Å bli alt for besatt av noe er sjeldent en veldig god ting. Den unge medisinstudenten Jay Jekyll er besatt av tanken om å bli absolutt best i det han gjør på. Han vil ikke være noe nummer to, han vil ikke være bare god, han vil være nummer en, han vil være best.

Hans oppgave er å eksperimentere frem et nytt dop som vil forsterke selvbildet hos folk og forvandle dem om til perfekte vesener. Og det er når han begynner å bruke seg selv som forsøkskanin at han mister kontroll og blir til et helt annet menneske, Hyde. Hyde er et svært aggressivt og voldelig vesen uten særlig til samvittighet og medmenneskelighet. Hyde er rett og slett et monster.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

© Bildet er tatt fra outnow.ch

© Bildet er tatt fra outnow.ch

På kort tid rekker han å myrde flere mennesker på et svært brutalt vis. Blant annet inneholder denne filmen en sterk scene hvor en av hans venner er blitt kidnappet og dratt opp til et tak hvor vedkommende blir banket grundig opp og til slutt tvunget til en omgang russisk rulett som vennen hans dessverre taper. Ellers får Jekyll/ Hydes sjefs mindreårige datter gjennomgå når hun blir brutalt banket opp og voldtatt. Dette er vel og merke ikke noe vi får sett i filmen, men det blir nevnt i en sekvens på sykehuset når filmens andre hovedperson Mary Glover spør hva som har skjedd med den veldig unge jenta.

Uten å røpe noe stort skal det også sies at filmen har en mørk og dyster, men dog ikke så uventet avslutning.

© Bildet er tatt fra outnow.ch

Etter jeg så ferdig denne filmen i går kveld gjorde jeg litt research og fant blant annet ut at filmen er basert på en roman som kom ut første gang i 1886. Altså er historien godt over 120 år gammel. Originalt heter historien “The Strange Case of Dr Jekyll and Mr. Hyde”, og er skrevet av den skottske forfatteren Robert Louis Stevenson. En litt morsom fun facts som er verdt å nevne er at da Stevenson først skrev historien og deretter viste den til sin kone så kom hun med en del anmerkinger og i fult raseri endte med å kaste romanen på rundt hundre sider i peisen. Da han så skrev den opp igjen fikk han høre at det var med et bedre resultat, som heldigvis fikk retten til å leve og bli lest av en del flere enn bare kona.

Men, tilbake til filmen “Jekyll + Hyde” fra 2005. Når jeg nå har fortalt at originalhistorien er såpass gammel er det første som nå må nevnes det faktum at filmen likevel foregår i vår egen tid. Altså en noe modernisert version. Faktisk blir denne filmen kalt for “MTV-generasjonens Jekyll og Hyde”. Jeg føler at filmen på flere måter kunne vært litt bedre. Den går litt fort frem enkelte ganger, og jeg hadde litt problemer innimellom med å henge helt med.

© Bildet er tatt fra outnow.ch

Når det kommer til skuespillerprestasjonene er det lite rette fingeren mot. Bryan Fisher har gjort en god tolkning av det 21 århundres Jekyll/ Hyde. Ellers må det også sies at Bree Turner har gjort en flott insats som Jekylls flamme Martha. Andre vi finner på rollelisten er navn som Jeff Roop, Maria del Mar, Amanda Row og Zachary Bennet.

Personlig var det som gjorde mest og best inntrykk på meg bakgrunnsmusikken som er meget sjelden for horrorsjangeren. Soundtracket er nemlig sjeldent vakkert i forhold til mesteparten av det vi er vandt til i skrekkens verden. Vi snakker faktisk i store deler om mer klassisk musikk for å være konkret. Musikken er komponert av Patrick Doyle som også har laget musikken for filmer som “Thor”, “Harry Potter and the Goblet of Fire”, “Rise of the Planet of The Apes” og Disney Pixars “Brave” (“Modig”). Generelt har han veldig lite horror på cv`en.

© Bildet er tatt fra outnow.ch

© Bildet er tatt fra outnow.ch

Men til tross for greie skuespillere og SVÆRT godt og vakkert soundtrack så er filmen likevel ikke den helt store. Den går alt for fort frem, og jeg føler at det er en del viktige scener som mangler. Jeg skulle blant annet ønske vi fikk bli mer kjent med Jay før de verste greiene er i gang. I stede blir vi alt for brått heller presentert i større grad for Hyde, noe som gjør det vanskelig å føle noe for karakteren verken i starten, midtveis i filmen eller også mot slutten. For meg virker det som om filmen bare er laget for å lage en litt sjokkerende og moderne twist ut av en gammel og delvis kjent roman. Jeg er dessverre ikke alt for imponert.

Terningkast

Vi reblogges!

Når en gjeng bestående av syv unge mennesker arrangerer en uskyldig paintball-krig er det totalt uvitende om hva som venter dem i området. Det hele starter som en gøyal lek med to lag, men moroa forandres straks til blodig alvor når det viser seg at de ikke er alene. Faktumet er at nemlig at tre kannibalske, voldelige og godt bevæpnede ekssoldater også befinner seg på stedet klar for å ta de ut en etter en. Og deres våpen er i motsetning til de unges ekte.

Omkring venter ikke bare noen ondskapsfulle menn, men også diverse landminer klar til å blåse bort bein og kropp. Det er bokstavelig talt vinn eller forsvinn, og de unge vennene må benytte seg av det de har, og det de finner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Før filmen er skikkelig i gang kommer det opp en tekst om at historien er basert på noe som har skjedd i virkeligheten nærmere bestemt den 5. juni 1992.

© Bildet er tatt fra imdb.com

Filmen har ikke en veldig dyp og inviklet historie, noe jeg finner ganske avslappende da jeg foretrekker å kunne slappe mest mulig av med en film i den forstand at jeg ikke må konsentrere meg alt for mye for å forstå ting. Når det er sagt er det kun på den måten man får slappet av da dette er en veldig dramatisk og spennende film hvor det skjer noe stort sett hele tiden. War Games (også kjent som At The End Of The Day) er en blodig og veldig realistisk actionfilm som pumper og pumper adrenalin til det ikke er mer av filmen igjen.

Skuespillerne leverer med stor troverdighet. Det hele er så godt gjort at jeg blir både forbanna, engstelig og trist, kort sagt jeg lever meg inn i deres helvete. Dette er en av flere filmer jeg har sett som har gitt meg lyst til å bare dukke opp der folk befinner seg, binde fast enkelte opp mot et og annet tre og stikke en kniv inn og ut av røsshølet på de til djevlenes siste flamme er slukket. Man får rett og slett lyst til å gi psykopatene den volden og lidelsen de hadde fortjent. Og uten å røpe for mye får de til slutt det, i en viss grad. I en viss grad mener jeg at de skulle fått lidd mer om det var jeg som fikk tak i de.

© Bildet er tatt fra imdb.com


© Bildet er tatt fra imdb.com

Kort fortalt er dette en rå, men likevel herlig film. Den er godt filmet, den er godt regissert, oss som liker blod og gørr får det vi vil se, man får også mer enn nok dramatikk og spenning, det hele virker veldig troverdig og soundtracket er meget bra.

Skal jeg først ta tak i noe som kunne vært “bedre” får det bli det jeg skrev tidligere at jeg synes er ganske avslappende slik som det er, altså at filmen ikke har en altfor tykk historie man må følge mer på for å forstå. Så ja, filmen kunne hatt et “bedre plott”. Men for min del er ikke det så viktig og i min anmeldelse vil ikke det trekke noe ned. Det eneste som ikke gir en sekser er ene og alene det faktum at jeg skulle sett de slemme lide litt mer..

Terningkast

Har et par usette filmer liggende ved siden av meg i sofaen etter jeg fikk to pakker i posten igjen denne uken. Her er det jeg har igjen å se og å ta av plastikken på ^^

I en av disse pakkene lå det også fire sesonger av “South Park”, samt spillene “Saints Row IV” og “WWE 14” på Play Station 3. Har latt være å ta med de her da jeg ville ta et bilde som fokuserer kun på FILMENE jeg har å se en liten stund fremover. Noen synes sikkert dette er mye, men det er ikke noe i forhold til en bestilling jeg hadde her i mars eller når det var.

Vi reblogges!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag kom det en dag som jeg har ventet på i noen uker nå. En av rottejentene mine er døde i dag. Hun har hatt to kuler på kroppen i et par uker, en hvor en av de var i ansiktet. Jeg antar at kulene var kreft… Med tanke på alderen på den har jeg fått råd om å la være med noe operasjon og heller få den avlivet om kulene ble større og tilstanden verre… Har fått høre at så lenge kulene ikke blir i veien for rotta og den ellers virker frisk og rask så er det bedre å la være, igjen spesielt med tanke på at den var såpass gammel for alderen likevel…

I dag var det ikke mer noe liv i den lille og stort sett livlige og glade jenta mi. Nå er hun borte, og for hennes skyld anser jeg det som en lettelse, selv om jeg selvfølgelig også synes det er trist… R.I.P.

Skal ellers ikke nekte på at det har begynt å blitt litt mye i det siste. Det er ikke alt for lenge siden Belle, altså tarantellen min døde heller og i motsetning til rottejentene mine ble ikke hun særlig gammel som det hun kunne ha blitt heller.. Og oppi denne rottekreften og i dag dødsfallet så har det selvfølgelig dukket opp enda en ting de siste dagene som jeg ikke kan eller vil skrive om noe sted… Jeg får bare leve med ting som de er, håpe at det snart blir bedre… Akkurat nå føler jeg at jeg er mer og mer i et veldig lite hyggelig helvete, hvor alt bare føles nytteløst og jeg er helt alene…

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Søskenparet Vincent (Rory Calhoun) og Ida Smith (Nancy Parsons) er på ingen måte et normalt, representativt søskenpar. Joda, de bryr seg om hverandre, og som søsken flest hender det at de krangler og til og med kan slåss. Men det er likevel noe som skiller dem fra de aller, aller fleste. Nemlig deres business. Ved siden av at de driver et Motel (Motel Hell(o)) selger de også kjøtt som de slakter helt på egenhånd. Vincent har forøvrig et ganske treffende motto som sier sitt: “It takes all kinds of critters…to make Farmer Vincents fritters”.

Denne businessen har han sammen med Ida drevet i 20 år. I 20 år har tilfeldige mennesker i nærheten blitt kidnappet og begravd levende i hagen med hodet over bakken, med en sekk over hodet. Og de har selvfølgelig gjort sitt for at ofrene ikke skal være i stand til å skrike spesielt høyt… De nedgravde oferne blir som dyr flest fôret opp til de er klar til slakt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den unge, blonde og naive jenta Terry (Nina Axelrod) blir tidlig i filmen en av de som lures trill rundt av de to psykopatene. Når vi først møter Terry er det i en dramatisk motorsykkel-scene som ender med at hun og kjæresten krasjer og faller av. Det hele viser seg å ikke være en ulykke, men en av Vincents feller. Når Terry så våkner igjen får hun fortalt at hennes kjæreste dessverre har omkommet. Når hun ber om å få se han forteller Vincent at han allerede har gravd han ned, uten å egentlig gå særlig inn på hvor. Eller hvordan han EGENTLIG måtte ha dødd.

© Bildet er tatt fra dvdactive.com

© Bildet er tatt fra i289.photobucket.com

Terry blir boende på gården en lengre stund i den troen om at de er gode mennesker, totalt uvitende om hva slags monstre som gjemmer seg bak fasaden. Hun har dessuten ingen andre å reise tilbake til, og gir et ganske godt inntrykk av at hun er nokså ensom i verden. Og selvfølgelig ender hun som de fleste naive, godtroende jenter opp med å forelske seg i feil mann, altså Vincent.

Som de fleste forelskelser tar også Terrys romanse slutt når hun en dag får avslørt av Vincents gode nevø (Bruce, spilt av Paul Linke) hva slags forretninger Vincent og Ida faktisk bedriver.

Motel Hell er en film det er vanskelig å ikke like dersom man har et hjerte som pumper og pumper for horror og slasher-filmer. Samtidig som den på flere måter kan minne om filmer som Texas Chain Saw Massacre, Psycho, Eaten Alive, The Hills Have Eyes og en rekke andre klassikere må det likevel sies at denne her er ganske så unik og original. Den er nærmest en skatt med gode replikker som mange har sitert siden den kom ut til i dag. “Meat’s meat, and a man’s gotta eat”, blant annet! ^^

© Bildet er tatt fra feastingonroadkill.com

© Bildet er tatt fra gorestruly.com

Noe som også er verdt å nevne er den kvinnelige skurken filmen har å by på, Ida, som er meget godt spilt av Nancy Parsons. Ida er ikke den mest attraktive kvinnen i verden. Hun er noe lubben av seg, er ikke alt for pent kledd bestandig og håret er som regel noe rufsete. Det er vel og merke en stereotype at mindre attraktive kvinner gjerne er ond og skummel, men til tross for at det er en stereotype så er den en som absolutt funker. Det at hun ikke er alt for pen og tiltrekkende er utvilsomt med på å gjøre henne enda mer troverdig som nettopp fæl.

© Bildet er tatt fra screamhorrormag.com

© Bildet er tatt fra deathstalker2.files.wordpress.com

Det meste kjente ved denne filmen må likevel være sluttscenen hvor Vincent iført grisemaske på hode går til kamp mot sin egen nevø med motorsag, og det er lett å tenke “Leatherface” (Texas Chain Saw Massacre). Etter jeg nå har sett Motel Hell begynner jeg å tenke på en rekke senere filmer jeg mistenker sterkt for å ha hentet inspirasjon fra nettopp denne flotte og bisarre tingen av en film. Og jeg tenker også på hvorfor jeg i helvete ikke har sett denne gullskatten før nå. Apropos “Texas Chain Saw Massacre” skal det sies at Tobe Hooper en stund var aktuell som regissør helt til Universal droppet filmen for å være “for bisarr”, da trakk han seg han også.

Helt perfekt er den likevel ikke da den både kunne vært skumlere, litt morsommere og fremdeles noen hakk mer grotesk. Spesielt med tanke på at dette er en film fra 1980, en tid hvor det faktisk ble laget langt flere mer groteske filmer enn det blir gjort i dag. Og en ting til, til tider kan den være noe kjedelig. Men til syvende og sist er dette igjen svært god film som jeg sterkt vil anbefale å se!

Terningkast

Vi reblogges!

Shaun er en helt vanlig mann i gata. Som menn flest liker han å drikke med gutta og spille Play Station. Han har en gjennomsnittelig pen kjæreste, og en jobb hvor han ser ut til å trives sånn passe greit. Og selvfølgelig et par utfordringer i livet som dukker opp der og da.

Som de fleste forhold er heller ikke Shauns kjærlighetsliv perfekt. Hans kjære Liz er lei av at han stadig bruker mer tid på beskekompisen Ed enn henne selv og innser at hvis hun skal komme seg videre i livet må hun dumpe sin andre halvdel. Samtidig som Shauns forhold til Liz råtner mer og mer er også Londons befolkning i ferd med å dø ut i en dramatisk fart.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hele England er plutselig infisert av en dødelig epedemi, men selvfølgelig nekter de døde å holde seg død. De har gjennoppstått og har en eneste ting i “tankene”, spise opp de som enda er i live.

Shaun Of The Dead er en fantastisk zombie-komedie som på mange måter minnet meg noe om blant annet Slither fra 2006. Dette er ikke en film som handler bare om hvor mye gørr og blod man kan få vist frem i løpet av en viss tid, men dette er også en film om vennskap, verdier og ja, også kjærligheten mellom en mann og en kvinne. Selvfølgelig, det er noe blod, gørr, tarmer og andre involler som dukker opp på menyen, men sammenlignet med en del andre zombiefilmer vil jeg si denne likevel er noe mer uskyldig.

© Bildet er tatt fra bigtalkproductions.com

© Bildet er tatt fra filmphage.files.wordpress.com

Dette er først og fremst en lystig komedie etter mine øyne, med et litt morbid og dystert plott. Som alle andre filmer i zombie-sjangeren er heller ikke denne for absolutt alle, men jeg mener likevel at de fleste normale i familien skal kunne se denne sammen og nyte den som et ferskt stykke kjøtt. Jepp, det er vel helst vegetarianerne som heller får finne på noe annet i mellomtiden, Twilight f.eks… Eller, helst ikke.

Man snakker om en film som først og fremst er til for at man skal kunne slappe av og bare kose seg. Samtidig snakker vi ikke om en hjernedød opplevelse, ok, jo, for det meste. Men noen våkne øyeblikk har den, som en scene som illustrerer hvor viktig det er at man tar vare på den gamle vinyl-samlingen man har i boden. Apropo musikk. Har noen der ute noen gang fantasert hvor herlig det er å drepe vandrere med Queen på full guffe?

© Bildet er tatt fra 4.bp.blogspot.com

Etter min mening er ikke Shaun Of The Dead bare en av de beste zombie-filmene fra en nyere tid, den er faktisk en av de beste zombie-filmene noen sinne. I hvertfall av den mer frivillige, komiske typen. Så fort man har satt filmen i spilleren og slått den på er det rett og slett dødsens umulig å ikke “having a good time”. Så Don`t stop me now, Shaun Of The Dead er herved one of my best friend(s), av de jeg har inne i et viss skap.

Vi reblogges!

Her kan dere se hvordan det gikk i dag da jeg igjen bestemte meg for å utfordre noen i å spise chili. Denne gang var det min venn Rune som skulle få gjennomgå, sammen med meg:

Før vi fikk satt i gang klarte jeg ikke helt å få de første sekundene til å sitte. Så her følger også en liten tabbe-video:

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det skal forresten sies at den siste delen Rune ikke spiste opp under innspillingen tvang han seg selv til å spise opp en stund etterpå… Hehe, smartingen. ^^

Vi reblogges!