Ble igjen i dag offer for hatske handlinger fra enkelt individer mens jeg gikk rundt i Oppdal sentrum etter jobben i dag. Med tanke på at vedkommende ikke var spessielt gammel, og veldig ung så tar jeg meg ikke personlig noe nær av det, men det betyr likevel ikke at slikt er akseptabelt.
Jeg er fullstendig klar over at jeg skiller meg ut i fra veldig mange andre. Jeg bruker til tiden sminke, som regel sort, jeg kler meg i mye mørke klær, jeg har en god del sterke meninger som jeg ikke er redd for å skrive eller snakke om, de fleste vennene mine er ikke like gammel som meg selv, jeg har gjort og sagt en del rare ting, og ja, jeg er nok noe ekstrem for en del.
(bilde tatt fra: www.jewishjournal.com)
Likevel, jeg kan ikke komme på at jeg har gjort noe i mot de som i dag viste et tydelig hat mot meg nå nettopp, og dermed valgte å gjøre noe mot meg som ikke er spesielt akseptabelt. Ikke den helt store big dealen, men igjen; sånt skal ikke aksepteres. At folk har sine tanker om meg er jeg vant til, og det har jeg også bedt litt om selv, men det gir likevel ingen rett i å gjøre og si ting som er personlig rettet mot noen.
Mitt budskap i dag er som følger; er de det gjelder såpass unge at de enda bor hjemme – ta kontakt med foreldrene eller foresatte til den/de det gjelder, noe jeg er i ferd med å gjøre nå 😉 Hvis de som gjør deg noe vondt fordi de ikke respekterer deg, er over 18 og har flyttet hjemme fra, kan du først prøve å snakke med vedkommende selv, hjelper ikke det kan man i verste fall kontakte politiet
Jeg kommer aldri til å forandre den jeg er. Vil jeg bruke sort sminke en dag, så gjør jeg det og driter i hva andre synes, jeg sminker meg så overdrevent jeg vil. Jeg er med de vennene jeg vil, hører på den musikken jeg vil, og akter å gjøre og si akkurat hva jeg vil, innenfor hva som er lov, og så lenge jeg ikke skader noen med vilje! Så det så 😉
Da ønsker jeg alle sammen en riktig god uke, håper alle sammen har det bra og at dere vil få en flott kveld også! VI BLOGGES! 🙂
Søndag, 28. august klokken 18.00 er selveste Kaptein Sabeltann, kongen på havet tilbake! Denne gangen i en splitter ny tv-serie på Nrk Super. Mange av skuespillerne fra filmene og forestillingene i Kristiansand er byttet ut, men jeg har likevel tro på at i hvertfall jeg vil like det, selv om det ikke er mye igjen av det universet jeg vokste opp med. Det gjør ikke noe, det jeg voktste opp med har jeg jo på dvd, og syns det er flott at tv-serier, filmer og fantasiunivers utvikler seg, og tørr å satse! 🙂
Her er noe av hva vi har i vente på Nrk Super!
I følge Terje Formoe, mannen bak Sabeltann, så kommer også alle episodene på både Blu Ray og dvd i fremtiden. 🙂 Jeg gleder meg i hvertfall, er 20 år, men har ikke vondt av å stå frem som en fan av flere ting som egentlig er “laget for barn” for det! 🙂 Har ikke tenkt å bli voksen, alle mentalt under 18, vik fra meg!
Vil i nattens mørke ta opp et litt sårt tema, som har tatt stor plass i livet mitt den siste tiden, i tillegg til ensomhet, som igjen har ført til depresjon.
Er en ting jeg ikke har blogget så mye om, og det er altså det som kanskje er vanskeligst for meg utenom savn til likesinnede mennesker/venner rundt meg.
(bilde tatt fra facebook-applikasjonen: gothic candy)
Kjærlighetssorg er vanskelig. Kjærlighetssorg kan komme av så mange årsaker, enten av at man har fått vite at den man liker ikke liker deg på samme måte. Kjærlighetssorg kan også i veldig sterk grad være sjalusi, eller savn knyttet til det menneske du har blitt veldig glad i.
I livet mitt har jeg vært sjalu veldig mange ganger, bare noen jeg liker litt for godt legger ut en musikkvideo av en artist eller band med noen h*n liker blir jeg sjalu, og da er det vanskelig å tenke lyse tanker en god stund fremover. Generelt er jeg veldig svartsjuk, altså sjalu, og da skal de ikke mye til for at jeg legger meg ned, og bare la tårene strømme på…
Jeg har hatt tre sterke kjærlighetssorger til tre forskjellige personer i løpet av de siste 5 årene, blir jeg først forelsket, så blir det veldig, veldig inntenst, og det går ubeskrivelig inn på meg. Spesielt når jeg ikke har fått sett de(n) jeg har forelsket meg i på lengre tid. Og spesielt hvis det en gang var en tid man så sin store kjærlighetsflamme, og fikk tilbringe mye tid med den før og dermed bygget opp mange fine tanker, ilusjoner og lyse følelser, da faller totalt ned i grus når du plutselig ikke får sett vedkommende så ofte lenger. Desto oftere man så personen før, og jo bedre det da var, jo verre er det når det gode følelser du da tok forgitt plutselig blir tatt fra deg, ved enten sjalusi, savn eller andre ting knyttet til vanskelig kjærlighet.
Selv har jeg alltid vært singel, og det er også det jeg ønsker å fortsette med til jeg dør. Det beste i verden er å ha gode venner, for kjærlighetssforhold varer sjeldent evig. Alt som har med forhold og sex å gjøre er for meg totalt uintressangt, og jeg har alltid kun ønsket å ha gode venneforhold med folk, hvor to av de jeg har /har hatt sterke følelser for er nære venner. Noe som da også gjør ting mer komplisert. Tanken om en kjæreste har kommet til noen tider, men innerst inne vet jeg at det beste er vennskap, uansett! Familie og kjærester er greit å ha, men for meg er nære, likesinnede venner det aller viktigste. Beklager om jeg tråkker noen på tærne, for meg er jeg mer opptatt av venner enn familie, eller noe annet.
Tilbake til temaket kjærlighetssorg generelt: Det er som regel lettere å være forelsket i noen som ikke står deg så tett, med tanke på at da kan du lettere trekke deg unna den det gjelder. Men venner som du har hatt som gode venner før følelsene slo til, er noe vanskeligere å kutte ut, for da er det flere minner og gleder som står der, og det er i det hele tatt da mye verre siden du er forelsket i noen som du annser som en god venn, og som mest sannsynlig også anser deg som en god venn.
Du vil jo helst være der for gode venner for alltid, til tross for at du har følelser for noen av de, hvor dette ikke er gjensidigt, og dermed kan være vanskelig å komme over, og ikke tenke på.
Kjærlighetssorg tror jeg er vanskelig uansett om det er til en nær venn, en kollega, eller noe helt andre. Uansett om det er snakk om sjalusi for h*n viser interesse for andre enn deg, eller om det er snakk om lang tid siden du så h*n sist.
Men, uansett hvor vanskelig kjærlighetssorgen virkelig kan være uansett grunn til at den er der, så gjelder det å prøve å oppføre seg godt fremfor den det gjelder. Og ikke si eller gjøre ting som gjør vondt verre. De som virkelig klarer å være venner, til tross for at den ene kanskje har sterkere følser ovenfor den andre enn bare vennlig, og den andre ikke, så gjelder det likevel, spesielt fra den som er forelsket, å prøve å ikke la sin frustrasjon, vanskelige situasjon og kanskje tvilsomme tanker gå utover den det gjelder. Selv hvor vanskelig det kan være, så gjelder det med kjærlighetssorg som alt annet; å prøve å gjøre det beste ut av det, og ikke gjøre vondt verre. Selv om det er en nær venn det gjelder, og det kan føles noe vanskelig, så er det viktig å prøve så godt man kan, hver dag, å ikke gjøre noe som kan skade vennskapet. For slike følelser vil som regel gå over etter en stund, og har man da klart å ikke ødelegge vennskapet på grunn av ekstra følelser, ja så er det virkelig verdt smertene, tårene og depresjonene! :`-)
(bilde tatt fra facebook-applikasjonen: gothic candy)
Når det gjelder forelskelse til noen som ikke er så nær, så kan det være en fordel å være litt forsiktig med å ta for nær kontakt, å fortelle noen om slike følelser har sjeldent vært farlig, uansett om det kan være vondt å høre det man eventuelt ikke hadde håpet på. Men det å prøve å bli venn med noen som man før vennskapet vet man har ugjensidige følelser for, synes jeg kan være en risiko med tanke på den utsattes (han/hun med følelsene) eget beste. For kjærlighet er ikke lett, spesielt ikke når det ikke er gjensidig, og den personen det gjelder står deg nær og dermed er noe vanskelig å trekke seg unna for en stund, forså å prøve å tenke på andre ting en stund.
Hvor mange ganger har dere værrt langt nede, tungt deprimert, og følt dere ekstra ensom, og kanskje blitt suicidal på grunn av et annet menneske? Er det noen av dere som føler forelskelse nå, og som har fortalt det til den det gjelder? Hvordan har det gått?
Siste ord: Kjærlighet finner man uansett, kjærlighet kan man også gi og få av gode venner, uten at vi snakker om sex, forhold og forelskelse. Kjærlighet kan vi alle gi hverandre, uansett. Og det er det som er det viktigste; kjærlighet, tro og håp, respekt, aksept, og samhold i tykt og tynt. <3 Uansett forelskelse eller ei; love hurts enyway. Jo, sterkere man står, jo mer svir det når noe er vanskelig mellom mennesker…
Mange klager på at de er for deprimert av den grunnen at de har for mye stein i bagasjen, rent metaforisk sett. Altså tunge tanker, problemer, og andre vanskelige, harde og usikre ting.
I går så jeg en dokumentar på nett-tv med selvmord som tema. Et tema jeg er opptatt av, og dette sier jeg ikke for å trekke oppmerksomhet, men fordi jeg er veldig opptatt av ærlighet; årsaken til at jeg er opptatt av en del ting knyttet til temaet, er at jeg selv tenker tanker om selvmord innimellom.
Selvmord er ikke temaet for dette innlegget, men det er med på å være et av forskjellige ting som kan være knyttet under temaet, som lignende temaer.
Saken er, når mange har det vondt og lider så er det fort gjort å kutte ut all form for aktivitet, sosial omgang, forså å holde seg for seg selv, gjerne i sengen eller sofaen og bare deppe, gråte, være lei seg, føle seg fortapt, sviktet og at ingen bryr seg også videre, vet alt om dette…
Det er ingen hemmelighet at ved å stenge seg inne, som regel på et og samme sted i lang tid, at det bare gjør vondt verre. Folk trenger å ha noe å gjøre og mange føler at de har for lite å ta seg til, og derfor blir deprimert av det, i tillegg til kanskje flere andre faktorer som skurrer i hverdagen.
Men, hva med det onvendte? Selv så har jeg først og fremst veldig mange filmer, tre-fire uleste bøker, et hemmelig prosjekt jeg jobber med, tilgang til å blogge, skrive på facebook, anledning til å gå ut en tur og høre på musikken jeg liker best… Også videre.. Jeg har veldig ofte opplevd at de veldig mange mulighetene gjør at jeg blir sittende å slite med at jeg ikke får til å bestemme meg. Noe som har blitt en vane, og dermed kan være en ekstra faktor til at jeg lettere blir deprimert, fordi jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil.
Førsteønsket mitt er å være sammen med min absolutt beste venn, men som de fleste andre, enn meg selv så er det selvsagt veldig mye jobb og andre avtaler som står i veien der. Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke gjort annet enn å tilbringe tid med vedkommende.hele tiden, men det lar seg dessverre ikke gjøre. Jeg savner h**n konstant hele tiden, men det gjør ikke noe annet med situasjonen enn at jeg bare risikerer å skade meg selv mer, ved å ikke tenke på andre ting, til h*n en dag har anledning og lyst igjen 🙂
Så var det det igjen da; de andre tingene! Hva gjør man når man har veldig mange filmer, cdeer, tv-kanaler, steder og gå tur på, et annet fritidsprosjekt, i tillegg til blogg og mye annet, man kan gjøre for seg selv, når jeg nå ikke bryr meg om å møte mange andre enn den jeg savner veldig sterkt for tiden?
(foto: fra facebook-aplikasjonen “Gothic candy”)
En ting er sikkert, man bør i hvertfall ikke bare sette seg ned å ikke gjøre noe, fordi man ikke kan bestemme seg. En ting å prøve ut kan være å sette opp noen lapper med de 5 tingene som frister mest, forså å la flasketuter-peker-på avgjøre skjebnen din for noen timer? 🙂
Andre uvaner som er lett for å gjøre når man blir sittende for lenge å forbli rastløs og urolig på grunn av depresjon som øker, samt null aktivitet, er at det er mye lettere for at man lett kan småspise for mye, noe som blant annet ikke er økonomisk heldig hele tiden, snakker dessverre igjen av store erfaringer. Også er det lettere for å foreksempel brenne bort penger på småting man ikke har råd til egentlig, og som i mitt tilfelle nå kan slå ut negativt med tanke på råd til mat og husleie.
Vil til sist sitere noen som en gang sa et et menneske lever lykkeligst med bare tre ting i livet?
Sitter nå i sovesofaen min, og bare venter på at vaskemaskinen skal gjøre seg ferdig, så kom jeg på å spørre om det best mulig tipset med tanke på vaskemiddel.*
Hvilket middel tar absolutt best vare på originalfargen til klærne, jeg går som regel bare i mørke, sorte klær, men har også noen FÅ lyse klær, det samme gjelder også duker, hånduker og lignende, mest sort, men også noe lyst.
Disse to pakkene bruker jeg 2-3 spiseskjeer med hver gang jeg vasker noe perr dags dato:
Finnes det noe som er enda snillere og tar vare på klærne og originalfargene, enda bedre? Omoen, sto igjen litt av fra forrigeman som bodde her, den andre pakken har jeg kjøpt selv på Europris.
Er dette det beste man kan få tak i? Og har dere noen generelle flere tips for å ta best vare på klærne sine? Tar i mot alle tips og kjærringråd med åpne, varme hender! 🙂
Forresten, nå i denne torsdagsnatten er det 2 uker og noen timer siden jeg for første gang flyttet hjemmefra og på hybelen min som jeg bor alene på nå! 🙂
du ikke en gang synes at frokost-tv, folkedans, gammeldans og DDE er deprimerende lenger… (da er du VIRKELIG deprimert)
du er helt sikker på at ingen av vennene dine vil ha mer med deg å gjøre lenger…
alt du ser og tenker på kobles til vonde minner, ensomhet og fortapelse….
du synger/nynner til Bjørn Eidsvåg i siste desperat forsøk før du eventuelt tar frem nåla…
du må skrive en blogg, bok eller dagbok for å ha noe å gjøre….
du tenker flere hundre ganger i døgnet at alt hadde vært bedre for deg, og de rundt om jeg aldri eksisterte…
du tror på de som syns du er taper, stygg og fæl…
du ikke en gang synes at filmene med Jim Carrey lenger er morsom…
Slapp av, ikke la dere skremme for mye, bare tidsfordriv mens jeg venter på at det skal bli mørkt ute slik at det skal bli lettere og gå ut, da jeg ikke møter på så alt for mange jeg ikke orker å se nå… Vi blogges!
Ovenfor ser dere bildet av den mannen jeg har minst til overs med akkurat i dag. “Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer”
Unnskyld, men hvor utrolig trangsynt kan en godt voksen mann egentlig være.
Ja, da det smalt i Oslo og ble skyting på Utøya 22. juli, tidligere i sommer så er det ingen hemmelighet at jeg også hadde mine tanker om musilmer eller andre utlendinger. Men det viste seg altså å være en etnisk norsk nordmann.
Selvfølgelig mener jeg ikke nå, at selv om skytingen på Utøya og sprengningen i Oslo sentrum var gjort av en norsk nordman så skal vi være for snille mot alle utlendingene i landet. Ja, det er mange muslimer og andre utlendinger her i landet som er mildt sagt veldig tvilsomme, og som absolutt bør kastes på hue og ræva ut, men Hagens utsagt er rett og slett langt over grensen av idioti, trangsynhet og ondskap etter mn forstand.
Sånn, da sier jeg god søndag videre. Er som dere sikkert har fått med dere i tidligere innlegg den siste tiden, ikke veldig i godt humør for tiden, deprimert, ensom og dritlei.
Måtte bare få ut min frustrasjon mot denne inkompetente politikkeren av en motbydelig Donald Trump-lignende dildo som ikke en gang gamle trangsynte kjærringer vil ha! Carl Ivar Hagen; gå og gjem deg i håret til hun derre kona di! Please…
Opplevde i dag en situasjon jeg synes var noe unødvendig. Følte at mine grenser ble tråkket på, av like utenfor Inngangen til Domus Oppdal/Claussulen i dag…
Gikk meg såvidt noen runder frem og tilbake gjennom Oppdal sentrum i dag, for å komme meg ut bare. Ikke for å se igjen andre denne gangen, for akkurat i dag har jeg egentlig mest behov for å bare være for meg selv, trekke meg tilbake.
Men samtidlig, jeg trenger jo litt sol og frisk luft jeg også som alle andre. Ikke det at jeg er ute så veldig sjelden, er jo egentlig veldig mye ute og går, noen mener til og med jeg går for mye rundt og frem og tilbake. Årsaken til at jeg velger å være i sentrum, er at jeg så lett blir plaget av pollen andre steder, enda.
Vel, til poenget. Utenfor inngangen på fremsiden av Domus, samme side som trollet står, stå det først og fremst et par voskne kvinner, kanskje 8-15 stykker. De var alle kledd i hvitt så vidt jeg kunne merke, hadde lange kjoler/kjørt og danset, og var generelt det jeg kaller for overdrevent positiv og i godt humør. Stilt mot veggen ved inngangen sto det et par tilfeldige mennesker å klappet, kunne vært omtrent 15-20, kanskje litt mindre.
Jeg valgte selvfølgelig, for å spare meg selv for tid, å gå fort gjennom tilskuerne og disse voksne damene som sto og laget liv og slik. Og det var da det skjedde noe jeg ikke helt har klart å legge fra meg enda, selv om det er noen timer siden, la så vidt merke til at cirka 2-3 av disse dansende og hoiete kvinnene danset etter meg i noen sekunder mens jeg prøvde å gå rett gjennom, og fortsatt hadde sterke ønsker om at folk skal akseptere mine grenser og vise litt hensyn. At de sto der og danset, hoyet og lo, og fikk folk til å gi fra seg penger og klappe i takt med musikken deres, det hadde jeg ikke noe i mot, det som altså plaget meg var at jeg ble danset etter, like bak ryggen min i noen sekunder. Det var for meg en noe traumatisk og vanskelig situasjon, og jeg skulle ønske at de ikke hadde gjort det, fordi jeg har nå tatt dette personlig, og blitt noe lei meg, for at folk ikke kan akseptere at jeg ikke er like happy og sånn som en del andre for tiden. I tillegg til at jeg generelt synes det er traumatisk med flere mennesker på en gang, med tanke på diagnosen jeg har.
I alle mine tanker så klarte jeg ikke registrere om det var noen der jeg kjente til,verken blant tilskuerne eller dansekjærringene, men det driter jeg forsåvidt i. Folk lo med de, og sikkert ikke av meg, heller ikke da jeg bare gikk gjennom i farten, og to-tre av damene fulgte dansende etter meg noen menter. Men jeg føler meg tråkket på, og såret likevel, hver så snill. Ha litt respekt for andres grenser. Jeg skjønner at ingen sikkert ikke mente noe vondt med det, og sikkert trodde jeg også skulle synes det var greit, men nei… Unnskyld, det er slik jeg er, og ja, jeg tåler mindre enn mange andre for tiden, fordi jeg sliter veldig med meg selv. Savner noen få venner veldig sterkt, blant annet, og jeg sliter med å være positiv. Jeg smiler kanskje ute blant andre, men det smilet skjuler dessverre noe annet…
. (Dette bildet tok jeg tidligere i sommer. Samme sted hvor disse voksne, hvittkledde, kjoledamene sto og danset og dummet seg ut, rett ved trollet. Mens publukum sto på en rekke langs veggen ved inngangen hvor postkassen der står)
Jeg vet at jeg i det siste generelt har skrevet noen grinete innlegg, om at jeg har ikke fått sove fordi noen har skrevet om ting som har hatt med fest/bryggeriet/pubb/drikking/øl og lignende på feks facebook, at jeg generelt har skrevet en del innlegg om at jeg blir veldig urolig vist jeg vet at noen koser seg med øl, og at jeg generelt også har vansker med større gruppe mennesker… Men slik er jeg. Unnskyld, jeg skulle sikkert aldri vært født, men jeg er nå en gang dessverre blitt tvunget til å leve i denne verdenen, som jeg føler meg veldig ensom i for tiden! Får tydeligvis aldri noen som er likesinnede nok til å være mine venner… Og det er bare min skyld, det vet jeg! Og jeg innrømmer at jeg er svak!
Takk, var bare det jeg ønsket å få ut for i kveld. Skulle ønske flere visste litt mer om det å leve daglig med aspergers syndrom.. Vi blogges.
Ps: Jeg har ikke noe i mot at andre har det bra, og koser seg og ler. Men jeg synes ikke noe om at folk skal lage glede på andres bekostning, som jeg nå føler at noen har gjort mot meg og min person! Føler meg æreskrenket, og ikke-akseptert for de grensene jeg har! Jeg er ikke så glad i alt for sosiale ting, og jeg freaker ut og blir fort redd ved for mange i nærheten. VISS RESPEKT FOR ANDRE, GJØR MOT ANDRE SOM DERE VIL AT ANDRE SKAL GJØRE MOT DEG!
Tenkte bare jeg ville vise dere innflyttelsesgaven jeg fikk fra brukt-butikken som Vekst i Oppdal ga meg i går, før jeg nå kobler av pcen igjen. Innflyttelsesgaven jeg sikter til er den veldig originale colaflasken til høyre, som nå står fint og synlig i det ene vinduet på hybelen min 🙂 Andre helgen jeg nå bor helt alene, etter å flyttet hjemmefra.
Gandalv-figuren min hadde også lyst til å være med på bildet, så kunne ikke be han flytte seg akkurat, man ber ikke Gandalv Grå om å flytte på seg!
Da var det fredag, jeg har sittet oppe i hele natt. Skulle egentlig ønske at jeg hadde fått sovet, men dessverre klarte jeg å lese en facebook-status som har med blant annet fest, øl og slik å gjøre, en veldig god venn. Og da klarte jeg selvfølgelig ikke å roe meg ned… Som nevnt før så har jeg et seriøst problem bare ved tanken på at noen skal dra til bryggeriet eller bare kose seg hjemme i helgene med foreksempel øl…. Men nok om det, har alerede skrevet for mye nå.
TIl tross for at jeg ble noe depressiv, skjelvende og små lei meg igjen i natt, som flere ganger før i det siste, så klarte jeg i hvertfall etter en stund å gjøre noe godt ut av det. Har som sagt ikke fått sovet i hele tatt, men jeg har klart å flytte fokus noen lunde på noe annet. Så får jeg bare prøve enda hardere å ikke titte for mye på andre sine facebook-statuser i fremtiden, i hvertfall ikke de jeg vet kan skrive litt om ting som har med fest, festønsker, øl og lignende å gjøre. Kan jo ikke akkurat be noen om å ikke skrive sånne ting heller. Fordi de gjør jo ikke noe galt, er bare jeg som er overfølsom, overdeprimert og kjempelei for tiden. Det med at jeg har så store vanskeligheter og tanker knyttet til at folk liker alkohol, og at andre ikke har like store problemer som meg med større sosiale ting som f.eks bryggeriet, er ikke noe jeg kan klandre andre for. Og til sist, dette her er ikke ment for å tråkke noen som helst på tærne. Jeg har bare veldig sterkt behov for å få ut tankene mine, i håp om at det vil hjelpe.
(Bare et helt random bilde jeg tok just nå fra vinduet mitt for å dokumentere hvordan det ser ut utenfor vinduet ved sovesofaen min. Håper ikke naboene eventuelt har noe i mot det…. Hehe.,..)
Skal nå på jobb om tre timer. Klokken 10.00… Opp-avisa, lokalavisa i Oppdal. Så må prøve å få meg to timer søvn nå, vist det lar seg gjøre. Skal i hvertfall prøve å legge meg litt neppå slik at jeg kanskje har litt energi til klokken 10… Dette blir en lang dag…
(Føler ikke for å gå på jobb om 3 timer i dag nei, depresjon og angst er ikke greit…)
Hva slags planer har dere for helgen? Ønsker alle sammen en riktig fin fredag! VI BLOGGES!
