I dag kom det en dag som jeg har ventet på i noen uker nå. En av rottejentene mine er døde i dag. Hun har hatt to kuler på kroppen i et par uker, en hvor en av de var i ansiktet. Jeg antar at kulene var kreft… Med tanke på alderen på den har jeg fått råd om å la være med noe operasjon og heller få den avlivet om kulene ble større og tilstanden verre… Har fått høre at så lenge kulene ikke blir i veien for rotta og den ellers virker frisk og rask så er det bedre å la være, igjen spesielt med tanke på at den var såpass gammel for alderen likevel…
I dag var det ikke mer noe liv i den lille og stort sett livlige og glade jenta mi. Nå er hun borte, og for hennes skyld anser jeg det som en lettelse, selv om jeg selvfølgelig også synes det er trist… R.I.P.
Skal ellers ikke nekte på at det har begynt å blitt litt mye i det siste. Det er ikke alt for lenge siden Belle, altså tarantellen min døde heller og i motsetning til rottejentene mine ble ikke hun særlig gammel som det hun kunne ha blitt heller.. Og oppi denne rottekreften og i dag dødsfallet så har det selvfølgelig dukket opp enda en ting de siste dagene som jeg ikke kan eller vil skrive om noe sted… Jeg får bare leve med ting som de er, håpe at det snart blir bedre… Akkurat nå føler jeg at jeg er mer og mer i et veldig lite hyggelig helvete, hvor alt bare føles nytteløst og jeg er helt alene…
Så trist. Men det er vell bare livets gang.
Kondolerer:( håper alt ordner seg for deg snart:) kjipt dette med dødsfall av kjæledyr og sånt:(
Lone Olsen, stolt tobarnsmamma: Dessverre veldig sant, litt heldigvis også forsåvidt..
Broder: Takk. Jeg får se..
Kondolerer så mye <3 Er ikke noe kos å miste noen. Uavhengig av art og størrelse 🙁
Hanne Rams: Takk.