganske ENIG i den meste kritikken “folk flest” allerede har gitt SWB, såååå… Vi går herved videre i “programmet”.
Alt i alt viste 2015 seg å bli et himla bra underholdningsår. Jeg skulle som sagt vært litt forsiktig med å ha så høye forventinger som jeg hadde rundt enkelte ting, men til syvende og sist ble det likevel et knallår både når det kommer til tv-serier jeg liker, filmer, musikk og spill.
Alter Ego og Privat Bloggen og sånn Gammelt VS. nytt bloggdesign.
Neimen så fort tiden går da gitt. Nå er vi kommet til den delen hvor jeg som den tykke skriften over hinter til skal skrive litt om litt mer personlige ting som skjedde i 2015, og støff.
For dere som har fulgt litt med og/ eller som ikke er innom for første gang er det ikke tvil om at 2015 på en måte var noe unik for meg på et spesifikt punkt, selv om det ikke føles helt sånn nå lengre. Men før jeg dytter meg selv borti det jeg spesifikt hadde i tankene nå skal jeg først skrive om noe jeg ikke har like mye bitterhet knyttet til.
Bloggen min f. eks er noe jeg godt kan skrive litt om først.. For da året enda var som ferskt knekkebrød klarte jeg til en viss grad å innbille meg at 2015 skulle bli det store comeback-året for meg. Nå gikk det ikke akkurat helt som jeg trodde der heller, MEN jeg fikk i hvertfall gjort noe med bloggen som skulle vært gjort noen år tidligere.
Ja, helt riktig. Jeg tenker selvfølgelig på da jeg ENDELIG fikk ordnet med helt nytt design. Og bare så det er helt klart, Albertine, bloggen min har aldri sett bedre ut enn den gjør nå. Så nok en gang – tusen takk for alt arbeidet du gjorde for meg i 2015 for å gi Fullstendigkaos et nytt ytre ^^
Ooog før vi sklir helt vekk fra blogg-temaet… I tilfelle noen har glemt eller enda ikke fått med seg da jeg kledde meg som jente… Her er et lite tilbakeblikk:
Hordaland – du våte, deilige Foto: Vilde Wathne-Johannessen. Dette bildet er fra Akvariet i Bergen, juli 2015.
En annen positiv ting som “skjedde meg” i 2015 var Hordaland x2. I januar tok jeg igjen turen til Voss for å besøke mine tre gode venninner Hege, Mari og Lillemor, og i juli tok jeg min aller første tur noen sinne ned til Bergen for å besøke Vilde og Simen. Aahhh, jeg håper virkelig at det ikke er lenge igjen nå til jeg får se igjen disse fem fantastiske skapningene jeg nå akkurat nevnte, og at det hyggen jeg stort sett følte på under begge disse reisene var gjensidig.
Jeg er i hvertfall ganske klar nå (minus at jeg er “blakk” ut måneden..) til å sette meg på en eller annen buss igjen, og jeg har virkelig en følelse av at årets besøk vil bli enda kulere og hakket mer minneverdig enn sist. Ehm, ja så var det de derre forventingene igjen her da xD Uansett.. Hege, Vilde og Simen – tusen takk for at dere tok meg så godt i mot i hjemmene deres!! ^^
Sååå. Nå er jeg altså kommet til det punktet som jeg dessverre ikke lengre klarer å se tilbake på uten en viss dose bitterhet. For da høsten akkurat hadde sagt tittei var det også noe annet som dukket opp i samme “slengen”. Nemlig mitt aller første “kjæresteforhold”. Årsaken til at jeg brukte hermetegn igjen nå er at jeg og hun jeg var “sammen med” ikke har møttes mer enn en eneste gang + at det var bare i løpet av de siste 12-timene under det ene besøket at vi begynte å bevege oss litt utenfor “vennesonen”.
Men.. Rett skal være rett. Dette bar jo med seg noen positive ting også. For mens vi enda hadde jevnlig nok med kontakt og ting for det meste føltes fint og bra følte jeg meg veldig heldig som hadde blitt “sammen” med ei så utrolig flott og fin jente. Jeg skal ikke påstå at jeg “svevde” eller noe, for det har aldri vært sånn at jeg har hatt problemer med å konsentrere meg om andre ting, men jeg hadde det i hvertfall veldig bra mens det enda varte.
Dessverre viste dette “forholdet” seg å være stemplet Veldig Midlertidig og etter ca. 2 måneder var det offisielt game over. Til slutt så var hun kort fortalt veldig vrien å få svar fra. På det verste kunne det ta et døgn før jeg fikk svar i hele tatt, og det lille jeg fikk av livstegn var… Veldig kort. Jeg vet at hun på slutten var sliten og hadde tatt på seg litt mer enn det hun nok burde ha gjort, men likevel…
Etter at jeg til slutt hadde fått nok av all usikkerheten og ventingen sendte jeg en sms hvor jeg skrev at det var over, og siden har jeg ikke hørt noe som helst. Og for å legge all tvil dere måtte ha helt vekk – Det plager meg at jeg enda går rundt med spørsmål jeg frykter jeg aldri vil få svar på.
Særlig nå i jula har jeg ligget og tenkt en hel del tilbake på hva som kunne vært gjort annerledes, og ikke minst på hvordan hun har det.. Og jeg frykter at dette altså er noe jeg må gå rundt og fundere på resten av livet… Jeg gidder ikke “mase” mer, og det er vel en grunn til at hun som så veldig mange andre før henne igjen nå har valgt å bare “forsvinne” fra livet mitt som om ingen ting har skjedd.
De aller fleste jeg vet om og har kjent er og blir som pengene til en tenåring: De bare fordufter.
Hei på deg 2016, vil du bli min nye venn? Nyttårsforsett nr. 1: Flere sosiale minner Årets første selfie xD Sååå, tilbake til fremtiden, I guess. Hva slags tanker, drømmer og håp har jeg så for det NYE ÅRET som akkurat har ankommet og blitt et faktum?
Jeg var forsåvidt inne på det “i ste”, men jeg kan godt nevne det en gang til. Er det noe jeg virkelig håper på og tror vil bli en realitet dette året så er det at jeg vil få noen enda flottere stunder sammen med samtlige av de menneskene og dyra jeg liker best i dette universet.
Jeg håper at jeg får tatt meg minst to turer ned til Hordaland nå også, og gjerne en og annen reise til andre fylker i tillegg. Vennekretsen min er jo som kjent ganske spredt rundt om kring, selv om de fleste av de aller beste likevel bor i nærheten av Bergen og Voss.
Det skal også sies at jeg fremdeles ikke har gitt opp å en gang kunne dra til Trondheim uten at jeg har med meg noen på selve reisen, og særlig etter at jeg fikk meg Tinder i fjor så har ikke sjansen for at det vil skje akkurat minsket.
Nyttårsforsett nr. 2: Lag flere videoer Av forskjellige grunner har jeg ikke noe spesielt med håp eller tro på at jeg bli en enda flinkere blogger i år, det jeg derimot har mer tro på er at jeg i det minste kan bli flinkere på Youtube-fronten igjen. Jeg sitter allerede på et par ideer, utfordringer ligger først og fremst i at nesten alle av de krever at jeg bør ha med meg noen. Og så er det ikke alle jeg kjenner som passer like godt til å være med på de tingene jeg har i tankene.
Men bare jeg blir flinkere til å kjede meg litt mer, og ikke lar Facebook og Play Station ta like mye av oppmerksomheten min (det kan nemlig bli litt ensformig i lengden), så er det vel ikke helt utenkelig at jeg klarer å klekke ut et og annet som jeg kan gjøre alene også om det blir for vrient med de andre tingene.
Nyttårsforsett nr. 3: Begynn å jogge igjen Er det en ting som har plaget meg litt den siste tiden så er det at jeg ikke akkurat er i kjempebra fysisk form. Det skal ikke mye til for at jeg blir lei og sliten, og får vondt ryggen… Og alle disse tingene er noe som ikke skal så veldig mye til for å gjøre noe med. Om jeg ikke klarer å perfeksjonere meg fysisk i 2016, så skal det i hvertfall lite til for å “oppgradere meg”.
Jeg har tenkt litt på å begynne på treningsstudio, men jeg tror heller at det blir til at jeg tar på meg joggeskoene og blir flinkere til å jogge igjen. Og apropos helse: Det hadde ikke gjort noe om jeg kunne bli litt flinkere til å spise litt mer jevnt igjen, og sunnere xD
Tja. Med de tre nyttårsforsettene tenker jeg at det får holde for denne gang. Var det noe 2015 virkelig fikk minnet meg på så er det at man skal være forsiktig med å ha for mange ting å fokusere på om gangen, og at man i hvertfall ikke bør skru forventningene alt for høyt opp i skyene.
Derfor vil jeg heller nå benytte anledningen til å ønske alle sammen et riktig godt nytt år!!
Hva har 2015 betydd for deg? Hva slags tanker har du for 2016?
Noe er over, men hva? Livet er og blir som en berg- og dalbane. Det går i bølger. Man bør jammen meg be om at livet ikke har spilt deg et puss, og at det viser seg at du egentlig er en antilope. Uansett.. Som tittelen tilsier – Jeg er singel igjen.
Nå sitter jeg og lurer litt på om det jeg har hatt de siste månedene faktisk kan defineres som et forhold i hele tatt. Joda, skal man se litt vrangt på det så har alle mennesker som har en viss kontakt med hverandre et eller annet type forhold. Men.. Jeg skal omformulere meg litt. Kan det jeg har hatt de siste månedene egentlig på en forsvarlig måte kalles et kjæreste-forhold?
Mens vi har vært “sammen” har vi aldri møttes in persona. I hele tatt har vi bare hatt med hverandre å gjøre face2face en helg, og det begynner å bli noen måneder siden nå. Og når det er sagt – det har vært gode nok grunner til at det har blitt utsatt noen ganger. Årsaker som jeg kan forstå, og som jeg ikke har noe problemer med å akseptere… Men den siste måneden har jeg likevel begynt å lure mer og mer på om det noe jeg ikke har blitt fortalt.
Før jeg skriver noe mer innser jeg at enkelte av dere nå tenker at utifra det jeg har skrevet foreløpig at det kanskje ikke har vært noen lyspunkter i hele tatt. Det er feil. For det har absolutt vært en del fordeler også, det er først og fremst den siste måneden at de har blitt mindre og mindre synlige..
For mens kontakten mellom oss enda var på topp har jeg gått rundt og følt meg veldig energisk, glad og heldig. Nå skal det sies at jeg allerede var i en veldig allright periode før vi ble “sammen” også, men etter at vi ble det så har det kort fortalt vært enda vanskeligere å føle seg nedenfor. Og nei, det er ikke sånn at jeg har sittet å prøvd på å føle meg deppa, hehe..
Men sånn, nå har jeg lagt til at det så absolutt har vært en del positive ting også, nå kan jeg forhåpentligvis fortsette der jeg “slapp”. Vent litt.. Hvis jeg har sluppet noe må jeg antakeligvis bøye meg ned og ta det opp igjen… Argh, det får vente. Nå sitter jeg litt for godt i sofaen.
Okei. Som jeg var inne på i ste er livet som en berg- og dalbane, og man bør helst ikke være en antilope. Forresten, er det noen av dere som har skjønt greia med den antilopen nå? Bare lurer. Ah, avsporinger igjen, enda bra jeg ikke er jernbanedirektør.
Sånn, NÅ skal jeg fokusere på “forholdet” mitt igjen. Og det er NÅ på tide å beskrive den siste uken. Den siste uken kan utvilsomt få bli omtalt som kjelleren i forholdet. Det har kort fortalt vært så vanskelig å få kontakt med henne noe sted at jeg nå ikke orker å lure på lengre hva det er som faktisk foregår. Og jeg orker heller ikke å gå rundt å ha dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg maser, selv om jeg stort sett har holdt meg til 1-2 meldinger om dagen..
Jeg vet at hun har sitt å streve med hun også, og at hun blant annet er noe opptatt med et data-prosjekt for tiden.. Men den responsen jeg såvidt har fått den siste uken har vært så dårlig at jeg rett og slett ikke orker lengre. Det å gå rundt og i hele tatt lure på om vi er sammen lengre føles rett og slett som en slags type selvskading, så igjen.. Jeg orker ikke dette her lengre.
Jeg orker ikke lengre å gå rundt og vente i timesvis på et simpelt svar, jeg har vært heldig om jeg har fått hørt noe som helst innen 12 timer de siste dagene, noen ganger har det tatt et døgn.. Jeg kjenner at jeg sakte, men sikkert har kommet til å blitt helt gal om dette skulle foregått stort lengre. Kort fortalt, jeg gidder ikke mer.
Til syvende og sist er det nok bedre å være singel enn å være fastlåst i dette tankekjøret og den helt nytteløse energibruken. Jeg er ikke sint på henne, hun er ei veldig god jente som sikkert har sine grunner, ei jente jeg helst ikke vil såre, men noen ganger må man bare ta de litt vanskelige valgene…
Apropos det. Til slutt nå har det ikke vært et valg som har særlig vanskelig å ta. Når det til slutt føles så naturlig å gjøre det slutt, ja, da er det kanskje like greit at det faktisk ble slutt til slutt.. Det føles selvfølgelig litt sårt, for hun er ei veldig god jente jeg har hatt noen flotte stunder med, stunder jeg kommer til å savne.. Men det får ikke lengre hjelpe.
Sånn, da ser jeg frem til å puste normalt igjen. Kanskje kommer jeg til å stikke hodet under vann igjen om en stund for å se om det fremdeles er flere fisker igjen, men akkurat nå tenker jeg å rett og slett bare nyte singellivet.
For en måned siden postet jeg et innlegg for å minne meg selv (og andre) på hvor utrolig heldig jeg er. Faktisk har jeg vært så heldig den siste måneden at jeg ikke har hatt en dritt å skrive om, haha, så heldig er jeg.
Okei, jeg er faktisk litt usikker selv nå på om jeg var sarkastisk i ste, eller ikke.. Det er jo et godt tegn, sant? Vel, greit.. På tide å blogge igjen før noen holder en minnestund for meg i tro om at jeg har rullet syv og tredve synåler under jorda.
I og med at jeg var såpass positiv forrige måned er det på tide å skape litt balanse ved å skvise ut et ikke fult så positivt innlegg denne gangen. Jeg skal nå benytte anledningen til å lage en såkalt klage-liste. En liste over ting jeg er lei av for tiden.
Sååå, siden livet er så alt for kort, og i og med at en av de tingene jeg er litt lei av er å kaste bort dyrebar tid velger jeg herved å starte denne listen NÅ. Introduksjons-tekst ferdig.
JEG ER FOR TIDEN LEI AV:
Tinder! Eller.. Ikke Tinder i seg selv, men det faktum at jeg aldri klarer å oppnå det jeg faktisk vil med denne appen. Nemlig å finne noen som ikke bor alt for langt unna som jeg kan møte mer enn bare 1-2 ganger i året.. Noen jeg har litt mer enn en eneste interesse felles med. No offence til enkelte som eventuelt måtte føle seg “truffet” nå.. Det er absolutt ikke min hensikt å skyte folk.
Jeg har vel og merke fått et par matcher de siste ukene, hurra!.. Nei, ikke hurra. Faktisk har hver eneste match enten forsvunnet så fort jeg har skrevet “hei”… Eller så har det vist seg å være falske profiler som kun har vært opprettet for å lokke meg inn til et og annet grumsete sted på nettet. Jeg har fortsatt kjæreste, så for meg er den slags spontane sex-treff like aktuelle som å operere bort nesen fra ansiktet forså å sy den fast to centimeter over rasshølet mitt… Nei.. Bare nei. Jeg er såå nær ved å faktisk opprette en kontaktannonse nå.
Terror/ IS!Først og fremst. Nei, IS er ikke de eneste som bedriver terror og faenskap på denne kloden. Men det er først og fremst de vi hører og leser om nå. IS og Justin Bieber.. IS har bare blitt en av flere grunner til at jeg prøver å holde meg mest mulig unna diverse nyhetssider på nett. Jeg har aldri, og jeg kommer neppe heller til å helt forstå meg på slike “folk” som ikke gjør stort annet enn å ødelegge for andre.
Etter min mening er ikke disse IS-“folka” annet enn… Hmm, jeg kommer sannelig ikke på noen ord som er dekkende nok… Barbariske, inkompetente idioter av noen rasstapper føles liksom ikke nok, men det får holde for nå. Slik jeg ser det gjør ikke IS noe som helst annet enn å ødelegge. De ødelegger for andre muslimer rundt om verden som sliter med mer enn nok rasisme og fordommer fra før av. De bidrar til å gi hjernedøde innenfor høyreekstreme miljøer mer å gå på. De bidrar til at generelt enda flere mennesker rundt om kring i verden (uansett politisk tilknytting, religion og hudfarge) føler seg utrygge…
Ikke bare ødelegger de så og si for alle andre (med unntak av media eventuelt), men de ødelegger også for seg selv. Etter det som skjedde i Frankrike i helgen har de nå tatt på seg skylden. Greit nok, med mindre noen andre hadde tatt på seg skylden og kunne bevise det så hadde trolig IS fått skylda likevel. Men, jeg mener… Tror de virkelig at de vil komme unna med dette? Svaret er antakelig ja, de gjør faktisk det. De tror at de en dag skal vinne. At de med sine sinnssyke ugjerninger en dag skal klare å gjøre hele verden om til en islamsk slave. Man skal aldri si aldri, men… Det ser jeg bare ikke for meg kommer til å verken skje, kniv eller gaffel. Ikke i morgen, ikke om 10 år, ikke om 50 år… Jeg kan like gjerne bare si det… “Aldri”.
Mistolkinger! Blablabla, jeg har nevnt dette en god del ganger nå, og jeg skal skrive det igjen. Jeg er fortsatt diagnostisert med aspergers syndrom. Og allerede nå er det en større sannsynlighet for at noen av dere har misforstått meg ved å tro at jeg mener at folk med AS har monopol på misforståelser. Vel, det er så absolutt ikke det jeg mener i hele tatt. Årsaken til at jeg igjen nevner AS nå er at man med denne diagnosen har en lei tendens til å stadig bli misforstått en god del ganger mer enn hva man trolig hadde blitt om man var uten.
Jeg skal komme med et eksempel. Med asperger er man gjerne veldig direkte, og opptatt av fakta. Jeg blant annet har en viss uvane av å rette på folk om noen sier noe feil. Det har gjentatte ganger gjort at folk har oppfattet meg som både irritabel og kranglete, selv når jeg ikke egentlig har vært det. Greit, jeg har mine dårlige dager jeg også hvor jeg kan være begge disse tingene (irritabel og kranglete), men likevel.. Ved de fleste tilfellene jeg har fått disse to stemplene på meg har jeg ikke egentlig vært noen av delene.
Andre misforståelser som lett forekommer har gjerne med spøk/ ironi å gjøre. I motsetning til en del andre med AS/ autisme er jeg noe bedre trent på å skille spøk fra alvor, men det er fortsatt en utfordring. Folk som ikke er alt for godt kjent med meg kan f.eks fort tro at jeg fleiper og er ironisk i en rekke tilfeller hvor jeg ikke er det i hele tatt. Sånt forekommer ikke like ofte nå lengre som for en tid tilbake, men det skjer likevel såpass ofte at jeg har en grunn til å bringe det opp på denne listen her og nå.
Overanalyseringer! Jeg er fremdeles en mester når det kommer til nettopp det å overtenke ting. Noen ganger kan det være en bra ting som hindrer meg fra å gjøre impulsive ting jeg fort ville ha angret på i ettertid. Men det får meg også til å angre innimellom på ting jeg IKKE har gjort.
Fordi… I ganske mange tilfeller er nettopp denne overtenkingen med på å hindre meg i å få gjort en god del ting jeg egentlig kunne hatt godt av. Et klassisk eksempel som aldri slår feil er følgende: Jeg har lyst til å være sosial med en venn, men ender opp med å ikke ta kontakt fordi hjernen overbeviser meg om at vedkommende er for bra for meg, at han eller hun er opptatt, eller rett og slett bare ikke vil ha kontakt med meg sånn egentlig, men ikke tør å si det fordi han eller hun er for “snill” til sånt.
Men dette rammer ikke bare det som går på det sosiale, det kan også gå minst like utover bloggen f.eks. Eller kanskje verst av alt… Å i hele tatt orke å stå opp enkelte dager.
Selvmordstanker! Nei, jeg er ikke kvitt de. Man skulle kanskje tro det nå med tanke på at jeg har fått meg kjæreste og sånn, men nei… Selvmordstankene mine er kommet for å bli. Selv under de beste periodene mine er de der med jevne mellomrom.
Og i motsetning til IS så er jeg hakket mer redd for at mine selvmordstanker kommer til å vinne over meg og mitt en dag. Jeg ser ikke for meg at det kommer til å bli realitet med det første. Til tross for en rekke ganske tøffe utfordringer innimellom føler jeg at jeg fremdeles har nok energi og grunner til å ikke “legge meg under kniven”. Men jeg er usikker på hvor lenge det kommer til å vare.
Bare det å tenke på hvor mange dager i løpet av livet jeg har tenkt tanken på å gjøre slutt på alt er deprimerende i seg selv. Jeg har helt forgjeves kastet bort så mye tid og energi på disse tankene, og jeg lar det fortsatt skje. Senest i går gjorde jeg en ny vurdering på om livet var verdt å fortsette – og hvis nei – hvordan skal jeg klare å stoppe det.
Det som har reddet meg til syvende og sist i de aller mest ekstreme tilfellene foreløpig er at jeg har lest litt for mange artikler om folk som har overlevd helt utrolige ting. Kort fortalt… Uansett om det er snakk om å henging, fall fra tusen meter, påkjørsel fra et tog, et møte med en flokk rasende dinosaurer (også kalt fugler)… Jeg er redd for å overleve forså å ende opp som en stakkars krøpling som er lam fra (under)livet, (opp) og ned. DET er hovedårsaken til at jeg fremdeles “lever”.
Sånn, da er det ikke så skrekkelig mye mer jeg har på hjertet for denne gang. Det er fremdeles en del ting som plager meg for tiden, men det er enten såpass små bagateller at de bare blir kjedelig å lese om, eller så er det ting jeg ikke bør skrive om med mindre jeg vil risikere å bli uvenner med en eller annen fjott. Akkurat nå føler jeg det er nok krig og ufred i verden fra før av…
Yes sir, helt korrekt. Jeg er heldig. Og nettopp det syns jeg er viktig å faktisk tenke over en gang i blant. Selvfølgelig kan man låse seg helt fast i alt som kunne vært bedre, alt det negative. Men hva skal det være godt for?
Til en viss grad kan man faktisk velge hvordan man skal ha det. Eller.. Man kan i hvertfall velge hvordan man skal ta det. Man kan ikke alltid forutse hvordan helsa skal være. Man kan ikke bestemme at alle man er glad i skal leve godt og evig. Og det er heller ikke alle som kan være like heldig med økonomien. Dessverre. Men man kan likevel – i det minste til en viss grad – bestemme hvordan man skal takle det som skjer.
Dessuten er det helt fantastisk hva noe så enkelt som noen tanker kan gjøre. Positivt fokus skaper ikke bare en bedre hverdag for deg selv, men også de rundt. Faktisk kan man si det sånn at nettopp DU gjør verden til et litt bedre sted ved å fokusere positivt, og på den måten der kan vi alle være superhelter, hvis vi bare vil det hardt nok.
Jeg har på ingen måte et 100% perfekt liv, men jeg er likevel som nevnt over – heldig. Og nå skal jeg fortelle dere litt om hvorfor nettopp jeg er så heldig som jeg tross alt er.
Jeg er heldig fordi:.. 1. Jeg har en helt fantastisk kjæreste.
2. Jeg har noen helt fantastiske venner.
3. Jeg kan kontakte så og si hvem jeg vil når jeg vil, uavhengig av geografisk avstand.
4. Jeg ingen alvorlige helseplager – jeg er ikke syk.
5. Jeg har en trygg og god økonomi.
6. Jeg er fri og kan i teorien gjøre akkurat hva jeg vil.
7. Jeg er fremdeles ung og lovende.
8. Jeg har noen helt fantastiske, trofaste fans.
9. Jeg lever i et land som folk flykter til, ikke som folk frykter fra.
10: Jeg er meg, og jeg har ganske enkelt det livet som jeg har.
Helt til slutt vil jeg gjerne gjøre et forsøk i å kaste denne ballen videre til Jessica Waldorf, Nerdinnen og Ladyaugust. Tar dere i mot? 🙂
Litt skravling før “krigen” Det sies at mennesker med aspergers gjerne er litt mer ensformige enn andre folk når det kommer til interesser og hobbyer. Jeg tror jeg har skrevet det før, men jeg kan for “sikkerhetsskyld” skrive det en eventuelt andre, tredje, fjerde eller femtegang: Det er ikke nødvendigvis sant!
Jeg anser meg selv som en veldig fargerik person når det kommer til hvordan jeg er som person og jeg tror ikke folk med asperger nødvendigvis er spesielt “smalere” enn andre. Jeg tror forskjellen først og fremst ligger i at aspier bare ikke er like interessert i å jatte med som mange andre. Vi er rett og slett mer ærlige på hva vi liker og hva vi ikke bryr oss like mye om.
Så… Hvor smal er egentlig jeg når det kommer til hva jeg interesserer meg for? Jeg har en stor forskjellighet for Hotel Cæsar, jeg er ganske så interessert i gaming, og jeg vil påstå at jeg har en veldig variert spillsamling… Jeg liker de aller fleste underkategoriene innenfor horror (og det er for dere litt mer uvitende ganske mange underkategorier), jeg har til tider ikke så skrekkelig lav interesse for meg selv (som altså er en ganske fargerik og herlig person når sant skal sies), og jeg har lite imot det å “vandre” inn på et minefelt. I metaforisk forstand.
JULEsjokolade, JULEebrus, JULEnek… Og det er mulig jeg vandrer inn på nok et “minefelt” nå som jeg skal ta opp det temaet jeg tenkte dette innlegget opprinnelig skulle handle om – “jule”produkter. Oktober-måneden har akkurat begynt, men allerede forrige uke (om ikke tidligere) har diverse butikker i Norge fått inn julesjokolade og andre såkalte “juleprodukter”.
“Såkalte juleprodukter”, hva mener jeg med det? – Jeg har registrert meg at enkelte forbinder diverse varer som kommer på butikkene de neste månedene med nettopp jul. Mange av de varene jeg nå sikter til har ordet “jul” i seg, og gjerne et bilde av en nisse eller noe annet “juleaktig” på seg.
Mange av dere jeg nå skriver til er blant de individene som ikke nødvendigvis velger å kalle ei fitte for ei fitte, eller en spade for en spade. Og jeg skal forsåvidt ikke kalle “julebrus” for “rødbrus” eller noe annet enn nettopp “julebrus”, men når det er sagt så er det likevel bare navn. Brus er uansett hvordan man vrir på det brus. Marsipan er uansett hvordan man vrir på det marsipan. Sjokolade er sjokolade, kaker er kaker. Og ei fitte er fremdeles ei fitte.
Tradisjonenes slaver Jeg publiserte nylig en status på Facebook hvor jeg stilte spørsmål om noen vet om man har fått inn skumnisser, julebrus og/ eller marsipangris et eller annet sted i Oppdal. Hvorfor? Fordi at hvis det er tilfelle et sted vil jeg gjerne vite om det sånn at jeg kan ta meg en tur til den rette butikken og kjøpe det her og nå.
Allerede?.. Ja! Hvorfor ikke?? Ah… Selvfølgelig.. Det er ikke jul enda… Nettopp det driter jeg i. Selve høytiden i seg selv har jeg de siste årene ikke vært nevneverdig fan av. Høytider generelt skjønner jeg meg relativt lite på, og de få følelsene jeg har for de er ikke nevneverdige positive.
Men jeg liker den brusen som selges i en viss periode før og etter jul. Og det samme med marsipanen, sjokoladen, skumnissene. Men selve høytiden i seg selv…. Nei, den har jeg altså ikke noe godt forhold til.
Men… La oss si at jeg hadde hatt et godt forhold til julen. Hvorfor skulle jeg likevel vente med å gå til innkjøp av de tingene jeg har lyst på her og nå? Jeg vet hva dere tenker, men jeg er fremdeles ikke helt enig.
Jeg skal komme med et eksempel. Jeg er 24 år og digger fortsatt Kaptein Sabeltann. Jeg hører fremdeles på diverse sanger som i utgangspunktet er skrevet for barn… Eller for å si det på en litt annen måte: Jeg liker ting som i følge enkelte av dere først og fremst tilhører en periode av livet jeg egentlig skulle vært ferdig med nå, med tanke på alderen min.
Noen av dere tenker nå at man ikke kan sammenligne de to tingene jeg nettopp nå har gjorde. JO det kan man, og det har jeg akkurat gjort. Men det blir kanskje feil? Haha, vi har isåfall alle våre utfordringer i stri med xD
Det er mulig andre liker å være slave, men JEG gidder ikke å bukke etter tradisjoner, alder, tall eller noe annet for den saks skyld. Jeg sover når jeg føler for det og har i meg akkurat hva jeg vil når det passer meg. Og akkurat nå skulle jeg gjerne fråtset i litt “jule”brus og marsipangris… Og det er ikke utenkelig at jeg kunne koset meg med det samtidig som jeg hadde en eller annen “barn(s)lig” sang på i bakgrunnen. Eller noe skikkelig “oldis”musikk, for den del. Jeg er som sagt noe random av meg, så vanskelig å vite hva det hadde blitt til.
Før vi “avslutter”: Hmm. Jeg tenkte egentlig å avslutte nå, men innså akkurat at enkelte kan misforstå mine hensikter med dette innlegget.. Såå, for ordens skyld: Selv om jeg personlig ikke forstår meg på tradisjoner og diverse “uskrevne regler” så er jeg ikke nødvendigvis mot at andre føler og tenker annerledes på det.
Dette innlegget er først og fremst skrevet fordi JEG har et behov for å skrive om MINE tanker, så til dere som eventuelt måtte føle dere snurt av en eller annen grunn… Vel, når jeg tenker på det.. Det driter jeg egentlig metaforisk sett i xD
Som et resultat av at vi en gang våget å bli født vil vi alle bli straffet på en eller annen måte i livet. Eller straff og straff. Klarer man å legge godviljen godt nok til kan man kanskje kalle det aller meste for en utfordring. Men jeg er ikke i modus for å skvise ut noe som er jålete positivt nå. Så til alle som foretrekker lys og varme: STIKK!!
Det er helg, det er ettermiddag og jeg finner det for godt å ta meg en tur til butikken. Det er ikke sånn at jeg har så skrekkelig lyst, men utsetter jeg det har jeg ikke noe særlig til frokost i morgen. Og nei, jeg kan ikke bare vente til senere i kveld.
Hvor jeg tar handleturen hen er i dag ikke så viktig, bare det helst blir på Rema 1000 eller Domus. Nå er ikke Domus blant mine favoritter når det kommer til å unngå folk jeg ikke liker, men det er likevel der man har det rikeste utvalget. Det er ikke så lenge siden jeg var på Rema sist, så i dag tar jeg turen innom Domus. For variasjonens skyld..
Jeg merker fort at jeg angrer på valget jeg har tatt. Men jeg har gått inn og tatt meg en handlekurv nå, til og med omsider begynt å pante noen flasker. Det er like greit å fullføre handelen her og nå. Nesten samme hvor jeg går er det folk. Hver for seg og sammen i flokk. Det første går som regel helt fint, det er de jævla gruppene jeg derimot har et større problem med.
Okei, jeg burde egentlig gått dit nå med tanke på hva jeg skal ha, men der er det en familie på fem som står og snakker med en annen familie på fire… Jeg går et annet sted, kommer tilbake om litt.. Får bare håpe de har flyttet på seg til da.
For hvert minutt som går kjenner jeg meg bare mer og mer ukomfortabel. Aller helst vil jeg bare kansellere hele driten, men jeg skal nok holde ut. Jeg går frem og tilbake. Kunne jeg ikke bare vært flink og handlet i dag tidlig? Skal vi se… Hva var det jeg skulle handle igjen? Jeg har sikkert sett på handlelisten åtte ganger nå.. Lurer på om noen har fått med seg det…
Til slutt har jeg omsider fått tak i alt jeg skal ha. Jeg går og betaler på den motsatte siden av der jeg kom inn. Der er det ikke like mange folk. Snart ute nå, snart ut i det fri. Om en liten stund er jeg hjemme igjen og da slipper jeg alle de overfladiske barnefamiliene, alle de skremmende positive menneskene og de minst like skumle barna…
Sånn…. Jeg er ute… Jeg klarte det.. Marerittet er over.. Jeg skal hjem!
