Du er enestående! Du er unik! Du er original! Definisjonen på original har like mange versioner som det finnes stjerner på himmelen. Hvis originalitet skal være å ha kun klær som INGEN andre har, ja da er de flest av oss ikke original. Det popper stadig opp “nye” ting som egentlig ligner veldig på noe som er laget før. Det kommer stadig nye idoler som ligner på tidligere ikoner som ikke er like pop nå lenger, enten på grunn av alderen, dop, eller død. Eller kombinasjonen.
Alerde nå ser jeg at dette innlegget er litt bullshit! For hvem skal egentlig komme å si at du IKKE er original selv om du stadig tenker mange tanker som er tenkt før? Hadde du kun tenkt opp igjen tankene til èn bestemt person, ja da hadde du vært helt uoriginal i tankegangen. Men best sannsynlig så er tankene dine og dine ideer uoriginale fordi de ligner på tanker som flere forskjellige har tenkt på. Med andre ord blir du da en unik sammensettelse av flere andre mennesker. Dermed; ORIGINAL PÅ DIN MÅTE!
Vet dere hva, jeg suger til å skrive i dag, så derfor har jeg heller prøvd å grave frem et litt tydeligere poeng på video:
Det er ikke alltid filmer skal ende slik som forfatterne i utgangspunktet ønsket det. Poltergeist III er deffinitivt, med et tungt sukk en slik film.
Carole Anne (spilt av Heather O`Rourke) har nå havnet hos sin onkel og tanke i Chicago. Hun har havnet på en skole, en spessialskole og mobbes av medelever på grunn av hennes fortid med spøkelser som ingen tror noe særlig på. Psykologen hennes Seaton (spilt av Richard Fire) er heller ikke en av de som tror hennes historie og har sine meninger om at alt er innbilning, og at Carole Anne i tillegg er en mester på å manipulere andre til å tro at de ser ting.
Settingen i denne filmen er som de to første filmene, de døde fra den andre siden vil ha tak i Carole Anne. Den kortvokste damen Tangina Barrons (spilt av Zelda Rubinstein) er den eneste utenom Carole Anne som er med i denne filmen som også var med i film I og II. Hun er fortsatt til stede for å gjøre alt hun kan for å hjelpe Carole Anne fra de onde kreftene, og det skal ikke være bare lett.
Som i film II så er fortsatt predikant-spøkelset Henry Kane (denne gang spilt av Nathan Davis siden Julian Beck fra forrige film døde) ute etter den svært unge jenta. Han gjør det han kan for å lokke sitt offer inn, slik at han selv kan gå inn i lyset og få fred. Han manipulerer og lokker henne blant annet ved hjelp av speil og en rekke andre ting som kan lure et barn, eller noen andre for den saks skyld. Og han får nesten tak i henne, igjen.
Til tross for at filmen er flyttet til et annet sted, med nye rollefigurer er denne filmen egentlig bare et forsøk på å lage en ny film for å hedre de to første. Det hadde egentlig holdt med to filmer. Ikke at denne filmen er så dårlig, men den var ikke like nødvendig. Musikken i denne er helt grei, filmen byr også på en gjeng ungdommer som skal trosse enkelte grenser ved å foreksempel bade i et basseng etter stengetid. Skuespillerne er flinke nok, men historien er kjedelig. Den går på repeat.
Det mest tragiske med hele filmen er slutten. Som nevnt ovenfor ble ikke slutten på filmen slik som den skulle vært i utgangspunktet. 12 år unge Heather O`Rourke som spilte Carole Anne Freeling i alle Poltergeist filmene døde nemlig før innspillingen av denne filmen ble ferdig. Så hun fikk ikke blitt med i alle scenene som hun skulle. Jeg skal ikke fortelle hvordan filmen slutter. Men plutselig på slutten kommer Tangina opp med en latterlig lett løsning som vil sørge for at Carole Anne aldri vil få mareritt igjen. Dette er enda en Poltergeist-film med lykkelig og snill slutt, men som sagt; Dersom det skulle være så lett som det viser seg å få vekk alle spøkelsene, så skjønner jeg ikke hvorfor Tangina bare kunne gjort det i den første filmen..
Men som også er nevnt noen ganger nå, man kunne virkelig ikke forutse lille Heathers skjebne på forhånd, og selv jeg skjønner at det ikke er bare-bare å skrive om en film når hovedinnehaveren dessverre sovner inn. Før jeg ruller terning, vil jeg legge inn et lite ord: Dersom du liker skrekkfilm, og enda ikke har sett Poltergeist-filmene, så vil jeg ambefale det, til tross for at denne filmen er en svak film, rent filmmessig. Med tanke på hva som dessverre skjedde med Heather O`Rourke så er avslutningen i denne filmen unnskyldt. Heather O`Rourke var en ufattelig god skuespiller, hun døde bare 12 år gammel i 1988, og hadde en stor karriere forran seg, om det bare ikke skulle gå slik det gjorde.
Det er faktisk Heather O`Rourke som gjør denne filmen verdt å se. Ikke fordi at filmen er spessiel fordi hun døde da den ble spilt inn, men fordi at den lille jenta virkelig leverte mens hun enda kunne. Hun var et talent, en sjarmør og hun kunne spille Carole Anne som ingen andre kunne ha gjort i stede!
Dessverre må jeg dømme denne filmen proffesjonelt, ved å legge de emosjonelle faktaene til side.
Hvilken skrekkfilm-fanatiker har vel ikke sett og hørt om Poltergeist-trilogien? I Poltergeist II er de fra den andre siden igjen ute etter den lille jenta Carol Ann. Siden forrige film har den idylliske familien flyttet inn til Carol Anne sin bestemor. Carol Anne er sterkt knyttet til sin bestemor (spilt av Geraldine Fitzgerald), og under en samtale finner de ut at de har noen helt spessielle evner felles. Som også Carol Anne sin mor har. De har alle evnen til å se inn i fremtiden.
En sen natt går snille, søte og uskyldige Carole Anne bort til sin hvilende bestemor, og kysser henne god natt. Da hun går på rommet sitt ringer leketelefonen hennes, og det er bestemoren på den andre enden. Carole Anne ønsker bestemoren god natt og legger seg for å sove. Da Carole Anne og broren Robbie (spilt av Oliver Robins) står opp neste morgen finner de foreldrene holde rundt hverandre, mens moren gråter og må fortelle barna at bestemoren dessverre har gått bort i løpet av natta.
Carole Anne tar dette veldig rolig, og sier at det går bra. Hittil kan dette virke som en veldig trist film, og Poltergeist-filmene er på flere måter nesten mer triste enn skumle, da musikken i filmen er veldig emosjonell og følelsesrørende. Men den kan også virke noe nifs, og den har sine nifse sider.
Da predikanten Henry Kane (spilt av Julian Beck(døde året før filmen hadde premiere)) dukker opp blir lille Carole skremt fra første sekund. Det viser seg tidlig at Henry Kane ikke er en snill gammel mann som liker å snakke med folk, slik han gir inntrykk for. Sannheten er at han forakter familiens kjærlighet til hverandre, og akter å gjøre det han kan for å skremme, og splitte idyllen. Samtidlig som familien stifter ufrivillig bekjentskap til Henry Kane, blir de også kjent med den langt mer hyggelige og snillere indianeren Taylor (spilt av Will Sampson(som døde året ETTER filmen hadde premiere..)). Taylor er en riktignok en snodig mann, og det er lov å være skeptisk til han også, men det viser seg at han slettes ikke er noe ond, han vil heller hjelpe, og det får han heldigvis lov og godkjennelse til.
Filmen blir på enkelte scener noe skremmende for de minste, men for de mer voksne så er kan det ikke falle meg at denne filmen er veldig skummel. Effektene i filmen er noe oldschool, men samtidlig underholdende. Spessielt en viss tannregulering-scene, er faktisk noe unik, selv om den ble laget på midten av 80-tallet.
Til tross for at filmen spiller på mange foreldres frykt om å miste noen av barna, så er dette likevel en snill film, sammenlignet med mange andre. Uten å røpe for mye, går det langt bedre med Carole Anne-karakteren enn det dessverre til slutt gjorde med skuespilleren Heather O`Rourke som døde som 12-åring etter at Poltergeist III ble ferdig. (Skal se film 3 i løpet av kvelden, så dere får vite mer om den da).
Alt i alt er Poltergeist II en grøsser for familien. Kanskje ikke for de absolutt minste, men jeg tror at de fleste over 11 år og oppover skal klare å se denne filmen, så lenge de har noen voksne i nærheten i alle fall.
Jeg klarer ikke helt å legge fra meg det faktumet at lille Heather O`Rourke i virkeligheten forlot verden i 1988 som 13-åring, noe jeg klarte å få med meg på en nettside nå nettopp, og jeg kan vel si at jeg med akkurat det oppe i hodet gruer meg litt til å se den siste filmen med henne nå som jeg vet akkurat dette.
Men ja, nå er det fortsatt Poltergeist II jeg skal anmelde… Musikken er emosjonell, vakker og veldig nydelig. Skuespillerne leverer, og det eneste som egentlig slår litt nedover er at enkelte av effektene blir for overdrevne, det blir rett og slett litt for mye av det gode når det kommer til enkelte av spessial-effektene på slutten.
Regnfulle dager er dager det også. På barneskolen ble jeg lært en masse ting, bare to av de tingene husker jeg i dag. 1. Godkjenn alle type mennesker. 2. Hver glad og fornøyd uansett årstid og vær!
Begge punktene er vel ting som mange failer noe med. Så lenge folk er ok med meg og aksepterer mine vilkår så går det igjen, hvis ikke knuser jeg dem!
I dag er det nok en regnværsdag i regnværs-bygda Oppdal. Jeg våknet opp med først panikkangst, for jeg fikk for meg at det var mandag, og at jeg dermed hadde glemt å sende meldekort til Nav! Så kom det en liten ønskefe og fortalte meg at det bare var lørdag og at jeg kunne slappe av, puste rolig inn-ut og faktisk sove litt til, og så sende meldekort i løpet av denne dagen.
Joda, så jeg sovnet igjen. Også våknet jeg igjen, heldigvis! Tragisk i tilfeller når man ikke våkner igjen. Eller trist med tanke på at jeg fortsatt har masse oppvask jeg skulle tatt først. Da jeg omså våknet igjen kom den ene erotiske tanken etter den andre, jeg var så stein hakke kåt i mårres! Jeg bare MÅTTE rive tak i det nærmeste tørkepapiret og gi meg selv en god gammeldags håndjobb! Så etter at jeg hadde skyldt flere fremtidlige versioner av meg selv i dass, bestemte jeg meg for å sjekke sparekontoen. Jøss da, fortsatt penger igjen – Ikke verst!
Såå jeg gikk ut – På jakt etter nyeste Nemi-bladet, sommerutgaven vel og merke! Narvesen viste seg å være det rette stedet for meg i dag, da jeg faktisk fant det der. Det er mer jeg kan si om Kiwi eller Rema 1000, enda…
Betalingen gikk rask og smertefritt, og vips var jeg jammen meg på vei ut igjen. Haha, jeg hadde vært høffelig mot kong Natur jeg, og sagt nei til bærepose, for å spare miljøet. Som takk regner det når jeg skal hjem igjen. Hele opplegget endte med at jeg satte meg ned og venta på at verste regnet skulle roe ned hormonene litt, så jeg kunne gå hjem uten en søkkvåt Nemi i handa.
Resten av dagen har jeg egentlig brukt på å psyke meg opp til å gjøre noe som egentlig er umenneskelig kjedelig… Ta oppvaska. Det var liksom bare den som hindrer meg i dø, her og nå. For det er liksom det eneste jeg ikke har gjort enda! Sånn hvis man ser bort i fra at jeg enda er jomfru, enda ikke har vært full, enda ikke har tatt piercing i pungen, enda ikke har overnattet på glattcella, og enda ikke har brukket et eneste bein i hele kroppen – Kort fortalt; de gøyale tingene livet har å by en stakkar på.
Men, jeg kan ikke sitte her å trøkke ut mer vås nå. Oppvaska skriker etter meg som ei kåt jomfru på soveværelset! Jeg har mine våte plikter å utføre, sånn at kåken ikke blir overtatt av skitt og lort.
Et hvert forbilde får før eller senere sin egen bok. En bok som noen andre har tatt seg bryet å skrive. Gyldendal har blant annet gitt ut “ALT”-om Lady Gaga og Justin Bieber-bøkene. I mange bøker om de store kjendisene får du vite ALT om favorittingene deres.
Det er en stor stjerne på den store kjendisveggen som enda er forbigått. Rett og slett fordi dette er en så vanvittig kul og litt skummel person, at jeg tror rett og slett ingen har turt å laget noe bok om han enda. Med fare for å skrive noe feil. Jeg kan godt forstå det, selv om jeg tror vedkommende som er så kul egentlig hadde tatt det veldig bra. Men siden ingen andre har gjort det enda, har han nettopp bestemt seg for å gjøre det selv, for fansens skyld. Kjære alle som skulle være i tvil, her får dere MINE favoritter!
Mat: Pizza Tv: True Blood Film: The Rocky Horror Picture Show Godteri: Vingummi og skum Kunstner: Brian Hugh Warner/Marilyn Manson Farge: Sort Bok: Et Norge I Krig Sangere: Marilyn Manson Band: The Cumshots Sang: I følge Ipoden min er det “Bad Things” fra True Blood som er desidert mest spilt, men tror likevel jeg må svare The Fight Song av Marilyn Manson By: Trondheim Årstid: Vinter Måte å slappe av på: Da er telefonen helt skrudd av, og en god slasher/thriller/grøsser er satt inn i Blu Ray-spilleren
Dame du har her og nå, men kjærlighet vet du ikke av. Når hun spenningen har gått lei, er du igjen alene.
Hakk på meg og mange andre nå, det er bare deg selv du bedrar. Liten, lyshåret og stygg liten guttunge, skinnet bedrar, og livet varer ikke evig.
Som en vis mann vil jeg råde deg frem, til tross for alle dine gale steg. Tråkk ikke over de som ligger nå, snart skal de alle reise seg, – Da blir ikke maken din til å overleve!
SLAPP AV! INGEN FARE! Nei, jeg har ikke flådd Belle, enda. Hehe. Smart Photo er en luggum og genial ting. Det er en side hvor man kan lage sine egne produkter ut av sine egne bilder. Penner, bilder, musematter, krus, også videre langt inn i evigheten. Jeg er en fyr som liker å lene meg lengst mulig bak i sofaen når jeg sitter med pcen, og det er litt utfordrende da pc-musa ikke kommuniserer så veldig godt med den sofaen jeg har. Med andre ord, jeg trengte noe annet å legge under musa.
Genialt nok falt det inn i hodeskallen på meg, at jeg trengte en musematte. Jeg surfet etter en kul og billig musematte, men fant bare sånne femie nerdematter for husmødre og dataspillfanatikere.
Så kom jeg på ideen å oppsøke en sånn fotoside hvor man kunne lage sine helt unike ting. Hjemmelaget er fortsatt best! Smart Photo er ikke den billigste siden jeg kunne valgt, men det skal dere henge dere over en stor pose med spy og drite i. Samma det, sånn ble resultatet, fikk det i dag.
Er selv ganske fornøyd. Eller veldig fornøyd faktisk, da resultatet ble flere hakk bedre enn jeg turde å forvente. Ellers kan jeg legge til at jeg sliter litt med “psyken”, da jeg klør i nesen, klør i øya og nyser der og da og føler meg småekkel i halsen å… Jævla sommer! Jævla pollen! Bør forresten vaske jakka og rense skoene mine i dag, etter den sykkelturen til Driva i går, spruter mye gjørme når man sykler enkelte veier…
Står “Aylar Von Kuklinski” på bildene i stede for adressen til bloggen fordi det i utgangspunktet kun var tanken at bildene skulle på facebook-siden min. Men så la jeg ut de her på bloggen også nå, for at jeg ikke har annet å bedrive tiden min med.
Hos enkelte mennesker er noe alvorlig galt oppi hodet på dem. Selvgode, arrogante drittsekker finnes i alle kjønn og aldre.
Christopher Cleek (spilt av Sean Bridgers) er en familiefar med tre barn og en kone. Barna består av to døtre og en sønn. Han er advokat, noe man ikke skal tro når man titter på hvordan han er på hjemmebane. Cleek er en mannsjåvenistisk idiot som er perfeksjonistisk på sine områder.
Han har holdninger til ting som er kvelende for de rundt, spessielt for barn og kone. Når han en dag finner en fremmed kvinne i naturen spionerer han på henne via sikte-glasset på jegergeværet. Kvinnen (spilt av Pollyanna McIntosh) er som et rovdyr, hun lever i naturen, og dreper og fanger maten sin selv. Cleek er en mann som lever i den verden at alle skal være som han, og at det som ikke er sånn som han liker eller forstår seg på, det skal han gjøre noe med.
Han fanger kvinnen, og stenger henne inne i potetkjelleren. Hans mål er å sivilisere henne å gjøre henne om til en kvinne som er som folk flest. Da hun biter av han den ene fingeren, skjønner han at han har en jobb foran seg, men likevel tar han å inviterer hele familien ned for å hilse på henne. Kona Belle (spilt av Angela Bettis) og eldstedatter Peggy (spilt av Lauren Ashley Carter) reagerer tydeligvis fra første stund. Minstedatteren Darlin (spilt av Shyla Molhusen) derimot skjønner ikke alvoret da hun er for ung, mens sønnen Brian (spilt av Zach Rand) derimot er jeg litt usikker på hva han egentlig syns om situasjonen der og da.
Når foreldrene skal til å legge seg prøver Belle tidlig å si på en forsiktig måte at hun ikke er begeistret for at han har en hjelpeløs kvinne fanget i potetkjelleren. Hun får ikke sagt alt hun egentlig vil si før han gir henne en ørefik, og legger seg ned på sengen for å sove som om alt er normalt. Det er tydeligvis at det er noe som har skurret i Cleek sitt hode, lenge, og at det mest sannsynlig ikke er første gang han har gitt kona en ørefik fordi hun sier noe han ikke er enig i.
Filmen utvikler seg til det verre. På skolen sliter Peggy, og lærerinnen hennes har forstått hvorfor. Hun er gravid. Peggy har blitt oppservert på lengre hold en stund, og lærerinnen er ikke i tvil, og ender opp med å banke på døren til familien en dag for å fortelle faren hva hun tror. Cleeks forstyrrelse lar også helvete ramme datterens lærer, da han ender opp med å slå henne, og stenge henne inn fastbundet til hundene. Hun ender opp som fôr, kort og enkelt…
Sønnen blir tydeligvis mer og mer påvirket av sin far. Og når han ender opp med å snike seg ned i potetboden, forså å kle av Kvinnen, mens han tar på henne og samtidlig beføler seg selv, og i tillegg etterpå skader henne alvorlig med en tang, som om hun skulle vært et udyr… Så er det noe faren ikke har problemer med, tvert i mot roser han opp gutten sin.
Moren bestemmer seg for å gjøre opprør. Hun vil ta med døtrene sine fra sin mannsjåvenistiske, mentaltforstyrrede mann og sønn. Hun akter ikke å la døtrene synke like langt nede som de to idiotene av noen “menn” hun har fått i familie. Forsøket gjør at faren banker henne opp forran eldstedatteren og sønnen. Datteren blir skremt av dette, naturlignok, mens sønnen har fått det for seg at det er slik menn skal være og at kvinner skal straffes for å si imot mennene!
Dette er en ganske mørk horrorfilm, som ikke er for hvem som helst. De fleste normale i verden vil vise avsky til både barnefaren og sønnen på rundt 15 år. I mitt tilfelle ønsket jeg i alle fall å se selv den unge sønnen dø en grotesk død på grunn av hans mannsjåvenistiske, forstyrrede, trangsynte holdninger og umenneskelige handlinger mot jenter. Og jeg var så heldig å få mitt ønske oppfylt da han til min store tilfredstillelse får en dødeløs og rettferdig død på slutten!
Hva som skjer og hvordan det ender vil jeg ikke avsløre. Helt kort på slutten; Filmen er en horrorfilm som ikke er laget for hvem som helst. Man skal tåle litt for å se den ferdig, mentalt sett.
Skuespillerne leverer, provoserer, engasjerer og rører godt i følsene våre. Soundtracket er bra, og kort fortalt er The Woman en ganske briliant film, den er som sagt ikke bare for hvem som helst! Liker du horror, og liker du å se rettferdigheten seire grotesk til slutt? LØP OG KJØP, eller bare bestill den på nettet! Det som trekker filmen litt ned er at enkelte ting kan virke noe forutsigbart, spessielt for de som har sett en del filmer oppover åra innen for den rette sjangeren.
