SKURRETE FORTID MED EN FREMTID UTEN GRENSER!

Fortiden lager fremtiden.
Du kan ikke slette fortiden, du kan kanskje fortrenge det du har gjort før, men det du har gjort vil likevel alltid forbli gjort!

Enten du har spredd beina og knullet de fleste på skolen din, eller om du har slått bestekompisen din halvt ihjel med en murstein så blodet har fosset, og h*n har fått en kraftig hjerneskade resten av livet.

Alt du gjør, hver lille skyldige og uskylde bevegelse kan ha alt å si, for absolutt alt.
Skolearbeidet ditt hindrer eller åpner muligheter i jobbsammenhengen. Hvem du snakker med og omgås med kan også få konsekvenser, hva du putter, og eventuelt sniffer og sprøyter inn i kroppen har med alt å gjøre.

Ingenting er ubetydelig. Hvert eneste lusne sekund i våre jævla liv betyr mer enn de fleste samfunnsslavene på denne jorda gidder å bry seg om. For hver dag dør det flere mennesker i verden, av naturlige årsaker, men også av grove overfall, sykdommer og ulykker.

Vi vet aldri hva som skjer, vi kan bare prøve å gjette og beregne ett og annet utifra hva vi har gjort og opplevd før.
Selv har jeg nok levd et langt mer kjedeligere liv enn de fleste jævlene på min alder, har gjort.
For ja, jeg kan virke veldig dryg og mystikk på bloggen. Men det er fordi jeg i veldig stor grad, veldig ofte føler jeg har et rævva kjedelig liv. Det siste har forbedret seg i det siste, jeg har vært mer med venner, og dermed har kanskje bloggen også blitt kjedeligere, fordi jeg har fått et mer spennende liv i virkeligheten, og dermed ikke hatt like store behov for å blåse det opp her!

Bare ved å ta det valget å holde denne bloggen offentlig, og fremdeles i live, er et valg som stenger for enkelte porter. På grunn av denne bloggen er det enkelte som velger å ikke kjenne meg, og ikke vil bli kjent med meg. Og det kan også bety at enkelte muligheter innen jobb også blir totalt sperret, eller vanskeligere å nå enn om jeg ikke hadde hatt de innleggene jeg har laget og blåst opp til tider. Folk skal spørre seg om jeg angrer. Jeg skal svare, nei… Jeg angrer ikke en centimeter av det jeg har lagt ut på nettet! De folkene som tar avstand fra meg på grunn av det, er folk jeg uansett aldri har giddet å hatt i livet. Det er mennesker som ikke sosialt er verdt noe for meg! Det er ikke folk jeg vil påvirkes av, og ha rundt meg.

De køddene jeg har i livet som derimot, velger å ta meg for den jeg er, til tross for min fortid. Det er de jeg aksepterer tilbake, og skal holde fast i rumpeballene på! Det er de rumpeballene jeg skal piske når jeg kjeder meg, eller er deprimert. Det er de kinnene jeg skal gni røde med roser og vennlige påkjennelser. Det er de skjelletene jeg velger å le av og med.

Opplært har jeg blitt til å være forsiktig med hva jeg sier til fremmede.. Der har jeg feila, i 2010 møtte jeg regelmessig en mann som snart fyller 60. Han er straffedømt for pedofile handlinger… Og det hadde jeg hørt rykter om før jeg ble kjent med han, vi gikk noen turer sammen sommeren/høsten 2010, og bablet sammen.. Helt normale samtaler egentlig, og han gjorde aldri meg noe. Har ikke kontakt med vedkommende nå, og det er ikke fordi han har gjort meg noe, for det har vedkommende faktisk aldri gjort, og hvis jeg tilfeldigvis møter på vedkommende igjen på butikken foreksempel så driter jeg i om et parr tilbakestående kryp ser at jeg snakker med vedkommende. I mitt hode er pedofili en legning man er født med, og jeg tror ærlig talt ikke vedkommende er stolt av alt han har gjort, og selv om han ikke akkurat er den skarpeste kniven ved kirurgbordet så har han likevel ikke gjort meg noe. Og fysisk sett så er han for svak til det i dag!

Enyway, jeg er meg selv. Og det er noe jeg angrer på, men jeg angrer ikke på det vennskapet, jeg angrer heller ei på andre vennskap. De drittungene som har vært falske, løyet og ikke vært seg selv ovenfor meg, og nærmest brukt meg, takker jeg i dag for at de ga meg den ærfaringen. Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe.
Av enkelte folk jeg kjenner og vet av så er det ett parr mennesker jeg aldri skal introdusere for andre mer siviliserte mennesker, av gode grunner. For det er enkelte av mennesker jeg har møtt og stiftet bekjentskap til som jeg vet mer enn nok om til at de kunne havnet i fengsel noen år… Men det er folk det også. Men ikke de menneskene jeg ønsker at mine nærmeste og beste venner skal henge med!

Jeg skal love dere! Dere vil garangtert ikke like alt jeg henger ut om i fremtiden. Og jeg vil nok få en god del krass kritikk både på hjemmebane og her på nettet fremover. Men jeg vil ikke lenger leve i sensur, jeg skammer meg ikke over den jeg her, det jeg har gjort av feil og riktigheter! Jeg er lei meg for at jeg har såret og sviktet enkelte oppover åra, og lagt sår i andres hud som sent vil gro, men det er ikke en spiker jeg kan slå inn for å rette opp i fortiden!

Takk, det var dagens siste innlegg for denne lørdagen!
Vi reblogges!

NÅR KREATIVITETEN DIN ER GRAVLAGT UNDER KJEDSOMHETENS TRE!

Å være kreativ er ingen dans på kremgul gele.
Å være kreativ er til tider veldig krevende, akkurat som å måke snø på låven. For hvem måker vel snø på låven, innimellom går man på tomgang, rett og slett. Man vil male noe, men får ikke til fordi man alerede føler man har “malt alt”.

Nei, du gidder ikke male karamellene til naboen, det har du gjort før. Og ikke fankern om du gidder å male det jævla fruktfatet i stua igjen heller. Kjedsomheten vokser på trer, kreativiteten din må du grave opp igjen. Kreativiteten ligger gravlagt UNDER det jævla treet. Så du må motivere deg til å faktisk hugge ned kjedsomhetens tre, gro et tre med motivasjon og inspirasjon.

Men tro meg, ingen ting gror av seg selv. Å få inspirasjon av å bare vente på den, går som regel like treigt som hjernecellene til enkelte tenåringsjenter som desperat later som de er full, eller drikker seg dritings i helgene for å passe inn, eller for å koble av..

Kreativkrasj har vært en mental tilstand hos meg en stund. Men det finnes håp der det finnes liv. Et tips kan rett og slett være så enkelt som å gå deg en tur et sted du ikke har gått før, eller et sted hvor det er lenge siden du gikk sist. Ikke sitt på samme rom for lenge. Beveg deg og flytt deg rundt. Se ting du ikke ser så ofte, les i blader det aldri har falt deg inn at du skulle titte i før. Oppdag nye ting, og vips; desto mer du flytter fokus på nye ting og steder i livet, desto større er sjansene for at du får nye ting å skape på det kunsteriske plan, enten det er blogging, maling, dans og musikk, tegning, skriving av bøker, romaner, dikt og lignende. Enten det gjelder taler, eller noe heeeeeelt annet!

Ideer og inspirasjon til utvikling generelt finner du ikke om du holder deg i ro på et og samme sted for lenge. Etter hvert har du brukt opp det du får ut av å være på et bestemt fokussted, og da må du komme deg et annet sted, eventuelt ommøblere det stedet du har sittet i for lang tid, og få noe nytt ut av det stedet.

Gjør noe så enkelt som å si mer ja til ting du har sagt nei til tidligere. Gjør nye ting, gå opp-ned på ski, bak pepperkaker bakvendt, spis de opp før du baker dem! Bytt ut vennene dine med noen helt andre, eller gjør noe helt annet! Trenger du inspirasjon og føler at du har stoppet litt opp i hobbyen du brenner i, gjør som meg. Ok, ikke de tre siste tingene med pepperkaker, skigåing og vennebytting da! Med mindre du er smart så styr unna spessielt det med å venneskifte, med mindre vennene dine er fra Al-Qaida eller Hells Angels.

Om så det som skal til for at du skal få kreativiteten tilbake er at du setter fyr på blomsterhandleren nede i hjørnet, slik at du havner i fengsel noen måneder, så gjør det! Ingen liker han fyren likevel, og du får helt sikker ikke mer enn 3 måneder på ei hyggelig og gylden glattcelle i Norge for det.

Når du da kommer ut igjen er du som Egon Olsen i de gode gamle Olsenbanden-filmene, stappfull av nye planer og du har helt andre og nye vinkler på livet, som du har trengt sårt en stund når du har lett etter ideer til å utvikle potensiallet ditt innenfor det du brenner for, og bokstavelig talt brant noen andre for!

Vil du ikke tenne på blomsterforhandleren eller svigermor for den saks skyld, som er ett fett.. Sååå, kan du kanskje sjekke ut et par bloggere og se om de inspirerer deg? Hva med disse:

Sara Helene – We need fantasy so survive, because reality is too difficult

Maritas kreative hverdag!

Alexsandras verden!

Eln Slåen – Alt mellom himmel og jord!

Charlotte Sortgrim – Boobs, inverted crosses and Mahem

Vanilje og Pepper – Fact or fiction, color or black and white..

Eller, så kan du høre på noe musikk fra artister eller band du ikke har hørt før. Enten du ikke liker det eller om du faktisk gjør så kan det uansett fort hende hjernen din går inn i andre baner en stund som hjelper deg med å skape noe anderledes. Her er en VELDIG tilfeldig liste over band eller artister du kan søke opp og høre på, for å få nye perspektiver på ting:
Marilyn Manson, Lady Gaga, Bjørn Eidsvåg, DDE, Troll, Pokemon, Justin Bieber, Peaches, Alf Prøysen, Madonna, Pink, Eminem, Halvdan Sivertsen, Blå Poker, Jan Borseths, Sputnik, Rune Rudberg, Lambrella!

Helt tilfeldige veldig forskjellige artister jeg kom på spontant nå. De fleste er faktisk artister jeg ikke liker.. Sånn som han derre bæveren og presten… Men poenget er! Sett på noe nytt på øra selv om du hater det, gå et sted og se, lukt og lytt til nye ting som fører hjernen din i noen andre baner en stund!

Å helt til sist, aldri gå i den klassiske fellen, det å tenke på hva andre mener, med mindre det er en betalt jobb med spessialbestilling på noe innen dine evner, så skal du ikke tenke på det! Ikke tenk på andre i hele tatt!!! Gi faen i andre! Rett og slett, tørr å gjøre noe nytt! Utvikle deg, omså du vokser og støter borti tornekrattet som vil stikke litt!

Do like me! Be a smartass!
Og verden vil forgude din kreativitet!

Vi reblogges!

TØRK OPP HUNDEBÆSJEN ETTER DYRET DITT!

Kjære alle hundeeiere, og dere som lufter andres bikjer.
Hunder er noen fasinerende dyr, sies å være menneskets beste venn. Det kan godt hende, og jeg skal ikke krangle på akkurat det. Men kan ikke enkelte av dere være en bedre venn av selve samfunnet også, ikke “bare” hunden(e) deres?


Yeah, its smells like children! Men du har likevel plikten til å fjerne det, dersom det kommer fra dine!

Selvfølgelig kan jeg se for meg at hunder akkurat som mennesker har en ekstra bløt og hissig dag når det kommer til produksjonen av bæsj, men likevel. Det skader ikke å plukke opp bæsjene, for sånn seriøst, det er ikke fryktelig delikat for andre mennesker som kommer senere og eventuelt moser hundebæsjen med skoene sine.

Akkurat, og du har helt rett. Sko kan renses og vaskes akkurat som ørene dine, men det er ikke poenget! Poenget er at du er en jævla lat og uvitende person dersom du faktisk ikke gidder å tørke opp etter dyrene dine når de gjør fra seg på fortauet!

Hvis du har satt deg ordentlig inn i hundeting generelt når du har hund, noe jeg håper du har gjort, så vet du at det finnes noen poser til å nettopp ta opp doggypooen! I følge en god venninne av meg som selv har hunder koster det rundt 10-12 kroner med en rull på cirka 50 poser! Har du ikke råd til det så har du heller ikke råd til å ha hunden(e) din(e)!

Hvis du som nå leser tilfeldig er ett av de småkrypene som dette gjelder; Hva er det som gjør at du lar være? Er du lat? Det må være fryktelig å være så lat at du ikke gidder å gjøre den lille, enkle kroppsbevegelsen å faktisk bøye deg noen få grader forså å strekke den ene arma di og ta opp en enkel bæsj med? Eller er du rett og slett bare alt for redd til å ta i møkk? Liten avskyelig soss i tillegg til at du er lat kanskje? Fysjamei!

Vi reblogges!

PICTURES FROM NOWHERE!

Var ute og tok noen bilder i dag, mest av annet enn meg selv, men ble noe selvfotografering også. Småkjedelig å vandre rundt, men koselig og fint innimellom også.

Vet ikke helt om koselig og fint dekker alle disse, men;

Sånn, da var alle publisert gitt!
Resten av bildene jeg tok i dag tror jeg at jeg skal spare til senere innlegg 😉

Vi reblogges!

SUGARFREE VIDEO – Å VÆRE ELLER EI VÆRE!

Å være, eller ikke være, med eller uten blære. Det er det store spørsmålet i kveld!

For hvem er det som bestemmer hva som er rett og hva som er galt?
Hvem er det som bestemmer hva som er sant og hva som er usant?
Hvem er det som bestemmer hvem som egentlig bestemmer noe som helst?

Morra di er en frosk, og faren din en tosk!
Hvis du ser kun med det ene øyet, eller det andre så har du feila hele livet ditt.
Så har du brent deg noe forjævlig!

Dette her er forresten innlegg nummer 800 på bloggen min! 🙂 Det skal feires i kveld!
Vi reblogges!

Permometerheisen sjenker meg opp(over)!

Iser det i tenna, fortell det til venna!
Alt som ikke går bakover, går fremover med mindre det har stoppet opp. Jeg tror, jeg skal skvise ut noen ord om at jeg tror isen smelter både ute og inne! Ute er det nok litt for tidlig enda, men vettuhva?
Varmen breier seg over meg, som en sommersol som vender uventet tilbake etter en kald og terrorisert, lang vinter med ensomhet, lengsler og pain.

Noen ganger er det bare alright. Noen ganger føler jeg at jeg kunne klint på meg 800 gram leppestift, festet på meg korsett og nettingstrømper, forså å danse flaminko og flammedans rundt omkring, over alt.
I dag er en sånn dag hvor jeg har vært i stand til å gå på en mer sivilisert, usivil måte! Hodet har vært fremover, og ikke nedover. Jeg kan se folk i øya, selv de som overhode ikke vil se inn i meg… Se inn i meg, hvem faen vil se inn i meg, ikke en gang gynekologer vil se inn i meg! Because I am a fucking asshole from Wannabemania!

Okok, skjærpings! Sola skinner inn i meg… Neeeeeei, kutt ut!!!
Bør legge om ordene mine litt, fordi jeg kvalmer meg selv her jeg sitter. Stakkars meg!
Siden sist, uten at jeg vet når “sist” var, så har jeg kommet meg opp på bena, metaforisk sett. Siden sist tror jeg at jeg mener med siden sist jeg var veldig nede, ikke sist jeg spratt fram og sa “hei, se på bloggen min ditt tørkehue”!
Henger dere med nå, eller skal jeg forsterke tauet som jeg skal dra dere videre med?

Heisen går oppover, og jeg får bare håpe at øverste etasje ikke er et slakteri, for i såfall er det et slakteri både i kjelleren og i toppetasjen! Eller kanskje det er en sånn feit mann med stor rød hammer som slår meg ned igjen, eller helst en forførende søt jente som forfører meg, for de kryr det av i denne maurtua kalt Norge!
Fortalt det svært kort: Jeg tror jeg skal oppover mentalt sett! For i det siste så har jeg knyttet sterkere nærvetråer rundt andre folk, og sørget for at det har gått ann å knytt oss nærmere uten at noen har blitt kvelt, enda.
Fortsatt så sliter jeg med en god del ting, det skal jeg absolutt ikke legge lokk på, for jeg vil ikke at spagettien skal koke over og forgrøttes! Men det som er framskrittet er at jeg har fått mer kontakt, på en enda mer sosial måte med individer, tidligere apemennesker som holder til i Oppdal samtidlig som jeg har god kontakt med mine to bestisser Sara og Camilla og en del andre nettvenner jeg enda ikke har fått møtt!

Håper som en gal at dette kan fortsette denne veien. Beredt og klar er jeg som fankern på at jeg fortsatt skal innom 100 000 000 vanskelige og smertelige perioder, hendelser og opplevelser, men akkurat nå… Akkurat i dag føles ting litt sånn okaydonkay!

Døgnrytmen min er kanskje et av mine største utfordringer akkurat nå. Men hipsansvipsann, det skal jeg klare sann!
Sto liksom opp klokken husker ikke i dag! Tror det var rundt 14-tiden. Da var jeg i alle fall uthvilt som en veldig tilfredstilt herremann! Hvem som har tilfredstilt meg eventuelt kan være en sånn gjettelek på Oppdal! For svaret er at det er meg selv! Det er jeg som har tatt de største innesvingene på meg selv! Skal på en annen side ikke ta all ære selv eller, absolutt ikke! For en ting er at jeg har tatt mer kontakt med andre som faktisk gidder å møte meg, og det er nettopp det! De gidder det, hadde de ikke giddet det hadde jeg vært like langt, eller kanskje lengre ned i sørpa!

Den siste uka har jeg faktisk funnet den yngre tvillingsøstra mi! Som er noen år yngre enn meg selv! Også har jeg funnet tvillingsjelene mine et andre sted, og beinløfteren min et annet sted igjen! Har kort fortalt funnet flere gode hjelpere, populært kalt venner som jeg vil beholde, og ikke stenge inn i en trailer som jeg dumper ned en fjellkant senere, noe jeg har gjort før… Rettelse; jeg har kastet meg selv ned for en fjellkant. Igjen metaforisk!

I was born this way I was, because I have marry the nigh, in the edge of glory! And no, I have no pokerface with brown eyes. I am in a sick love game, so just dance, again and again in the fameous, beautiful, dirty, rich monsterland, that make me speechless when you dance in the dark with the telephone and a fat paparazzi with ugly teeth. So happy I could die…

Liker randomness! Liker meg selv, noen ganger hater jeg meg selv. Jeg er enten-eller, på eller av!
Deg eller megselv! Mest meg selv, og takk for det, ikke at du som leser er ekkel, for det er du vel ikke. Håper jeg ikke for dine foreldres skyld! Men anyway enten du heter Alejandro eller Per, takk for at du fortsatt gidder å lese disse sære, randome, flommende og impulsive ordene som jeg trykker og taster på akkurat nå.

Fortsatt har jeg en god del å bli flinkere på. Sparing foreksempel. Har enda ikke fått møtt mine torneroser i Svelgen og Sandane. Og heller ikke mine flowerpower-mennesker i andre steder av Noregs land og fike heller. Jeg skulle reist Norge rundt, og da uten Nrk-crewet hengene på nakken som noen underlater fra.. Hoklestad.
Det er så mye jeg skal og vil se, så mange jeg skal klemme på, ta på og si “Hei din søte mulvarp” til! Det er mange jeg enda ikke har fornærma, det er mange jeg enda ikke har gledet, og forundret! Hakuna matata er et stikkord av mine planer fremover. Jeg vil opp, og frem, og litt på skrå. Ikke bare når jeg pisser blæra lettere, men også generelt!

Skjønner dere ikke en dritt så er det beundringsverdig at dere fortsatt leser dette peset! I korte trekk er dette innlegget bare en random sammenkomst av tilfeldigheter, flaks, uflaks, liv og død som vil fortelle dere at jeg kjemper, og vil gjerne at dere kan tro litt mer på meg igjen. Heller meg en Gud og Bugs Bunny!

Tror jeg snart skal forvandle mine klamme og svette føtter til rene og mer vakre føtter ved å dusjetusjepysje snart, men først vil jeg bare si;
Det er helt sikkert dusinvis av dere som jeg ikke kan fordra, men det er også sikker 2-3 av dere som leser som er helt ok også! Og det er dere jeg vil takke så mye for at dere skyter meg opp i været, og roser meg hakk i ihjel Jeg er glad i dere alle, selv dere jeg ikke liker. Håper alle får en god og fisefin lørdagskveld, selv om det bare er fredag! And no, I am not drunked! For dere som eventuelt måtte ha glemt det er jeg fortsatt avholdsperson, kjip og stygg som en mygg på trygd!

Zapp!
Der tenker at jeg skal sette puntom… Ble visst tre stk det, hehe.

OK!!!
Punktum.
Vi reblogges <3

NEW BOOK: A LONG HARD ROAD OUT OF HELL!

Først og fremst av alt!
For en helvetes bra vær det er ute nå! Sola skinner, himmelen er forførende blå som noen svensker få, og temperaturen er god og eier nesten ikke noe vind, ikke som jeg har enset meg i alle fall!

Jeg er glad, jeg har sovet godt i natt. Riktignok har jeg hatt noen rare drømmer, jeg har drømt blant annet at broren min har fortalt meg at han og en kompis har funnet opp en helt ny dialekt i fylla… Yeah right, også har jeg drømt andre ting også som jeg har forgoten!

I dag er første gangen på svært lenge at jeg våknet helt utvilt og følte meg bra og klar i hode, og noe kan faktisk ha med enkelte ting som har skjedd de siste dagene, men det er for privat for denne bloggen her, hahaha, nå kan de fjortissa på Oppdal og de eldre fjortissa på Oppdal lure når de ser jeg passerer nå tenker jeg. Og også dere andre rastaflettene utenfor Oppdals land og rike!

Bøker er jeg svært dårlig på, både å lese og å skrive! Likevel har jeg funnet meg en bok jeg har bestemt meg å lese ferdig, enda hele boka er på engelsk. Den er på 270 sider, noen bilder underveis, men også sabla mye tekst til meg å være!

Hokus pokus, her er nyboka mi i fokus:

“Marilyn Manson – The long hard road out of hell”, av/med Neil Strauss.

Så jepp. Dette her er altså en biografi som jeg SKAL lese fra start til slutt, uten noe juks! 🙂
Men da skal jeg hive i meg noe frokost og prøve å ta noen bilder ute før sola går helt ned!

Vi reblogges!

MAT FOR DEN GLADLAKSEN, IKKE NOE MAT PÅ SURFAKSEN!

*Rumle, rumle*
Hvem der?
“Det er bare magen din som sier at du er sulten”.

Å ja, men jeg har ikke tid til noe mat akkurat nå!
“Har du ikke tid, så tar du deg tid. Du er sulten, gi meg mat.”

Jeg kan ikke, jeg skal snart gjøre noe veldig viktig. Og dessuten..
“Hvis du ikke fôrer meg snart, så klarer jeg ikke å holde deg oppe så lenge du vil.

Slapp av, en stund kan hodet mitt holde oss oppe, selv om du romler!
“Du har glemt at det er jeg som gir hodet ditt kraft til å holde på noe som helst”!

*Rumle, rumle, brak, brak*

Jeg kan ikke spise nå.. Da får det i såfall bli den gulrota som er igjen i skapet!
“Gulrøtter er vel og bra, men vi trenger mer enn som så”.

Ysj, hvorfor måtte jeg begynne å se hvitt akkurat nå?…
“Du svimler… Gjør deg selv en tjeneste, ta deg tid. Bli venn med kjøleskapet igjen, hvis ikke blir vi snart uvenner også”!

Tja, et måltid kan jeg vil alltid ta meg tid til. Du vet som de sier..
“Uten mat og drikke, duger vi to som en udugen hikke”!

På en annen måte vil jeg ikke råtne som en rosin, vil ikke bli forvekslet som tvillingbroren til bestemor…
“Eller som grøthuet som sank sammen fordi han ikke spiste opp nistepakka si?”

Skal si du har en sukkersøt humor..
“Skal si du har en ironisk sviskende form for sarkasme”

Akkurat! Noe i den dur(rende mave).

CAN SOMEONE DO ME A FB-FAVOR? :-)

Gidder dere å sjekke ut en ting for meg?
Det vil si noen av dere som leser bloggen min, som IKKE er venn med meg på facebook enda?
Saken er… Jeg får ikke sendt venneforespørsel på noen dager (har 30 dagers sperring for å sende venneforespørsel til andre) på grunn av at jeg innen en viss periode har sendt for mange venneforespørsler på facebook, etter at jeg opprettet en profil der igjen i begynnelsen av januar.

I løpet av denne uken har to venninner av meg prøvd å søke meg opp, men uten å finne meg der…
Det jeg vil spørre dere som ikke har meg på vennelista om er følgende; kan dere gidde å søke meg opp, og se om dere finner meg i hele tatt? På facebook heter jeg for Aylar Von Kuklinski akkurat slik som jeg gjør her på bloggen.

Hvis dere går opp i søkelinja på facebook, og søker på navnet mitt under personer, finner dere meg? Eller finner dere meg ikke? I såfall, om dere ikke finner meg, så forstår jeg det virkelig ikke… Og det er å såfall noe småkjipt i grunn.
Om dere finner meg så er det bare å legge meg til om ønskelig, har ikke problem med å gi nye folk en sjanse jeg. Men i utgangspunktet vil jeg bare vite om dere som sagt finner meg eller ikke?

Vi reblogges!

Et eventyr i hvert samfunn – Det er, var og blir en gang…

Eventyr er bare for barn, finnes det voksne som sier.
Eventyr er bare for barn, finnes det veslevoksne ungdommer som mener.
Eventyr er bare for barn, finnes det også veslevoksne barn som sier.

Snipp, snapp, snute, så var min tro på de menneskene ute!
Det var en gang et folkeslag kalt Norge, et land så vakkert og grønt.
Se dere rundt, ikke fortell barna deres, eller noen andre at eventyr bare er fantasi.
Verden er jo omgitt av gode og onde prinsesser, hekser og orker.

Hver helg finner vi sjelløse orker på barer, fester, pubber, i hjem og andre steder som terroriserer sin egen helse med å drikke mest mulig hardcore. Idioti kjenner ingen grenser! Vi har gode prinsesser som tenker på utseende, og vi har enda gode prinsesser som bruker sin magi og evner til å utrede fred og rettferdighet i verden.
Over alt kryr det av hekser som ødelegger småe og uskylde alvejenters selvbilder ved å rakke ned på de.

“Speil, speil på veggen der, hvem er den mest uimotståelige, sexye og penest i samfunnet her?”.
“Charlotte i klassen din, om jeg får være ærlig”…

Og vips er heksen ute etter å finne opp det sure epleet som skal forgifte Charlottes selvbilde mer og mer, som hevn! For ikke å snakke om andre pene jenter som heksa innerst inne i sitt egooppslåtte luftslått synes er penere enn henne selv, og derimot anses som en fiende. Den største fienden er ikke hennes kjekke ridder som gjør alt for henne, det er henne selv.

Over alt finner vi også Askeladdens små og store etterkommere. Folk som tenker originalt, står i mot strømmen, og har venner i alle kategorier, uavhengig av hvordan de ser ut. Venner som kan litt av hvert, kanskje til og med venner som folk flest ser rart på, fordi de kanskje sitter med for mye stein i kjeften og for mye flass i håret?
Uansett det finnes en Askeladden litt her og litt der. Typer av begge kjønn som har fått høre at de ikke duger til noe, men som likevel vandrer videre, og finner det positive i det meste man kommer over. Og en gang, beseirer prinsessa (den gode forhåpentligvis) og hele kongeriket!

Se dere rundt! Vi lever i en eventyrbok! Og vi bestemmer våre roller selv. Noen vil være sjelløse orker, noen velger å være den kalde heksa, andre den søte prinsessa, noen andre finner valulvdrakten, noen velger å være pyroman på fritiden og blir dermed dragen, noen er ufrivillig født som hobbiter og andre som kjemper!
Vi er alle i en og samme gedigne eventyrbok!

Og snipp snapp snute, så var det blogginnlegget ute!