Livet er så til tider blodig urettferdig.
Samfunnet i dag er fylt med mennesker som sliter. Jeg kjenner nære venner som sliter psykisk.. Noen har det tøft på kjærlighetsfronten, noen sliter med å holde seg i livet hver dag, noen klarer ikke å være seg selv i frykt for å ikke være god nok, noen sliter med selvskading, noen sliter med noen andre og noen sliter mest med seg selv, og noen er kanskje ille plaget av alt. Eller noe helt annet.

Jeg hører og leser daglig fra folk jeg bryr meg om som har det tøft. Og da mener jeg tøft. Til tider skulle jeg faktisk ønske at jeg var religiøs og hadde noe å tro på. Ikke at det hadde hjulpet folk rundt meg, men.
Ingen hemmelighet er det at jeg selv har slitt en del, og derfor ser jeg ikke mellom øynene når andre har det forjævlig.
Så maktesløst det føles til tider. Jeg har det greit nok i mitt eget liv nå, og jeg skulle sånn ønske at ALLE hadde det bra!
Enten det er rusmidler, kjærestetrøbbel, manglende selvtillitt, slitt selvbilde, familiekrangler, mobbing, vold eller andre ting folk sliter med, så tar jeg alle som har noe vondt over eller rundt seg på alvor.
Vil ikke miste noen. Og det er flere av de svært få kontaktene jeg har rundt meg som sliter, med en del alvorlige ting..

Har sittet oppe i hele natt. Gud skal vite at jeg elsker mine venner, og at jeg ikke vil de skal ha det vondt. Om jeg bare i det minste kunne være flinkere til å gi de kjærlighet og komplemanger og oppbyggende ord, ansikt til ansikt. Om noen skulle gå i graven enten av sykdom, en ulykke, eller i verste fall et selvmord, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, spessielt om jeg ikke har gjort mitt beste for de jeg har.. Hater at jeg er bare utstyrt med ett hode, og to hender, for nå skulle jeg ønske at jeg kunne strekke meg så mye til for enda flere, på en gang… Også er det det døgnet, 24 timer… Hva er vel det for noe? Tiden blir aldri nok, føler jeg.

Vi reblogges!

Negativitet er ingen dyd som noen har tatt brodden av.
Negativitet er kort sagt, i min natur veldig enkelt. Og selv om jeg her skulle svare negativt på kommando; no problemo!

Har dere forresten enda ikke sett den første videoen jeg la ut tidligere i dag med meg og Emelie aka. Nonstop (sjekk ut bloggen hennes her), så bør og MÅ dere gjøre deg også:

MITT FORRIGE INNLEGG: “WHY SAY IT WHEN YOU CAN SING IT?-INTERVIEW”

Disse to videoene skal ligge her for alltid til jeg blir gammel og grå. Når livet mitt føles litt surt skal jeg se tilbake på disse morsomme minnene fra i går og le igjen! 🙂
For det er ikke alle som aner det, men de fleste vennene mine er faktisk noen sabla entertainere! No kidding with the bleeding!

Å så må dere innrømme at dette bildet er noe for deg selv, og veldig nydelig:

SÅ tror dere nå at dere har sett det søteste enda? Det har dere ikke. For det søteste var noe som Emmy fikk laget med en blyant på et a4-ark til meg i går. Hun har rett og slett den nydeligste skjønnskrifta jeg har sett, sammen med lillesøstra hennes!! 🙂

Og når det er sagt, dette her er ikke på hennes aller beste! Dette er jævlig bra, men dere har fortsatt ikke sett hennes beste, for det er virkelig sykt flott! Mener og syns jeg!

Dere andre er bare dum om dere mener noe som helst som jeg ikke mener, hehe.
Ønsker alle en happyplæppy tirsdag videre!

Vi reblogges!

She was born this way og hun heter Emelie!
From Sweden, but she live in Norway, because it is just so!

Morro skal man ha det, og det kan jeg og mine to supergode venninner Emelie og Siri skrive under på, og dere også når dere laster opp den superartige videoen ovenfor. Nonstop-bloggeren Emelie skulle intervjues, og jeg forstår meg rett og slett ikke på de kjipingene som snakker når de blir intervjuet på mongofjernsynet, døvradioen, brilleavisa, nerdeblader og andre fett-nettet når man faktisk kan synge svarene. Hvor deilig hadde det ikke vært om Siv Menstruel Jensen kunne synget “Æ kjænne en kar som e fet og rar”, fremfor å faktisk åpnet kjeften sin og sagt det hun mener om alt hele tiden, om utlendinger og bensinpumper som er samme ulla.

Har sjeldent trukket så røft på smilebåndet som jeg gjorde da vi filmet denne videoen i går, og det er ikke sikkert det synes like godt som det hørest i noen sekunder. Men the camerawoman Siri smilte også 🙂 Er så superfornøyd med å ha så gode venninner som de to, de to in my heart forever! <3

Syns forresten at de som enda ikke har klikket på bloggen til Emelie bør klikke litt mentalt nå, klikk her for svarte!

Jaja, så er vi kanskje ikke helt normale. Men det er ikke morra til bikkja til naboen til svigerinna til gåsa di heller!
Tull og tøys og fjasskap livet ut!

Vi reblogges!

Ps: Enda en video med meg og Emy kommer senere i dag! FØLG ON!

“Sittin on tha toilet… Sittin on tha toilet, Sittin on tha toilet! Sittin on tha toilet”
Mange som har sett den originale videoen av hun skjønne mokkadama som sitter på do? 🙂

Vel, langt ifra så er jeg bedre enn originalen, mest fordi jeg er en blek og kjedelig sjokoladeplate, som ikke kan måle seg med mokka. Men, jeg fikk lyst til å hedre originalen, og her har dere min parodi. Jeg aner ikke hva orginalen gjorde, men jeg satt faktisk med buksa nede da jeg filmet meg selv, som dere kan titte på ovenfor!

“E sitt på do” lyder kanskje ikke like gangstah som “sittin on tha toilett”, men take me or just cut me off your hands!
E sitt på do å dæ syns e hele forbanna kuklandet mitj ska få hør på i halvannet minjutt!
Klikk her for å se originalen jeg har parodert!

Vi reblogges!

Kjære alle sammen, dette diktet er skrevet personlig av meg til min venn Renate bak cobrastarship.blogg.no <3

---

Fra første smil
Jeg husker første stund som det var i går, enda det var i natt vi stiftet bekjentskap.
Du satt der, og jeg satt fremdeles her. Plassert i hvert vårt hjørne av verdens ende.
Skjønnheten i et menneske som glimtrer fra det indre, er det vakreste form for penhet som finnes.
En dal av lange ord finnes i min bevisthet som skulle vært sendt til deg.

Vi sitter begge på vært vårt sted, og ser uklart i en tåke av fremtid, stegene skal vi gå nå.
Uten en eneste anelse om hva morgendagen vil bringe, vet jeg verden ikke vil gå under i dag.
Samme hva som skjer, så skal vi leve ut morgendagen, så tar vi resten derifra. Du og jeg.
Andre mennesker kan mene og si hva de vil, vi skal til himmelen sammen. Du og jeg.

Helvete har ingen flammer for oss. Du og jeg.
Vi brenner nok her på jorden, du og jeg. Og vi skal få en lykkelig slutt.
En dag sitter vi der, og ler av fortiden og alt som har hendt. Og vi sitter i livets velbehag.
Som du sa i natt, mørket er et vennlig teppe som skal gi oss ro og varme, og beskyttelse.

Uansett hvor alene du til tider kan føle deg, er du aldri mer ensom lenger, samme hva.
Avstanden mellom oss eksisterer på kartet, men psykisk skal vi klare alt uansett.
Vi må bare stole på hverandre, og aldri slukke stearinets magiske lys.
Jeg ser sår som har blødd, jeg ser djevler som aldri skulle vært fødd.

Sammen skal vi dele en felles glorie, fly med hver våre vinger, hand i hand.
Klare det skal vi i lag, det er bare spørsmål om fantasi, tro og tid.
Hånd i hånd mot livets håp og glede. Vi danser på hver våre roser, hver våre torner.
Føtter som blør, vi ser det komme. Men snart føler vi bare rosene igjen, og da blir det bra.

Jeg vet ikke om verden vil gå under i dag, men jeg vet at vi skal leve til i morgen.
Vet det gjør jeg ikke helt, men jeg kjenner på hjertefølelsen.
Sier den det samme som ditt?
Skinn på mine skuldre, og se livets blomst blomstre igjen <3
(Aylar Von Kuklinski, 20. februar 2012)

Har noe jeg vil dele før jeg tar av meg dagens sokker, og trer mine føtter inn i nattens og drømmenes verden.
En nydelig engel som kaller seg CobraStarship her inne, har tatt kontakt med meg, og fått en veldig fin og lun tone over facebook i natt.

---

Kjære Renate.
Tusen takk for at du har tatt kontakt med meg, enda sitter vi og utveksler hyggelige ord til hverandre. Vil du skal vite at jeg er veldig glad for at du tok sjansen.
Masse flotte ord har du strømmet på med, og du er en veldig sjarmerende jente, rett og slett. At du setter så stor pris på meg og det jeg skriver og har skrevet gjør meg veldig glad, og lettet. Vi er begge i hver vår forskjellige tilstander, som virker veldig krevende, og som gjør oss veldig usikker på fremtiden. Du har ditt, og jeg har mitt.
Vi er nok på mange måter veldig forskjellige med tanke på bakgrunn og opplevelser, men vi har også funnet ut at vi har en del til felles. Forståelsen og respekten for ting foreksempel. Du virker som du er fylt med kjærlighet fra lilletåa, til øverste topp. Du virker så forståelsesfull og god, og det er du også!

Din kjæreste og dine nærmeste er utrolig heldige som har deg i livet sitt.
Jeg gleder meg masse til at vi skal møtes en dag, noe jeg håper at vi gjør. Ta godt vare på deg selv, og skulle du trenge å snakke så har du fått telefonnumret mitt. Du er fantastisk <3

Klem fra meg.

Onkel Kuklinski kjeder seg. Og det er ikke store saken, men det jeg har gjort er å bytte ut profil og bakgrunnsbilde på facebook-profila mi, som dere kan besøke ved å klikke her, om noen er interessert.

Eller så kan dere også se en liten smak av den her, taste of blood!

Bildene jeg har brukt er ganske enkelt de samme bildene jeg brukte i et blogginnlegg her inne for to dager siden, altså på lørdag; “Skurrete fortid med en fremtid uten grenser”!

Enkelte av mine venner vil nok garangtert ha satt pris på om jeg beholdt det forrige bare, men pyttsann!
Det er bare sminke og pålagt kliss fra dragenshule.no om noen skulle lure. 🙂 Its all fiction!

Vi reblogges!

Ja, Tommy Steine.
Gladfuglen på Tv2, “Tommys popshow”, “Skal vi danse”, “Allsang på grensen”.
Jeg kan virkelig ikke fatte helt hvorfor, men dere må tro meg. Jeg har ingen spessielle dragninger mot Tommy Steine. Jeg verken hater eller elsker han. Fyren kan være morsom til tider, men han er ikke blant de kjendisene jeg tenker mest på til daglig.

Han er en helt grei artist og komiker, og han var også helt grei i den komiserien som gikk på Tv2 kalt “Bot og bedring”, med blant annet Solveig Kloppen, Sturla Berg Johansen og Anne Marie Ottesen med på laget.

For å gni det inn, Tommy Steine er veldig, veldig lite med i hverdagen min. Og jeg aner ikke hvorfor jeg nå har drømt om han 2-3 ganger.

I natt drømte jeg nemlig det at Tommy Steine har vært barnehageonkelen min. Ikke den uvanligste drømmen kanskje, men det er så fjernt likevel. Har aldri møtt fyren, jeg vet bare så vidt av han.. Hvorfor har han da så tilfeldig vært inn i drømmene mine 2-3 ganger.

Han er ikke den eneste, det er også noen andre mennesker som jeg har drømt mer om faktisk, som også er slike mennesker som jeg stort sett ikke tenker på eller legger merke til i hverdagen, spessielt en kar som bor i Oppdal. Uten at jeg skal gå nærmere innpå hva slags person det er, og sånn.

Så kjære Tommy Steine; om du ved en tilfeldighet skulle lese dette! Slå på tråden og fortell meg hva du gjør i drømmene mine, og hvorfor du leker barnehageonkelen min fra fortiden! Er du hent hint om at jeg helst skulle hatt deg som barnehage onkel, og at jeg hadde fått et bedre liv uten alle disse barnehagetantene? Eller er du mer random inn i underbevistheten min?? Kanskje vi en gang møtes igjen i et annet liv? Eller kanskje drømmene mine er et hint om at du var barnehageonkelen min da vi begge levde våre forriges liv? Nei, jeg gir opp disse tankene!

Men når det er sagt, du er en kul fyr tror jeg! 🙂

Er det flere av dere som har veldig rare drømmer, hvor underbevistheten deres forundrer dere?
Hva er de fjerneste drømmene dere har hatt, med veldig liten forklaring på, som har vært mer enn èn gang?

Vi reblogges!

Folk og dyr har gjennom millioner av år forsvunnet, blitt etterlyst og savnet.
Selv i 2012 er det uendelig med menneskesjeler som fordufter og blir borte.
Madeleine McCann er bare et av utellelige mange unge som har forsvinnet, uten at noen egentlig vet helt sikkert hvor det ble av henne. Men så er det langt i fra bare barn som forsvinner, ganske sporløst og mystikk.

Voksne mennesker har også forsvunnet. Det er mange grunner til at mennesker har blitt borte og enda er en uløst sak. Kidnapping kan være en årsak i noen tilfeller, men det eksisterer ikke uventet mange som også har rotet seg totalt bort på ukjente steder, falt i havet, blitt tatt av snøras, frosset ihjel et sted, tørstet i hjel et øde sted…

Årsaker til at folk forsvinner kan også ha mange grunner.. Her i Oppdal var det en gutt som på 90-tallet forsvant og ble funnet igjen først for under 2 år siden. Han hadde drukket litt alkohol, det var kaldt, og kombinasjonen alkohol og kulde gjorde at vedkommende mistet anelse om hvor han befant seg, forså å dø oppe i fjellene i bygda. I cirka 10 år har vedkommendes kropp ligget i et av fjellene her i Oppdal, og råtnet…
Enda en grunn var også den at han var ikke kjent nok her, og kom opprinnelig ikke fra bygda, selv om han hadde slekt eller venner her.

En av mange menneskers største frykter tror jeg må være å rote seg bort. Det er en panikkfylt følelse, full av usikkerhet og ubehag. Og det å eventuelt til slutt ende opp som desperat er ikke alltid det beste som kan skje.
Spessielt et sted hvor svært få eller så godt som ingen forstår eller snakker det språket du kan! Et sted hvor det er vanskelig å spørre og be om hjelp helt ordentlig. Blir folk kidnappet er det ikke alltid det hjelper om du tilfeldigvis hadde all verdens kart og kompass. For du kan jo faktisk aldri vite om noen faktisk kidnapper deg der du bor, og kjører deg til Mokk!

Jeg har heldigvis aldri kjent noen som har forsvunnet og blitt borte. Det håper jeg at jeg aldri skal oppleve heller.
Har dere opplevd at noen dere har visst om eller kjent til har forsvunnet? Er du selv redd for å rote deg helt bort et sted? Har du rotet deg bort noen gang?

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Passord: