bilde tatt fra: alexsandras.blogg.no

Da jeg sto opp i dag var det til depresjonsfølelser.. Jeg hadde drømt at jeg hadde møtt igjen den venninna jeg savner og tenker på hver eneste dag, på arbeidsplassen hennes. Jeg satt på noen bord sammen med noen venner og snakket, i det jeg plutselig hørte stemmen til den det gjelder. Den utrolig varme, omtenksomme og snille stemmen.
Jeg snudde meg og så den flotte supervennen min, som jeg ikke har sett siden juli/august.. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake, og holdt rundt henne forsiktig mens jeg sa gang på gang i gråtens navn at jeg var så utrolig glad i henne..
Så våknet jeg altså, og fant ut at jeg fremdeles ikke hadde møtt henne igjen, og at alt var bare en drøm.
Hadde vært så koselig om jeg bare kunne få sett henne igjen i hvertfall en gang før nyttår, og fått gitt henne en klem og sagt hvor mye jeg har savnet henne. Men så er det så mye jobb, familie og slik, som tar tiden hennes, og det forstår jeg veldig godt. Vedkommende er en utrolig hærlig venn jeg er utrolig glad i.. Og tenker nesten bare på henne nå, spessielt nå.

Men fikk for litt siden en stor oppmuntring fra ei annen venninne jeg virkelig er veldig, veldig, VELDIG glad i også. Se tegningen over, det er ikke ett selvportrett jeg har tegnet selv, men en helt nydelig, godt gjennomført tegning av min elskede venninne Alexsandra som tegnet denne til meg i går i følge datoen på tegningen. Da jeg så denne tegningen på bloggen hennes nå nettopp, ble jeg utrolig sjokkert, og positivt brydd. Alexsandra, du aner ikke hvor mye jeg skulle gitt deg en klem nå. Er så glad i deg.
Ambefaler nok en gang ALLE å innom Alexsandra sin fantastiske, uforglemmelige blogg:
alexsandras.blogg.no

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

Ønsker alle sammen en god helg videre <3
Vi blogges!