«Rocky Horror Picture Show», 1975-utgaven. Den eneste filmen jeg etter fylte 18 har giddet å se hele 10 ganger!!! ELSK-ELSKETTI-ELSK!!
En film jeg hater: Haha, faktisk samme film som i ste, bare IKKE: «The Rocky Horror Picture Show – Lets Do the Time Warp Again» fra 2016.
Såååååå.. jeg har sett en del remakes opp gjennom som jeg ikke har sett helt vitsen med da originalmaterialet er selve definisjonen av TIDLØST. Jeg har sett temmelig kjedelige remakes, jeg har sett helt rævva remakes, jeg har sett.. En god del gode remakes, hvor samtlige også har vært langt bedre enn førsteutgavene. Så jeg hater heller ikke på remakes (eller reboots for den saks skyld) som et konsept i seg selv.
En liten funfuck: jeg fikk faktisk solgt denne på Finn for noen uker siden hvor jeg reklamerte med at dette er den eneste filmen jeg per dags dato har gitt terningkast 1 her på bloggen..
Selv ikke «Mega Piranha» (2010), eller noe av det rælet jeg har skrevet om fra Reinert Kiil har jeg vært SÅ streng med..
En film som er nostalgisk:«Toy Story» (1995).
“Du har en venn i meeeeeeg… du har en veeeenn i meg”!!
Et av de første “spillene” jeg spilte var faktisk «Disney’s Toy Story Animated Storybook». Pløyde gjennom denne storyboken igjen, og om og om igjen, fleeere ganger FØR jeg omsider fikk sett filmen.
Ikke så lenge siden jeg så den sist, og den holder seg fremdeles godt, for å si det sånn – mot evigheten og forbiiiiiii!!!
En Disney favoritt fra barndommen:«Dumbo» (1941).
En koselig, og til tider vond og vemodig film om det å bli utstøtt fra så og si ALLE rundt seg #denfølelsen, #detvarengang #closetomaddafakkinhome.
En fordømt modig film som nokså tidlig tok et tydelig opprør mot både mobbing og trakassering, men også hvordan samtlige sirkus behandler dyr. FANTASTISK FIN FILM!!
En film jeg ser når jeg trenger komfort og/eller savner vennskap:«Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike» (1996).
Da jeg var liten så jeg veldig opp til Ruben den røde, og mye av dette har å gjøre med den nydelige rolleprestasjonen Svein Haagensen gjorde i både forestillingene i Kristiansand Dyrepark, men også denne spillefilmen som var siste gang vi fikk sett Svein som Ruben, og Terje (Formoe) som Sabeltann, på skjerm.
Sveins tolkning av Ruben er etter min mening helt uslåelig. Svein VAR Ruben da han tok på seg denne rollen og tilførte en masse troverdig menneskelighet og sjel, som jeg IKKE syns hans arvtagere har greid like godt siden, uten å fremstå som noe kunstig og parodisk.
Screenshoot fra filmen «Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike» (1996).
For meg var Svein Haagensen/Ruben så godt som en bestevenn den gang da, og denne følelsen satt jeg fremdeles med da jeg så opp igjen denne kultklassikeren tidligere i vår.
Veldig trist at Svein gikk bort såpass tidlig. Norge mistet en virkelig stor stjerne den 26. september 2001 🖤
En film jeg ser når jeg er glad: «Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet» (1977).
Vet ikke om dette er min favoritt av de 14 filmene som ble laget av “voksenversjonen”, men det er noe med denne her som har begynt å appellere mer og mer til meg de senere årene.
Og så var det også denne filmen jeg så på natta før den siste Oslo-turen min i 2019, da jeg nærmest døgnet på sofaen for at jeg ikke skulle forsove meg til toget mitt kl. 10.05. Kjipt når reise-planene sporer av pga døgnrytmen ikke er helt i rute, mener jeg.
En film som får meg i romantisk humør:«Fucking Åmål» (1998).
En kjempeviktig film som jeg håper å få sett igjen om ikke alt for lenge sånn at jeg en dag kan gi den den anmeldelsen den virkelig fortjener, selv så mange år etter. Forresten.. Flere som brått fikk lyst på et glass Oboy her nå??
En film som er ikonisk:«Star Wars – A new hope» (1977)!!
En film det til tider nokså kalkulerende og utspekulerte Disney-konsernet heldigvis IKKE har greid å tappe kraften ut av i nyere tid. 🤪
Altså. Jeg er ingen Disney-hater. Mye av det Disney har produsert liker jeg veldig godt en dag i dag, av både gammelt og nytt. Men bortsett fra «The Mandalorian», og «Rogue One», ja så syns jeg Disney så langt har kjørt på i overkant safe og kynisk med det som har blitt laget av Star Wars-stuff, etter at de “grabbet til seg” rettighetene fra George Lucas.
En feel-good film:Okei, så jeg VEEEET at det er en del mer seriøse og “deprimerende” øyeblikk i «Bridget Jones′s Diary» (2001) også.
Som da hun trøstespiser og det er ikke måte på… Butt still. For meg er dette en av de mer “trivelige” og koselige filmene jeg kan se, uten at det blir “FOR kossy”.
En film som får meg til å føle meg bad ass:«Freddy VS. Jason» (2003).
Tror det er best at jeg lar være å skrape noe særlig dypere inn på hvoooorfoooor akkurat i dette tilfellet. Tch-tch-tch-ah-ah-ah!!
En film som gjorde inntrykk i barndommen:«Jakten på nyresteinen» (1996) – hvorfor kan dere dykke videre inn på heeer! 💗
En skrekkfilm jeg digger:«Saw» (2004).
For øvrig den film-franchisen i verden jeg har desidert mest effekter fra etter «Star Wars». Har min helt egne Saw-kortstokk, ei klokke på veggen i gangen, to t-skjorter, en kjempesøt Billy-figur på kjøkkenbenken… Osv, etc.
En modig film som tar opp viktige og såre tema som døden, psykisk helse, samt viljen til å leve på en fantastisk smart og familievennlig måte. En minst like viktig film for de som vet å virkelig pris-sette livet og som har lite problemer med å stå opp om morgenen, som de som sitter på den helt andre siden av bordet. Om omvendt.
Ja, for å si det som det sant er: en sjelsettende opplevelse som dere alle burde unne dere, om dere ikke har gjort det alt. Og har dere alt sett den 1 eller syv ganger – se den igjen da vel!! 😊
(Spørsmålene til dette innlegget har jeg fått “låne” fra rla.blogg.no)
Hei!!!! Hvordan har dere hatt det i dag? 😄 Jeg håper dere har hatt det bra, og at natta som snart kommer sigende inn også blir en av de bedre.
Oh, sånn apropos det – bloggheaderen dere har stirret på et par ganger+ nå har visst forsvunnet!! Og ser man det, en ny og litt mørkere har tatt dens plass. Jeg må si jeg liker det. Ikke bare litt, men en hel del kjempemasse. Nok en gang er det min gode venninne Albertine (trykk på navnet for å komme til hennes yrkes-side på Facebook) som har hjulpet meg med å få den absolutte perfeksjon. Og jeg må bare gjenta meg selv enda en gang: DENNE JENTA HAR EVNER AV GULL ALTSÅ!
Gammel header: Ny header:Milliarder tusen takk og takk nok en gang Albertine for hjelpen – jeg er mildt sagt veldig, veldig heldig som har en så talentfull og flink venn som deg!!!
Dere vet hvordan livet innimellom kan være når det kommer til ting man har sett en del frem til over lengre tid?
Noen ganger går du i mål uten særlig skrubbsår, eller i hele tatt. Andre ganger kan noe(n) finne på å spenne ben på deg ved målstreken. Du havner også i dette tilfellet like fullt i mål, men med noe mer frustrasjon, og litt flere arr, enn om livet bare hadde latt deg være.
For i går var det endelig klart for å at jeg skulle få publisere et video-prosjekt som har tatt meg nesten tre uker å dra i land. En video hvor planen var at jeg skulle få med meg fire herlige medskapninger til å fremføre hver sin setning i et dikt jeg ganske nylig hadde skrevet. Nå er det dog ikke sånn at alle er like gira på å dukke opp på andres Youtube-kanaler sånn “helt uten videre”, og det er heller ikke slik at alle har like god tid, så med andre ord tok det litt flere uker å få ferdig denne videoen, i forhold til hva jeg først hadde tenkt.
Men til slutt klarte jeg å lande det hele. Og da “Anti korona-diktet” omsider var ferdig lastet opp på Youtube i går kveld så tenkte jeg: “YES! – endelig ferdig. Nå kan jeg bare lene meg tilbake, og nyyyyte en liten stund”.
Men SÅ gjorde jeg en oppdagelse som har irritert meg en del siden. Det viser seg nemlig at av de fem oppløsnings-alternativene som er tilgjengelig så er det kun to av de som funker ordentlig – 1080p og 360p. Hvis man prøver å se den i 720p, eller noen av de andre alternativene så vil videoen stoppe opp ca. halvveis. 😶
Så ja.. Hvis noen har prøvd å sett min nyeste video siden i går og ikke fått sett den ferdig – se den i enten 1080 eller 360.
Aner ikke hva som har skjedd, hvorfor dette nå har blitt et problem. Håper virkelig ikke dette vil vedvare ved samtlige av mine fremtidige opplastinger, men akkurat i dette tilfellet er det som nevnt, inntil videre, bare to oppløsninger som fungerer 100%.
Og forresten: hva syns dere om denne videoen da? Dette er et prosjekt som skiller seg litt ut fra alt det andre jeg har gjort til nå på ihvertfall tre forskjellige måter. ^^ Hadde vært gøy å høre hva dere mener!! 🖤
Edit: har nå lagt ut ENDA en versjon av denne videoen, denne gangen med et eget soundtrack til, og hvor alle oppløsninger skal funke helmaks. Link!!
Det er ikke alt for ofte jeg tar dere med “behind the scenes” når det kommer til prosjekter for blogg- og/eller Youtube-innlegg jeg ikke engang har fått begynt ordentlig på en gang, men noen ganger må man simpelthen krydre tilværelsen med et og annet unntak, og en av de gangene er visst nå.
For noen uker siden – eller når jeg tenker meg om skjedde dette før et viss virus kom til Norge, så vi snakker ihvertfall en måned+ nå – så spurte jeg ei god venninne av meg om hun ikke har noen forslag til et tema jeg kan kjøre i ny “ting som irriterer meg”-video.
Og for å si det sånn, utfordringene som siden skulle pepre opp står på ingen måte og henger på at hun ikke har innfridd enda. For hun hadde en ide hun som hun delte med meg rimelig brennkjapt. Jeg likte ideen umiddelbart, tok noen screenshots av samtalen for at jeg ikke skulle glemme det bort, og ja.. 😅 Altså har jeg fremdeles ikke glemt det da jeg sitter og skriver om det nå, men det er likevel et MEN her.
For når sant skal sies så sliter jeg med å komme på noe som helst til denne videoen. Det er ikke det at det ikke har “poppet opp” noen forslag i tankene mine, men skal denne videoen være noen lunde ærlig så kan jeg likevel ikke trekke frem de eksemplene som har blafret foran hjernehinna mi til nå – ene og alene fordi jeg ikke irriterer meg over disse tingene. De bare oppfyller alle andre kriteriene som er blitt satt, så.. Ja.
Likevel har jeg på ingen måte gitt opp. Denne videoen SKAL bli laget en dag, og den skal bli publisert og delt alle mulige steder slik at dere skal få se og høre på. Jeg er helt sikker på at hvis jeg bare lar dette kverne litt til så kommer jeg sikkert på ihvertfall tre eller fem ting(!!) som vil funke, tre eller fem ting som jeg faktisk kan finne irriterende nå og da. Så det er bare å vente i spenning først som sist. 😌
Helt til slutt vil jeg bare få ære min venninne som har klart å gi meg en såpass solid utfordring. Man skulle kanskje ikke tro at jeg ville slite nevneverdig med å komme på ting som irriterer meg med noe som helst. Men denne gangen har jeg rett og slett fått en nøtt som er noe vrien for meg å knekke. Så Jeanette – jeg tar munnbindet av for deg. Inntil videre er du nå min overkvinne. (Men bare inntil videre)
Som jeg var litt inne på i høst så har Bloglovin (et sted hvor du mer eller mindre kan følge alle slags blogger, så fremt bloggeren selv har registrert bloggen sin der inne) vært ganske trøblete for særlig en rekke blogg.no-bloggere siden i fjor sommer.
Når det kommer til denne bloggen har folk som har valgt å følge meg via dette nettstedet/appen rett og slett ikke fått opp en eneste oppdatering siden 9. juni, men nå.. NÅ ser det E N D E L I G ut til at de månedslange problemene er blitt fikset opp i.
Og ikke en dag for tidlig. Jeg kan simpelthen verken fatte eller begripe hvorfor dette har tatt så sykehus lang tid, men greit. Jeg får ihvertfall være fornøyd med at det ser ut til å være i orden igjen nå.
Så med andre ord – er du en av de som foretrekker å følge blogger inne på Bloglovin, ja så kan nå nok en gang få oppdateringer fra blant annet min blogg ved å trykke her!
Og hvis dere heller foretrekker Facebook eller Instagram så kan dere følge bloggen min her og/eller her!
Ja, så er det vel egentlig bare å gratulere Bloglovin med at de omsider har klart å dra fingrene sine ut av den stadig så ettertraktede ræva.. 😅
Vet dere hva jeg merker at jeg savner litt for tiden? Et hakket mer ungdommelig blogg.no! For per dags syns jeg rett og slett at forsiden til blogg.no er litt i overkant.. Vel, ikke nødvendigvis trist, men det er likevel med et viss vemod jeg scroller gjennom den nå. Og i stede for å ramse opp det jeg syns det er blitt “for mye av” skal jeg heller være litt mer spesifikk på hva det er jeg SAVNER SÅ SÅRT!!
Noe som er rimelig fort gjort..: jeg savner flere bloggere av den mer “anarkistiske” typen. Jeg savner et littmindre seriøst og et hakket meroverfladisk blogg.no, enn det blogg.no har endt opp med å bli i dag. Jeg savner OGSÅ innlegg som føles noe mer “kontroversielle”, innlegg som kan skape litt debatt. Innlegg som ikke nødvendigvis handler om noe særlig viktig på noen som helst måte, men som ihvertfall har en viss underholdningsverdi både når det kommer til innlegget i seg selv, men også.. Kommentarfeltet. For i skrivende stund er det litt for mye tørt brød, og ALT FOR LITE sirkus.
Det er forsåvidt ikke sånn at slike type bloggere ikke eksisterer mer at all. JEG er jo her fremdeles, og med fare for å virke høy på meg selv igjen nå så syns jeg at jeg uten tvil har et av de friskeste og KULESTE bloggene i hele Norge per dags. Og i mine øyne er ikke det mye å skryte av, fordi – konkurransen er ikke i NÆRHETEN av å være det den en gang var. Ja, også har vi forsåvidt enda Aurora Gude her inne, og Stina Bakken. Disse to kan ihvertfall klimtre til med den slags innlegg JEG sitter og etterlyser her nå, en gang i blant. 😊 Hadde et liiiiite håp da “Blodprinsen” “sjekket inn” her før jul også forsåvidt, men han syns jeg prøver litt for hardt, sånn at det egentlig bare blir kleint og trashy 😅
Men ja, nei.. Sånn ellers syns jeg rett og slett at blogg.no bare har blitt mer og mer som en kjip blanding av “Dagbladet”, “Hjemmet”, samt så og si hver bidige reklameplakat verden over.. Er det ikke spons, ja så er det gjerne noen oppi femtiåra som viser frem noe man akkurat har strikket eller bakt, og er det ikke det, ja så er det gjerne en eller annen “nyhetsblogg”, og jeg bare – hva FAEN?? – er det ikke nok nyheter “alle andre steder”? Og da mener jeg IKKE de som velger å blogge ned egne meninger om noe de nylig har sett eller hørt i nyhetene, men blogger som gjerne ikke er stort annet enn “klipp og lim” fra en og annen nyhetnettside, og jeg bare – HVA FAEN??
Okei, EN siste tanke før jeg nå gir meg.. I mange år har trender kommet og gått kanskje særlig i moteveien. KAN DET være at det samme vil skje en dag med blogging også? At blogging faktisk blir litt “kult” igjen. Eller er blogging først og fremst blitt forbeholdt vi som begynner å komme litt opp i åra og som mest sannsynlig ligger døde i hver vår askehaug om en 10-20 år?
Hurra for meg som fyller mitt år ja for i dag jeg denne blogg vil gratulere!! 😄
Tenk det dere. I dag er det på dagen 10 år siden jeg postet mitt aller første innlegg her inne. og for å si det sånn – da jeg først opprettet den hadde jeg ingen planer, eller tro på at jeg skulle komme til å holde på SÅ lenge på et og samme sted.
Men det har jeg altså gjort, selv om jeg ved noen anledninger har vurdert å skifte plattform, men også å “bare” slutte å blogge fullstendig.
Og jeg må bare si det.. For en MAGISK reise det har vært. Godt over halvparten av de jeg har ukentlig kontakt med en dag i dag, har jeg blitt venner med takket være fullstendigkaos og blogg.no.
Jeg har så sykt mange innlegg her inne nå som jeg mildt sagt er jævlig stolt av. Og gud bedre for noen herlige, artige, snedige og støttende kommentarer dere har kommet med, særlig de aller første årene. Dere har vært her med meg gjennom tykt og tynt. Dere har heiet på meg når jeg har vært deprimert. Dere har skrytt av meg når jeg har laget innlegg dere har syntes vært bra. Dere har kommet med konstruktiv kritikk de gangene dere har sett noe jeg kunne gjort bedre. Dere har rett og slett vært til en VELDIG god støtte så SYKT mange ganger, og for det skal dere vite at jeg er VELDIG TAKKNEMLIG <3
Ja.. Så har det selvfølgelig også vært de som ikke har vært så altfor støttende også. Folk som har ikke bare ikke har vært noe uenig med meg, men som har funnet det for godt å komme med både trusler og personangrep. Men gang på gang har jeg stått hatet, ikke alltid like rakrygget, men likevel: hatet har ALDRI stoppet meg i å fortsette å legge ut nettopp de tingene JEG har hatt lyst til å legge ut.
Hmmm.. Ja, når jeg nå kinda er litt inne på det skal det også sies at denne bloggen faktisk har gjenoppstått fra de døde etter at de som var ansvarlige for blogg.no den gang slettet bloggen min etter at de hadde sett seg noe lei på at jeg stadig skulle tøye strikken for hva som var greit å legge ut offentlig. Men jeg fikk den tilbake, mot at jeg fjernet et viss spesifikt innlegg de hadde sett seg nødt til å reagere litt ekstra på der og da. Et innlegg jeg fremdeles ikke er helt enig i var så “ille” som de som tok denne avgjørelsen skulle ha det til, men, men.. Det er bare ikke alle kamper man kan vinne.
Som dere skjønner. Jeg føler virkelig at fullstendigkaos har levd og dødd, og stått opp igjen til sitt navn verdig. Og la oss nå krysse både fingre og bein, og HÅPE at de ti neste årene blir minst like spennende og kaotiske som de ti første!!
Og for de som måtte lure om jeg har tenkt å feire det hele på noe spesielt vis.. Svaret er nei. Men når det igjen er sagt tok jeg meg akkurat en øl som smakte sånn helt på treet. Med andre ord -akkurat som denne bloggen 😉
Da jeg tirsdag kveld 17. desember akkurat hadde postet det aller siste innlegget for 2019 hadde jeg allerede sittet og kjent noen minutter på følelsen av at jeg muligens hadde annonsert “avslutningen” litt for tidlig, og at det som da brått var blitt tiårets siste innlegg godt kunne vært bedre på flere vis.
Men så forsøkte jeg å legge fra meg disse tankene, og tenkte at det kunne være at grunnen til at jeg følte på dette der og da skyldtes mest det faktum at jeg i en lengre tid var blitt litt vandt til å ikke være helt fornøyd med egen innsats, grunnet at jeg ved flere anledninger har blogget på feil grunnlag, og at samtlige av de siste innleggene var blitt publisert litt for tidlig.
For det var ihvertfall derfor jeg valgte å ta ferie “allerede” den 17. Jeg var lei, og mye av dette var ene og alene min egen feil. Jeg hadde blogget eks antall ganger over en viss tidsperiode fordi jeg følte jeg “måtte”, og ikke fordi jeg hadde så veldig lyst, eller fordi jeg syntes det var gøy i samme grad som før.
Og før jeg nå skriver noe mer vil jeg bare berolige dere som måtte sitte og tenke at jeg med dette har kommet frem til at også jeg har kommet frem til det punktet at jeg vil legge opp blogglivet. For å si det sånn: selv om jeg har vært litt lei igjen i høst så har jeg faktisk aldri vært inne på denne tanken. For jeg kjenner meg selv så godt at jeg VET at dersom jeg “slutter” nå, ja så vil det ikke ta lange tiden før angeren melder seg, og jeg igjen sitter her og antaster tastaturet.
Det eneste jeg har tenkt å gjøre er å redigere litt på tankesettet mitt igjen. Jeg har jo tross alt vært her før, ved flere anledninger, og jeg har ALLTID klart å finne tilbake til blogglysten igjen. Og det er i hovedsak TO ting jeg tenker å bli flinkere til igjen for at den nødvendige trylleformelen nok en gang skal oppstå: 1. Bli flinkere til gi meg selv en litt mer variert hverdag. 2. Ikke lag ting til internett hvis jeg virkelig ikke har lyst, for tross alt – blogg og Youtube SKAL være gøy, og de dagene, eventuelt ukene det ikke er det. Gjør noe annet davell!!
Med andre ord, igjen: det KAN være at jeg ikke blir like aktiv de neste ukene som jeg har pleid å være før jul. Men til gjengjeld så skal jeg ihvertfall gjøre mitt for at de gangene jeg faktisk blir å legge ut ting, ja så skal det være av en kvalitet både jeg, og tja, ihvertfall godt over halvparten av dere kan stå inne for.
Og det vil jeg også råde DERE til å gjøre enten det gjelder ting dere legger ut og gjør i sosiale media, eller noe helt annet. Kvalitet og variasjon – GULL!!
Da 2019 akkurat var begynt var jeg RIMELIG rask i avtrekkeren med å ikke bare sette meg et “par mål” for resten av året, men hele 13 ting å bli bedre på, få til, og oppnå.
Noen ting har jeg nå snart 365 dager senere greid med glans og VEL SÅ DET, noe har jeg klart sånn helt greit, og jada kjære dere haters der ute som ikke liker å se når jeg får til ting, men heller ønsker å fråtse i alt jeg “gjør feil” – jeg har lagt igjen noe til dere i år også, snill som jeg er! 🖤
Så ja. Da er det igrunn bare å se tilbake på hvilke mål jeg hadde satt meg for 2019, og hvordan jeg nå har endt opp med å løse det hele..
“Bli flinkere til å starte dagen RIKTIG!” Jeg skulle så gjerne ha likt å kunne avslutte med å fortelle dere at jeg har blitt bedre på dette her, men sannheten er at dessverre så har jeg vært cirkus like elendig på dette feltet i hele 2019, som jeg var i 2018. Jeg har blitt litt flinkere til å ikke utsette frokosten alt for mange timer etter at jeg har kommet meg opp fra senga de siste dagene, men det føler jeg ikke er så representativt for 2019 i sin store helhet.
“Komme meg til Trondheim!” Jeg har dessverre ikke dratt til Trondheim i år, og jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det før nyttår. MEN jeg skal likevel ha et gigantisk klapp på begge skuldrene nå, for greit, det ble ikke noen Trondheims-tur på meg nå heller, men jeg kom meg ENDE-FØKKING-(AYLAR)-LI(E) til Oslo!! Og for meg, som har hatt såpass noia for at Oslo S skulle være det verste stedet å finne ut av med tanke på hvor det og det toget, og den og den bussen står plassert..
Jeg mener Oslo S ER jo Norges største stasjon.. Og med dette klart i mente, pluss at Oslo by nok er den “skumleste” byen i hele Norge sånn med tanke på SAMTLIGE av de som holder til der, kontra f.eks de som reker rundt og gjør Trondheim “utrygg” – ja, så gjør det absolutt ingenting at jeg ikke har kommet meg til bartebyen i år altså!
“Slutt å google sykdommer og sånt!” Kan ikke huske at jeg har googlet noe sånt siden i vår en gang. Så hvis hukommelsen min på dette stemmer, ja så er det ihvertfall et halvt år siden jeg drev med slik selvplaging sist. Så med andre ord kan vi godt si jeg har lyktes her. Og ikke har jeg falt for “fristelsen” til å klikke meg inn og lese de skumle og depressive hypokonder-fremkallende innleggene til Dabladet, tante Goth, og msn.no heller på en gooood stund.
“Bli flinkere til å ta med meg kamera!” Det var en periode i sommer spesielt hvor jeg ble litt dårlig på å rett og slett huske å putte speilrefleks og videokamera i sekken før jeg gikk ut av huset. Men stort sett har jeg vært veldig flink til dette i 2019 – spesielt hvis vi igjen skal sammenligne med i fjor hvor jeg kanskje bare gjorde det 2-3 ganger, maks.
“Bowling med Sara!” Jeg og Sara har dessverre ikke fått truffet hverandre at all i år, så dessverre – bowlingen får vente til senere.
“Bli flinkere til å si “hei” til folk!” Akkurat som tidligere er det nok en del folk som har sett meg, men som jeg ikke har registrert har vært i nærheten “i retur”. MEN av de menneskene jeg faktisk HAR kjent igjen før det har vært “for sent” så har jeg med unntak av kanskje to-tre stykker jeg virkelig ikke kan fordra i hele tatt lengre, sagt hei ja når vi omsider har “trefftes”.
“Intervjue en Paradise Hotel-deltager!” Hehe, denne her!! I vår, og litt i sommer var dette noe jeg tenkte en hel masse på. Blant annet sendte jeg en forespørsel til en av fjorårets deltagere på vårparten, men den forespørselen ble aldri besvart. I tillegg så har jeg ikke hatt lyst til å intervjue “hvem som helst” fra dette “universet”, men helst noen jeg liker og husker og som jeg føler jeg ihvertfall har et viss “forhold” til. Hmm, ja også har jeg tenkt at det kunne være en ide å fokusere på noen som ikke har 10 billioner følgere på hver eneste app som finnes i sosiale media.
Så med alt dette i bevisstheten så ble det litt begrenset til slutt, og da høsten kom ga jeg egentlig litt opp og tenkte at jeg fikk heller bare glemme dette “oppdraget”, og fokusere på andre ting jeg ønsket å gjøre i stede. MEN!!: Plutselig en dag tikket det inn en kommentar her inne fra selveste Aurora Gude, dere vet, hun som slapp kula og vant Paradise Hotel i 2014. En kvinne som absolutt “matcher” alle de forskjellige kriteriene jeg har hatt, og som ikke har like mange følgere “overalt” som enkelte andre. Og spesielt siden det var hun som med den ene kommentaren skrev til meg først så føltes det brått litt mindre skummelt å ta kontakt og spørre enn hva det kanskje ellers ville gjort. Så jeg gjorde nettopp det, altså tok kontakt, og jeg fikk svar nokså fort.
Og ja, resten som dere vet er nå historie. Det ble intervju til slutt. Først var det litt snakk om at vi kunne treffes under den andre Oslo-turen min i november, men det ble ikke noe av, så da tok vi og gjorde det skriftlig i stede. Et intervju jeg er enormt stolt av, ikke bare fordi hun er en Paradise/reality-“kjendis” – for igjen, jeg har ikke behov for å intervjue noen “bare” fordi de er kjent eller noe sånn, men rett og slett fordi det ble et forbanna herlig og flott intervju. Og for dere som kanskje ikke har sett og lest dette intervjuet enda så kan dere gjøre det ved å trykke her!
PS: enda litt tidligere i høst så hadde jeg et videointervju med gutta i Attack of the Killer Kast, hvor jeg sånn ca midt i ble gjort oppmerksom på at Chris-Erik har vært ansvarlig for klippingen av samtlige av de de første sesongene. Så kinda kan man si at jeg nå har intervjuet to PH-folk i 2019, selv om Chris aldri har vært deltager i så måte da.
“Lage flere “skjetsjer” til Youtube!” Kan ikke si jeg har vært så altfor flink til å lage rene humor-videoer og den slags i 2019, ass⇓. Har for det meste gått i “Aylars videodagbok!”, og en hel HAUG med liste-videoer. Dog har jeg forsøkt å gjøre de aller fleste av disse videoene så morsomme som mulig, og der føler jeg også jeg har gjort en god jobb forsåvidt, men.. Ja, nei, jeg har ikke akkurat vært så flink til å lage DEN SLAGS type videoer som jeg ønsket da jeg satte meg akkurat dette målet.
“Slutt å snakke ned ting jeg liker!” Hehe, her føler jeg selv at jeg har tatt en ganske grei u-sving. Det er mulig jeg har sagt et og annet en sjeldnere gang som jeg ikke helt har kunnet stå for i mine indre tenke-tanker etterpå. Men stort sett har vel de fleste fått med seg at jeg DIGGER ting som Paradise Hotel og Ex on the Beach nå, at kjærligheten til disse seriene er helt uironisk. Og når enkelte som jeg kanskje kunne jatte litt med i fjor når de valgte å være “litt” kritisk, ja så har jeg virkelig stått opp for meg og FORSVART disse seriene jeg elsker så høyt nå, i stede for å bare jatte med, og mer eller mindre kaste ut igjen driten som “alle andre” går rundt og sprer rundt seg.
“Ikke la andre bestemme hva jeg skal gjøre på i det de kommer innom!” Dette målet føler jeg ihvertfall noen av dere kan misforstå litt uten å ha lest den noe bredere forklaringen jeg skrev i januar, så HER har dere litt klipp og lim fra den gang da: “Det er spesielt en person som jeg pleier å invitere på besøk nå og da som generelt kan være veldig negativ, for ikke å snakke om konservativ. Gjennom årene har det ikke akkurat vært mangel på episoder hvor jeg har holdt på med noe, og så har vedkommende bare sukket og sagt “jaja..” “herregud..”, eller gjerne noe enda litt verre sånn for å signalisere at h*n syns det jeg har sett på/ hørt på/ spilt/ gjort der og da egentlig bare er noe tull. Dette har igjen ført til at jeg har sluttet å se på diverse tv-serier, spille forskjellige spill også videre mens jeg har ventet på at vedkommende omsider skal komme innom. Og DETTE ønsker jeg å få en stopp på nå i år, så får heller den/ disse dette gjelder heller bare si hva de vil.”
Og igjen kan det være at det har vært noen enkelttilfeller jeg ikke husker nå, men sammenlignet med tidligere år har jeg virkelig blitt bedre på å bare gi pent faen, og faktisk gjøre det jeg vil gjøre på mens jeg venter et besøk eller lignende.
“Bli flinkere til å variere kostholdet!” Her har det VARIERT litt.. Jeg har hatt flere gode perioder i 2019 hvor jeg føler at jeg har vært nokså flink. MEN det har også vært stunder hvor jeg har falt litt “utpå” igjen, blant annet har det vært noen uker i høst hvor det har blitt litt mer pasta enn jeg strengt talt “burde” spise. Og særlig like etter at jeg var kommet hjem fra samtlige av de tre byturene jeg har tatt i år så har jeg vært litt på ekstra godterikjøret en liten stund. Men STORT sett så har jeg vært veldig flink til å spise sunt og variert i kostholds-veien.
Se mindre på mobilen mens jeg gjør andre ting! Nei… Jeg har dessverre ikke mer jeg vil si om det.. Jeg er fortsatt en slave når det kommer til mobilen.. Dessverre.
Ikke vent med diverse tff andre ting som KANSKJE kan skje! Igjen et punkt jeg ikke nødvendigvis tenker sier seg selv så før vi går løs på hvor vidt jeg har lyktes eller ikke, HER har dere et “flashback”⇓ fra det jeg skrev da jeg satte meg dette målet i januar:
“Dessverre så er dette en “synd” jeg har begått ovenfor meg selv alt for mange ganger de siste årene. Jeg har alt for mange ganger latt være å kontakte noen og spørre om de vil være med på å finne på noe fordi jeg der og da har tenkt at det kan være at noen andre tar kontakt og spør om å få komme på besøk eller lignende rundt den samme tidsperioden. Også har det i veldig mange situasjoner endt med at det ikke har blitt noe av noe som helst. Noen ganger er det selvfølgelig vel og bra å ha ting litt åpent, spørsmålet er vel mer hvor lenge man skal holde den åpne timeplanen såpass åpen som jeg til tider har en egen evne til å gjøre!..”
HELDIGVIS og litt dessverre så har jeg blitt LANGT flinkere her enn hva jeg kanskje har vært noen gang, og jeg håper så sykt og inderlig at det bare fortsetter sånn fremover. Og ja, jeg trenger kanskje ikke forklare hva jeg mente med heldigvis her nå, men mulig noen stusser litt med hva jeg legger i dessverre. Og med det så mener jeg først og fremst at jeg særlig noen ganger i år har vært litt i overkantimpulsiv, noe som f.eks har ført til at spesielt den andre og siste Oslo-turen ble “litt” mer ensom enn den hadde trengt å være da jeg nærmest dro dagen etter at turen var booket og bestilt slik at det med varsel og sånn kom litt i seneste laget for de aller fleste jeg kjenner der nede. PLUSS at hvis jeg hadde droppet akkurat denne ene turen, ja så tror jeg kanskje at det hadde funket at jeg og Sara kunne møtes i Berrrrrgen helga etter eller noe sånn, og DA hadde vi trolig fått det til med den bowlingen også.
Men igjen. LANGT bedre enn tidligere hvor jeg har kastet bort SÅ mye tid på å ikke våge å kaste meg ut i noe særlig av reiser og diverse sosiale “risikos” i hele tatt.
Ja YES.. Da har vi omsider nådd bunnen for denne gang. Noe som igrunn er litt ironisk siden dette året på så mange måter har vært helt topp. Ja spesielt med tanke på at dette er det aller siste året i dette tiåret så er det igrunn litt “gøy” å tenke på. For hvis jeg skal rangere dette tiåret så tror jeg ganske utvilsomt at 2019 topper toppen av toppen, og det i seg selv er bare helt topp!
Dette året har vært så ufattelig bra. Jeg har virkelig tredd ut av komfortsonen, og risikert både det ene og det andre gang på gang på gang. Og hver ENESTE gang så har jeg bare vunnet på det. Jeg har heller aldri vært så mye sosial face2face med folk jeg stort sett liker i 2019 kontra hva jeg har vært tidligere dette tiåret. I SÅ store deler av spesielt begynnelsen av tiåret 2010 har jeg følt meg som en gigantisk taper. Jeg har brukt SÅ mye tid på å fokusere på alt jeg ikke kan, alt jeg ikke tør, folk som til syvende og sist bare har dratt meg ned, og i hele tatt.
Men DETTE året har jeg virkelig snudd fjøla med leverpostei. Jeg har fått til og opplevd ting som mildt sagt har vært helt fantastiske. Jeg har virkelig tatt sats, og jeg har kommet ut av det som verdens mest bloggepiske vinner. På mange måter er jeg en helt annen person nå enn da jeg opprettet Fullstendigkaos 8. januar 2010. En forhåpentligvis langt mer likandes person, om ikke til tider litt for cocky og høy på meg selv, men DET får dere fåkkin hell bare leve med.
Og med de ordene tar jeg nå og sier adjø og farvel for denne gang. Takk for et rimelig udiktert og goregeous år, og ikke minst – takk for et MILDT SAGT fullstendig kaotisk ti-år.
