Er noe jeg har lurt på i mange, mange år. Har en slags fobi som har preget meg sterkt i årevis, jeg har søkt på google og finner ikke lignende fobier på hele nettet, så begynner å tro at jeg er alene om dette i verden….
Saken er at jeg har en slags frisørfobi. Altså ikke en fobi mot frisører, men mot ting som har med hårpleie å gjøre.
Jeg er ikke redd for sakser eller barbermaskiner, men bare noen snakker om ting knyttet til hårfarving, gele, striping og lignende blir jeg svimmel, hører en lys ubehagelig lyd i hode, og jeg ser som regel ikke noe en stund, i verste fall kan jeg svime av, forså å kanskje kaste opp før eller etter.
Jeg fyller 20 år i juni, og jeg har ikke vært til en ekte frisør siden tidlig på barneskolen. I flere år er det min mor som har tatt håret mitt, med barbermaskin på badet.
Husker godt 10 årsdagen min for snart 10 år siden, jeg satt i en frisørsalong, satt og så på en eller annen barne-film mens jeg fikk klippet håret, jeg husker at jeg tidlig den dagen ble noe svimmel og varm i topplokket, men prøvde å holde meg hard og late som ikke noe. Til slutt svimte jeg av i salongen. Og da jeg våknet klarte jeg til min store forskrekkelse å fylle nesten hele gulvet med spy…
Jeg aner ikke hva som gjør at jeg sliter sånn med dette, jeg har ikke en gang hatt noen traumatiske opplevelser av det jeg kan huske med frisører. Likevel ble det til at jeg hadde kastet opp flere ganger hos frisøren de gangene jeg fortsatt gikk dit…
Dette er noe som preger meg enda selv om jeg ikke går til frisør lenger…
Da jeg gikk enten første eller andre året på videregående og skulle ha samfunnsfag så slet samfunnsfaglæreren med å finne et ledig klasserom, så det ble til at vi skulle ha samfunnsfag time inne på klasserommet til frisørklassen. Han visst ikke om min fobi…
Det gikk cirka 10 minutter før jeg skjønte at jeg måtte ut, alle hårmaskinene, flaskene, parykkene og lignende hadde gjort meg svimmel og temmelig og varm i trøya, så etter at jeg noen minutter hadde prøvd å holde meg hard turte jeg omsider å rekke opp hånden og spørre læreren om han kunne bli med meg en tur utenfor fordi jeg skulle fortelle han noe. Heldigvis var denne læreren en meget grei fyr, så han ble med ut og fikk høre hva jeg hadde å si, han så vel også at jeg var noe blek så skjønte nok at det var noe. Da vi gikk ut så ble han selvfølgelig noe forbauset av å høre om mine vansker, og lovet å finne et annet klasserom enn frisørrommet neste gang, resten av timen ble jeg sittende i kantinen på videregående for å komme meg til hektene igjen mens de 5-7 andre (var i en liten gruppe bare som hadde engelsk) fortsatte timen…
Sist jeg merket denne fobien på kroppen var ikke lenger siden enn i sommer, da jeg satt i andre etasjen på Rema 1000 i Oppdal (eller Aunasenteret som det egentlig kalles nå), og ventet på ei god venninne av meg som jeg tilfeldig så var inne hos frisøren. Dette er en veldig god venninne av meg, som jeg tenkte å sitte å vente på til hun kom ut, for å gi henne en klem og høre hvordan hun har det også videre, så jeg satt meg noen meter unna frisørsalongen og ventet på at hun kunne komme ut… Siden jeg hadde en mobiltelefon å fikle med, og i tillegg kunne velge å se ut mot Rema-butikken i stede for i retning mot frisøsalongen så gikk det noe greit en stund, men klarte likevel ikke å ignorere den helt. Så etter å ha sittet der ca en halv time måtte jeg forflytte meg utenfor butikken, kunne jo valgt å ikke vente på henne i hele tatt siden hun ikke visste at jeg venta på henne i hele tatt, men…
Så nå lurer jeg på om det er noen som kjenner seg noe igjen i dette, eller kjenner noen som har lignende vansker? Har ikke store vansker med sakser eller lignende, elsker Saw-filmene og slike filmer. Men ting som gjør meg svimmel er bare det å se noen ta på slike plastgreier eller noe på hode mens man tørker håret eller hva mann gjør, å høre eller se noen farge håret, kort sagt nesten ALT med hårpleie gjør meg svimmel og jeg kjenner også at jeg nå ikke bør tenke for mye på tingene jeg plages ved å bare tenke på for å nevne flere eksempler, fordi det gjør meg noe ukonfertabel.
Kort sagt, det er ikke klippingen som jeg sliter mest med, går kjempebra å ta håret hos mamma, men tanken på nesten alt annet innen frisør, farging, striping, gele, også videre gjør meg kvalm, varm og svimmel…
Har tenkt en stund på om min diagnose asperger syndrom (en form for autisme), kan ha en finger med dette å gjøre, har lest og hørt at folk med min diagnose sliter med en god del ting folk flest tar som en selvfølge, og har null problemer med…
Ønsker alle sammen en god dag. Vi blogges!
