Det å prioritere føler jeg noen ganger er litt undervurdert. Og misforstå meg rett, eventuelt feil, fritt valg – det er ikke sånn at jeg angrer noe særlig på noen valg jeg har tatt de siste par ukene. Når sant skal sies er jeg stort sett rimelig fornøyd med det aller meste jeg har gjort ganske langt bak i tid nå. Klart, det er alltid NOE man kan flisespikke litt på, men sånt er livet uansett for kort til, så det gidder jeg helst ikke å gjøre lengre.
Uansett. Jeg kjøpte meg en Nintendo Switch for noen dager siden da skattepengene kom trillende inn. Og etter at det var gjort, samt at jeg hadde spandert på meg noen spill (for hva er vel en spillkonsoll uten SPILL??), pluss noen ekstra kontrollere, ja så var det ikke mer penger igjen til å bruke på “diverse ekstra-stuffs” for denne måneden. Og det hadde jeg i bunn og grunn sikkert klart å vært helt tilfreds med, hadde det ikke vært for at…
… her om dagen oppdaget jeg nemlig at Paradise Hotel Norge har en egen nettsjappe!! Ikke det kjempestore utvalget, og helt ærlig syns jeg kanskje at ihvertfall noe av det de har er litt dyrt. Eller, sånn med tanke på hvor særegent de få produktene deres er (etter min mening!), ja så er det kanskje ikke så dyrt likevel. Og for de av dere som ikke har registrert seg det enda så DIGGER jeg (norske!!) Paradise Hotel. Så da jeg fant ut at det finnes blant annet Pærra mobildeksen, drikkeflaske, og egne t-skjorter med LEGENDARISKE sitater fra de diverse “gamle” sesonger og greier og greier..
Men *kremt*, sånn helt ærlig. Hadde det ikke vært for dette, og jeg vet jeg delvis hintet litt om noe annet i ste, ja så ville det vel vært noe annet jeg skulle ønske jeg kunne kjøpe meg her og nå i stede likevel. Eller, kanskje ikke. For jeg har jo blitt mye flinkere med årene til å faktisk sette mer pris på de tingene jeg allerede HAR, og ja.. Faktisk har jeg sjeldnere og sjeldnere gått rundt og ønsket meg nye ting nå, så kanskje ikke likevel. Men uansett: FORHÅPENTLIGVIS eksisterer denne nettbutikken og deres produkter om en måneds tid også, og daaaaaaaa!!! ^^
Hallo og hei. Dette er den jævla loser manneblogghora som skriver litt igjen. Vel ihvertfall hvis vi skal tro diverse “anmeldelser” som har tikket inn fra diverse menn som pusher 50 inne på Facebook den siste måneden.
Men det var ikke akkurat DET jeg tenkte å vie min oppmerksomhet til i dag, men det faktum at jeg har rukket å fylle år siden sist *kremt,* OG at det hele har blitt “feiret” med pittelitt sykdom. For en ukes tid siden begynte jeg å kjenne litt kløe i halsen, og på torsdag.. Vel, særlig den dagen eksisterte ikke energinivået mitt LITT en gang. Jeg var helt nede for telling så og si hele dagen. Heldigvis begynte jeg å føle meg litt bedre igjen allerede på fredag (sånn bort ifra et mindre angstanfall på kvelden..). Men for å si det sånn, formen er fortsatt ikke heeeelt der jeg foretrekker at den skal være.
Men tja, ellers er ting altså som før, more or less. Jeg fiser til med et nytt innlegg her inne i ny og ne når jeg føler for det, spiller litt Pokémon Go når jeg føler for det, ja også er det fremdeles TAKK OG LOV diverse barske mannemenn oppi en viss alder der ute som gidder å skrive akkurat hvor dritt de syns at denne bloggen er når de måtte føle for det, og takk for det!
Kort oppsummert – sånn bortsett fra at det er noe HERK å være forkjøla, ja så er alt annet heldigvis akkurat slik det SKAL være!! <3
Har ikke så veldig mye å melde om dagen så DERFOR kliner jeg nå atter en gang heller til med noen dagsferske bilder. Og bare sånn for ordens skyld; nei, katten på sjette og siste bilde er altså ikke min.
Jeg kan kjenne hvordan pulsen slår, når jeg spør deg hvor du var i går. For nå må du velge side, blir du her på mitt parti? Det er opp til deg om vi skal bli.. Skal vi være venner? – venner eller fiender? Vi KAN være venner, venner eller fiender.
For akkurat nå føler jeg at hodet mitt er noe delt i to. Jeg liker deg, men jeg mener samtidig at du har tatt litt i overkant mye plass i livet mitt. Ja, jeg føler vi har kjent hverandre såpass lenge nå at jeg godt kan si at det simpelthen har blitt i overkant mye av deg den siste tiden.
Og slik som ting er i dag mener jeg helt oppriktig at forholdet vi har ikke akkurat er av det aller sunneste. Og klart, det kunne vært verre. I motsetning til andre vennskap jeg har hatt oppgjennom er ikke du en av de som blir så lett sjalu om jeg først skulle prioritere noe som ikke involverer å ha med deg.
Og for å komme med en aldri så liten klisje, som du forøvrig er stappfull av, så er det vel EGENTLIG ikke deg som er problemet, men MEG. For skal jeg være helt ærlig ovenfor meg selv her nå så har du aldri krevd noe særlig av meg noen gang, vel ikke annet enn litt billig energi fra tid til annen.
Så alt i alt er det jo til syvende og sist meg selv jeg bør ta litt i skinnet her nå. Jeg har blitt for avhengig av deg, nærmest til det sykelige. Men tja, for å vende tilbake til spørsmålet jeg stilte oss begge i ste. Vi kan vel fortsette å være venner en god stund til. For igjen, det er jo først og fremst JEG som må lære meg å ikke være så på DEG, hele forbanna tiden..
Livet overrasker stadig. Men eh, det kan vi vende tilbake til ganske straks. For før jeg nå “går løs” på det jeg opprinnelig tenkte å “dedikere” dette innlegget til “vil” jeg kjapt fortelle om en litt ekkel opplevelse jeg hadde i dag.. For som nevnt før er jeg ikke akkurat den tøffeste psykisk når det kommer til litt diverse. Har jeg forresten nevnt at også PLASTER står på den berømmelige lista mi? Kanskje ikke, og trolig kan det ha noe med at jeg ikke har vært så veldig bevisst på det selv heller.. Men i dag fant jeg uansett ut at det kunne vært en ide å plastre et viss sted på kroppen, og før jeg hadde rukket å sette plasteret halvveis på, ja så merket jeg brått en viss kvalme og svimmelhet presse seg på. Jeg tok en titt i speilet og merket at jeg lett kunne blitt forvekslet med “The Night King” for å si det sånn.. Jeg måtte bare legge meg ned på sofaen, få i meg noe vann, fortsette å ligge litt på sofaen og prøve å tenke på HELT ANDRE TING..
Og apropos helt andre ting: Jeg hadde EN ting jeg litt gjerne ville gjøre i dag mens det enda ikke var for sent. Og dette er igrunn både litt synd og skam, men jeg har per dags dato IKKE lest George R. R. Martins “Isdragen”. Så når jeg i dag tok meg en tur ut av huset var det i all hovedsak for å se om jeg kunne finne nettopp denne boka på Notabene (+ å catche “et par” Pokémons – kremt, kremt). Og for å si det sånn, jeg fant boka jeg lette etter, men ikke bare det. For på vei ut så fikk jeg plutselig øye på en ny Cider jeg ikke har sett før xD Sååå for å gjenta meg selv litt. Livet overrasker stadig, og LIVET ER RART. Okei greit – DA skal jeg slutte å snike inn flere “skjulte” referanser for i dag (lykke til med å “fange” dem alle)!
PS: Flere enn meg som er klare for å bli traumatisert igjen på mandag??
PSS: INGEN Game Of Thrones-spoilere i kommentarfeltet – alle som måtte prøve seg blir bannet fra å kunne skrive nye kommentarer i fremtiden på FLEKKEN! – DRACARYS!!!!
Solaaaaaaa skinner og jeg er så glaaaaaaa, det er fordi jeg har sett Game of Thrones i daaaaaaaa! (Noe som absolutt var verken sånn passe jævlig nervepirrende, dystert, eller trist i heeeeeeleeee tatt!! 😳)
Men sånn bortsett fra DET så går det faktisk stort sett ganske greit her fremdeles. Jeg ble i går ferdig med å skrive det siste 30 days-challenge innlegget, så nå trenger jeg ikke å stresse mer med det, men heller bare fortsette å legge de ut ettersom de forskjellige dagene de skal publiseres kommer og går – heeeerrrrrrrlig det!
Skal vi se.. Skal jeg si noe mer om Game of Thrones nå, eller skal jeg.. JA også skinner jo sola sånn passelig mye igjen og ved 11-tiden i dag ble det nok en gang så jeg fikk lurt meg ut av huset for å spille litt Pokémon Go. Men etter en times tid gikk jeg dog tom for baller (HATER når det skjer), så da sto jeg der i skyggen og lurte på om jeg skulle ta og kaste meg ut på årets første tur opp mot Vangskirka, eller ikke. Og en liten stund var svaret “tja”.. MEN etter å ha gått en noen glosvette meter kom jeg på at jeg ikke hadde med meg noe drikke. Og jeg hadde heller ikke lyst til å kjøpe noe ekstra, sånn med tanke på at miljøet TROSS ALT er i stor nok krise sånn fra før av + at jeg heller ikke hadde med meg noe ekstra solkrem..
Så ja. Etter ca. 10-20 runder med meg selv bestemte jeg meg for å heller gå ned igjen til sentrum, handle inn litt mat, forså å gå RETT HJEM for og få i meg noe mat med Dag Otto og Kristian som nok en gang kunne by på litt huskestue.
Og NÅÅÅ sitter jeg igrunn bare å venter på et svar fra Tørris og Sigrid om de er “gira” (hva faen feiler det meg egentlig for tiden, har jeg plutselig rundet 50 jeg også??) på å spille litt Monopol etter at de har fått sett ferdig GoT. Og tja, nå kan det tenkes.. Sånn med tanke på at.. At det vil bli litt “vanskelig” sånn i og med at.. MEN JEG HAR TRUA!! 😀
Klokken er 04.43 i det DENNE linjen av tekst og bokstaver blir skrablet ned. Undertegnede har muligens fått i seg noen cider, og det er slettes ikke sikkert at han har helt dem ned i et alt for rolig tempo. Men ikke ned på hyrten-styrten heller. Han skulle vel strengt talt gått og lagt seg for 1-2 timer siden, men man må gripe livet ved halen og riste det så godt man kan mens muligheten enda er tilstede. Søvn liksom? Nei det har man aldri hørt om. Er ikke det strengt talt forbeholdt folk som ligger i koma, gamle folk, og de døde liksom?
Nei, jeg sier det bare jeg.. GRIP MULIGHETEN og livet ved elefanthalen mens dere enda kan. Ta ikke alt så sørgelig seriøst. Omfavn de dere måtte bry dere om med masse komplimenter og kjærlighet, og elsk på livet. For det er slettes ikke sikkert at dere får det igjen. Livet altså.
For ikke så alt for mange uker siden satt jeg og snakket litt med ei venninne om hvilke superevner vi helst skulle hatt om vi fikk velge. Og akkurat der og da så virket evnen til å transportere meg til hvor enn jeg ville, når enn jeg ville, som et nokså åpenbart førstevalg ved siden av å det å kunne skru tiden tilbake og endre på diverse valg og tabber jeg gjerne skulle hatt ugjort.
Men akkurat NÅ sitter jeg først og fremst og skulle ønske at jeg hadde en bedre evne til å fokusere litt bedre, og ikke la meg distrahere så lett. At jeg hadde full kontroll på tankene og følelsene mine. At når naboene bråker som verst så kan jeg bare ignorere det lett som ingenting, og fortsette å konse på hva enn jeg holder på med der og da uten at jeg lar bråket rundt meg få ødelegge absolutt alt for meg. Og at selv om jeg f.eks har en del ting å gjøre, og kanskje nylig har hatt en krangel med noen som irriterer meg ganske greit, ja så kan jeg også bare skyve bort det når jeg ikke ønsker eller orker å bruke energi på det, men heller har lyst til å lese noen sider i en bok eller noe.
Livet hadde bare blitt SÅ mye enklere om dette var mulig. Ja.. Nå er det jo forsåvidt det, ihvertfall til en viss grad. JEG har ihvertfall et potensiale her som jeg vet er mulig å fylle. Men jeg aner ikke hvordan.. Så hvis noen har noen gode tips så tar jeg altså i mot med ååååååpne armer!
