fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

Kjære dagbok, det er den 20 år unge, uelskede jomfruen som legger igjen livstegn – atter en gang.
Med årene innser jeg at du er den eneste vennen jeg kan fortelle alt til, med ett hundre prosent sikkerhet på at du ikke sladrer. Du har fått høre svært mye oppover årene, uten at du har kuttet meg ut av den grunn.

Som du alerede vet så er det mennesker i tidligere kaptiler i livet mitt som har kuttet meg ut fordi de fikk nok av å høre om mine historier, tanker, følelser og meninger til slutt. Takk for at du ikke har stilt deg i den rekken enda, men vit at jeg forstår om du en gang gjør det. Det er noe jeg alltid har lurt på, og som ikke har falt meg inn å spørre deg om før nå; gjør det vondt når jeg stikker blyantene og pennene minne inn mot papiret ditt? Du har ikke klaget, det er ikke det, jeg bare spørr.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skal vi fortsette der vi slapp sist?
Helt ærlig så føler jeg meg fortsatt mutters alene, selv blant venner. Mange av medvesene på jorden kan da være vennlige og snille, men trenger ikke å bety at ensomheten er skremt på dør av den grunn. Ikke i det hele tatt.
Jeg vet rett og slett ikke lenger hva som er galt, om jeg har lisens til å bruke det ordet. Det er ikke mye du forteller meg om hva du mener, synes du jeg krever for mye av meg selv? Jeg vet at jeg aldri skal finne noen som er helt lik meg selv, og det er heller ikke ønskelig, det vet du. Men likevel så sliter jeg med å finne noen som jeg har nok til overs med, uten at de i tillegg har noe som jeg synes er vanskelig å leve med, akseptere og oppservere. Drikking, røyking og snus foreksempel er så utrolig populært i dagens samfunn, jeg blir bare trist jeg, men sier ingenting. Hva skal vel det føre med seg av noe godt?

Jeg mener, jeg kan ikke kreve at folk ikke skal drikke. Hvis det gjør folk lykkelig, noe jeg ikke kan forstå, så må de jo få lov. Men det betyr fortsatt ikke at jeg liker det. Vel, det er ikke bare drikking, røyking og snus som er veldig utbredt i samfunnet i dag, som er med på å gjøre at jeg føler meg utenfor per dags dato. Det er så mye mer. Jeg fatter foreksempel meg ikke på folk som lever gjennom en religion, eller eventyr som jeg kaller det. Det virker så sykelig fjernt, men for Guds skyld, folk må få tro på det de vil. Selv tror jeg bare på en ting, og det er at menneskets beste venn er døden. Døden gjør deg ikke noe vondt, mange forakter døden, men jeg mener at døden er missforstått, enda en outsider i dagens samfunn. Det er ikke i døden at man føler smerte, når man føler smerte og ubehag er man fortsatt i det muntre ordet mange kaller for livet. Døden befrir deg fra ensomheten, døden sender deg rett inn i et samfunn hvor alle som hen har en ulik fortid, men lik fremtid. Døde drikker ikke alkohol, de døde baksnakker ikke, de døde røyker ikke, de døde lever ikke, de døde kritiserer ikke, de døde, fråtser ikke, de bare hviler. De føler ikke lenger noe, og det er det mest befriende jeg kan tenke meg, samtidlig som de slipper å tenke, spekulere og drive seg til vannvidd.

Jeg er ganske sikker på at folk flest ser på meg som streng mot meg selv, kanskje streng til andre også, i hvertfall de som ikke kjenner meg bedre enn kun gjennom mine statuser på facebook, samt mine skriverier på bloggen. Jeg vet ikke om de nærmeste, de få menneskene jeg har tilbring noen timer med mener jeg er så streng som jeg kan gi uttrykk for når jeg skriver. Du må nesten spørre dem selv, eller hvis du vil så kan jeg spørre dem for deg når jeg møter noen av dem igjen. Jeg vil ikke være sånn, jeg vet at jeg fort kan virke dømmende, men folk skulle bare vist. Tror folk at jeg dømmer andre, skulle de bare visst hvordan jeg dømmer og forakter meg selv, det er det bare du som vet.

Tror du forresten jeg mottar noen skuespillerpris i løpet av 2012? Senest i går følte jeg at jeg klarte å spille ganske bra, kanskje ikke en Oscar-pris, men jeg føler i hvertfall at jeg klarte å spille noen lunde greit, en stund. For jeg vil veldig gjerne ha noe med andre folk å gjøre, sånn dypest inn i sjela mi vil jeg det. Og jeg liker ikke tanken på at folk skal tro at jeg ikke dukker opp i felleskap, for at det har noe med de å gjøre. For slik er det ikke, alt sitter inne hos meg. Det var jo hyggelig også, men samtidlig litt vanskelig. Jeg er rett og slett ikke stabil, jeg er redd. Jeg skjemmes av meg selv, jeg frykter fremtiden, vil ikke vite hva den tilbyr. Og jeg ber om at hvis du vet den, så ikke fortell meg det.

Skal jeg notere ned noen lyse ting, så vil jeg notere ned at jeg fortsatt har som mål å kunne stå ansikt til ansikt mot reisefrykten min. Aldri har jeg tatt tog alene før, men i natt foreksempel snakket jeg med ei utrolig søt, vennlig, smart, inteligent, morsom og spennende venninne over web-cam på Skype, som jeg veldig gjerne vil møte, Miriam heter hun. Synes forresten at Miriam er et utrolig sjarmerende og vakkert navn, akkurat som hun jeg kjenner som bærer navnet. Hun er så snill at hvis jeg vil kan jeg møte henne i Oslo, i stede for der hun bor når jeg tar tog. For i såfall må jeg bytte tog underveis, og jeg er livredd for å gå på feil tog.

Også selvfølgelig, ikke minst vil jeg veldig sårt og veldig, veldig gjerne møte bestevennene mine Sara og Camilla. Det er virkelig mange flotte mennesker i verden. Det vet jeg, selv når jeg har problemer med at hjernen min til tider klikklåser seg bunnløst fast i alt som er anderledes, vanskelig og det som for meg kan oppfattes som skremmende, i verste fall truende. Jeg elsker vennene mine, til tross for alt. Det håper jeg de vet alle sammen, men jeg forstår om de ikke gjør. Jeg er ikke verdens letteste person å ha med å gjøre…

Vel, takk for at du igjen hørte på meg.
Igjen skal jeg avlegge et løfte om at jeg skal kjempe så godt jeg kan for at du skal høre fra meg i morgen også. Å gi opp ønsker jeg innerst inne ikke, selv om jeg senest i dagtidlig før jeg maktet å reise meg fra sengen, tenkte på å ta livet mitt, så lover jeg å gjøre så godt jeg kan for å aldri la det bli et faktum. Jeg er ikke lenger redd for å dø, men jeg har til tross for alt venner som er utrolig gode, og som jeg ikke ønsker å svikte. Jeg vil at de skal være lykkelige, det er bedre at jeg fortsetter å trekke meg tilbake og holde meg for meg selv i perioder som nå, fremfor at jeg fyller badekaret mitt med mitt eget, rennende, vinrøde blod. Og enda en ting, jeg har enda ikke fortalt hun du vet, om det du vet. Og det har jeg ett par grunner til å ikke fortelle, og du vet hvorfor.

Takk for at du igjen lar meg skrive ned ditten og datten.
Du er en trofast venn.

Vi reblogges!

Verdiløsheten blomstrer, livsgnistens lys er truet av en kald vind i de mørke og traumatiske gangene populært kalt livet.
En ustabil og patetisk fyr opplever at helgen igjen er et tema. Han kunne gjort noe mer for å ignorere de vanskelige følelsene om ensomhet og sjalusi, men han er ikke i form til å gidde. Han vet om flere venner som skal ditten og datten også denne helgen, noen skal tilbringe tid med en flørt, kjæreste eller veldig god venn. Andre skal drikke seg fulle som noen hodeløse høns, og andre skal noe annet han ikke skal, eller ikke er invitert til å være en del av.

Sjalusi er en stygg uting, sjalusi er en svakhet, tenker han for seg selv. Han sitter alene i en sofa, og blogger i håp om å om at noen skal ta kontakt med han, slik at han kanskje kan snakke med noen over nettet, eller i bestefall finne på noe med noen ansikt til ansikt, så han slipper smerten og ensomheten som nesten har syret bort de menneskelige godsidene han en gang hadde mer av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De siste årene har det blitt en større og større uvane å skjule seg, trekke seg unna, og ikke tørre noe. Han er redd for hva andre tror om han, og han tror veldig mye om hva andre folk tenker og synes om han. Selv de nærmeste og beste vennene hans er han livredd for skal tenke nedsettende om han og kanskje til og med baksnakke han.
Innerst inne tror han egentlig ikke det, problemet ligger i noen svært få venner i fortiden som han en gang hadde sterkt og godt knyttet bånd til, noen han trodde var venner, men senere fikk vite var noe helt annet, noen som baksnakket han og hadde kalt han for dum, stygg, ekkel, taper og det som verre er. De hadde fortalt videre ting som han trodde de skulle holde hemmelig, ikke rart han har så problemer med seg selv, selvtilliten og troen på verden.

For han er det tryggeste i livet isolasjon. For han er det best å ikke vite noe, fremfor å vite noe eller alt. Mest sannsynlig vil bare sannheten såre han og gjøre han deprimert uansett. Det man ikke vet har man ikke vondt av, sånn sett skulle han levd i en mørk hule og aldri visst at det fantes andre liv på den gråe og forurenset planeten. Da hadde han ikke kunne lære seg ordet ensomhet en gang. Og i beste fall hadde han ikke klart å overlevd, og dermed også sluppet det smertefulle helvete kalt livet. Han tenker på å kutte trådene som henger han fast til livet, men han vet at da vil han såre noen få, noen få som betyr alt for han. Han vil heller leve i smerten, fremfor å påføre andre tåredammer og ufortjent skyldfølelse.

Han er nå en gang satt til denne verden, helt ufrivillig, uten invitasjon. Han ble på tvang presset ut av noen og presset inn på jordens kalde og kyniske stein. Han føler seg alene, selv med venner. Ingen kan lenger redde han, ingen. Bare han selv, men han finner ikke noe lys å gå etter. Alt er bare mørkt, ensomt og fortapt. Livet er en hoffsnarr som elsker å se deg falle, skrubbe på deg 1000 sår, og helt til slutt dø, forså å bli glemt og ikke lenger husket på godt eller vondt. Slik er livet, slik er fortapelsens bitre sannhet.

Vi reblogges.

Som noen sikkert husker så skrev jeg en mail til Oppdal Videregående for en måneds tid siden hvor jeg etterspurte muligheten for å delta noen timer i uken etter nyttår i enkelte fag, blant annet matfag, engelsk, norsk og samfunnsfag.

Først i dag mottok jeg et svar, og jeg har nå tenkt å kopiere svaret slik at dere kan få se hva jeg fikk:

“Hei!

Beklager at dette har tatt tid. Du har spørsmål om det mulig å følge fag fra etter nyttår. Vi har ingen fag som starter etter nyttår, men du kan søke skolen om å få følge fag fra oppstart høsten 2012.

·         Vi har ikke opplæring i restaurant og matfag lenger , så det kan vi ikke tilby.

·         Når det gjelder norsk, engelsk og samfunnsfag ser jeg at du har bestått alle disse fagene på Vg2 yrkesfag. Og du har tatt ut opplæringsretten din i videregående skole. Det betyr at du ikke vil få spesialundervisning om du velger å være delkurselev i noen fag.

 Hvis noe du har spørsmål til svaret mitt må du ta kontakt.”

Så da vet jeg det. Det med at de fagene var bestått, det visste jeg forsåvidt uansett, men det betyr ikke at jeg ikke har uviklingspotensiale der fortsatt! Tenker jeg, mener jeg.
Men da skal jeg kjære og krasje i meg noe jævla fuckings frokost jeg! Ønsker alle sammen en god fredag og helg videre!

Vi reblogges!

Det er ikke hver dag at jeg skriver om andre sine blogger, det har riktignok blitt litt mer de siste dagene etter at jeg og min venninne Hanne Lisa startet theblogpolice.blogg.no sammen, men i kveld vil jeg av hele mitt hjerte ambefale en blogg som er veldig fersk og veldig ny, utenom et innlegg på Bloggpolitiet.

For bloggen jeg vil ambefale dere er laget av ei venninne av meg i Oppdal, for en veldig kort stund siden, og hun vet faktisk ikke selv at jeg skriver dette innlegget nå. Ikke i hele tatt.
Jenta som er et helt fantastisk vesen heter for Emelie Terese, og har opprettet bloggen emelieterese.blogg.no.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Emelie er 18 år gammel og er ei skikkelig gulljente.
Hun har et skrivetalent som jeg beundrer og skriver på sin egne, personlige, interesange og flotte måte.
Ikke er hun spessielt redd for hva andre skal tro og mene, hun er tøff, og jeg skulle ønske jeg hadde noe av det samme benet i nesen og den psykiske styrken som hun har.

Særlig hennes innlegg “Me, myself and I” som handler om å tro på seg selv, og også innlegget “At elske noen” som handler om å ikke legge seg langflat for kjærester, er to innlegg som har gjort stort inntrykk på meg. Spessielt nå som jeg er i en noe emosjonell og sentimental periode, så følte jeg at det var noe helt eget og unikt med ordene i Emeilies linjer som var svært så magiske å lese fra disse innleggene.

Emelie: Vi har ikke hatt supermye kontakt, og vi har ikke pratet ordentlig siden sommer. Jeg kjenner deg ikke personlig veldig godt, men jeg vil du skal vite at jeg har stor respekt for deg, og at jeg beundrer deg for den du er! Stå på videre, som sagt før, kjæresten din er råheldig som har deg! 🙂

Ønsker alle sammen en strålende, god og fin natt.
Vi reblogges

I dag har det vært en lang dag. Jeg har for det første ikke sovet siden jeg sto opp klokken 19 i går. I natt har jeg snakket mye med min bestevenninne Sara over Skype på cam. Både i natt og i dagtidlig.

Rundt 13-tiden dro jeg til Domus for å møte min kompis Rune, vi dro hjem til meg og så “Rocky Horror Picture Show”, og han takket meg faktisk for å vise han den etterpå, hvilket som betyr at han likte den! 🙂
Mens jeg gikk på Domus for å møte Rune som avtalt, hentet jeg en pakke på posthuset fra Ragnaråkk.

Et par sko og en ny bukse. Skoene var dessverre litt trange og vonde å gå i, og det gjettet da jeg bestilte skoene denne uken, i mannestørrelse 42 som dessverre er den største størrelsen jeg finner på ragnarakk.no.

Slik ser de nye, småe skoene ut. Jeg får de på meg, men de er ikke store og behagelige nok.. Vanskelig å finne gode nettbutikker i Norge som selger kule og gode sko over gutte/mannestørrelse 42…

Her er fronten av min nye bukse: Obey trousers.

Og slik ser buksa ut fra siden.

Og slik ser buksa ut bakfra!

Er nå en ting som irriterer meg, utenom det med skoa, og det er fakturaen… Finner intet kid-nummer… Og er usikker på hvor kontonummeret eventuelt står. Alt jeg er 100 prosent sikker på er totalsummen som skal betales innen 3. februar..

Får bare sende en mail og spørre.
Vi reblogges.

Min kjære venn – Jeg er så glad i deg.
Jeg kjenner ei jente med lange, tynne fingre.
Hun er så søt kan du vel vite.

Jeg elsker henne, og det har jeg fortalt.
Og innrømmelsen gikk slett ikke fatalt.
Hele ansiktet hennes er et vakkert smil.
Jeg kjører lange mil og legger om fil.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hennes lange fargete hår skinner som så.
Og hun har en dialekt og myndig stemme som få.
For meg er hun alle rikdommer i Norges land.
Å bytte henne ut skal aldri gå ann.

Hun har et navn, og det er kort.
Hun er min venn, tenk på det.
Mitt blod i kroppen bobler og bruser fort.
Når hun er her, skal jeg ingen sted.

Hun bor der, og jeg bor her.
Slik er det med det.
Hun er søt og jeg er sær.
Sånn er det med det.

Hennes navn finner man mellom a og å.
Hennes liv finner man bare hos henne.
Hun er helt super, både før og etterpå.
Av hennes lys, jeg har latt meg tenne.

Hennes rødlige glimt skal aldri få dø.
Hennes liv skal aldri slukkes.
Og hennes sorger kan stille seg i kø,
for de skal utryddes og plukkes.

Alltid og for evig vil jeg være din.
Kjære vennen min, det er du som er fin.

Gleder meg til du har skaffet deg lunsj.
Så skal jeg linke deg denne åpenbaringen.
Håper det ikke kommer som en vond punsj.
Selv om det kommer fra han hærre raringen.

Kjære *navn mangler*, jeg er så glad i deg <3
(Aylar Von Kuklinski, 26. januar 2012)

Væren (21. mars – 19. april)
I løpet av den neste måneden skal din stolthet settes på prøve. Du skal treffe igjen noen du har prøvd å fortrenge lenge, noen du skal bli venner med igjen. Vedkommende kommer til å sette ditt rykte på prøve i ren missunnelse for noe du har som han eller hun ikke har, og det kommer til å bli en blodig slåsskamp mellom dere, som ingen vinner. Etter den blodige kampen holder dere rundt hverandre og kommer først da på at dere egentlig er veldig glad i hverandre, som venner.
Etter det drar dere på MacDonalds i Trondheim helt spontant, og du pådrar deg hjertesorg når din venn dør av hjertestopp på grunn av at klovnen har forgiftet hamburgerne hans/hennes.

Tyren (20. april – 20. mai)
Den måneden som kommer fremover kommer til å by på mye rare ideer fra deg. Du kommer til å gå amok på den nærmeste butikken som har nok maling og taggesprayer. Du kommer til å tagge og male alt du kommer over med teksten “Jesus elsket meg i natt, men så forsvant han igjen”, og du kommer til å få en stor bot som du fargelegger blå. Men slapp av, din kunsteriske galskap vil komme til å forbedre seg når du en gang havner i cella om noen uker, og må dele celle med Aune Sand som har havnet i buret før deg, på grunn av blotting i Nidarosdommens kirke. Dere kommer til å elske, men ikke smil for mye nå. Etter en braster forholdet når du senere oppdager at han er utro med Marianne Aulie og broren i trekant.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tvillingene (21. mai – 21. juni)

I løpet av den nærmeste måneden kommer dine drømmer til å bli oppfylt. Kaptein Sabeltann dukker opp på døra di og utfordrer deg til duell, du vinner og tar over skuta hans og alle skattene. Du får tak i drømmedama/drømmemannen som først bare er ute etter pengene dine, men etter veldig kort tid vil han/hun oppdage hvor fantastisk DU er, og du vil bli elsket og tatt godt vare på. Alle kommer til å se opp til deg, og hvis du har en blogg eller annen hobby så vil også den score høyt i populæritet hos milliarder av mennesker denne måneden, og det vil fortsette slik.

Krepsen (22. juni – 22. juli)
Du har ventet lenge på noe, og kanskje uten å vite det selv. Denne måneden skyr du ingen midler for å få det som du vil, og du kommer til å bryte med de norske lover for å oppnå drømmen din. Utspekulert som du er klarer du å lure politiet og hele Norge, ditt stikk er giftig og svært uskånsomt. De menneskelige følsene du en gang hadde så mange av, tro det eller ei, de vil visne.. De du så lenge har brydd deg om og beskyttet så sterkt, kommer du til å skyve fra deg, når egoismen vokser, og du vil ende opp helt alene, og drømmene dine vil straffe deg til slutt.

Løven (23. juli – 23. august)
Denne måneden vil bli en brøler. Du kommer til å ha ett par raseriutbrudd og du kommer til å kalle sjefen din/læreren din for en jævla hore/horebukk. Som det ikke er nok tar du og knuser 3 glassruter når du hører den sangen du liker minst i verden, og du vil ha ett par uheldige episoder med dine venner som ikke kjenner deg igjen. Heldigvis vet alle sammen at du er innerst inne bare redd for at Justin Bieber skal dukke opp og vinne melodi grand prix, og du blir tilgitt. I slutten av en veldig dramatisk og voldsom måned ender du likevel opp med å sitte i en varm og god sofa med alle de vennene du setter høyest i livet. Du er tross alt kongelig bra!

Jomfruen (23. august – 22. september)
Du blir sykelig opptatt av å analysere andre denne måneden. Du går faktisk så langt at du instalerer mikrofoner og kameraer hos alle dine venner, i løpet av 12-15 dager vet du alt om vanene og uvanene til alle dine nærmeste. Du føler at du har lite å gjøre selv om du kanskje ikke har det i hele tatt? Du vil så gjerne innbille deg om at det fordi du bryr deg så mye om vennene dine at du vil vise dem hvor godt du kjenner dem, men det slår ikke bra ann, du kommer til å ha lite sex denne måneden, spessielt etter at kjæresten din (om du har) gjør det slutt når han oppdager det hemmelige overvåkningsrommet under luken under senga di.

Vekten (23. september – 22. oktober)

Alerede i morgen vil du våkne opp med en helt ny legning. Deprimert blir du fort, og du holder det inne. Du begynner å trøstespise som bare pokker, og om en uke veier du 20 kilo mer enn du gjør i dag, 3 uker senere veier du 40 kilo mer… Og du vil ende opp som den store bowlingkula, som ikke vil lukte spessielt godt. Heldigvis kommer Tv2 Hjelper Deg med et nymotens hjemme-treningssenter, som er verdt terningkast 6. Og du får selveste Ari Behn som din personlige trener, trist som faen, men slik er livet.

Skorpionen (23. oktober – 21. november)

Hevn er ikke en god ting, din beste venn vil stifte et nytt bekjentskap, et bekjentskap som du føler stjeler vennen din mer og mer fra deg. Du har alltid håndfast holdt på din bestevenn, mer eller mindre i tykt og tynt. Begeret renner over en dag og du ender opp med å dele den nye personen opp i 100 biter med motorsag, som du etterpå begraver i et blomsterbedd ved ei tilfeldig hytte ved nærmeste fjellområde. Dagen etter vil graven blomstre opp, og ingen vil noen sinne finne igjen liket. Du viser bestevennen at du er der for han/henne som aldri før, og dere kommer til å komme nærmere enn noen gang!

Skytten (22. november – 21. desember)
Humor og optimisme er godt å ha, men så en gang slår du feil. Plumbos “Mokkamann” glemmes totalt, når du helt tilfeldig blir intervjuet i Distriktavisa på gata, og du vil slå den fæle vitsen rettet mot smurfene. Smurfene kommer for å innhente sjela de med buer og piler, men de feiler. Du velter over dem og lager tidenes blåbærsaft, som du selger i markedet. Du tar igjen den siste levende smurfen og finner ut hvor smurfelandet ligger, smurfesyltetøyet ditt er bare et nytt artig påfunn i livet ditt, din tullebukk.

Steinbukken (22. desember – 19. januar)
Du kommer denne måneden til å få kallenavnet strykejernet. Du arbeider hardt med skolen/jobben din/hobbyen din og du bruker både natt og dag. 3 timer søvn i døgnet, du drikker den ene kaffekoppen etter den andre, Red Bull også. Du arbeider deg syk og vil ende i koma på sykehuset i slutten av måneden. Der vil du møte igjen en du ikke har møtt på lenge; Ole Lukkøye. Han er skuffet over deg, lenge siden sist, og han vil aldri slippe deg ut av drømmeland igjen, ditt overdrevne arbeidsjern!

Vannmannen ( 20. januar – 18. februar)

Sosialitet er vell og bra, men denne måneden drukner du nærmest folket i sosialitet. Ingen kommer til å være alene, tror du. Men jo mer opptatt du blir av å være sosial med mange er det de få du overser som stadig føler seg mer og mer oversett i samfunnet. De er ikke på samme plan som deg, og du har nesten dratt alle opp til ditt nivå. Noen emosjonelle finaler vil dukke opp fra deres side, og blod vil flyte. Du er for sosial til å tenke over det, selv om det er det de fremtidlige samtalene vil dreie seg om. Du drukner langsomt et sted i blod, dessto mer sosial du og flertallet blir, dessto verret blir det for outsiderne som blir oversett. Blod vil flyte under tidenes selvmordsmassaker denne måneden. På grunn av deg!

Fiskene (19. februar – 20. mars)

Om noen dager vil du våkne opp med jeller. Du får ikke puste på land og desperat stikker du hodet i do, mens du tenker over nærmeste storvann. Du knyter en plastikkpose med vann rundt hode, mens du løper ut til nærmeste innsjø/hav/bekk… Der vil du plaske resten av ditt liv, frem til onkelen din får deg på kroken, bukspretter deg på julebordet med hele familien din rundt deg, mens de slår tidenes mørke fiskevitser. De tror bare at du har reist på en lengre ferie ett år, og aner ikke at det er deg de har delt og spist, når du i løpet av året forvandler deg totalt til en ekte fisk, sakte, men sikkert.

Jeg svarer dere på spørsmål – Del 1

Jeg svarer dere på spørsmål – Del 2

18. januar skrev jeg at dere kunne sende inn hva dere ville av spørsmål, og jeg har nå holdt løftet mitt om å svare på absolutt alt som ble sendt inn, på video.
Det var bare 7 stykker som sendte inn spørsmål, totalt fikk jeg inn 35 spørsmål, om jeg ikke har regnet feil.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De som har sendt inn spørsmål er;
Hanna Lisa – hlif.blogg.no
Bestemors krok – bestemorskroken.blogg.no
Silje Christine – lykkeansikt.blogg.no
=v*v= TK =^-^= – pukestars.blogg.no
Elin Slåen – elinslaaen.blogg.no
David-Kingsley – davidkendel.blogg.no
Catrine aka Cakki – cakki.blogg.no

Og svarene kan dere altså som dere skjønner, om dere ikke har gjort det alerede, de kan dere altså se øverst på video i Hd Ready-kvalitet! 😛

Mens jeg ventet på at den siste videoen skulle havne på youtube, gikk jeg meg en tur ned til Kiwi, og har herved skaffet meg frokost for denne onsdagen:

Så, ja.. Her har dere meg.
Var noe jeg tenkte å skrive, noe mer.. Men husker jeg det? Næshj..
Enyway, god onsdags morgen til alle sammen! 🙂

Vi reblogges <3

Opp gjennom årene har barn fått en del trusler og skremsler fra foreldre som jeg ikke syns hører til noe sted.
La oss begynne med at mange barn er glade i lek, morro og grimaser.
Da jeg var mindre fikk jeg høre av min mor og mormor blant annet at jeg ikke skulle gjøre det og det med ansiktet, for da kom jeg til å bli sånn etter hvert! Det skremte meg ikke spessielt, men jeg lot likevel være tror jeg…
Når man er barn er det veldig lite som skal til for at man tar foreldrene på alvor og man kan fort la seg skremme, og om man ikke lar seg skremme, så er det likevel utrolig unødvendig fra foreldrene uansett hvor spøkefulle de er.

Er det også en ting til jeg ikke liker, som jeg fremdeles hører at spessielt enkelte mødre gjør, så er det å gi sønnen eller dattera si en ørefik. Kjære mødre og fedre i inn og utland; Hva for noe godt skal det føre til?
Ja, det kan godt hende at barnet har oppført seg helt uakseptabelt og at det har vært utrolig oppkjeftig mot deg/dere eller andre, men man SLÅR BARE IKKE uansett! Det er tapere som slår! Og la meg gjøre det klart, barn flest har kanskje ikke foreldrene sine som sine absolutt største idoler, i hvertfall ikke etter en viss tid, men det er likevel veldig mye barnet kopierer fra dere også. Vil dere oppdra et barn som slår? Uansett hvor fortjent det måtte være? Jeg syns at dere som mener ja, kan likegodt drite i å følge bloggen min videre, for slike har jeg lite til overs med!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Også enn annen ting, det er enkelte foreldre som fortsatt tar tak og rister ungene sine… Jeg blir oppgitt, jeg har selv ingen barn, og jeg vet hvor irriterende barn kan være, men jeg syns at alle foreldre, foresatte og andre som rister, klyper eller slår barn UANSETT setting, burde nesten fått fratatt foreldreretten! Jeg er streng, det vet jeg! Men fy faen som dere fortjener å høre det. Barn skal ikke få gjøre som de vil, men vold er ikke veien. I mitt syn er det å klype ungen i arma en dråpe vold i mitt hode. Og vold er for feige tapere! Jeg sier det, det er en taperoppdragelse når foreldre innimellom uansett hvor sjelden det er tar og gir barnet en ørefik, rister dem eller klyper dem. Det hender selvfølgelig at man kan miste besinnelsen littegrann og at det kan skje en gang, og at man angrer på det, men da er det søren hakke meg viktig å be barnet om unnskyld etterpå! For slik er jeg veldig motstander av.

En siste ting er når foreldre truer med å vaske barnas munn med såpe om de sier noe stygt, eller noe foreldrene ikke liker. Veldig få gjør dette, heldigvis… Men la meg banke en tanke i hodet på dere. Barn har mer samvittighet enn dere tror, og kanskje en gang kan det hende at nettopp ditt barn finner ideen om å straffe seg selv med såpe, fordi det føler at det har sagt noe feil! Jeg bare sier det… Barn er oppfinnsome, barn er uerfarne og de er smartere enn de tror, og mange veldig følsomme. Barn i dag er kanskje ikke like følsom og lettskremt som de som var barn for 20-15 år siden, men det er ikke noe unnskyldning!

Og en ting til: Øynene blir ikke firkantet av å se på tv, det er bare enkelte tanker i hjernen din som kan bli det etterhvert, og ja du kan bli mindre smart av å se på for mye tv, hvis du ikke er sterk nok psykisk! Men øynene dine kan du være veldig trygg på!

Vi reblogges!

“Du, hvis du skulle havne på en øde øy… Og du bare fikk ta med deg eller beholde èn eneste ting av det du har i dag, hva skulle det vært. Og husk, bare èn ting!”.

Tja, hva skal man svare på sånt? Skulle jeg sagt mobiltelefonen? Hva skal jeg med mobiltelefonen om:
1. Jeg ikke fikk tatt med laderen?
2. Det mest sannsynligvis ikke er strøm på den øde øya?

Så alt teknisk utstyr droppes med en eneste gang. Ikke noe pc, ikke noe mobiltelefon, ikke noe ipod, og heller ingen fotmassasje-maskin fra cdon.
Det er i bunn og grunn egentlig bare bøtta i (James)-bånn at jeg dryger svaret mitt, eller later som om jeg tenker på det og er usikker. For svaret, det er ikke noe å spekulere på. Bare èn ting sier du? Du kan droppe beskrivelsen “bare”, og høre på meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Skulle jeg vært på en øde øy, og jeg skulle hatt med meg en ting fra livet i dag så hadde jeg på under tre sekunder svart bestevennene mine, de er riktignok i praksis to stykker. Sammen er de en kjempefantastisk duo, mine bestevenner som er helt uadskillelige. Og de heter for Sara og Camilla!
Helst ville jeg tatt med ALLE vennene mine både i og utenifra Oppdal, men om jeg måtte velge, så er jeg redd, og dette er ikke for å støte alle dere andre.. Men da hadde jeg valgt de to bestevennene mine som hos meg betyr like mye på hver sine måter for meg.

Sara og Camilla er to kjempekoselige individer med utrolig masse varme, humor, gode ideèr, energi og glede! Har aldri møtt noen av de utenfor nettet enda, men jeg har hatt noen samtaler med dem begge over cam de siste månedene. De dømmer ikke andre, de aksepterer andre og hverandres grenser, og er rett og slett verdens mest uerstattelige mennesker.
Begge to er to strålende vakre skjønnheter, like så mye innvendig som utapå. De er begge to fremdeles 16 år, og de er langt i fra noen 16 åringer som bør sammenlignes med de fleste mennesker jeg har vært borti på den alderen. De er ikke alt for voksne av seg, heldigvis, men likevel er de modne nok uten at de er overmoden. Med det mener jeg at de vet at det finnes mer i verden enn å bare rave på fylla, snakke om gutter og disse andre som ikke mener det samme som dem selv, eller andre som skiller seg ut.

De kan begge ha en merkelig form for humor, og merkelige oppfatninger av ting. Mens den ene kanskje syns at det bare er sukkeret som gjør at te blir smakbart, så mener kanskje den andre av de at te er godt i seg selv også, uten alt sukkeret.
Du kan skille de to ved en del ulikheter, men du kan aldri skille dem på ordentig! Ikke faen! Til tross for at de er i slekt, så er det ja, ja, det er en del ulikheter mellom dem. Men når jeg ser på dem og snakker med dem så er de like gode på forskjellige gode måter!

Skulle jeg havne på en øy ville jeg hatt Camilla og Sara rundt meg til å snakke med, ledd med, spilt strandfotball med, bokset mot rosa gorillaer med, danset med Tarzan og Jane med, for ikke å snakke om å synge tråløst og strømløst Singstar On The Beach sammen med.

Jeg skulle med glede vært den personlige butleren for dem begge to i evigheter, om jeg bare aldri slapp å miste de for noe som helst i hele verden. Bloggen min kunne jeg slettet, tven og alle filmene og cdene mine kunne jeg destruert eller gitt bort, fingrene mine kunne jeg kuttet av, bankkontoen min kunne jeg gitt bort, sammen med lønna mi og alt jeg eier og har, om jeg bare slapp å aldri miste de to.

Aller, aller, aller helst. Ville jeg helst tatt med alle vennene jeg har, for de er ikke så veldig mange, og jeg ville slåss livet av meg for at absolutt ALLE mine venner skulle fått vært med, for jeg hater tanken på å skille meg fra noen som helst… Men måtte jeg velge, og jeg fikk velge mellom å ha med to, så hadde det dog vært Camilla og Sara. Og det er fordi det er de jeg har hatt best og mest kontakt med det siste halvåret, de jeg har ledd mest med og de jeg har best og flest minner fra.

Hiv og hoi, nå har jeg svart på det spørsmålet.
Vi reblogges!