Paradise Hotel Norge S13E01

Da årets vårsesong av Paradise var i gang satt jeg og følte på en slags indre krise. “Er jeg blitt for gammel for dette?“, “deltagerne er jo blitt så unge!..“. Ja, faktisk var jeg litt nedfor etter første episode av denne vårsesongen. For jeg elsker jo serien og konseptet PH så inderlig mye, men med alle disse barna følte jeg liksom at jeg satt og så på en litt mer avkledd utgave av Nrks “Flipp Klipp”…

MEN GREIT!!!!! Våren har omsider gått inn i historiebøkene, og som med de fleste andre bøker skal også nå vårsesongen av Paradise Hotel lukkes, plasseres i en bokhylle, for så å bare stå der og tiltrekke seg støv (før jeg omsider tar og selger den for en billig penge på Finn.no). For nå ser det ENDELIG ut som at orkanen jeg har ventet på SÅ LENGE har ankommet – ENDELIG(!!!!) er det på tide at også de “voksne” skal få leke igjen. Ja eller, bare at denne gangen så virker det ikke som at deltagerne “leker” lengre.

FOTO: Roy Darvik/NENT Group

Når trettende sesong åpner opp blir vi sendt rett inn i en krangel som kan minne om noe fra Paradises såkalte “gullalder”. Det pekes, smelles og kjeftes på. Temperaturen er helt klart ganske het, uten at det føles for hett. Jeg personlig er ikke den som syns “at all krangling er god krangling”. Hvis jeg ser at folk går til personangrep, begynner å rive hverandre i håret, eller ganske enkelt bli mobbete mot hverandre, og på død og liv skal “TA” hverandre.. Ja da syns ikke jeg det er like gøy mer, og kan fort kjenne på fristelsen til å slå av.

Heldigvis er ikke denne åpningsekvensen en sånn type scene. Joda, det blir som sagt ganske hett, men det går likevel an å puste og akseptere det man fritert og servert (i motsetning til ex antall sekvenser fra en lignende serie på Tv Norge). Og i stede for å bare bli frustrert og lei meg finner jeg heller denne krangelen underholdende. La oss bare krysse fingrene for at det fortsetter sånn fremover, for med tanke på hvilke personligheter som har fått slippet inn i høst ser jeg for meg at dette vil bli en sesong med MYE intriger!

Foto: Roy Darvik/NENT Group

Ja, så kan vi forsåvidt hoppe på spørsmålet “hvilke deltagere liker jeg foreløpig best fra høstens sesong?” Av de man får hilst på i første episode er svaret nokså lett: Maria “glad-kokko” Moen (27 år) fra Asker. Helt siden den lille teasen mot slutten av vårsesongen har jeg vært litte sånn betatt av denne energiske skapningen, og jeg kan absolutt si at hun allerede har levert både det ene og det andre i denne etterlengtede premieren.

Nå kunne jeg valgt å bruke ca. resten av anmeldelsen på å skrive om det “alle andre” har skrevet om siden de første smakeprøvene ble sluppet – at hun er en levende sex-terminator som trolig vil eliminere den ene etter den andre sex-rekorden med sine sjarmerende laserøyne og eksplosive karisma, meeeeeen.. Jeg vil heller si litt mer om karismaen.

For guuuuud som jeg elsker slike mennesker som Maria. Et livsfornøyd og smørblidt sjarmtroll som er i stand til å få sur melk fra forrige århundre til å gå inn på dato igjen. En skapning som ikke ser ut til å ta seg selv særlig høytidelig for fem flate ører (eller bein), og som i stede for å fokusere på det hun måtte finne negativt rundt seg, heller tar å fokuserer på og fremhever det positive. Nå skal jeg dog passe meg for å virke i overkant naiv, for alt kommer neppe til å være “fryd og gammen” med denne jenta heller. Jeg VET basert på klipp “fra fremtiden” at hun også kan bli ganske “smellete”, men det tenker jeg kan ha sine akseptable grunner – og HELDIGVIS tenker jeg – for det kan fort være litt irriterende med folk som BARE er glad og bli “hele tiden” også. Men ja, om det skulle være noen tvil: JEG ELSKER MARIA MOEN!! 🖤

En annen figur jeg er litt nysgjerrig på, og som jeg gleder meg til å følge med på i høst er Mathias Haukeland (24 år), lillebroren til TIX. For de av dere som har fulgt med i timen er jeg nokså fan av TIX som låtskriver og artist, men også som medmenneske. Og det kan se ut som også Mathias har mange av de samme, gode kvalitetene som sin bror. I motsetning til Maria har ikke Mathias gjort like mye ut av seg på hotellet (enda), men at dette er en gutt med et stort hjerte som banker for rettferdighet og nestekjærlighet – DET hersker det ingen tvil om. Og ikke “bare” har TIXs lillebror sjekket inn nå, det samme har også Ine Marlen Mausethagen (også 24) som har vært sammen med TIX i tre år. Hvilket forhold Ine og Mathias derimot kommer til å få inne på hotellet har jeg lite formeninger om nå, og noe sier meg at en av de dessverre kommer til å ryke rimelig kvikkass da folk som kjenner hverandre fra før lett blir sett på som en trussel i henhold til spillet ovenfor de andre, og ja.. De har ikke akkurat gjort noe for å skjule at de er gamle bekjente, sååå, hmm. Ja, nei det blir spennende å se!

FOTO: Roy Darvik/NENT Group
FOTO: Roy Darvik/NENT Group

Alt i alt er jeg veldig positiv til denne sesongen. Jeg så knapt ned på mobilen en eneste gang i løpet av de 51 minuttene denne førsteepisoden varte. Jeg ble underholdt, og jeg har i tillegg begynt å investere en del tanker og meninger rundt flere av folka. Den legendariske redigeringen fra crewet “på bakrommet” er fortsatt på plass, samtidig som den ikke føles like innpåsliten som den har gjort i noen sesonger tidligere. Musikken som spilles er dessuten den ene hitten etter den andre – og alt jeg har savnet og/eller var litt misfornøyd med i vår ser nå endelig å være på plass/i orden igjen. HØSTEN ER REDDET!!

Flere som er gira på årets høstsesong?? 🦋

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendigkaos

One shot only-challenge

I dag ble enda en sånn dag hvor jeg ikke hadde noe planlagt. Jeg har tatt ting for det meste som de kom, rett og slett.

I ettermiddag (eller skal vi si.. etterfrokost?) bestemte jeg meg for å smøre på meg solkrem og gå meg en tur. På turen bestemte jeg meg for å gi meg selv en liten utfordring som består av følgende regler:

  1. Jeg kan ta så mange bilder jeg vil, men kun ET eneste forsøk per motiv/gjenstand. Blir første knips uskarp, eller “dårlig” av andre grunner måtte jeg bare godta det og gå videre til neste.

Og tja. Det var igrunn den eneste regelen jeg gikk etter. Jeg skal innrømme at jeg har beskåret de litt, og skrudd opp farvene, men bortsett fra det så har jeg ikke redigert noe noe mer. Selv den “utbrent”-introen jeg vanligvis pleier å legge til har jeg droppet nå.

Helt til slutt vil jeg veldig gjerne utfordre de av dere som vil prøve dere på det samme til å, vel.. Prøve på det samme. Ta bilder av hva dere vil, men hver ærlig mot dere selv og følgerne deres, og bruk kun det FØRSTE bildet dere tok av de og de tingene/gjenstandene.

Og tips meg gjerne i kommentarfeltet eller noe hvis dere bestemmer dere for å prøve ut dette! ^^

Stay goregeous! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

ONDE MUSLIMER?? – 6 ganger jeg TOK FEIL!

For en del år tilbake gikk jeg rundt og trodde at mer eller mindre alle muslimer var slemme mennesker som bare var ute etter å ta over, og fullstendig mørklegge verden etter sharia-lovene.

DET har jeg skjønt i nyere tid ikke stemmer – i tillegg til en del andre ting jeg har gått rundt og ment, litt for lenge.. 😫😅

Hvilke ting har du tatt alvorlig feil om? 😶

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Den AWESOME høsten 2020?

Høsten begynner virkelig å nærme seg og jeg vil bare få sagt at jeg gleder meg en hel del til mye av det den forhåpentligvis har “i gjerdet”. Jeg skriver forhåpentligvis nå for som alltid er det alltids en mulighet for at ikke alt vil bli helt som ventet, og er det noe 2020 virkelig har vist oss, ja så er det at man bør være litt elstra forsiktig dette året med å flagge forventningene for høyt.

Det sagt så MÅ man likevel aldri slutte å håpe at det er noe å se frem til. 😊 Og her har dere noe av det jeg gleder meg til utover høsten (selv om jeg altså er forberedt på at noe av det kan bli forflyttet til neste år):

Playstation 5 (og Xbox Series x)
Og jeg starter herved med det jeg kanskje gleder meg minst til faktisk. For når det kommer til stykket så er jeg fremdeles såpass fornøyd med min PS4 (og Xbox One) at det hadde gått rimelig fint HVIS lanseringen av de nye maskinene skulle bli noe forflyttet. For mitt vedkommende hadde det faktisk ikke gjort alt for mye om de så hadde blitt flyttet helt til… Mai, juni, eller juli for den saks skyld.

Men når DET igjen er sagt så er jeg jo også litt spent på hvor heftige disse nye konsollene vil vise seg å være. Og selv i en alder av 29 syns jeg fortsatt det er litt gøy å gå til innkjøp av ny teknologi. Men jeg føler likevel ikke at jeg “trenger” disse like sterkt som jeg følte jeg “trengte” en PS4, da den kom for snart 20 år siden.

Bildet tilhører: Future

Paradise Hotel sesong 13
Da tolvte sesong av PH brøt ut postet jeg en aldri så liten anmeldelse hvor jeg blant annet nevnte at jeg følte meg “litt for gammel” da alle de nye deltagerne var så veldig unge – noe som dessverre heller ikke endret seg utover som sesongen fortsatte å gå. Sesongen var dog helt grei, men litt kjedelig fra tid til annen sett borti fra en viss Even Kvam (som mer eller mindre eide hele sesongen!!), og et par andre ting som.. Ja de som vet, de vet.

Men nååå – nååå ser det ut til å bli andre boller. For ikke bare vet jeg at de nå har fylt opp hotellet med flere deltagere oooover 25 igjen, men de har i tillegg sluppet inn igjen en av mine favoritter all time – Eileen fra sesong 8, og ja.. 🤯😀 Jeg trenger vel egentlig ikke si stort mer, i stede kan jeg bare legge til DENNE HER!!

(btw: for de av dere som måtte lure – sesong 13 har premiere 17. august, så det er baaaare å glede seg noe helt spinnvilt!!)

Marilyn Manson – WE ARE CHAOS
Og fra et kaos til et annet.. 11. september slipper Marilyn Manson ut sitt 11. studioalbum “WE ARE CHAOS”, og allerede for en ukes tid siden ble den første singelen sluppet som også er tittelsporet til albumet.

Reaksjonene har vært noe blandet. Har sett “noen” (les ca. 20) react-videos de siste dagene, og noen elsker både låta og videoen (i likhet med meg selv), mens andre er mer skuffet og skulle ønske at det var noe hardere og mer aggressivt slik man er mer vandt til fra “gamledager”.

Når det igjen er sagt tror jeg nok vi får ihvertfall én mer rocka og “sinna” låt enn det vi har fått foreløpig, men hvis ikke så er jeg likevel veldig okei med det, da jeg føler meg veldig åpen for et totalt annerledes og mykere album. Bra tror jeg det blir uansett!! Og jeg mener.. Det er uansett ikke sånn at de tidligere albumene ikke kan høres og nytes om igjen og om igjen selv HVIS vi nå ender opp med et mer eller mindre rent ballade-album om “krig og fred og sånn”, i lyden av country:

Et lokal-ferskt vennskapsbånd?
For ikke mange dagene siden kom jeg i kontakt med ei jente som jeg ikke har skrevet så ekstremt masse med, men som det kan virke som jeg har del felles tanker og meninger, men også interesser/hobbyer med. DET er i og for seg ikke så veldig “nytt” i mitt liv lengre, men det jeg syns er ekstra “gøy” denne gangen er at dette er en person som ikke bor så skrekkelig langt unna at jeg må booke både det ene og det andre i et par dager for at vi skal kunne “henge oss”.

Faktisk bor vedkommende på mer eller mindre samme sted som meg selv. Og for de som har fulgt meg en stund så bør det ikke komme som noe sjokk at jeg har lett og ventet LEEEEEEEEEENGE på å finne noen i nærheten som jeg har såpass til felles med, som det jeg føler at jeg har klart å finne den siste uken! 😁

Hva ser DERE frem til? 😃🖤😁

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

En liten gutt (med aspergers navn)

En liten gutt på Orkdal fødeavdeling
så liten og skjør, liten og skjør så lenge
trygt gjemt i mammas favn, gjemt litt for lenge
utenfor venter verden så stor, så alt for stor så alt for lenge

Årene går og gutten han vokser
interessene kommer og består, vennene de går, de går
interessene fortsetter å bli, vennene fortsetter å gå
gutten vokser ja, men han vokser ikke med dem

Første skoledag, han står sårbar og spent
syv år som kommer, med lærdom og lekser
syv år som kommer, med lek og med sang
syv år som kommer, med tåke, lyn og torden

På slaget elleve kapteinen kaster sitt anker
guttens besteste venn har dratt sin los
hans besteste venn er som sunket i havet
“god seilas kaptein, ser deg aldri igjen”

På rommet han sitter der helt alene
fordypet i sin egen fantasi
fordypet i sine egne farver og kontraster
på dypet av sitt, men mest seg selv

Slik skal han sitte lenge
og utenfor leker klassekameratene
utenfor festes, flørtes og drikkes det
men ingen kommer inn der inne

På slaget femten han leser en skrift
“du er ikke som de andre”, står det
“dine mørke farver har alle et navn”
“ja, de lyse farvene også – hilsen bup”

Årene går, men vennene de kommer
noen fortsetter å gå, mens andre forblir
noen forblir lenge, andre bare over natten
noen misforstår og går, andre ikke misser, de står

Rundt slaget tyve han skaper en maskin
en maskin som skal gi han så mye
en maskin som fra han så mye skal ta
han omprogrammerer seg selv, dott no

Via maskinen han sender ut mye forskjellig
pøser ut både informasjon og tanker
informasjon omkring den lappen
tanker rundt sin fullstendighet og kaos

Rundt slaget tjuefem han begynner å forstå
forstå alle de sosiale kodene
akseptere de usosiale tegnene
en ny verden åpner seg opp, og han mer med den

En liten gutt på Orkdal fødeavdeling
slettes ikke klar for verden der ute
store deler av den så klar til å slette han
en liten gutt bak aspergers friheter og slå

Stay goregeous! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Dobbel nazihilsen? – bildene dere “ikke får se”

I helgen ble det tatt noen bilder hvor ETT av dem skal ende opp som mitt nye profilbilde på Facebook og (min “personlige) Instagram om forhåpentligvis ikke alt for lenge. Under all knipsingen ble det en del blunking, feiling og eksperimentale positurer som av forskjellige årsaker har ført til at samtlige av bildene er blitt stemplet “NOPE!”.

Og faktisk var disse fotografiene nå på vei til å makuleres, brennes, for så å bli sendt opp med en rakett ut til verdensrommet som etter planen skulle penetrere en syntetisk romhval om 390 dager. Men SÅ ombestemte jeg meg i veldig siste liten, og tenkte “eh, jeg kan alltids ta og publisere de inne på bloggen”. Fordi.. dere liker fortsatt å se at selv de mer “suksessfulle” bloggerne der ute også mislykkes litt en gang i blant?Sååååååå… Denne posituren kombinert med en t-skjorte som helt sikkert ingen misforstår, blandet med at jeg ganske nylig har shavet hodet igjen – “bra jobbet, Aylar!” 🤭

Hvilke av disse uheldige bildene liker dere best? 😆

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

INVITERT TIL SEXTREFF? – 7 (mer eller mindre) TABULAGTE DRØMMER

Jeg tror ALLE mer eller mindre har noe man drømmer om som man ikke nødvendigvis tør å snakke så høyt om i frykt for å bli dømt av omverden da drømmene kanskje kan anses som litt morbide, perverse, vulgære eller rett og slett veldig sære. Jeg vet ihvertfall at jeg har et og annet i tankene, og jeg er ikke spesielt redd for å snakke litt om de (selv om nr. 3 har ført til en helt egen warning-plakat i starten av videoen….). 🙃

Hva er deres tabulagte drømmer? 😉

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: Fullstendigkaos
Facebook:
aylarvonkaos

Instagram: fullstendig_kaos

O CHANUKAH (min første musikkvideo!!)

Fikk plutselig så lyst til å lage en aldri så liten MUSIKKVIDEO i dag, så da gjorde jeg det. (har verken skrevet eller komponert denne låta – i tilfelle noen måtte være ørlitte grann i tvil.)

Ble du i godt humør av denne videoen, eller syns du den i det minste er underholdende/morsom – så hvorfor ikke dele den med en venn, eller fem? 😀 LETS DANCE!!

HADDE SATT STOOOR PRIS PÅ OM DERE VILLE DELT OG LIKT DENNE HER! 💜🖤💜🖤

STAY GOREGEOUS!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Jakten på nyresteinen (1996)

Bildet tilhører: Filmkameratene/ NRK Drama/ Norsk Film/ Svensk Filmindustri

Da jeg var liten og helt frem til jeg var rundt 11 år var farfar min aller beste, og på mange måter nærmeste venn helt frem til han døde en dyster desemberdag i 2002. Frem til den dagen var vi uadskillelige. Som veldig, veldig liten satt jeg ofte på fanget hans og fulgte ivrig med da han fortalte eventyr og diverse historier fra sitt eget turbulente liv. Da jeg var blitt litt eldre ble det flere og flere turer, og ishockey-lignende spill med colaflasker som pøkk og andre forskjellige kreative aktiviteter tilhørte heller ikke sjeldenhetene. Men så ble farfar på et tidspunkt mer og mer syk, og døde.

Med andre ord – hadde jeg bare hatt et magisk kjemisett som kunne gjøre meg pitte liten sånn at jeg kunne reist inn i farfars kropp og gjøre det som sto i min makt for å gjøre han bra igjen, ja så hadde jeg trolig ville gjort det. Og det er nettopp det unge Simen (spilt av Torbjørn T. Jensen) gjør når hans bestefar aka. Gamle Ørn (spilt av Terje Strømdahl) begynner å vri seg i sengen med tydelig ubehagelige smerter.

Og jeg vet hva samtlige av dere måtte tenke nå. “Æsj, så ekkelt“, og ikke minst “så grotesk!“. Og per dags dato er jeg nok ikke den beste kandidaten til å uttale meg noe særlig om det da mine personlige referanser og grenser for hva som er ekkelt, motbydelig, forstyrrende, og grotesk, stadig har blitt flyttet på og flyttet på gjennom den ene morbide skrekkfilmen etter den andre i nokså mange år. Men når det igjen er sagt! – jeg har ikke alltid vært den “røffe” og nærmest “nøytrale” filmelskeren som jeg er blitt til i dag.

For da jeg først så denne filmen for aller første gang som relativt ung hadde jeg knapt sett en eneste skrekkfilm. Jeg hadde to nokså konservative foreldre som ikke syntes noe om sånt, og deres syn på “sånt no” var også delvis mitt syn frem til jeg begynte å nærme meg 15-16 års alderen. Og her kommer poenget mitt: da jeg først så “Jakten på nyresteinen” var jeg kanskje bare 10 eller 11. Det skumleste og ekleste jeg hadde fått med meg der og da var spøkelsesekvensen i “Kaptein Sabeltann og Hemmeligheten i Kjuttaviga” anno 1994, og muligens en og annen Hotel Cæsar-episode med Linn Fylke. Så da jeg først så “Jakten på nyresteinen” tror jeg ikke at jeg brukte mye tid på å reflektere hvorvidt filmen var særlig ekkel på noe vis, ihvertfall ikke på den måten man kanskje først skulle tro (og hva jeg mener med det vil jeg komme tilbake til straks).

For meg er dette først og fremst en fascinerende og underholdende eventyrfilm fullspekket med varme, kjærlighet, omtanke, humor, og ja selvfølgelig; spenning! På vei gjennom bestefars kropp treffer Simen den ene vennlige skikkelsen etter den andre, hvor de aller fleste er figurer vi alle kan kjenne oss igjen i – blant annet det hvite blodlegeme Karta (spilt av Benjamin Helstad) som stadig forsøker å virke så tøff som overhode mulig og som snakker minst mulig om følelser, men som i bunn og grunn er veldig følsom og sårbar innerst inne. Verdt å nevne er også Stemmebåndsoperatøren (spilt av Sigve Bøe) som iherdig jobber for å få bestefar (Gamle Ørn) til å rope ut et skrik som kan sammenlignes med det han en gang komponerte i sin storhetstid. Og sist, men ikke minst det røde blodlegeme Alveola (spilt av Jenny Skavlan) som ikke er blant de som roper høyest eller som er så opptatt av å vise seg frem bestandig, men som likevel er blant de tøffeste og smarteste – når alt kommer til alt.

Bildet tilhører: Filmkameratene/ NRK Drama/ Norsk Film/ Svensk Filmindustri

Ja, og akkurat som ute i den virkelige verden finnes det også i bestefars kropp visse skikkelser som er mest ute etter å skape frykt og ødeleggelse. Og der er “Salthuggerne” et veldig godt eksempel. En gjeng krystall-lignende vesener som har laget en nyrestein som skal komme til å sprenge alt og alle i fillebiter – om de bare får det som de vil. Og nå som jeg er inne på Salthuggerne kan jeg herved forklare hva jeg over mente med at denne filmen ikke først og fremst er “ekkel” på den måten man først helst skulle tro.

For det faktum at filmen foregår inne i bestefars kropp i så stor grad som den gjør er noe jeg tror de fleste glemmer litt vekk relativt tidlig, eller i det minste som man kan venne seg til, og akseptere veldig kvikt. Men Salthuggerne, og samtlige av de andre uhyrene som Simen, Karta og Alveola møter på sin vei, ja de kan jeg forstå hvis noen av de mindre barna anser som litt skumle og ekle, men igjen: tåler barnet ditt å se Kaptein Sabeltann live i Kristiansand Dyrepark, eller å se tegnefilmen om Løvenes Konge for den saks skyld, ja så er jeg sikker på at også denne klassiske barnefilmen vil fungere minst like godt som underholdning – for både store og små.

Bildet tilhører: Filmkameratene/ NRK Drama/ Norsk Film/ Svensk Filmindustri

For meg er og blir “Jakten på nyresteinen” et av de beste, og desidert DEN mest undervurderte norske filmen som finnes. Det faktum at den virker å ha gått såpass i glemmeboka for folk flest i dag er for meg noe uforståelig og rart. Og at det er såpass mange unge som i dag har null og niks forhold til den i hele tatt syns jeg er litt synd. For sett bort ifra et par litt daterte dataanimerte effekter så er “Jakten på nyresteinen” så tidløs som man kan få det. NOE fins det altså, men sannheten er at for det meste er de aller fleste effektene både av de mer praktiske + det som er blitt lagt inn ved hjelp av en (i dag temmelig gammel) datamaskin utrolig stilige og godt laget, og veldig forut sin tid!! Temaene filmen tar opp er dessuten minst like aktuelle i dag som de var i 1996, om ikke enda mer aktuelle nå.

Jeg skal ikke strekke meg så langt som å si at dette er en perfekt film, for det er det ikke. Men dette er likevel en film som byr på så mye som er såpass ubeskrivelig bra, at det veier opp en høy gang for alt det som man måtte finne å hakke litt på. En fantastisk fin og herlig barnefilm jeg setter minst like stor pris på i en alder av 29 som jeg gjorde da jeg var 11. En film som spiller elegant på hele mitt følelse-register, og som jeg allerede nå ser frem til nok et gjensyn med, selv om det ikke er stort mer enn en time siden jeg nå så den igjen sist.

Bildet tilhører: Filmkameratene/ NRK Drama/ Norsk Film/ Svensk Filmindustri

“Jakten på nyresteinen” er for dere som måtte være i tvil en av mine absolutte all time-favorittfilmer, ikke bare av norske filmer, men av alle verdens filmer jeg har sett noen gang. Og boka den er basert på (skrevet av Vibeke Idsøe – som også var ansvarlig for å skrive manus, samt å regissere filmen) har jeg også nettopp lest ferdig nå, og den er også en opplevelse både som smaker veldig godt, og som er lett å fordøye.

Stay goregeous! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

3 positiviteter i mitt liv Just NU(!)

– Geoguessr med Lillian! –
Jeg har nokså lenge savnet noen jeg kan kommunisere mer muntlig med igjen. For stort sett blir det for det meste med det skriftlige, eller et og annet familiebesøk nå og da. Noe som i og for seg er bedre enn ikke noe kontakt med andre mennesker i hele tatt, men likevel.. Siden jeg og min gode venninne Lillian begynte å game Geoguessr sammen i sommer, og vi samtidig har kunnet prate sammen via Discord, ja så vil jeg gå så langt som å si at livsgnisten min har blitt noe hetere igjen – til tross for et og annet mystisk brudd, eller en og annen “mobilen falt akkurat i gulvet, igjen! – fordi jeg er så distrée at jeg av og til legger den på armlenet på sofaen, hvor jeg OGSÅ har arma mi”-ulykke.

– PODCASTER! –
Det er mulig jeg hadde dette som et punkt sist jeg listet opp livets positiviterer også, men vet dere hva?.. Podcaster kan bare ikke overvurderes høyt nok. Særlig for en som er såpass mye alene, og kjenner såpass ofte på ensomhet som jeg kan gjøre så er det faktum at det nå finnes såpass mange gode, NORSKE podcaster rett og slett blitt et medium jeg ikke lengre vil leve foruten. Man kan si hva man vil om Youtube og alt det andre, men med podcaster hvor vi kun “snakker lyd” får jeg ikke “bare” distrahert vekk ensomhetsfølelsen noe, men jeg har også et medium som etter min mening funker bedre når jeg feks skal ta for meg husarbeid – uten at jeg føler jeg “MÅ” titte bort på en skjerm nå og da.

– En reisning i kreativitet! –
Jeg har ikke vært sånn superproduktiv i 2020 sammenlignet med visse andre å..  som 2011. Det har blitt en prioriteter av andre ting i det siste, men NÅ føler jeg at kreativiteten samt motivasjonen for å være litt mer aktiv på blogg og da særlig Youtube har steget et par hakk igjen. Litt kjipern at dette muligens skjer samtidig som en del har ferie og derfor ikke er like mye på sosiale medier som man ellers ville ha vært. Men nå vet jeg ihvertfall at JEG fremdeles har det i meg, når jeg faktisk bestemmer meg for å bare gidde!

Hvilke ting er positivt i ditt liv Just NU? 😊

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos