Håper ingen ble skremt? ^^
Stay goregeous!
Når kroppen sier stopp…
Så var det visst igjen på tide å skrive litt om prioriteringer, kosthold, søvn og angst igjen. Ikke helt favoritt-innleggene mine å skrive, men av visse grunner føler jeg at jeg likevel bør ta opp denne tråden igjen her nå. For natt til i dag hadde jeg en aldri så liten tur ned i kjelleren igjen. Ikke den depressive kjelleren, jeg var forsåvidt innom det rommet også på et tidspunkt, men det rommet jeg ble værende mest i denne gangen var det ikke fult så attraktive “tom for krefter”-rommet. Og det er flere grunner til at jeg ble kastet ned dit igjen nå. En av årsakene er at jeg generelt har kjempet og slitt for å beholde en noen lunde grei nattesøvn de siste ukene, noe jeg bare så vidt har vært i stand til å klare. Som nevnt før er jeg generelt ganske sensitiv for lyder som ikke kommer fra meg selv. Noen ganger kan bare tikkinga fra klokka på soverommet være nok til at jeg ikke får til å koble ut. Så denne uken har jeg bestemt meg for å prøve å gjøre noe med dette. Jeg har nemlig gått til anskaffelse for noen ørepropper fra orepropper.no…
Jeg har nå brukt disse øreproppene totalt to ganger. De stenger ikke ut alt (noe som heller ikke er meningen i tilfelle brann osv.), men de demper ihvertfall sånn omtrent 32 db, så da slipper jeg ihvertfall tikkinga fra soveromsklokka. Så for de periodene jeg nå er våken om dagen, mens jeg sover om natta så ser det ihvertfall litt lysere ut. Men nå er jo min situasjon slik at jeg aldri helt har klart å holde på en fast døgnrytme særlig lenge, så med andre ord er det andre lyder som er mer aktuelle på dagtid som dog er enda høyere som så, og dermed også enda hardere å ignorere. Sitter nå og vurderer om dette skal bli noe av det første jeg tar opp med terapeuten min når vi møtes igjen på nyåret, i håp om at hun kanskje kan henvise meg til en psykolog eller noe som kan hjelpe meg med disse utfordringene. Men vi får se, før den tid får jeg ihvertfall så godt jeg kan prøve å trene litt mer på egenhånd med de nye proppene. For selv om de ikke hjelper 100% så hjelper de ihvertfall noe. Bakdelen med disse er først og fremst at de er litt ubehagelige å ha i ørene, men mulig det bare er en vanesak jeg kan klare å venne meg til om en stund.
Men nå er det som nevnt tidligere ikke bare søvnen jeg fremdeles har å stri med. Spesielt den siste uken har jeg vært ganske dårlig på å spise særlig jevnlig igjen. I går var det eneste jeg fikk i meg fire brødskiver, tre kopper te (med to t-skje sukker per kopp), en boks energidrikke, et saftglass, og mot slutten en bolle med noen kjøttboller og maccaroni før jeg gikk og la meg. Og dessverre er dette ganske representativt for hvordan jeg har “levd” de siste dagene. Jeg har nok en gang klart å underernært meg selv, samtidig som jeg har fått i meg litt for mye sukker, koffein og taurin. I tillegg har dagene vært nokså ensformige når det kommer til aktivitet også da det stort sett har gått i lange, lange timer med Watch_Dogs 2 og utenom litt rengjøring i heimen der og da, ikke så mye annet… Vært veldig dårlig på å ta kontakt med vennene mine igjen nå, bare for å nevne noe.
Og med slike uvaner og utfordringer over lengre tid skjedde det som bare måtte skje igjen i natt – Jeg fikk brått et veldig ubehagelig innfall av angst, en ikke helt ubetydelig følelse av tomhet og sist, men ikke minst en ganske tilstedeværende dødsangst.. Som de fasteste av dere sikkert vet er ikke dette første gangen, men det begynner å bli en god stund siden sist. Og takk for det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å forklare best mulig hvordan det føles når kropp og sjel går gjennom disse utingene jeg var gjennom noen timer i natt, annet enn at det føles ut som kroppen er blitt overbelastet av energi, samtidig som flere deler av psyken plutselig er slått av. Og da spesielt den delen av hjernen som gjør at man er i stand til å tenke positivt og rasjonelt.
Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig syns er verst når slikt først skjer. For jeg er helt klart ikke noe stor fan av den delen som gjør at jeg plutselig ikke føler jeg har særlig kontroll over verken kropp eller sinn lengre, og at jeg på et tidspunkt føler at jeg er helt, fullstendig ribbet for alt som har med mental energi og gnist å gjøre. Men jeg tror nok likevel at den plutselige angsten som så brått dukker opp er det jeg syns er verst. Spesielt når man føler seg så sikker på at nå er det slutt, nå kommer jeg til å dø om hvert øyeblikk. For det følte jeg på igjen i natt.
Heldigvis så gikk det hele ganske så bra denne gangen også. Jeg lever visst fortsatt, og hvis jeg skal få lov til å være litt positiv igjen så har det jo kommet noe godt ut av det nå i ettermiddag. For etter at jeg sto opp i dag, så tok jeg først og ga deler av kjøkkenet en omgang med vann og såpe, før jeg ruslet meg avgårde til Kiwi for å handle inn litt mat. Sunn og variert mat. Okei, nå er ikke problemet først og fremst at jeg har spist så usunt i det siste, for det føler jeg ikke at jeg har. Det er mer det at det har gått veeeldig lang tid mellom hvert måltid, samt at jeg jo også har kombinert dette med litt for mye koffein og etc… Enyway.. Nå er ihvertfall planen å ta meg litt mer sammen igjen, spise jevnligere og litt mer variert. Mulig jeg må sette opp alarm på mobilen som minner meg på dette før jeg blir helt spist opp av en og annen lidenskap jeg har, som f.eks gaming xD
Forhåpentligvis er det nok en gang lenge til dette nå måtte gjenta seg igjen. Kan faktisk ikke huske når dette skjedde sist. Det kan hende at jeg hadde et lignende innfall tidlig i vår, men da var det isåfall et innfall som varte noe kortere, og som var av en mindre porsjon enn det krasjet jeg altså klarte å bli utsatt for i natt…
Stay goregeous!
Hva har jeg i posen?
Mine damer og herrer, gentlewomans and securitas – ENDELIG er den her! Videoen jeg har slitt sånn med å få ut de siste timene da pcen min stadig har funnet det for godt å krasje så og si hver gang rendre-prosessen har nådd ca 30%.. Men som den evige optimisten jeg er ga jeg heller ikke opp denne gangen, så nå skal dere endelig få lov til å se i splitter pine levende bilder hva jeg var og handlet på Rema 1000 i går kveld. Også kan det hende at jeg har en liten bonus-“overraskelse” mot slutten 😀
C Noir – denne videoen er kanskje spesielt laget for deg som takk for fast bloggfølge den siste tiden!
Stay goregeous!
Visitten der ovenifra og ned
Lille Petter Hokksrud ligger i sin seng.
Skrekkslagen, lammet og forlatt.
Den store stygge mannen er på vei,
det er det ingen ting å gjøre med..
Alt startet som en uskyldig barnelek.
Så naiv, så dum, så uvitende og sta.
Kunne han bare skru tiden tilbake,
kunne han bare redde de åtte ganger ni.
Han kan høre kjempen gå i etasjen over nå.
Det knaker og knirker, det smeller og dundrer.
Hele huset skjelver, og Lille Petter rister med.
Totalt hjelpesløs, og fullstendig fortapt.
Hadde han bare ikke vært så dum.
Hvis han bare var som alle de andre.
Om han bare ikke hadde vært født
Om og hvis, bare, bare, bare…
Så med ett er alt helt stille igjen.
Lille Petter er rolig nå, og sovner så inn.
“Vi sees til neste natt”, hvisker kjempen.
Ja, måtte det neste døgnet vare evig.
Komplett Wunder-Chaos
Det hender en gang i blant, ikke så ofte som før, men der og da forekommer det likevel at jeg er innom tanken på å starte en ny blogg. Som regel er ikke tanken at jeg skal lage en ny blogg som skal erstatte denne her, men mer en blogg jeg kan ha ved siden av. Men, jo. Det har skjedd at jeg har vurdert å finne en fullstendig erstatter for denne bloggen også.
Jeg har blant annet tenkt på å opprette en blogg som jeg bruker utelukkende for å klemme ut de aller mest negative tankene og følelsene jeg kan ha fra tid til annen. En egen deppe-blogg, eller emo-blogg om du vil. Men jeg har også vært inne på tanken om å opprette en egen blogg som er laget for tull og tøys only, altså en såkalt revolver-fri sone.
Men så kommer jeg inn i meg selv igjen, og tenker følgende.. Hva var nå tittelen på den bloggen du fortsatt skriver og skranter på en dag i dag? Skal jeg virkelig være utro mot et av mine kjæreste mesterverk nå etter alle disse årene?.. Såå, etter et par runder til i retning både opp, ned, litt på skrått og til høyre så ender jeg likevel alltid opp med å la bloggen leve, og de såkalte xtra-bloggene har fortsatt ikke fått livets utløsning.
Og helt greit.. Jeg ser et par fordeler særlig ved at den mer depressive utgaven av meg skulle fått egen blogg. For det er vel ikke til å stikke under en eikenøtt at jeg nok har skremt bort en del folk som opprinnelig kom innom for litt mer useriøse innlegg ved å klemme til et og annet rett-fra-kjelleren-innlegg i ny og ne-he-he-he.. Men enn så lenge så kommer jeg til å fortsette å helle litt salt og pepper i den ellers så søte tekoppen jeg har av en blogg. Sånn en gang i blant.
Jeg har lenge vært veldig klar over at denne bloggen lider av diverse personlighetsforstyrrelser, men for å være helt ærlig – Det gjør jeg også!! Og det er vel også en av hovedårsakene til at jeg personlig liker bloggen min såpass godt selv. Når scroller seg gjennom den er det aldri helt godt å se hva men ender opp med å finne. Og for å være helt ærlig nok en gang – jeg liker det sånn. Det å ta turen innom denne bloggen er litt som å stikke hånda ned i buksa på en vilt fremmed person en sen natt på byen. Man vet aldri hva gjemmer seg der nede. And I freakin like it.
Slik jeg ser det er det bare en av flere måter jeg har klart å holde denne bloggen såpass unik på. Og det er mer eller mindre sånn jeg alltid har vært, og nok alltid kommer til å være. Jeg er og blir Kaptein Von Kaos den ustabilt stabile. Sånn, da hadde jeg plutselig ikke stort mer igjen å si for denne gang. Så blir det spennende å se hva som renner ut av rumpehullet mitt neste gang. Kanskje et nytt shopping-innlegg, kanskje et nytt dikt, kanskje et utrolig suicidalt deppeinnlegg, kanskje et litt mer seriøst innlegg hvor jeg skriver hva jeg mener og tenker om et eller annet random tema, eller kanskje til og med et nytt nakenbilde… Hm, det hadde forresten vært på tide nå.. Hm-hm-hmm.
Uansett. Jeg tror dagens budskap er følgende: Blir du lett sjøsyk? Hopp i havet!
Hvilke type innlegg foretrekker du å se når du tar turen innom?
Hva er ditt desidert beste/ verste minne fra nettopp denne bloggen?
Stay goregeous!
Denne overskriften er nok litt for lang, og lengre blir den, og tro meg, jeg vet at det irriterer deg ;-)
Flere enn meg som føler de har ingen ting å blogge om for tiden?
Stay goregeous!
Aktuell drittrapport
Det kan være at denne uken i sin helhet egentlig ikke egentlig har vært så aller verst, men akkurat nå føles det som om den rett og slett bare har vært dritt. Den startet forsåvidt ved å ikke være så elendig, men de tre-fire siste dagene har stort sett vært den ene nedturen etter den andre.
Den veldig korte versjonen er at denne uka har føltes som en evig påminnelse på særlig tre ting: 1. Man skal ALDRI ta glede forgitt. 2. Man skal helst ikke stole på noen. 3. Hvis man vil få noe gjort, så må man gjøre det selv, fordi punkt nummer 2.
© Bildet er tatt fra lokaian.deviantart.com
Men for å se litt lyst på det så er det heldigvis en god stund siden jeg har hatt en så kjip uke som jeg har hatt og har nå, og forhåpentligvis så nådde jeg bristepunktet på et viss tidspunkt i ettermiddag.. Eller ikke.
Av forskjellige årsaker gidder jeg ikke å fortelle så alt for mye av det som har pågått de siste dagene, da nok være et par stykker både innad og utenfor familien som vil bli litt snurte på meg da, men jeg kan ihvertfall fortelle dere litt om dagen i dag, siden i dag har dritten stort sett kommet fra andre ting enn diverse folk.
Først og fremst er det bare å være helt ærlig på at jeg har sovet ganske dårlig i natt, dvs. i natt også.. Når jeg så kom meg opp fra senga tok det ikke lang tid før jeg bestemte meg for å kvitte meg med litt søppel, samt å ta meg en handlerunde.
På veien bort fikk jeg nyte en serie nydelige piskeslag i ansiktet av den deilige vintervinden vi har her i Oppdal. På vei hjem igjen fikk jeg stifte et ikke så veldig mykt bekjentskap med glattisen utenfor Spar.
© Bildet er tatt fra jasminegilbert.com.au
Hmm, ja det er egentlig alt jeg vil fortelle dere her og nå, av forskjellige årsaker jeg altså allerede har nevnt. Så ja, da var det vel bare å tilføye uke 47 på etterhvert ganske så lange svartelisten og bare håpe at uke 48 vil bli noe mildere.
Helt til slutt vil jeg bare utrope et aldri så lite FUCK YOU til dere fire som i litt forskjellig grad har bidratt i å gjøre denne uken såpass elendig som den nå har blitt. Takk skal dere ha. Sånn, da var det innlegget på plass. Ønskeliste til Satan neste.
Hvordan har din uke vært?
Stay goregeous!
GODFØLELSEN
Det nærmer seg med ulende stormskritt jul. Og i skrivende stund føler jeg meg faktisk litt som nissefar selv. Jeg har følt på en ganske noe rar følelse den siste tiden. Et ønske om å gjøre noe godt, ikke bare for meg selv, men noe som også kan varme andre. Ikke bare har jeg hatt lyst til å gjøre noe som kan trekke opp smilegardina til mine nærmeste, men også dere som følger bloggen min titt og trutt.
Så i kveld tenkte jeg å fokusere litt blogg-positivt ved å skrive litt om fem ting som virkelig får frem godfølelsen i meg. Tror det er lurt å gjøre dette innlegget her og nå, før Grinchen i meg våkner igjen, og da er det ikke sikkert jeg blir like snill og vennlig igjen på en stund som jeg føler at jeg er her og nå.
ROS
Ros ja, hva er vel egentlig deiligere å få enn nettopp.. Ros. Å høre at folk setter pris på deg for nettopp den du er. Å få skryt for noe du har gjort.. Deilig. Ikke bare kan det være deilig å gi ros, men det kan også føles minst like godt, om ikke bedre, å være den som faktisk gir ros. Ros er deilig, simpelthen. Det får rett og slett frem godfølelsen i meg.
KLEM
Så var det klemmerens tid til å få litt.. Ros. Det er kanskje ikke alle som helt har sett dette for seg, men jeg er veldig glad i klem. Men.. I motsetning til ros så er ikke klemmer noe jeg liker å få eller gi til “hvem som helst”. Akkurat når det kommer til nærmeste familie, gutter/ menn, eldre mennesker, eller de som er noe mer enn bare litt overvektig så foretrekker jeg vel egentlig om klemmen kan utebli. Men når det derimot kommer til de fleste ikke-familiære venninnene mine kan jeg nesten ikke få nok.
BARNE-TV NOSTALGI
Det er ikke så alt for lenge siden jeg blogget om diverse ting som rett og slett får nostalgikeren i meg til å gløde. Men når det igjen er sagt er det ikke alt som gjør meg nostalgisk, som også får frem den varmeste godfølelsen. Men det eksisterer likevel et og annet i nostalgi-land som får til det også. Det er blant annet ikke mange dager siden jeg satt og så opp igjen den aller første episoden av Sesam Stasjon på Nrks nett tv, noe som virkelig gjorde meg varm på innsiden, og litt blank på utsiden.
HOTEL CÆSAR
Og mens jeg fremdeles har en fot inne i tv-universet kan jeg simpelthen ikke la være å nevne Hotel Cæsar. Hotellet som jeg har ansett som mitt andre hjem helt siden jeg var en liten unge. Hotellet som i så mange tilfeller har klart å fremheve et aldri så lite håp når det har blåst som verst alle andre steder i livet. Kort fortalt – det er vel ingen ting her i verden som faktisk har fått meg til å føle så mye (på både godt og vondt), som det Hotel Cæsar har gjort.
GLADSAKER I MEDIA
Helt til slutt vil jeg få lov til å gi litt ros til media. For selv om det absolutt er veldig mye grått og trist der ute, så dukker det også opp et og annet som er med på å gjøre at jeg fremdeles har sånn noen lunde tro på denne verden vi lever i en gang i blant. Det er foreksempel ikke mange dager siden jeg på Facebook kom over en video hvor jeg kort fortalt ble vitne til at en rekke dyr ble reddet ut fra en diverse livstruende situasjoner. Sånne ting gjør godt for hjertepumpa, selv for en “harding” som meg.
Før jeg nå avslutter dette blogg-innlegget vil jeg rulle opp et par snøballer, forså å sende de avgårde til tre gode blogg-venner av meg i håp om at de vil rulle de videre, forså å spre enda litt mer positivitet rundt omkring. Sara, Elin og Silje – dere er herved utfordret til å gjøre et lignende innlegg på deres blogg! 😀
Stay goregeous! <3
Er Donald Trump amerikas nye supermann?
© Bildet er tatt fra rt.com
Ok, her er greia. Helt siden jeg våknet og tittet på mobilen i dag tidlig for så å sjekke hvem som har endt opp som amerikas neste president har jeg tatt noen runder for meg selv og tenkt frem og tilbake på hva jeg egentlig synes om det hele, og hvor offentlig jeg vil at mine synspunkter på det hele skal være.
For noen år siden ville dere trolig fått en nokså klar og rølpete analyse for flere timer siden. Dog en analyse som mest sannsynlig ville fått meg til å føle i ettertid at jeg kanskje skulle utsatt litt, før jeg hadde fått tenkt meg enda mer om. Så, med andre ord har jeg heldigvis lært LITT av mine til tider veldig impulsive sider, samtidig som jeg per dags dato engasjerer meg noe mindre i nyhetene enn jeg gjorde den gang da.
Om ikke veldig lenge skal dere endelig få lese hva jeg har kommet frem til at jeg mener om det faktum at Donald Trump nå er kåret til USAs neste president. Men før jeg går mer løs på det og forteller dere om det bitte lille jeg har å si, så vil jeg først bare understreke at dette innlegget IKKE kommer til å inneholde noe særlig mye som er spesielt vesentlig. Og jeg føler også at jeg vil si litt om hvorfor.
Som sagt så føler jeg generelt en god del mindre med på nyhetene nå enn jeg en gang har gjort før. Årsaken til dette er i første omgang at jeg fortsatt er veldig en enten eller person. Så på en skala fra 1-10 som skal tilsi hvor mye jeg leser og følger med på nyhetene vil jeg nok si 3. Som sagt – nesten ingenting.
© Bildet er tatt fra slate.com
Så, hvorfor føler jeg såpass lite med på nyhetene? Bryr jeg meg ikke om hva som skjer i den verden jeg tross alt lever på? JO! Eller, stort sett.. Det er tider hvor jeg knapt bryr meg om hvordan det går med resten av verden i hele tatt, men det er først og fremst under de mest depressive periodene av livet. Heldigvis dukker ikke de opp så veldig ofte lengre.
Og en av de mest vesentlige årsakene til det igjen er at jeg har blitt flinkere til å holde meg mer unna. Jeg er inne på forsiden til de største, norske nettavisene hver dag, leser så og si alle overskrifter, men jeg klikker meg inn på de aller færreste av sakene. Rett og slett fordi det er stort sett triste og tragiske ting media har å skrive om. Og jeg er fortsatt, dessverre, en veldig sensitiv person når det kommer til den slags.
Når det kommer til mye av det som media skriver og generelt opplyser oss om skal det så utrolig lite til for min del før jeg blir deprimert, og når jeg først blir deprimert så blir jeg ikke bare litt deprimert, jeg blir veldig deprimert og generelt en større trussel for meg og mitt. Og er jeg først i den tilstanden er det som oftest et salig helvete å klare å komme meg ut igjen.
Så DERFOR mine kjære lesere verken kan eller vil jeg følge noe særlig med på nyhetene. Jeg tåler det rett og slett alt for dårlig. Mulig det gjør meg naiv og sånn, men i det minste har jeg nok selvinstinkt til å vite hva som er best for min egen psykiske helse. Og i denne sammenhengen er den første prioritert.
JAJA, men hva tenker du nå om Trump som president??
© Bildet er tatt fra movietvtechgeeks.com
Men så var det de greiene med USA og Trump, da. Har jeg fulgt noe med på valget det borte i hele tatt? Nesten ikke. Men jeg har observert, sett og lest bitte litte grann. Først og fremst, bare for å få dette unna med en eneste gang – Jeg er ikke noe tilhenger av verken Donald Trump eller Hillary Clinton. Jeg føler ihvertfall selv at jeg har lest mer enn nok om dem begge som har gjort meg usikker om jeg skal riste oppgitt på hodet, eller bare le av det.
Og når sant fortsatt skal skrives så har jeg vært litt usikker på hvem av disse to ondene jeg har ønsket å se som den neste presidenten i USA. Skal jeg stå ved Karius sin side, eller Baktus sin side? Foretrekker jeg Jason Voorhees eller Michael Myers? Ikke sant! – det er jo litt sånn det har vært den siste tiden.
Og nå skal jeg fortsatt være helt ærlig her. Jeg føler IKKE at jeg har fulgt med godt nok til å helt si hvem jeg faktisk hadde foretrukket. Det er mulig Hillary hadde gjort det bedre, kanskje, kanskje ikke. Jeg vet rett og slett ikke. I følge diverse kommentarfelt på nettet ville det ihvertfall blitt 3. verdenskrig uansett, såå… Ja, som dere sikkert skjønner har jeg ikke så mye mer å legge til akkurat der. Sorry.
Men etter at jeg har utfordret min egen psykiske skjebne ørlite grann i dag har jeg kommet frem til følgende konklusjon: Jeg skulle helst sett at noen andre enn Clinton eller Trump hadde blitt president. Men nå som det likevel er blitt Trump, så tror jeg likevel ikke at det hele vil bli SÅ ille som det jeg nå har inntrykket av at ganske mange nå er redd for. Jo, det kommer til å bli gjort ting som ikke er bra. Og også jeg er litt bekymret for at også vi i Norge må bite i noen sure epler fra Trumps fruktfat.
MEN! – Hvis jeg ikke har tolket noe feil så er det heldigvis noe begrenset hva selv verdens mektigste menneske kan utgjøre. Og selv om Trump jo får en ganske stor makt de neste fire årene, så kan han ikke gjøre absolutt hva han føler likevel. Og takk for det. Og igjen – joda, det kommer til å bli gjort ting som nok også jeg kommer til å kjenne at jeg er i mot. Men akkurat det ville nok ikke vært til å unngå om selv supermann hadde inntatt det hvite hus. Ah, og apropos det. Nei, jeg mener naturligvis ikke at Trump er amerikas neste supermann.. Sånn apropos overskriften som åpenbart var ment som en clickbait.
Men til tross for at ihvertfall deler av USA nå vil være preget av en sur og kald vinter fremover, som nok også vil blåse litt i forskjellige retninger utenfor det digre landet også, så tror jeg ting kommer til å gå bra til syvende og sist. Vi kommer til å overleve dette også. Og jeg mener også at det fortsatt er noe i at desto kaldere vinteren blir, desto varmere sommer har vi å se frem til etterpå. Og tro meg, den kommer.
Helt til slutt vil jeg gjerne benytte anledningen til å sitere en annen kar som også er mye i vinden for tiden.
– Det vil helst gå godt.
Hva tenker du om at Donald Trump er blitt USAs neste president?
Stay goregeous!
Nostalgibonanza
I løpet av et levd liv blir det gjerne bygget opp en lengre liste over ting man har vært glad i, men som av en eller annen årsak har forduftet. Ting man savner, ting som gjerne har vært borte så lenge at man en gang i blant må be det store internettet om å minne en på om hvordan det en gang så ut.
Jeg anser meg selv som en notorisk nostalgiker. Jeg burde kanskje blitt flinkere til å fokusere mer fremover, men en dag i dag så er realitetene en gang sånn at jeg ser meg mer tilbake på hva som engang var før, enn jeg fokuserer på det som skal komme (høh-høh).
Og i dag, akkurat her og akkurat nå vil jeg gjerne ta med så mange som mulig av dere på et lite blikk tilbake på ting jeg husker at JEG satte pris på som yngre – gullskatter som enten ikke produseres lengre, eller som har blitt veldig vanskelig å komme over en dag i dag.
– Disney-sjokoladen til Nestlé
© Bildet er tatt fra solmedia.no
– Sesam Stasjon på Nrk
© Bildet er tatt fra nrk.no
– Den tiden Marilyn Manson stadig støtt var på MTV (og MTV faktisk var MTV)
© Bildet er tatt fra mtv.com
– Hello Kitty-isen til Diplom-Is
© Bildet er tatt fra matvareguiden.no
– Kaptein Sabeltann figurisen til Hennig Olsen
© Bildet er tatt fra krsby.no
– Familiesagaen De Syv Søstre på Tv2
© Bildet er tatt fra tv2.no
– Og sist, men desidert ikke minst: Nrks fantastiske sjarmtroll Terje Sølsnes
© Bildet er tatt fra youtube.com
Ja, dette er altså litt hva jeg ser tilbake på når jeg kaster meg inn i nostalgimaskina mi. Skal sies at det er mer enn nok å hente fortsatt fra det gamle lageret fortsatt. Det var flere andre ting som skulle ha vært med i dette blogginnlegget, men som jeg ikke fant noen bilder fra. Som f.eks den gamle bokstavkjeksen slik den en gang så ut før, da den faktisk smakte godt. Den nye varianten bokstavkjeks… Ehh, ikke så fan av den.
Må forresten også sies at denne såkalte listen står veldig i stil med bloggen. For dette ble en liste som viste seg å bli litt for komplisert til at jeg klarte (eller rettere sagt gadd) å sette sammen i en viss rekkefølge. Derfor lar jeg den heller bare stå “fullstendigkaos”, for denne gang 😉
Hva savner så du fra en gang tilbake?
Stay goregeous!