Kjære vene, frels meg fra de troende.
La meg aldri hjernvaske fra Jesus sine venner. Med all respekt, jeg vil ikke bli en av dem.
Intet vondt om de religiøse, men Gud som jeg missliker religion.
Kjære vene, frels meg fra de som tror på kjærligheten.
Fri meg fra forelskelsen, og avhengighetsfølelsen etter andre mennesker.
Lær meg heller å sett mer pris på mitt eget selskap, gi meg mer tillitt til meg selv.
Kjære vene, frels meg fra ensomheten.
Gi meg mot til å vike vekk fra Oppdal, den bygda som gjør meg så uendelig lei.
Hvis meg et sted, hvor det bor folk som kan se ting i bredere perspektiv, et sted hvor folk faktisk har sett folk før, og hvor alle kan være seg selv. Skyv vekk de som ei forstår, respekterer og aksepterer!
Kjære vene, frels meg fra det som i dag tapper meg for energi og glede, ved å minne meg om at jeg har null og niks, eller veldig lite til felles med de.
Fortsett gjerne å gi meg den styrken jeg har i dag, til å le av de som ler av meg, og også til å le av meg selv!
Livet er uansett bare en dårlig spøk, med noen gode poenger!
Kjære meg selv, jeg er så glad i meg!
Jeg vil alltid være min beste venn – og også min verste fiende.
Takk også til de svært få (som flest ikke bor i Oppdal, i kirken eller i forelskelsens tro), som har gitt meg styrke til å være den jeg er i dag, mine nest beste venner! 🙂
Og sist; frels meg fra de som ei verken har humor eller selvironi til å forstå denne beskjedne tekst!
God natt alle sammen, eller god morgen! Stryk det som passer minst! Men ikke med sprittusj, hvis du vil beholde skjermen ren, og samtidlig leke litt smart! 😛
Vi blogges!
frels oss fra de troende? hehe gøy
virker innimellom som om bygda di er litt trangsynt. Kanskje det hadde vært lurt å tenke på å kanskje flytte til en større by der alle er dem selv og finner mennesker som ligner dem selv? Jeg bor i Drammen og her er det alle mulige slags folk og de fleste aksepterer alle!