fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

Jeg har spurt dere før, og jeg spør dere så gjerne igjen. Hva faen er tålmodighet for noe? Når denne setningen blir skrevet er klokken 07.08, og det er litt under to timer til jeg kan stikke ut for å hente en pakke på Spar. Nei, to pakker faktisk. Noen filmer (“Olsenbanden”-filmene, samt “Jakten på nyresteinen”), samt to stykk minnekort til pcen. Ja, altså – saken er at maskina mi har hatt noen utrolige leie tendenser til å krasje den siste tiden mens jeg har forsøkt å rendre diverse videoer. Bare den ene “Hviskelek”-videoen som jeg publiserte forrige uke tok meg ihvertfall 6 nervepirrende forsøk før det faktisk gikk. Og med tanke på at nesten hvert forsøk brukte omtrent en hel time før plutselig alt gikk til helvete så kan dere bare tenke dere at jeg satt der og var rimelig frustrert til slutt, særlig med tanke på at for hver gang maskina krasjer under en slik prosess så må man starte helt på 0 igjen ved neste forsøk. Forbanna drittopplegg! xD

Enyway.. På fredag fikk jeg melding om at de nye minnebrikkene hadde kommet, så forhåpentligvis får jeg nok byttet ut de som står i maskina mi nå om ikke alt for lenge (noe jeg dessverre må ha litt hjelp til, så derfor ikke helt sikker på når det faktisk blir gjort). Og jeg HÅPER virkelig at det er minnet mitt som faktisk er problemet. For jeg har scannet maskina for virus og dritt og lort flere ganger, til det kjedsommelige, uten å funnet noe som helst. Og det er ikke akkurat sånn at jeg har dårlig med plass på noen av harddiskene mine heller. Huff! – hvis det viser seg at pcen min fortsatt sliter med å rendre videoer etter at minnebrikkene er skiftet ut… Da tror jeg nesten at jeg kommer opp til å ende opp som en drapsmann i løpet av en fremtid ikke så himla langt unna… Be aware!

Ah, se det. Nå har klokka rukket å bli 07.19. Altså er det litt over 10 minutter siden sist jeg tenkte tanken på å fortelle dere hva klokka er når jeg nå sitter å skriver på dette innlegget som jeg ikke aner når nettopp du som nå sitter og leser har valgt å, vel, lese det. Uansett… I skrivende stund er det FOR MEG fortsatt en stund til før klokka blir 09. Hmm, hva i pokker pokkersen skal jeg gjøre på til da… Hmm, kanskje jeg skal ta et par bilder til dette blogginnlegget.. Kanskje handle litt et eller annet sted som allerede har valgt å åpne dørene sine, eventuelt invitere den ene søppelposen som står i gangen med ut på en date, kanskje, kanskje, kanskje.

Hvor jævla god er du på tålmodigHEIT?

Stay goregeous!

© Bildet er tatt fra huffingtonpost.com

Opprinnelig hadde jeg ikke planlagt at innlegget jeg skviste ut tidligere i dag skulle få en egen “oppfølger”, men av diverse årsaker har jeg likevel bestemt meg for å legge til et par ting, etter noen kommentarer og diverse som har “poppet opp” i etterkant. Og for dere som nok en gang måtte være usikre på hvilket innlegg jeg snakker om, og som av en eller annen grunn ikke får funnet det frem selv, her har dere en link..

Det første jeg vil starte med å oppklare litt i er hvorfor jeg fortsatt kan finne på skrive diverse innlegg om depresjon, slitsomme følelser og selvmordstanker, uten at jeg bryr meg særlig om å gå inn på hva det er som plager meg annet enn at jeg kan si at det er ting som jeg faktisk ikke får gjort noe med, og derfor også mener at det beste er å fokusere minst mulig på de, ved å etter beste evne holde nesen rettet mot andre ting.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den første grunnen til at jeg igjen skrev et innlegg om depresjon, vanskelige følelser og tanker i dag er rett og slett fordi jeg syns det er viktig å være mest mulig åpen om ting da det blant annet kan være en svak, svak trøst for andre i lignende situasjoner å bli minnet på om at man ikke er alene, at det er flere der ute som også sliter med lignende følelser og innstillinger, om ikke nødvendigvis alle de samme tankene.

Den andre, og siste årsaken er derimot mest for min egen del. For selv om jeg fortsatt mener at det mest riktige for meg er å fokusere på noe helt annet, så ser jeg likevel en viss verdi for senere anledninger ved å nettopp “legge igjen” et par påminnelser her og der om at ting har skjedd før, og jeg kom på en eller annen måte ut av/ over det da, så sånn sett kommer jeg mest sannsynlig “ut igjen” også denne gangen. Og siden bloggen er mitt favoritt-kjøleskap å henge “små” “huskelapper” på så ble det altså til at jeg valgte å skvise det ut her inne, også denne gangen.

© Bildet er tatt fra wallpapercave.com

Helt til slutt har jeg nå bestemt meg for å kort nevne hva som faktisk påtar tankene mine mest for tiden, ihvertfall av negativ sort. Kort fortalt er det ting dere alle sammen ihvertfall mest sannsynlig har lest om allerede, andre steder, bare ikke her (med unntak av EN ting) – Og de tingene som først og fremst tynger sinnet mitt mest for tiden er: USA og Trump, Russland og Putin, truslene fra Nord Korea, det nylige terrorangrepet i Sverige, og sist, men ikke minst nedleggelsen av Hotel Cæsar.

Så som sagt – ting jeg faktisk ikke får gjort noe med!.. Ting jeg dessverre har brukt litt for mye tid til på å tenke på og lese om i det siste, enda jeg nok ikke burde (obviously). Så nok en gang.. Ihvertfall mener jeg at det beste jeg kan gjøre her og nå er å forsøke så godt jeg kan å putte nesen ned i andre ting. Som f.eks prøve å klekke ut nytt innhold til denne stadig overmerkelige og ustabile bloggen.. xD

Har du noe som plager deg unødvendig mye for tiden?

Stay goregeous!

© Bildet er tatt fra huffingtonpost.ca

Alt er bare dritt for tiden.. Eller, det er ikke helt sant, men alt FØLES stort sett veldig dritt nå.. I de siste dagene har jeg gått rundt og tenkt mye – På ting som mildt sagt bekymrer meg, på ting som KAN skje, men også på ting jeg vet vil skje, uten at jeg får gjort noe med det. Og til slutt; ting som skjer her og nå. Det har stadig blitt vanskeligere å motivere meg til å gjøre noe. Og enda verre er det blitt når det kommer til å tenke positivt, tenke tanker som at ting vil ordne seg og at det vil gå bra til slutt. Uten at jeg vil gå noe særlig inn på hva det er som foregår i hodet mitt for tiden… Jeg ser faktisk ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av ting nå. Til tross for at det finnes flere ting jeg kunne grepet fast i, av positiv verdi, så klarer jeg ikke å gripe tak i disse tingene så alt for lenge av gangen nå. Jeg er sliten, jeg er lei. Lei av å gå rundt og bekymre meg sånn, lei av å være så frustrert og til tider sint, lei av å føle meg så jævlig hjelpeløs, ensom og bitte liten, og lei av å føle at mer eller mindre alt er så totalt mislykket. Så meningsløst.

Normalt har jeg holdt de negative tingene for meg selv når jeg har vært innom terapeuten de siste årene, og heller fokusert på de små hverdagslige og positive tingene. Men i dag gadd jeg ikke en gang prøve å late som. Jeg kunne sikkert gravd frem et og annet annet, men når jeg kom dit i dag følte jeg at det lå alt for mange tunge vanskeligheter i frontruta, at jeg ikke en gang orket å prøve. Jeg fortalte ikke alt, jeg klarte heldigvis å la selvmordstankene få ligge også denne gangen, men de aller fleste årsakene til de følelsene jeg har nå, de fikk hun på sølvfat.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

© Bildet er tatt fra huffingtonpost.com

Og hva tenker jeg om det nå i ettertid av besøket? Jeg tenker at det er irrelevant. Jeg tenker at samme hva jeg hadde brukt den timen til å snakke om i dag så hadde det ikke gjort noe særlig for meg uansett. Det er rett og slett slik jeg føler det nå. Jeg føler at det knapt finnes noe som det er noe mening i lengre. At alt snart kommer til å ryke til helvete uansett, samme hva jeg gjør nå, samme hva jeg tenker. Og jeg vet at dette ikke akkurat hjelper, at jeg ikke burde tenke sånn, men jeg føler at jeg er sakte, men sikkert på vei inn i en ny, tung og alvorlig depresjon. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for å unngå det, annet enn å fortsette å kjempe. Og slik jeg ser det nå er det knapt noen der ute som kan hjelpe meg. Jeg er mer eller mindre for meg selv, i et mørkt, mørkt hull. Og det nytter neppe å skrike.

Les “Helt forjævlig – del II”.

Stay goregeous!

For dere som allerede har vært innom bloggen min en tur i dag har dere kanskje latt merke til at jeg har lagt ut en aldri så liten video for et par timer siden. Og vet dere hva? Siden jeg føler meg så pigg, kreativ og hurra meg rundt for tiden – her har dere jammen meg en til. Kanskje ikke like underholdende og morsom som den dere fikk tidligere i dag, but still a hole new video!!

Så.. Hvis noen måtte lure. Jeg og Rune har fremdeles kontakt, men det er bare så vidt med tanke på, ja det dere nå vet xD

Og for dere som ikke gidder å finne den frem selv, HER har dere “Hviskelek”-videoen som vi altså også har filmet i helgen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har du mistet noe verdifullt i det siste?

Stay goregeous!

Hysj – kan du høre gresset gro? Hysj – kan du høre en metemark som lo? Vel, for å være helt rettferdige så er vel det noe de aller færreste faktisk gjør. Og her i helga hørte jeg og min gode venn Rune enda litt mindre da vi kastet oss ut i en helt ny runde med “Hviskeleken”. Det vil si, vi jo hørte musikk, og det var stort sett alt. Og ehm, nå vet jeg at det er greie med at “music IS everything” og alt det der, men…. SNURR FILM! 😀

Har du spilt “Hviskeleken” før?

Stay goregeous!

Byr livet deg litt i mot?
Er alle rundt deg dumme,
bare du som forstår?
SKRÆV!

Fillerusk og blakk?
Ingenting å rutte med,
ikke en krone til overs?
SKRÆV!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Syk, you say?
Paddeflat du ligger der,
med helsa på bånn?
SKRÆV!

Ingenting som frister?
Generelt lei av livet,
kan like gjerne dø?
SKRÆV FOR FAEN!
SKRÆV!!

© Bildet er tatt fra tv2.no.

Ja, da var det visst slutt da. I skrivende stund har jeg akkurat karvet meg opp av sengen, fått på meg klær og sjekket mobilen – for å se om det har skjedd noe nytt i verden siden jeg la meg i dag mores. Noe av det første som jeg sånn virkelig registrerte meg er det faktum at Hotel Cæsar nå legges ned.

For å starte med det litt mer positive. Jeg er glad for at jeg allerede hadde kommet meg opp av sengen og kledd på meg når jeg fant ut av dette, for ellers hadde jeg nok vært liggende der fortsatt, og slitt veldig med å komme meg opp igjen på ganske lenge. Og jeg hadde allerede ligget der mer enn jeg burde fra før av da.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så, hva skal jeg si… Jeg er ikke sjokkert eller spesielt overasket. Mentalt har jeg vært forberedt på dette lenge nå. Egentlig helt siden det ble klart at serien skulle bli en eksklusiv Tv2 Sumo-serie har jeg vært veldig klar over at det er en større sannsynlighet enn på ganske lenge for at det ikke blir noe mer neste år igjen (altså i 2018).

© Bildet er tatt fra tv2.no.

Men når det er sagt så er jeg altså ikke helt uberørt nå likevel. Som Tom Sterri har sagt tidligere i dag i et intervju med media – dette er som et dødsfall. Selv om vedkommende har vært syk lenge, så er det likevel trist når han eller hun plutselig er borte. Og det kan jeg ihvertfall si at jeg er nå. Jeg føler meg for øyeblikket litt trist og noe tom inni meg…

Som helt sikkert veldig mange av dere vet så har Hotel Cæsar betydd veldig, veldig mye for meg veldig, veldig lenge. Jeg har tidligere gått så langt som å kalle Hotel Cæsar for det lengste vennskapet jeg noen gang har hatt med noe(n) uavbrutt, en bestevenn gjennom nesten 20 år. Og det står jeg så inderlig for en dag i dag.

Fra og med nyttår mister jeg dette vennskapet. På en måte. Forhåpentligvis vil de “gamle episodene” fortsatt ligge på Tv2 Sumo ihvertfall en stund etter at den siste episoden er blitt lagt ut i midten av desember, og uansett har jeg jo alltids de 40 første episodene på dvd. Samt en rekke med effekter og autografer jeg har samlet på gjennom årene som har vært.

© Bildet er tatt fra tv2.no.

Men selv om jeg har vært forberedt lenge nå, og selv om jeg fortsatt vil kunne beholde en del episoder og ting jeg har tatt opp, og tatt vare på så vil det likevel bli litt rart når 2018 er blitt et faktum, og jeg aldri mer kan se frem til nye episoder igjen. Men sånn er livet, dessverre. Alt som går opp må en gang gå ned, til og med verdens fineste og herligste tv-serie gjennom tidene..

Helt avlslutningsvis vil jeg bare si tusen takk til alle som har bidratt til å gjøre Hotel Cæsar til det det har vært og fremdeles er, fra det startet opp i 1998 og til i dag. Tusen takk for alle de gode latterne, alle intrigene og den endeløse bølgen med helt fantastiske høydepunkter dere har gitt hele det norske folk, enten dere har stått bak eller foran kamera. Tusen, tusen takk. Jeg elsker dere <3

Hvordan er din reaksjon på nedleggelsen av Hotel Cæsar?

Stay goregeous!

Det har nå gått ti år siden jeg satt side ved side med en av trøndelags absolutt mest kjente (og for noen kjære) artister, Bjarne Brøndbo. I løpet av tre minutter fikk jeg det som ikke bare skulle bli mitt første intervju med noen, men også min aller første Youtube-video noen måneder senere. Et intervju min mor fortalte meg på forhånd at jeg bare kunne legge fra meg med en gang da hun nokså skråsikker mente at jeg aldri ville få det. Vel, for å si det sånn, jeg har for lenge siden skjønt at det ikke alltid lønner seg å høre på hva mora mi sier.

Enyway, siden den gang har det skjedd mye rart, på både godt og vondt. Som Youtuber har aktiviteten og kreativiteten stadig vært noe variabel. Men til gjengjeld har jeg ihvertfall STORT SETT vært nokså fornøyd med det jeg har laget, når jeg har laget noe. Det er vel og merke ikke alt jeg har filmet som har tålt tidens tann like godt, men selv disse videoene er jeg ihvertfall stort sett glad for å ha laget i dag. For selv om ikke alle diamantene glitrer like pent lengre i dag, så er de alle på et aller annet vis et slags dyrebart minne som jeg er glad jeg har latt få stå.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og nå i kveld har jeg lyst til å vise dere hvilke fem av de som er mine personlige favoritter. Mine damer og herrer, ladies and prostitue – her har dere min personlige topp 5 Youtube-video-liste;

Nummer 5 – Jeg er stygg:

Nummer 1 – Kjære leverpostei-boks:

Hvilke av mine videoer er blant DINE favoritter?

Stay goregeous!

Såå, er det noen som husker at jeg la ut et “skryteinnlegg” “her om dagen” om at jeg akkurat hadde fått meg en “ny” mobil? Yeah, right, enyway – det mobildekselet jeg hadde plukket ut der og da skulle jammen vise seg å bli et svært så midlertidig et. For jeg mener… Så kjedelig. Så ensformig. Så anonymt. Så! Lite! Meg!

Etter en liten stund bestemte jeg meg for å ta meg turen innom Ebay i håp om å finne noe bedre. Noe som ved første øyekast kunne virke som en litt krevende jobb da det var plenty av mange kule bilder å scrolle seg gjennom. Dog var det ikke alle som hadde fått like gode anmeldelser når det kom til selve selgerne, så når jeg oppdaget det fikk jeg plutselig eliminert ganske mange på nokså kort tid.

Og etter en ny runde med “Jaha, aha, om og men” endte jeg til slutt opp med dette:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva slags mobildeksel har du?

Stay goregeous!

Jippi!!! – Vet dere hva, veeeet deere hvaa? Selvfølgelig vet dere det. Men lat nå som dere helt har misset både overskrift og bilde her i et lite øyeblikk. Det nyeste Nemi-bladet har kommet (for abonnenter). Og ikke bare et hvilket som helst nummer. Nah-ah-ah-ah! Et jubileumsnummer!! For tro det eller ei – vår sortkledde venninne fyller nemlig 20 år i år. Jeppz, nå er omsider godjenta vår gammel nok til å kjøpe seg brennvin. Tenk det!!

Så gratulerer så meget til Nemi Montoya, og ikke minst gratulerer så mye til Lise Myhre. Og for å ikke glemme – tusen takk! Takk og gratulerer så meget masse mye for 20 fantastiske fargerike, og interessante år. Må det bli minst 20 like herlige år til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Leser du Nemi?

Stay goregeous!