PÅ VILLE VEIER – SOS, HVOR ER DU HENN?

Folk og dyr har gjennom millioner av år forsvunnet, blitt etterlyst og savnet.
Selv i 2012 er det uendelig med menneskesjeler som fordufter og blir borte.
Madeleine McCann er bare et av utellelige mange unge som har forsvinnet, uten at noen egentlig vet helt sikkert hvor det ble av henne. Men så er det langt i fra bare barn som forsvinner, ganske sporløst og mystikk.

Voksne mennesker har også forsvunnet. Det er mange grunner til at mennesker har blitt borte og enda er en uløst sak. Kidnapping kan være en årsak i noen tilfeller, men det eksisterer ikke uventet mange som også har rotet seg totalt bort på ukjente steder, falt i havet, blitt tatt av snøras, frosset ihjel et sted, tørstet i hjel et øde sted…

Årsaker til at folk forsvinner kan også ha mange grunner.. Her i Oppdal var det en gutt som på 90-tallet forsvant og ble funnet igjen først for under 2 år siden. Han hadde drukket litt alkohol, det var kaldt, og kombinasjonen alkohol og kulde gjorde at vedkommende mistet anelse om hvor han befant seg, forså å dø oppe i fjellene i bygda. I cirka 10 år har vedkommendes kropp ligget i et av fjellene her i Oppdal, og råtnet…
Enda en grunn var også den at han var ikke kjent nok her, og kom opprinnelig ikke fra bygda, selv om han hadde slekt eller venner her.

En av mange menneskers største frykter tror jeg må være å rote seg bort. Det er en panikkfylt følelse, full av usikkerhet og ubehag. Og det å eventuelt til slutt ende opp som desperat er ikke alltid det beste som kan skje.
Spessielt et sted hvor svært få eller så godt som ingen forstår eller snakker det språket du kan! Et sted hvor det er vanskelig å spørre og be om hjelp helt ordentlig. Blir folk kidnappet er det ikke alltid det hjelper om du tilfeldigvis hadde all verdens kart og kompass. For du kan jo faktisk aldri vite om noen faktisk kidnapper deg der du bor, og kjører deg til Mokk!

Jeg har heldigvis aldri kjent noen som har forsvunnet og blitt borte. Det håper jeg at jeg aldri skal oppleve heller.
Har dere opplevd at noen dere har visst om eller kjent til har forsvunnet? Er du selv redd for å rote deg helt bort et sted? Har du rotet deg bort noen gang?

6 kommentarer

    1. når jeg var mindre forsvant søskenbarnet til mamma, han ble funnet en stund senere av onkelen min på bunnen av havet. ingen vet hva som skjedde, men de går utifra at han på en eller måte har falt i elva og blitt dratt av strømmen ned til havet, siden det var sterk storm den dagen. er fælt når sånn skjer.

    2. Moren til en venninne ble søkk borte – bortevekk, gone og dukket aldri opp igjen – hadde ikke med seg veska si engang.. :/ Det er 25 år siden, men jeg tror ikke familien hennes en eneste dag har fred for å tenke på hvor, hva, hvem og OM… folk kan jo “fordufte” med vilje også, for å bli kona til en sjeik eller noe sånt :s

    3. Silje Erika: Mhm, veldig tragisk og trist. Tjønnkåsen er ikke lange veien å gå til sånn egentlig, vil ikke dit nå på denne årstiden, men.. Er rart å tenke på at noen har vært borte et sted som er ikke så veldig langt unna å så lang tid.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg