Husker ikke når det var, men tror det var enten lørdag eller fredag at jeg tegnet min forgudelige Jesus-venninne Daeva. Mer knullbar, flottere, dypere, kulere, morsommere og oppegående kvinner i Norge enn henne, er sjelden vare!
Tegnet i dag to tegninger til av den “beskjedne”, “innadvendte” og dødsstilige, for ikke å snakke om fettinspirerende sexbomba! Hun er ikke bare pen, hun har også en hjerne som fungerer godt over gjennomsnittet, og da snakker menn og kvinner i hele verden!
Daeva er en kvinne jeg i mine mildeste fantasier binder fast på et kristent kors og gjør ukristelige, perverse ting med. Men i virkeligheten behandler som en god venn som jeg virkelig respekterer og digger høyt! Daeva: Jeg håper vi kan være kompiser til den dagen en av oss stryker med, og jeg vil du skal vite at jeg alltid er her for deg! <3
Ønsker alle sammen en finfin natt! Drøm søtt, og husk; henda under dyna!
Vi blogges! Ps: Kjære fuglenissen, kan du flytte sjela mi over til en dødslekker, barbielignende lesbe? Vil ikke lenger være en bifil guttefaen! Gi meg kroppen som Daevapusen drømmer om for faen! 😀
Først av alt! Nei, min mentale psyke har ikke forandret seg spessielt når det gjelder tatoveringer, piercing og hår/frisørting. Jeg kan fortsatt IKKE være i nærheten av noen som snakker om tatoveringting, hårfarging, piercing og slik. Jeg svimer av og spyr, så det var så vidt at jeg plukket med meg den plakaten jeg nettopp har hengt opp der “No parents”-plakaten hang..
Problemet var at den “No parents” plakaten jeg hadde ble for kjedelig, barnslig og lite meg… Så fant jeg den nye jeg har erstattet den med. Og jeg vet at “Dragon skin” har noe med tatovering å gjøre. Men håper ikke at noen skriver noe tatoveringsaktig til meg av den grunn, for jeg blir svært svimmel av det og håper dere tar hensyn til det. Det var for dragens skyld at jeg valgte plakaten, og her har dere den:
Så ber alle sammen.. Dette er ikke et av mine ironiske innlegg! Alle som jeg skal møte i fremtiden og slik, hver så snill, ikke snakk om tatovering, piercing eller hår/frisørrelaterte ting. Jeg hører fort en lys lyd i hode, og blekner veldig fort av slikt… Syns det er litt vanskelig å snakke om det og er ikke alle som kjenner meg i Oppdal som vet dette… Fordi jeg skammer meg, og det har gjort at jeg fort har forsvunnet når jeg har vært sammen med andre ute som har kommet på et av temaene… Huff…
Skal med andre ord til sengs med Nemi igjen i kveld. Beste pornobladet i verden! Hehe..
Tilbake til det som er litt sårt for meg. Om noen enda ikke har fått det helt med seg, og tror jeg spøker, vil jeg minne om innlegget jeg la ut om frisørfobien min i januar. Klikk her for det, tror jeg har skrevet litt om tatovering og piercing-tenkepå-plagene mine også… Å se en tatovering går bra, så ingen som trenger dekke for noe, bare ikke snakk eller få meg til å tenke meg inn i Kaste Opp og Svime Av-land! 🙂
Her har dere meg; en jomfru som aldri har hatt kjæreste, og ikke kan være i nærheten av noen som f.eks farger håret, snakker om hårfarging, tatoveringer eller piercing. Ynkelige faen! Not a big suprise that I hate myself sometimes.
Da skal jeg tilbake til butikken, for var noe jeg glemte, blant annet middag for i dag! Hehe… Og her sitter jeg på nesten tom mage å tenker på noe jeg syns jeg er svimlende… Nei, må komme meg ut og på butikken igjen nå før det er to late! :-p
En brevdue kom frem i dag, styrtet nebbet sitt ned i postkassen og fløy igjen! Rundt halv 13-tiden vandrer undertegnende ut og inn av døren for å hente posten etter at han har gnikket og gnuet kopper, talerkner, skjeer, gafler, kniver, glass og annet skittent rent. Jeg bruker mine fingre til å åpne postkassen og i kassa ligger ei søt, nydelig lita pakke. Øynene mine dobler seg, det trøtte trynet mitt formulerer seg om til et smil. Jeg går inn i varmen igjen, og åpner pakken forsikitig! Først tror jeg at jeg er blitt snytt! What! Tørkepapir?
Neeei, jeg tar forsiktig bort tørkepapiret og finner en liten, nydelig bok, og et brev fra min beskjedne, gode, fantastiske og uerstattelige venn Elin S.
Og her har vi den fasinerende, flotte, gotiskpregede boken som for øyeblikket er meget blank innvendig. Men tro meg, det skal jeg gjøre noe med, i løpet av tiden! :=) Elin; boken er i tryggeste hender!
Elin: Tusen takk for en veldig hjertevarm, hyggelig, helsevennlig og hoggorm-fri overaskelse 🙂 (4H(er)) Og du skal ikke se bort i fra at om kanskje 1 dag, 1 uke, 1 måned, 1 år eller 10, så vil den kanskje fly tilbake til deg. Fly tilbake som en fugl som dro likblek og anonym fra sitt hjemland når det ble for kaldt i hjemlandet, forså å komme tilbake etter en stund, som en fargerik, spennende og ny fugl!
Når er uvisst, det vet bare Gud, julenissen og mummipappa! Sender deg en stor og hjertevarm klem, og en gang skal vi stå i samme gate. Noe annet hadde vært trist, om vi ikke gjorde! 🙂
*Biip, biiiip, biip* Gratulerer, det er mandags morgen og du har nettopp overlevd helga. I helga har du vært en dritings hodeløs struts i 35 forfyllende timer. Du har snakket en god del dritt om sjefen din på diversje klubber og pubber. Det er din alltid like hyggelige bestevenninne som ringer deg og ber deg om å ikke kaste stein i glasshus på jobben. Kjære vene, hvorfor og hvordan skulle du klare det? For det første jobber du i kjelleren på et bygg som stort sett er mur, og for det andre er du ikke en gartner! Akkurat som om noen arbeidere har bygget om arbeidsplassen din til et jævla glasshus i helga! Hva er forresten oddsene for at du skulle kaste en stein og knuse bygget da? Det er et parr ting som skiller deg fra Anders Byhring Breivik, og det er at du ikke er en tankeløs terrorist! Du er kanskje ikke så glad i vaktmesteren der du jobber, men du vil ikke drepe drepe han med glasskår døden av den grunn!
Bilde er “rappet” fra: kivletunet.info
To timer senere: Du står å bak kassa i butikken hvor du jobber. Inn døra kommer plutselig Jøde-Knut inn døren og det første han sier er; “I dag har virkelig nazi-Jon gått langt for å utre sine meninger”! Du ler inni deg selv. Ja, Jon tørr vel ikke stå frem med sine trangsynte peanøtt-meninger i sitt eget distrikt, men å gå langt til et annet distrikt for å fortelle at han er en rasistist idiot! Hvorfor? Du kjenner deg bedre inni deg, og er glad for at det finnes folk som er dummere enn deg selv.
I helga har du horet rundt som den tøsa av en mann/kvinne du er! Du har knullet 13 stk i løpet av 35 alkoholfyllte timer, og den siste personen var en rik, deilig, kjekk, smart, morsom og omtenksom person. Det er ikke fred å få, gåsa av en sladrehank og sladresamler kommer inn døra di og forteller deg noe om deg selv du ikke visste! “Herregud ****, du har virkelig skutt gullhøna i helga!”, får du høre! Neeeeeeeiiii! Og du som var vegetariener og sååå i mot dyremisshandling! Du vet du ikke har helt kontroll etter 12 flasker sprit, men at du skulle være så slem! Du hadde håpet at du bare hadde rasset rundt som den billige kukken/fitta du er, også har du i tillegg gått rundt og skutt en fugel, som i tillegg var gull! Kanskje var det Jesus som var omformlert som en fugl! Herregud, du har kanskje skutt Jesus. Kan det være g-strengen til bestevenninna di du brukte som sprettert?
Bilde “tatt” fra: theericlawson.blogspot.com
Du hater deg selv, og tar opp stiftemaskinen ved all julepapirene på lageret. Du vil stifte ihjel blodårene dine! Dessverre kommer broren din inn og avbryter deg! Broren din er verdens skjønneste Emil Fra Lønneberget! I det siste har han sluttet med nesten all faenskap, og engasjert seg mer i krangelen mellom naboene Fittejens og Dildobente. Du har alltid vært stolt av broren din. Til tross for hans klønete uvaner, har han aldri løyet for noen, og alltid vært veldig snill (akkurat slik som undertegnende/forfatteren av dette innlegget<3). Du visste han var god på å danne fred mellom mennesker som hater hverandre, men først nå røper han noe du ikke visste. “Ikke for å skryte, men jeg er visst en god brobygger jeg!”, kommer det ut av han! What? Bygger han broer også? Fra hvor da? Sandane til Svelgen? Finnmark til Skien? Hvor lange broer er det snakk om? Du vil aldri svikte broren din. Til tross for at han har holdt dette skjult for deg til nå, vil du ikke svikte. Du må leve til åpningen av hans første, ferdige bro!
Ærlig talt, jeg er glad jeg ikke er tullepersonen i denne teksten. Bokstavelig talt! 🙂 Jeg er bare en simpel autist fra en forfallende bygd kalt Oppdal. Og jeg elsker meg selv, fordi jeg tror på dere! 🙂
Kjære Elin, jeg vil du skal vite at jeg setter stor pris på å fått stifte litt bekjentskap med deg i løpet av dette året som snart har gått. Jeg har fulgt bloggen din så og si daglig, selv om jeg ikke er så god på å kommentere alt, hele tiden. Må spare deg for litt spam også. Hehe 🙂 Neida. Men uansett, jeg vil du skal vite jeg har stor sansen for deg, dine meninger, din væremåte og den du er. Jeg bloggelsker bloggen din og du er en av få som får livet mitt til å skinne som en kirke som en mørkemann har satt fyr på.
Derfor vil jeg gi deg en liten oppmerksomhet på A3-ark, som jeg har laget nå nettopp.
Vet den ikke er helt perfekt, og kunne vært laget bedre. Men mente det i hvertfall godt. Jeg har stor sansen for deg, og som du skrev tidligere i vår da jeg tok bilde av meg selv i klesskapet: Vi kunne blitt såååååå gode venner! 🙂
Stor vennlig klem fra meg. Ønsker deg, Sondre og ulvisene en god jul! <3 🙂
Vet dere hva jeg har gjort i dag? Ja altså, uten om å lagt ut tre blogginnlegg mener jeg. Jo, i dag har jeg sett ferdig TO tv-serier! Haha.
Torsdag fikk jeg som dere kunne se en pakke fra cdon, med blant annet “Nissene over skog og hei” og “The Walking dead”. Begynte med Nissene torsdag og ble ferdig med episode 24 i dag. Med andre ord har jeg sett alle episodene i løpet av 3 dager, og også de som enda ikke er vist på tv.
I dag gikk jeg løs på sesong 1 av “The walking dead”, etter jeg ble ferdig med de siste Nisse-episodene, og er ferdig med “The walking dead” samme dag som jeg begynte. Haha! Elsker “The walking dead” og ser nå frem til sesong 2 kommer på Blu Ray! “The walking dead” sesong 1, er første gang jeg har sett ferdig en tv-sesong samme dag jeg startet! 🙂 Elsker den serien!
Ser aldri serier på tv. For jeg elsker så mye mer å vente til de kommer på Blu Ray, sånn at jeg kan se flere episoder uten å vente til fortsettelsen på en bestemt episode.
Har nå tenkt å lage en liste over de 4 kommende Blu Ray-titlene innen tv-verden jeg gleder meg mest til kommer ut nå:
Bilde: nrk.no
1. True Blood, sesong 4. 2. The walking dead, sesong 2. 3. The vampire diares, sesong 3. 4. South Park, sesong 14. (er alerede utgitt i USA, tror jeg, men ikke i Norge enda?).
Kommer egentlig ikke på flere tv-serier. Er en tv-serie til jeg ser hver episode av, men det er ikke noe som blir utgitt på dvd og Blu Ray, utenom den ene sesongen som alt er gitt ut, og jeg snakker selvfølgelig om Hotel Cæsar. Der har jeg alle episodene på Tv2 Sumo sin nettside i stede for 😛
Hvilken tv-serier og sesonger ser dere frem til å ha i filmhylla deres? Og har dere noen andre tv-serier som dere tror jeg vil like? Vi blogges!
Forresten, apropo True Blood-kjekkasen Aleksander Skarsgård. Litt offpick, men dobbel dose hærlige mennesker, bare må legge ut denne nå, IGJEN:-):
I fortapelsens hånd Jeg sitter ved vinduet og kjenner pulsen slå. Ikke sikker på hvordan de neste dagene vil bli. Jeg vet bare at jeg må være sterk, spessielt nå. Juletiden er her, og jeg vil helst bare svulmes opp.
Ingen tårer får jeg tømt fra min redselsfulle kropp. Men likevel vokser depresjonen og ensomheten kollosalt. Og vet dere hva? Selvtilliten har stevnemøte med nedoverpila. Å til syvende og sist vet jeg at jeg burde vært luft.
Drømmer om en varm klem, et “glad i deg” er hverdagen. Savnet etter de store varme, er smertelig enorme. Jeg er er sjalusipreget menneske, og smått egoistisk. Men jeg vet likevel, jeg klarer ikke forandre meg.
Intet vill jeg forandre meg, jeg vil dø som jeg ble født. Kommer aldri til å bli mer voksen, alltid et barn. De trangsynte og voksne kan bare svulme opp. Trenger ikke bedrevitere og kristenmannsblod i livet.
Å klemme mine puter og bamser funker ikke lenger. Jeg vil føle menneskelig puls og hjertens varme. Et annet menneskes kinn mot mitt kinn. Og et aldri så lite; jeg er glad i deg… (Aylar Von Kuklinski, 17 desember 2011)
Da jeg sto opp i dag var det til depresjonsfølelser.. Jeg hadde drømt at jeg hadde møtt igjen den venninna jeg savner og tenker på hver eneste dag, på arbeidsplassen hennes. Jeg satt på noen bord sammen med noen venner og snakket, i det jeg plutselig hørte stemmen til den det gjelder. Den utrolig varme, omtenksomme og snille stemmen. Jeg snudde meg og så den flotte supervennen min, som jeg ikke har sett siden juli/august.. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake, og holdt rundt henne forsiktig mens jeg sa gang på gang i gråtens navn at jeg var så utrolig glad i henne.. Så våknet jeg altså, og fant ut at jeg fremdeles ikke hadde møtt henne igjen, og at alt var bare en drøm. Hadde vært så koselig om jeg bare kunne få sett henne igjen i hvertfall en gang før nyttår, og fått gitt henne en klem og sagt hvor mye jeg har savnet henne. Men så er det så mye jobb, familie og slik, som tar tiden hennes, og det forstår jeg veldig godt. Vedkommende er en utrolig hærlig venn jeg er utrolig glad i.. Og tenker nesten bare på henne nå, spessielt nå.
Men fikk for litt siden en stor oppmuntring fra ei annen venninne jeg virkelig er veldig, veldig, VELDIG glad i også. Se tegningen over, det er ikke ett selvportrett jeg har tegnet selv, men en helt nydelig, godt gjennomført tegning av min elskede venninne Alexsandra som tegnet denne til meg i går i følge datoen på tegningen. Da jeg så denne tegningen på bloggen hennes nå nettopp, ble jeg utrolig sjokkert, og positivt brydd. Alexsandra, du aner ikke hvor mye jeg skulle gitt deg en klem nå. Er så glad i deg. Ambefaler nok en gang ALLE å innom Alexsandra sin fantastiske, uforglemmelige blogg: alexsandras.blogg.no
Jeg vet egentlig ikke hvem jeg prøver å lure. Det er ikke det at det har blitt snakket om så mange ganger heller, egentlig. Hvordan klarer jeg egentlig si noe, som jeg vet ikke er sant? Jeg snakker om tiden som er nå, jeg sliter. I det siste har jeg prøvd konstant å ikke snakke om det, fordi jeg alerede har skrevet og sagt så mye om meg selv.
Sannheten er at jeg liker virkelig ikke å fremmstille meg selv som deprimert, ensom og slike ting, spessielt ikke når så mange av mine venner koser seg og smiler og ler. Jeg har ikke noe i mot julen i seg selv… Jeg kan høre på julesanger, jeg kan se adventskalendere på tv. Jeg kunne sikkert hatt et juletre om jeg hadde giddet også.
Det er ikke julen i seg selv… Det er bare den samme følsen jeg får i helgene og slikt ellers. Når jeg vet at noen og en hver foreksempel er på en pubb, et hotell, hjemme hos noen eller noe annet og koser seg kjempemasse i selskap med andre. Også er jeg bare han fyren med kraftig angst for å være til stede hvor folk drikker, uansett mengde og type alkohol. Jeg tørr ikke være med ned på bryggeriet i helgene eller andre steder med flere ukjente mennesker. Er så redd for at en eller annen skal komme med morsomheter på mine vegne, uten å egentlig mene noe vondt med det. Tar ting veldig følsomt og personlig, og kan bli fort lei meg og bare få selvmordstanker igjen..
Har ikke selvmordstanker akkurat nå… Men jeg skulle ønske jeg ikke eksisterte nå. Jeg skal IKKE tilbringe jul med noen av familien. De drikker ikke særlig alkhol, og har heller ikke mange ukjente gjester. Men jeg føler meg bare mer ensom som regel med familie enn når jeg er alene. Fordi vi er så forskjellige.
Åh, om jeg bare hadde noen spessielle venner med i Oppdal som jeg ikke har vokst fra, eller som jeg passet bra sammen med i lengden nå. Det har jeg jo ikke. Og jeg orker ikke lete mer i denne bygda. Hvorfor skal livet være så hardt? Hadde jeg hatt en kjæreste eller noe, så hadde dere sikkert aldri lest ett eneste negativt ord. Da kunne jeg sikkert klart å skrive et positivt ord om religion og Jehovas vitne til og med. Men er 20 år gammel jomfru. Aldri kysset, aldri hatt sex, aldri hatt forhold i barnehagen. Jeg sliter så sterkt med å tro på meg selv, at det produserer en jevnlig negativitet i det sosiale, og det orker heller ikke andre i lengden.
Dere har sikkert sett at bloggen min har vært mer preget av oppmerksomhet til venner for tiden. Og det er fordi jeg i denne tiden tenker ekstremt på hvor mye jeg skulle ønske at jeg hadde de få vennene jeg har funnet på nettet, at de bodde nærmere. Jeg savner kort sagt mennesker jeg aldri har møtt, men likevel utvekslet mye koselig snakk med, via cam på Skype/msn, ordveksling på blogg eller mail, eller sms. Jeg skulle sånn ønske at jeg kunne vært hos dere alle, dere som jeg snakker med eller har så grei kontakt med enten her over blogg (som i kommentarer og private meldinger) og de som jeg snakker med på Skype/msn daglig. Dere vet hvem dere er alle sammen, det burde dere i hvertfall vite. Og jeg vil ønske dere en god jul, og fin tid videre.
Har i et innlegg tidligere skrevet navn på de menneskene jeg har best og mest til overs med på blogg.no/livet mitt, og jeg sier det til dere igjen; er så glad i dere. Og dere er i tankene og hjertet mitt hver eneste dag.
En venn er savnet Det er en stund siden sist nå. Siden du og jeg snakket og lo. Jeg savner deg så sterkt, du er god som få. Mine tårer kunne dannet en lang flo.
På bursdagen min i år vi tilbringte fem timer sammen. Du tok toget for å treffe meg. De siste månedene har dine forpliktelser vokst, som den regndammen. Å kjære venn, jeg savner deg.
Jeg forguder din vilje til å aldri gi opp. Jobb, familie, møter dagen lang. Du kjemper som en viljesterk kvinne selv når livet er en stor flopp. Og med en stemme med vakker klang.
Vi var verdens beste bestevenner vi to. Tiltross for alderen, som vi aldri har brydd oss om. Fremdeles er du i min verden helt fantastisk, snill, morsom, smart og go. Og jeg beklager at jeg var så dom.
Jeg håper du en gang får litt mer tid igjen. Slik at vi kan møtes og snakkes som før. Tenker på deg hver eneste dag, og vil så gjerne gi deg en klem. Herregud, det er likefør jeg dør.
Jeg savner deg <3 (Aylar Von Kuklinski, 16. desember 2011)
