Ohyessh – På kanten med Siri D.

Intervjuer i bøtter og spann, bøtter med fluer og vann! Hele mitt liv har jeg vært grønnjævelig inspirert av en liten fjortis på to bein, og fargerikt hår! Noen som kjenner igjen navn som thatbitchatemycookies.blogg.no? Siri heter hu, og hun er fjortisenes ansikt på fjortisfakter, hakuna matata og det søte liv! Jeg har tatt en prat med henne over Skype, et intervju som skal kle av Siri litt metaforisk nakent!

I tillegg til hennes blogg.no-blogg (ohyessh.blogg.no) så kan hun også stalkes på tumblr: jerinaeufemia.tumblr.com!


Er det et eller flere dyr du ønsker deg for øyeblikket som du ikke har av en eller annen grunn?
Jeg vil ha et dovendyr, en panda og en kamel. Jeg har ikke disse dyrene fordi de er ganske….Eh….Eksotiske.

Har du igjen noe fra barnetroa di? Hva trodde du på som et lite barn?
Jeg trodde ikke på så mye da jeg var barn tror jeg.. Bestemte meg for at Gud ikke fantes da jeg var 8 o.0
Så jeg har nok ikke det dei C:

© Bildet tilhører Siri D./ohyessh.blogg.no

Fortell litt om musikksmaken din? Har du mange låter på din mobiltelefon og/eller andre musikkspillere?
Oi. Den er raaaaar o.0 Jeg har alt fra Hannah Montana til Bring me The Horizon o.0
Har 1200 sanger ca.

I kjelleren din har du et eget, laboratorium, hemmelig inntil videre. Du skal skape drømmedaten din, hvordan blir vedkommende om du lykkes?
Hehehehhee. Jeg har allerede en : ))))))))))<3<3<33<

Hva er det som etter din mening suger mest med Norge i dag, og hva funker?
Ehm. Som den veldige tenåringen jeg er, så velger jeg å si at skolen starter alt for tidlig.
o.0 Og jeg synes det skulle vært som i danmark, 16 årsgrense på alkohol, og ellers så burde fengslene bli dårligere.
Ehhh. Burde få bedre lærere!
Akkkkk det er så masse jeg kan klage på….
Men jeg liker at….eh…Jeg liker egentlgi ikke norge, vil flytte.

Hva er de største forskjellene på hverdag og helg i Siri sitt liv?
Hm. Åå hverdagen så går jeg på skole og sånn c:
Og i helgen jobber jeg i en bar ellers så er jeg ute med vennene mine C:

Så skal jeg spørre om noe av det første jeg har spørt deg om. Hvem eller hva inspirerer deg? Du har veldig særegen stil!
Takkkkk c: Eh.. Jeg får masse inspirasjon fra Jerina Eufumia Laaksonen. Mest sexy svensken som går på denne planeten. Jeg har nok et lite guuuuuurlcrush på henne o.0
Vil til Sverige bare på grunn av henne!

Fortell om det mest motbydelig du har hatt inni deg!
Ahahhahahahahhahahhahahahahhahah. Omg. Tenkte veldig feil nå xD
Eheeheh. Ehm… Det var vanskelig o.0 Må tenke litt.

Men apropo koffert, som jeg vet du tenkte nå. Har du noen spessielle fetisher du tør å legge ut om?
Kjæresten min. Hehehehhehe.

Hva ga du i julegaver i fjor?
Jeg gav ikke så mange egentlig. Jeg gav ikke så mange egentlig.
Kjøpte sminke til min lillesøster. eh. Hukser ikke mere D:

Hva har du i sminkesamlinga di? Mer eller mer enn gjennomsnittet av fjortisbølgen?
Eeeh. Jeg er ikke fjortiss altsåååååhhh C: lixm.
Jeg har bare sånn basic sminke og liquid eyeliner c:

Hva er den mest irriterende sangen som har festet seg til hjernen din?
http://www.youtube.com/watch?v=F3jFTzhdZF4 denne <33<3<3 Men jeg liker den c:

Er det noe konkret du gleder deg deg til med at våren og sommeren kommer, og er det noe du skal gråte over når vinteren gror bort?
Nae! Jeg hater vinteren på alle mylige måter!
Klarer nesten ikke å vente på at den smelter bort! Da kan jeg sykle til skolen C: Ehhehehe går fortere.
Alte er bedre når snøen ikke er her C:

© Bildet tilhører Siri D./ohyessh.blogg.no

Justin Bieber står like ved nabotomta di, hva gjør Siri da?
Roper på lillesøstra mi. Hun elsker han! Hehehe.

Til slutt. Hva betyr blogginga og alle bloggene dine for deg? Og hva synes du om fullstendigkaos.blogg.no?
Min tumblr blogg er mere følelser i bilder. Bare reblogger fullt av pene bilder og tekster egentlig.
Min blogg.no-blogg er ganske kjedelig. Jeg bryr meg ikke sååå mye om blogginga. Har ikke blogga på flere dager nå, sååå D:
Ja. Elllerrs C:   DIN BLOGG ER AWESOME.
Og jeg liker at du blogger så ofte C:


Vil dere se flere sider av dette mirakelet! Klikk her eller her!
Vi reblogges!

Dengang farmor forsvant ned sluket og “forble” borte

Som barn har vi gjerne en del ting vi er ekstra redde for, det trenger ikke være farlige ting en gang.
Rett meg gjerne nå, for sannheten er, alt er farlig, sånn egentlig.

Som barn var jeg mest redd for fremtiden, og da litt lengre på sikt enn at jeg gruet meg til leggetid for kanskje det lå et sadistisk monster under senga som spiller fele og kaller seg Frankenrybak.
Tidlig begynte jeg å bekymre meg og la tankene fosse i det negative farvann, tanker knyttet til jobb, lønn, skole og mærra i brønnen vet hva jeg ikke tenkte på. Da visste jeg ikke om Nav og sånne ting…

Andre ting jeg var redd for er kanskje noe de fleste ikke hadde trodd meg på om jeg hadde sagt jeg var spessielt redd for det i dag, rotter og mus! Nope, ække redd for de søte gnagerfreaka i dag, men spessielt da jeg bodde hos min far tenkte jeg noe på det. Huset var gammelt og det hadde hendt at pappa hadde vært nødt til å legge en musefelle eller to bak kjøleskapet, foreksempel. Hvor hyggelig er det ikke for en liten guttunge med bollesveis og Sesam Stasjon-t-skjorte å plutselig titte øyet på en fastklemt rottefaen når han står opp før alle sammen for å se tidligsendte Disney-filmer som gikk regelmessig på Nrk1 en stund på 90-tallet før kanalen plutselig ble en kjedelig, grisk, lite varierende sekt-lignende kanal fra helvete…

Noe som også kunne være litt fryktende var da jeg ble med farmor og farfar til Storlidalen, huset de hadde der. Et helt greit småstort, gammelt hus som ble bygget før bestemora di lærte seg å onanere før hun skulle til kirken. Saken var… Mine besteforeldre var ikke helt keen på at jeg skulle gå opp på det øverste mørkloftet alene, tror jeg.. Og grunnen kan være at det foreksempel var en del nedstøvete møbler der som jeg kunne finne på å sette meg i, forså å få et hardt møte med gulvet, feks.. Og det var også noe glasskår som lå der etter det lille jeg husker…

Vel, det jeg ble skremt og noe av det spessielt farmor sodde i min barnetro var at hvis jeg skulle gå opp det loftet alene så kunne det hende at en småfarlig nisse kunne finne på å stenge igjen døra slik at jeg ikke kom meg ut og ned igjen. Det var litt av det jeg ble skremt til å tro for at de skulle minske sjansen for at jeg skulle å tørre å gå opp dit uten følge, og jeg ville egentlig opp det loftet en del ganger. Det hørtes når det blåste ute, det kom generelt en god del gamle freakye lyder, og jeg likte meg oppå der. Det var nedstøvet, mørtkt, freaky og jeg elsket også utsikten over de andre gamle husene og sauene (ikke metaforisk forstand, det var en del sauer utafor), som spasserte.


T-SKJEKJÆRRINGA SOM “FORSVANT” VIA TOALETTRØRET
Det er forresten en historie til angående min barndom og spessielt farmor som jeg føler for å skrive om. Hehe… Vi satt på loftsrommet hennes hjemme i Oppdal og snakket litt. Hun fortalte meg noen eventyr om te-skje-kjærringa, og  diktet nok delvis opp en historie om da t-skjekjærringa skulle på do, og plutselig ble så lita at hun forsvant ned gjennom rørene og ble borte for alltid! FY SKAMME SEG BESTEMOR!! Nå kommer grunnlaget for at jeg forteller om historien:

Etter en stund måtte farmor på do, jeg ble sittende igjen og fikle med ett eller annet gammelt smykke eller noe jeg fant i en skuff.. Tiden gikk, jeg ropte og spurte om hun snart var ferdig… Ikke noe svar, enda toalettet var like ved.. Jeg tenkte at hun kanskje hadde glemt meg, og gått ned på kjøkkenet eller nede i stua.. Jeg gikk ut av rommet, ikke noe farmor på toalettet, og ikke på rommet til farfar.. Nei, heller ikke nede i stua, og ikke på kjøkkenet.
Omsider hørte jeg noen småskumle lyder, det var bestemors mørke røst… Hun ropte noe, og jeg trodde hun var nede i kjelleren… Jeg gikk ned den livsfarlige og ekle trappa ned til kjelleren.. Ingen bestemor å finne, jeg gikk ut kjellerdøra og opp en annen trapp hvor jeg da endte opp i hagen. Jeg hørte henne igjen, og nå hørtes det ut som hun var inne i stua. Lettet gikk jeg inn i huset. Men ingen farmor å finne!

Enden på visa var at jeg småskjelvet, og redd gikk opp til naboen og fortalte at bestemor hadde blitt rammet av t-skjekjærringas forbannelse, og ikke nok med at jeg hadde problemer med å fortelle naboen at bestemor var borte… Men jeg gruet meg også til farfar kom hjem igjen med mamma, for jeg husker at mamma hadde skyss av farfar til og fra butikken den dagen, siden mamma ikke har bil selv, og pappa var på jobb da.

Da jeg sto opp til naboen hørte jeg farmor rope på meg igjen, jeg snudde meg og endelig så jeg henne. Hun sto nå utenfor på trappa.

I senere tid har jeg og farmor snakket masse om denne historien gang på gang de siste årene. Hun hadde alltid kontroll på hvor jeg var, og det var hennes måte å leke på. De gangene jeg trodde hun var i kjelleren, så var hun det, og da jeg gikk dit jeg trodde hun var klarte hun alltid å lure seg til andre steder, for det var flere dører i de fleste rommene i det huset, og det hørtes som regel godt hvor jeg gikk, så hun kunne lett kontrollert meg og lekt gjemsel med meg i timesvis, uten at jeg en gang visste at vi tydeligvis gjorde det.
Litt sånn som jeg leker med enkelte av leserne mine på i dag, med litt frykt, sær humor og rare ideer!

Så hvis noen lurer på hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt, kanskje barndommen hadde litt å si? 😀
Farmor var freaky til tider, før hun omsider ble rammet av kraftig alzhimer og perr dags dato ikke kjenner igjen noen lenger… Men det skjedde i midten av 2000-tallet, T-SKJEKJÆRRING-eventyret skjedde mer mens 90-tallet enda var et faktum, siden jeg var veldig, veldig liten da, så vidt hadde begynt på barneskolen..
Rart jeg aldri endte opp som sengeveter, spørs om nervene mine bare er alt for dugne!

HAR DERE NOEN SMÅSKUMLE MEN I ETTERTID MORSOMME MINNER FRA BARNDOMMEN PREGET AV LITT FRYKT OG FOBI?

Vi reblogges!

COOK IT – APPLE, BANANA AND HAMCHEES-BREAD WITH SOME DEAD TOMATO!

Snevet av kreativitet fordufter aldri, med mindre man er død som et brød.
Hvert korn i jordens indre kan man gå lei av, hver eneste damp, celle og huttetutteteia!
Jeg spiser frokost i all sjeldenhet, ikke beskjedenhet. Hvis jeg først skal orke frokost, så vil jeg ha det anderledes, gjerne.

Frokost er det første måltidet som du og morra di spiser hver tidlig morgengry når den jævla fittehøna til naboen har kyklet opp nabolaget. Frokost er det måltidet jeg spiser når det passer meg, uavhengig av døgnets tider.

I kveld, har jeg mixet meg en frokost som ser ut som dette!

Nei, alle barn, dette er ikke kunstig mat, men det er mat som kan fungere som kunst!
I det minste til å tette igjen rævhølet til Marianne Aulie med..

Ingredienser er for dere med synsproblemer, dette:
To skiver kokt skinke.
Fire skiver gulost.
En banan.
Et eple.
Og, en liten dose First Price-tomatketsjup!

Slå meg, flå meg!
Hvis at du er mer kreativ enn meg på din blogg angående mat!
Jeg kjeder meg og trenger et slag!

Vi reblogges!

Paper is so mutch more than bills and rubbish

Papir
På et hvitt ark kan man skape en ny verden.

Med helt blanke ark, kan du skrive det enestående.
Krystaller og luftslått, blodhunder og trampoliner, alt finnes der.

Ord korte som få, utvikler seg til milelange strå.
Ord blir til setninger, setninger blir til linjer.
Kjærlighet, glede, hat, tomhet, fullhet, – alt har plass.
Husker du det du skulle huske i går, ikke?
Bra du skrev en huskelapp, den henger på kjøleskapet.

Pennen hos deg skriver et brev,
ett gammeldags ett, men med nylig glede.
Ikke på lenge har din gode venn fått noe mer personlig,
hva er vel elektronisk mail i forhånd?

Noen har ord som rimer, noen har ord som griner,
andre har ord som smiler, mens noen har ord som forvirrer,
skremmer, gir intet menning, gir masse mening,
gir sånn middels mening..

Papir er ikke bare papir som en gang har vært et tre.
Hvis ett papir ikke veier noe,
hvorfor veier da 100 papir noe?

Noen regner på det på jobben,
andre skriver på det på skolen,
og han minsten, tegner på det
hjemme.

Papir er papir, men så mye mer.

Papir er kart, papir er en skisse,
papir er en drøm, papir er kunst,
papir er regnskap, papir er kunskap.
Papir er brev, papir er innpakkelsen
på julaften og bursdagen.

Intet er det papir ikke kan være.
Papir kan være selvskadingsvåpenet,
papir kan være livredningsmiddelet.

Papir kan være din personlige tørke-anus-slave,
er det noe mer det skal være før det stenger i aften?
(Aylar Von Kuklinski, 12. mars 2012)

Shoes for dummies – “IQ-TEST”..

Lakk eller lær, såle eller uten såle. Tresko eller hoppesko, sko er fortsatt sko!
Uten sko ville mennesket følt mer ubehag på gaten. Uten sko ville manges sære samlehobbyer heller ikke eksistert.
Sko meg opp og sko meg ned, nå skal dette blogginnlegget ta av et annet sted!


A-SKO!


B-SKO!


C-SKO!

Skodilla eller ei, jeg har slengt inn et par nye scener i mitt nye filmrprosjekt i dag; “Ken og Morten – Rikets vekt”.
Det ble ikke store oppmøtet, da det kun var meg, Ann Kristin og Rune som hadde anlending av de jeg forespørte, men så er dette bare andre filminnspillingsdagen for 2012 og da, så det gjelder bare å ha tålmodigheten i magen, og ikke klemme den ut sammen med annen livskit!

Dagen har gått bra, til tross for lavt oppmøte og litt svekket inspirasjon og motivasjonsinstinkt fra min side.
Neste gang satser jeg på å samle sammen flere folk, da mye av problemet ligger i at jeg begynte å sende folk sms i går kveld, kort varsel. Og da rakk jeg bare å få kroken på to personer denne gangen her.

Etter filminnspillingen ble det så Rune dro hjem igjen, mens jeg og Ann Kristen dro hjem til meg og spilte noen timer. “Call of duty og slike spill som ekte jenter spiller.

Når bøtta nå er i bånn, og snøret i halsen, vil jeg omsider teste dere på en liten iq-test!
I nederste bilde har vi fra venstre; Rune, meg og Ann Kristin.
Utifra de tre øverste bildene, hvem har sko a, b og c?

Shoe-quiz for dummies!
Vi reblogges!

Trollbindet til giftens egen mordersyre

Du feite, dinglende, nedsyra – God natt!
Vil du gifte deg med meg?
Du har allerede forgiftet meg.
Vi har vært venner lenge, og vi er den fremdeles.

Ikke missforstå, men vi burde kutte litt kontakt,
du er ikke bra for meg, du er alt for oppfyllende.
Mester på forskjellige former har du blitt,
mitt liv tok du helt forgitt.

Du tok mye av min tid,
og ga meg en del tilbake,
på godt og vondt.

Vi møtes hipt og ofte,
du har vært både hard og våt,
myk og seig, salt og kvalmende.

 Leger og sneglefilosofer vil ha deg forminsket,
og til en grad har de smertelig rett.
Du skader tennene mine,
du skader min hud.

Likevel, jeg lar deg etse meg opp,
som en syre i fritt lekeland.

 Kanskje er du skapt i djevelens laboratorium,
enten du kommer fra Freia eller Coca Cola,
Kims, Stabburet eller noe helt annet!

For mye av deg er ikke sunt,
du er overmettelig, giftig og humørvariert.

Vi har elsket og lidd, du har kommet inn og ut av kroppen min.
Som godteri, brus eller annen junkfood først,
deretter som bæsj i kloakkens avgrunn.

Frukt og sunt er ikke din mest identiske bror,
men nå må broren din likevel få slippe mer til.
Slapp av, jeg vil aldri kutte deg helt,
jeg elsker deg for mye.

 Men jeg må ignorere deg litt fremover,
for at du ikke skal rive kroppen min for tidlig,
for at du ikke skal fortykke blodet mitt, og gi meg propp,
for at du ikke skal senke mitt hjerte,
og også meg!
(Aylar Von Kuklinski, 11. mars 2012)
 

J.B – SETT MED ØYNE, lukkede øyne og OPPBLÅST hat.

J.B – BRÅTT FORKASTET AV LUKKEDE ØYNE
Jamie Bråkk var ikke svigermors våteste drøm.

Alerede før fylte 18 år var 60 prosent av hans hud tattovert.
Som 11 år fikk han sitt første knull, og hans lyster stoppet ikke der.
Mil etter mil har han frest, på sin motorsykkel i sin skinnjakke,
mil etter mil på vei til et nytt eventyr.

Natteravnene fryktet han, morgenfuglene hatet han.
Miljøministeren var glad hun ikke kjente til han,
for han brente virkelig en del bensin i sin tid,
da han fartet avgårde på sine bestevenner,
hjul og motor.

30 sigaretter om dagen,
du kunne høre stemmebåndet frese på avstand!

Aldri et eneste “takk” har hans ører hørt.
Til tross for miljøsvin, nedtattovering og tidlig jomfrumorder,
Jamie Bråkk var aldri slem.
Han gjorde aldri en flue for tred.

Han pulte, drakk, kjørte motorsykkel og røykta, ja.
Han i sorte klær var kledd også, ja.
Likevel, han hadde aldri slått en vegg,
ikke knust en eneste plomme!

Fordommene este i landsbyen han en gang døde i.
Et lite sted, med en forbannelse over folket.
Folket var blind, alle så bare med øynene.
Religiøse fanatikere og skeptiske foreldre slo seg sammen,
en natt ble Jamie presset inn en sekk av plastikk,
slept på et lasteplan.

Timen etterpå ble han dumpet ned i en sjø,
først etter fordommens slaver hadde kuttet han opp til tusen.

Himmelens regn er bare vann,
kort for dumhet, kort for skam.

Ingen så Jamie med hjertet,
bare med fordommer, grunnløst hat,
og endeløs frykt…
(Aylar Von Kuklinski, 11. mars 2012)

Feministisk koz – I NEED help from YOU!

Fristelser, dårlige vaner, fristelser, svakheter, fristelse, irriterende vaner, fristelser, usunnhet.
Fristelser og svakheter, vi alle har det. Noen har det i småe bøtter, andre i store tanker.
Uten å skamme meg for det i hele tatt, jeg har mine svakheter innen søtsaker og fett.

Saken er.. Jeg har en god del appelsiner, bananer og epler i kjøleskapet. Jeg KUNNE sittet og nøyet meg med det i kveld. Men hva gjør jeg? Jeg får pappa til å kjøre meg ned til sentrum etter at han har vært på besøk hos meg med min søster Digris, også handler jeg følgende:


Cupcakes – Because Lady Gaga tempted me so <3
Og ikke mobb, jeg er klissete klar over at cupcakes og rosa bryter matcho og dødsfryktete-stilen min enda en hakk nede i en do med rosa oppkast og homofile toalett rør…

Men dette bryter vel ned Barbiedukke-stolpen igjen litt?

Minus Love Heartsen maybebaybiiii..

Og til slutt. Snart skal zombiehjerne-geleskåla mi testes ut, når jeg nå har anskaffet meg gele!:

Ja, i tillegg til at jeg har en halvfull potetgull-pose igjen fra i går… Hehe, hva gadd jeg egentlig dette for? 😛


Så skal jeg ta på meg pasientfillene…
Er det noen smarte krek som leser bloggen min just nu som har noen tips til hvordan en som er veldig svak for fristelser, kan klare å lure dem? Noen som har noen veldig lure huskeregler eller “jukse”lapper på å faktisk kunne motstå gamle vaner som jeg nærmest har prøvd å vendt om fra sukkerbiter til frukt og brød i snart 5-6 år uten at det har lyktes?

For jeg har ikke byttet livstil så mye? Jeg spiser en del mindre snop enn før, men jeg er enda ikke fornøyd? For det er ikke alltid det blir enten eller, for mange ganger går jeg for begge to, både morra og datra liksom. Ingen planer om å totalslutte med godterier og bytte det helt ut… Men jeg søker gjerne noen tips til hvordan jeg lettere kan “lure meg selv” til å bruke mindre penger på søtt og fett, og mer på grønt, grovt og andre ting som bygger opp helsa og psyken mer stabilt i lengden!

Please doctor, heeeelp me! I am so lonely, and I need you so mutch you dirty, little, creep!

Vi reblogges!

GUDSKAPET MED BUD FRA RØDEMANNEN

Gudskapet med bud fra rødemannen
Eg ser noko farleg komme fram i et tidleg ljus.

Morgonan har nyleg gløttet på min bleike hud.
Eg tittar ut av vinduskarmen, gløtter blikk på sola.

Øgona bløder, magesekken romlar.
Alt sirkulerar og knyttas til ein sak.
Eg kan ikje sjå deg, du kan sjå meg.
Du har blit stalkaren min, min øgonfølgar.

Alt eg gjer oppserverar du fra der du sitt.
Eg e aleine, du har selskap.
Men kva om eg en dag tek fra deg enlan?
Og selgar gloriane til helvete?

Eg driv ikkje me blasfemi, ikkje ta det slik.
Men kvifor ska du sitta der med alle dine,
når du i de siste tusenår bara har lata deg?
Kva fortjen egentleg du alle de englarna for?

Ikkje straff meg for hardt, eg bara filosoferta.
Og eg kanskje gjør skam på nynorsken no,
men eg har alereda prøvd på dialekta mi,
samt bokmål-talar språket.

Ta tak i handa mi Gud, men ikkje dra meg opp.
For eg trivast best der det e varmt,
høgvegen til helvete, den går eg aleina.
Eg hadde bare satt pris på om du kunne sende ned att,
en tå dine alt for mange englar.
Din grådege hestkuk.
(Aylar Von Kuklinski, 10. mars 2012)

Highway to Hell with No reflection ^^

Tidlig på 90-tallet ble jeg lært opp til å vite at Rock er sunt. Av en hvitsminket, småskummel, rebelsk, og genial musikkskrivent og kunstner. Nå tenker dere at jeg kanskje snakker om Marilyn Manson, vel jeg skal faktisk inne på han, men jeg tenkte først og fremst ikke på Brian Hugh Warner aka. Marilyn Manson når jeg snakket om hvem som lærte meg at rock er sunt på 90-tallet.

Jeg siktet faktisk heller til Norges Terje Formoe, mannen bak Kaptein Sabeltann.
For han har en låt som faktisk heter “Rock er sunt”, en sang han laget utenfor Kapten Sabeltann-universet..

Vel, så forlater vi Kristiansands største gullgraver for denne gang. Den andre hvite mannen i mitt liv, Manson har nettopp gitt ut ny singel, og den syns jeg hell yeah at samtidlige kan grave ut øreloen sin for å faktisk lytte på i noen sekunder.

Mine venner, her har vi alle sammen, “No reflection”.

I følge herremannen selv under et veldig nylig direktesendt radiointervju kan vi vente oss selve albumet i mai eller juni… Jaja, pinebenken er god å sitte på den, brekker snart rumpebeinet, men ellers har jeg det fint.

Også, fant jeg tilfeldigvis en coverlåt av Manson nå i kveld. En låt som IKKE har noe med verken den nye singelen eller albumet å gjøre, men som er utgitt i en annen forbinnelse en del tidligere.
Hvem har vel ikke hørt Ac/Dc sin “Highway to hell”, og hva slags mammapuler vil vel ikke høre Manson sin coverversion av den?:

DA, skal jeg prøve å se ferdig de 3 siste “Masters of horror”-filmene jeg har liggende her som enda ikke er utforsket ut! ^^

Vi reblogges!