Tidligere i vinter delte jeg et (video)innlegg hvor jeg gikk gjennom heeele cd-samlingen. Og nå tenkte jeg å børste litt støv av bokhyllene som rommer både bøker og blader jeg har samlet opp og delvis prøvd å sortere etter sjanger, utgivelse og (anal)alfabet. Delvis med stor D. 🤪
I samlingen finner man alt fra norske influencabøker som Henrik «Blodprinsen» Borgs “Text on the Beach” og Sophie Elises “Forbilde”, “Elsk meg!” og “Ting jeg har lært”, til alt jeg har klart å finne av Stephen King som er blitt oversatt til norsk. 👽 En og annen mildt sagt spesiell kokebok har jeg også, i tillegg til… veldig mye Div Divesen. Som utelukkende skrives med stor D-er!
Noe er kjøpt brukt, men veldig mye, særlig i nyere tid er kjøpt brukt hos forholdsvis Finn og Bookis. 💙
Samlingen er ikke den største. Jeg vet om flere som har langt mer enn meg, men det er da noe. Og en del av det jeg har er ganske vrient å slå kloa i, med mindre man vil betale Olsenbandske dommer på Finn.. eller Bookis.
Saft suse som jeg digger hva enn de ansatte i Fun Light og ZerOh har tatt de siste årene!! 😄 Og HVA ENN det måtte være så håper jeg de forsetter med det – for fitte satan for noen nyheter de har lansert “i det siste”!
Tidligere i vinter lanserte ZerOh sin energidrikkesaft!! 🥳 Og for meg som har en syrete fortid som heavy energidrikke-misbruker kunne jeg knapt ha funnet noe mer genialt i safthyllene!! For selv om jeg ikke lengre drikker Red Bull, Monster, Burn osv. så savner jeg SMAKEN alle hermerne tilbyr. Og der leverer ZerOh ganske greit. Attpåtil slipper man unna de ganske ubehagelige ubehagelighetene som disse giftens energidrikkene har brunget til mitt bord både en og 66 ganger. 🥵 Dødsangst, alle barndomstraumer i (dags)revy, osv.
En annen nyhet som jeg plukket opp fra ZerOh for ikke så lenge siden er Lemon Pie-safta!!! 🥰 De har fra før en saft som “bare” smaker lemon (eller sitron som det heter på godt engelsk), men lemonpie/ sitronpai tror jeg ikke har vært på saftmarkedet før. Forresten.. fint om alle nå begynner å lese hele innlegget på nytt og tar en shot hver gang ordet SAFT dukker opp i en eller annen form.
JEG liker lemonpie-saften også jeg! Den har en veldig tydelig smak, og en lukt som jeg legger godt merke til når jeg skal vaske glasset jeg har drukket fra dagen etter. 😁 Jeg får veldig flashback til barndommen da jeg drev og nødspiste FOX, så nok en gang vet saftprodusentene (hvordan går det kjære shottere?) å tilfredsstille barnet i meg.
Og nå har vi omsider kommet til det jeg FØRST tenkte var det villeste av det villeste, men som jo mer jeg har rukket å tenke på det ikke kan fatte og overbegripe hvorfor vi ikke har sett i SAFThyllene (mohahaha!!) mye før?! 🤪
Bli med på følgende analyse!: folk flest liker ting som smaker godt. Og nesten uansett hvilken bransje man jobber i så er det stort sett den yngre målgruppen som er VIKTIGST! 👶 Og hva er det barn og unge er så kjent for å like bortsett fra energidrikker, Tik Tok og Logan Paul? GODTERI SELVFØLGELIG! 🍭
Nå har ENDELIG Fun Light innsett at det er en strålende ide å la smågodt-krokodillene, SAMT Bubblizz komme i flytende form. Temaet er fortsatt saft, om noen skulle undre.. Jeg ble veldig gira da jeg oppdaget dette, og kjøpte like gjerne tre flasker krokodille-saft, og to flasker Bubblizz-saft.
DESSVERRE skulle skuffelsen vise seg å bli et aldri så lite faktum. 🙃 For da jeg først smakte på Bubblizz-safta så syntes jeg den rett og slett føles som en tammere utgave av energidrikk-safta til ZerOh. 😅 Ikke vond eller ekkel på noen måte, bare litt kjedelig – særlig i forhold til forventningene som hadde bruset så saftig over i forveien!!
Og krokodille-safta var heller ingen fest å få i munn første gang. Den syntes jeg faktisk var litt ekkel der og da. 😛 Noe som er litt tankekors i og med at jeg DESSVERRE er så basicbitch og har krokodiller blant favorittgodteriet mitt, jeg liker attpåtil de sorte best (“bombe”). 🐊 Men selv om noe er digg i fast form er ikke det noen garanti for at det også vil være fasiten så fort det har begynt å renne.. (her vurderte jeg å legge inn en bæsje-emoji, men siden jeg ikke vil skvise noen bilder i hodene deres skal jeg ikke insinuere eller hinte om noe ekkelt her. Jeg er tross alt en av de snille, kjedelige og “normale” bloggerne der ute. Den eneste bloggeren som er igjen i hele verden, punktum?)
MEN!!📣 .. da jeg startet på glass nr. 2 begynte jeg å like det. Så kort oppsummert er krokodille-saften litt som (is)kaffe, øl og (Paradise) Hotel. Man tenker; “hva i Helsingfors er dette for noe skvip??” i starten, men SÅ skjer det noe.. og vipps klarer man aldri å slutte!! I hvertfall har ikke jeg tenkt å gjøre det, enten vi snakker det ene eller det andre.
Favoritten av disse fire nyhetene er helt klart lemonpie-SAFTA! Den har best og tydeligst smak. På andre plass energidrikk-SAFTA, på tredje… hmm.. der er jeg litt i tvil, men okei krokodille-safta kan sikkert få den selv om det nok virker litt rart med tanke på.. OG PÅ SISTE plass har vi da Bubblizz-SAFTA!!
Helt til slutt må jeg bare legge til at samme om du heter Elin eller Per Roger og måtte være aldri så skeptisk så har dere med å løpe i butikkene og kjøpe, kjøpe, kjøpe det dere måtte ha plass til av disse nyhetene. 😊 For SELV om ikke de to Fun Light-nyhetene var like fun å smake, så vil jeg så veldig gjerne fortsette å leve i en verden hvor disse saftene ER EN GREIE. 😘 Rett og slett fordi det i seg selv er GØY!
Så gjør det! SØRG for at ALLE disse saftene fortsetter å finnes – hvis ikke kommer onkel Aylar til å bli veldig, veldig sint. Onkel vet hvor dere bor, også videre.
For en måneds tid siden var jeg på nippet av å kjøpe meg en Star Wars-action figur. Noe jeg ikke har særlig mye av fra før, og hvorfor skal jeg komme tilbake til.
Det var noen år hvor Star Wars var det kuleste i hele universet. Det ble en besettelse, en lidenskap, og mer eller mindre ALT jeg tenkte på en periode! Jeg ble mildt sagt fan i en ganske ung alder. Jeg er usikker på presis alder, men vi snakker barneskolen en gang. Jeg er 91-modell og kan med sikkerhet si at jeg ble helfrelst en stund før det nye, skumle årtusenet.
For jeg husker det som det var i går da «The Phantom Menace» kom ut i 1999. Jeg fikk aldri sett den på kino den gang da, men jeg husker veldig, veldig godt den gigaenorme markedsføringen som var rundt nettopp denne filmen. Karakterer fra dette splitter nye Star Wars-kapitlet var å se så OVER ALT(!!) – noen som f.eks husker hvordan Pepsi-flaskene så ut? Det var vel ikke en eneste statist-skikkelse fra denne filmen som ikke fikk eget merch på et tidspunkt. Og bare «The Phantom Menace» alene fikk hele 11 videospill!!!
Og selv om fandommen ikke lengre er like stor som den var den gang da så har jeg alltid likt Star Wars. Særlig ting relatert til den første filmtriologien, og ja.. «The Phantom Menace» (som for ordens skyldIKKE er en del av den første triologien). Jeg er titt og ofte innom diverse nettbutikker og vindushopper ting relatert til gamledagers-Star Wars. You know, ting før Disney-æraen.. og det har også blitt noen kjøp i nyere tid. Men da har det først og fremst gått i spill, diverse bøker og tegneserier.
Men faktiske figurer eller “leker” eier jeg svært lite av. Og hvis vi ikke skal telle med det faktum at jeg hadde ganske mye Star Wars-lego som barn så har jeg hatt veldig lite “leketøy” av annen type. Men ja, jo. Jeg hadde jo legoen, og siden jeg ikke kommer fra en superrik familie, og lego var det NEST kuleste etter Star Wars så er det ikke så rart at jeg ikke hatt så mye andre ting.
Anyways. For typ en måned siden var jeg ikke langt unna å kjøpe meg et samleobjekt på Finn. Nærmere bestemt en 32 cm høy “utstillingsfigur” av Bib Fortuna som først dukket opp i «Return of the Jedi» fra 1983. Bib er et stykke unna å være blant de mest populære og mest kjente skikkelsene fra det ENORME universet, men det er noe med han som opptok min oppmerksomhet tidlig. I alle fall så var det Bib jeg laget flest tegninger av en stund.. etter Darth Maul.
En felles ting Bib og Maul har er at de utvilsomt ser onde ut, ja vi kan like godt si DEMONISKE! Og jeg har som kjent lenge hatt en ting for det som er noe mørkt og “skummelt”. Noen vil vel si det er litt spess likevel at jeg har hatt en sånn hangup på Bib, da det er mer enn nok andre villains jeg kunne “prioritert” å digge over han. En viss Darth Vader foreksempel. At jeg likte Darth Maul så godt er ikke like rart med tanke på at han jo ble maskoten for «The Phantom Menace». Gjør gjerne et kjapt google-søk og bare se hvor mye «Phantom Menace»-leker som finnes med bilde av Maul på esken. Men nå sporer jeg nok en gang litt av igjen..
For altså en måned siden var jeg på nippet av å kjøpe meg en Bib Fortuna-figur på Finn. Jeg måtte dog snu i siste liten da det plutselig tikket inn en faktura på et South Park-spill jeg nesten hadde glemt at jeg hadde forhåndsbestilt noen uker tidligere. Så Bib måtte vente til jeg hadde råd igjen. Det var en sjanse for at noen andre kunne komme meg i forkjøpet til jeg fikk “lønning” igjen, men.. jeg har hatt flaks.
For i går kom den nye innbetalingen fra Nav og typ det første jeg gjorde etter å ha betalt husleie og strøm var å kontakte eieren av figuren, og bare håpe på det beste. Vedkommende var rask med å svare at Bib fortsatt var til salgs om jeg ville ha den. Jeg betalte han så umiddelbart, Bib ble sendt av gårde ikke spesielt lenge etter at overføringen var gjort, og I DAG har Bib kommet i hus! 😍
Nok en handel på Finn jeg er veldig fornøyd med. Å få kloa i NOE Bib Fortuna-relatert er noe jeg har tenkt på lenge. Men det er en tid for alt, og tiden for meg og Bib skulle altså vise seg å bli 19. april 2024. Det blir nok lenge til vi skiller lag for å si det sånn, om noen sinne. 🖤 Den passer utrolig godt inn i heimen, og den lille utstillingen jeg har ved siden av trappa.
Hva det neste innkjøpet måtte bli gjenstår å se, men i og med at jeg faktisk ikke har noe av Darth Maul enda… som er på rammen av å være et mysterium uten mening basert all triviaen jeg ga dere i ste… så er det i alle fall alt annet enn utenkelig at det er Maul som ringer på døra neste gang.
Hadde du svipet HØYRE eller VENSTRE for Bib på Tinder? 😎
For noen dager siden ble jeg tipset av en venn om et nettsted som lager musikk for folk – suno.ai.
Låter blir laget på rekordtid, vi faktisk om få sekunder.. og resultatet blir (som oftest) LANGT over det jeg hadde forventet!! 😀 Mye av det jeg har fått høres ut som er spilt inn, sunget og gjort av profesjonelle artister av kjøtt og blod, i et dyrtog helproftstudio.
Det å si at jeg har blitt hekta ville vært en underdrivelse av den milde typen. For faktum er at jeg nå sitter på en stadig voksende katalog av egne låter, hvor flere av de har blitt spilt kraftig på repeat! – og i videoen over kan dere høre TO av de! 😍
Men bak all begeistringen og fasinasjonen finnes det også en skepsis og uro. For det er ikke til å stikke under en grein at nå som vi har fått såpass god “Black Mirror”-teknologi som gjør at basically alle (mer eller mindre) kan mekke faktiske gode låter selv så vil det gå ut over noen. Ekte musikere, foreksempel..
Det at man ikke kan bestemme hva andre skal forbinde deg med, tenke om deg, eller føle når de ser deg, er og blir et faktum med tre grønne understreker.
Det betyr dog ikke at man ikke kan være med å påvirke det noe selv. Er man hyggelig med folk blir man gjerne ansett som en hyggelig person. Går man virkelig inn for å terrorisere noen vil de(n) det gjelder trolig ikke forbinde deg med mytti lys og varme.. 💀 Og kanskje er det lettere å “bestemme” hva andre skal tenke og føle “i virkeligheten” kontra på den store verdensvebben?
For jeg blir i hvert fall stadig henvist til som “han fra Tik Tok”, selv om jeg ikke en gang har appen installert på mobilen lengre, og ikke har publisert noe på… Satan vet når! 👻 Jeg skulle stadig ønske at NOEN ville stoppe meg for å snakke om noe relatert til Youtube også. Men det har ikke skjedd på… SATAN VET NÅR!! 👻
I går kveld stoppet det opp to små gutter mens jeg var på vei hjem fra Rema. Jeg la merke til de relativt fort. De virket begge veldig harmløse og greie. Likevel gikk jeg bare forbi, nesten som om de var usynlige. Jeg smilte til de vel og merke, så vidt det var, men det er det. 🌚 Da jeg hadde de bak meg ropte den ene “jeg følger deg på Tik Tok!”. Jeg snudde meg, svarte ganske så halvhjertet “kult!”, og gikk videre.
Jeg kjenner jeg er litt delt hva jeg tenker om min egen “respons” her. På en side tenker jeg at jeg gjerne kunne stoppet opp og vekslet noen ord med de. Kanskje stilt opp på en selfie om det var et ønske. Det hadde ikke kostet meg noe særlig. Og ikke er det spesielt mange, eller veldig ofte sånt skjer. Samtidig så bryr jeg meg veldig lite, og da særlig om Tik Tok. 👽 For meg er dette en plattform jeg har køddet litt rundt på nå og da. Men jeg har ikke lagt særlig til sjel i det jeg har laget der. Og jeg er heller ikke så glad i Tik Tok i seg selv.
Jeg tror forresten ikke jeg kommer til å blowe opp særlig mer enn jeg alt har gjort, slik at jeg vil bli forsøkt stoppet her og der mer enn jeg blir i dag. Og det er en stund siden den sosiale angsten har plaget meg nevneverdig nå, så det er heller ikke det det står på. 🤡 Fakta er først som sist at jeg er sær! Jeg er nokså selektiv på hva og hvem jeg gidder å bruke tid på. Og det er et tveegget sverd.
Det er bra å vite hva man vil og hvor grensene ligger. Men som jeg stadig repeterer til det kjedsommelige.. jeg holder meg “litt” vel mye innenfor disse grensene. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å utfordre meg selv mer. Leve mindre monotont. Slutte å traske i den samme jævla sirkelen.
Akkurat det at jeg bryr meg så lite om Tik Tok og det som har fulgt med etter at jeg tittet innom der er en ting. Det er ikke plagsomt på noen måte slik ting er nå. Og jeg slet ikke nevneverdig med å sove grunnet dårlig samvittighet i natt. 🌘 Jeg lever helt fint med hva enn disse guttene må ha tenkt da jeg kinda avviste de i går.
Men jeg skulle ønske at denne likegyldigheten ikke var så generell som den er blitt de siste årene. Jeg kjeder meg nesten uansett hva jeg gjør. Og jeg gidder stadig ikke gjøre noe for forandring.
Nå sitter jeg i det minste og skriver på et innlegg. Det tredje denne måneden. Det tredje!.. 😑 greit nok at det er flere grunner til å ikke ta akkurat det så tungt, men jeg hadde likevel håpet på å kunne skvise ut minst det dobbelte innen nå. Har vært ting jeg har vurdert å skrive om, men så har jeg de siste årene fått stadig mer kvaler over det faktum at enkelte mennesker, særlig innad i familien, ofte ser, og innimellom leser det jeg legger ut. I bunn og grunn er det bare meg selv som sensurerer meg, men ja..
Vel, det er ihvertfall én grunn til at jeg ikke er like aktiv lengre, i tillegg til at det generelt skjer jævla lite “om dagen”. “Om dagen” har jeg helst sovet i det siste.
Og om natta har vampyren helst prioritert gaming. Og som nevnt til det kjedsommelige er det noe begrenset hvor mye jeg får å blogge om av det også. Særlig siden jeg fortsatt ikke har planer om å drive noe gaming-blogg. Dog kunne jeg vært flinkere til å skrive anmeldelser igjen.. Både av spill, men også film, serier og bøker.
Noen som vil gjette hvordan det har gått til nå å lese mer forresten? 🤪
2024 skulle liksom bli året jeg skulle ta frem variasjons-krydret igjen. Det kan fortsatt bli sånn, vi er ikke en gang litt halvveis. Men må likevel si at jeg er litt skuffet over meg selv just nu. For særlig de siste ukene har vært heller mono enn stereo.
Én ting er til stadighet veldig-VELDIG sikkert!: alle gode ting er ikke tre!!
Så var jeg kommet til et punkt jeg lenge ikke hadde trodd jeg skulle nå. Jeg er nettopp blitt ferdig med den fjerde og siste «Hotel Cæsar»-boken. 🥺 Og med det finnes det ikke lengre noe knyttet til dette såpeglatte universet som jeg ikke har å utforske. Jeg har for lengst sett alt som er å se av tv-serien, og vel så det, så med mindre det finnes noe svært hemmelig som selv den mest ihuga blodfansen ikke kjenner til.. vel, man kan alltids håpe og drømme. 😊
En som absolutt ikke er fremmed for håp og drømmer er Charlotte Iversen som i bokens dramatiske begynnelse befinner seg på et fly sammen med sin mor Ingrid. De har nylig sagt adjø til Oslo og livet på Hotel Cæsar, og boken starter like etter at tv-seerne har sett dem forlate Oslo S mot slutten av sesong 1.
I forkant hadde de nok håpet på en noe mer fredelig tid i Amerika etter et mildt sagt dramatisk år på hotellet, men det spørs om noe har fulgt etter dem, for boken åpner nemlig med følgende replikk: «Vi styrter!».
Det hele ender heldigvis godt. Piloten, John, får alt under kontroll relativt kjapt uten nevneverdige konsekvenser annet enn at han blir skjelt ut av Charlotte når de omsider befinner seg trygt på amerikansk jord. 😵 Derifra tar det ikke lang tid før de er fremme på en stor og fin gård i Minnesota hvor de forhåpentligvis skal være lenge fremover. Men Charlotte og Ingrid rekker knapt å se seg rundt før en av hestene på gården begynner å føde! En fødsel Charlotte blir nødt til å hjelpe til med.
Dette svette åpningskapittelet er på mange måter et symbolsk frempek for hvordan resten av historien utspiller seg da særlig NYTT LIV er en viktig rød tråd. 🤎🖤 I byen herjer det en gjeng som er noe så veldig mot abort, og som går drastisk til verks for å kjempe sin sak. Abortklinikker blir satt fyr på og sprengt i lufta, leger blir straffet med brutale henrettelser, og de mest intense kapitlene er såpass groteske at jeg er usikker på om de verste detaljene kunne vært vist på tv. Og det sier noe med tanke på hvor Texas tv-serien var på sitt mest ekstreme! 😅
Det tar heller ikke lang tid før Charlotte forelsker seg både en og to ganger. På den ene siden har hun Allan Porter som er som tatt rett ut av en Hollywood-film. Uimotståelig kjekk, og tilsynelatende god og snill. På den andre siden har vi John, idioten av en pilot som nesten fikk henne drept i flyet – og som hun har bestemt seg for å ikke like! What. So. Ever.
Men etter hvert som tiden går blir det hele mer og mer komplisert. For ikke å snakke om alvorlig! En av mennene viser seg å ha både en og ti fingre med i de brutale anti-abort aksjonene. Og klimakset når sitt absoluttekokepunkt(!) når Charlotte blir med å støtte ei venninne som ønsker å ta bort et uønsket barn.
«På liv og død» er bokens tittel, og jeg tenker at forfatter Liv Margareth Alver (som også har skrevet Juni-boken) neppe kunne ha kommet opp med en mer passende tittel! Av de totalt fire «Hotel Cæsar»-bøkene er det denne som er den mest dramatiske by a mile! 😱 I Ingrid-boken(som tar sted FØR tv-serien) krasjer et sjøfly riktignok inn i hotellet og mange dør som følger av det, men denne historien er fansen allerede godt nok kjent med, mens de ville tingene som utspiller seg i boken om Charlotte tror jeg ikke folk er så kjent med, med mindre man har lest boken. 🤓 Dessuten mener jeg å huske at sjøfly-hendelsen i Ingrid-boken plutselig “bare har skjedd” på et tidspunkt, mens i Charlotte-boken får leserne være med når ting skjer.
Skulle det være noen tvil så liker jeg «Charlotte – mellom liv og død» ganske godt. Jeg skulle ønske forfatteren var flinkere til å skildre de forskjellige relasjonene Charlotte har og får med de forskjellige skikkelsene hun omgås under veis. Noen ting syns jeg går litt fort frem, og jeg klarte dessverre ikke alltid leve meg like godt inn i de forskjellige handlingene som jeg skulle ønske jeg gjorde. Det kan virke som at alle bøkene har “fått beskjed” om å være innen en viss format – 250 sider, verken mer eller mindre. 🤔 Jeg tror dog det ville vært bedre hvis forfatterne ikke måtte forholde seg til å skrive så og så mange sider – verken mer eller mindre – men akkurat som tv-serien så må man også ta bøkene for å være det de er.
Men alt i alt så var det en fornøyelig leseopplevelse, og man skal ikke se borti fra at jeg kommer til å lese den på nytt en gang i fremtiden. Til syvende og sist så er jeg fortsatt Cæsar-fan, og nettopp det har en del å si. For denne boken ER en Cæsar-historie (og vel så det)! Man får alt man en gang i tiden kunne forvente av tv-serien; kjærlighet, intriger, lidenskap, vennskap, humor, og et endeløs hav med dramatikk!!
For de som digget/ digger «Hotel Cæsar», og da særlig de første sesongene er «Charlotte – mellom liv og død» intet mindre et must!De fleste karakterene i boken dukker dessverre aldri opp i tv-serien, verken før eller etter, men utenom Charlotte og Ingrid så popper også Henning opp på et tidspunkt, i tillegg Bernard Shaw, for de som måtte huske hvem det er.
Jeg gir «Charlotte – mellom liv og død» 7 av 10 stjerner! ⭐️
Jeg har flere ganger skrevet lister over ting jeg ønsker å gjøre innen systemet ikke lengre er i bruk. Ved et raskt google-søk ser jeg at jeg har laget minst fire slike innlegg på bloggen, og nå sitter jeg jaggu og mekker på et til – bare at denne gangen har jeg vendt lista opp-ned! 🙃
Det var typ i helgen at jeg først hørte om en anti bucket liste da jeg pløyet gjennom diverse episoder av Aurora Gudes podcast «Fra spøk til revolver». Noe jeg har gjort en del i det siste. Har hørt en del på den tidligere også, men i fjor ble lyttingen av en eller annen grunn satt på pause frem til jeg helt nylig begynte å ta det opp igjen. Godgutten Ferdinand Rygh var også med i denne episoden, og jeg syns de begge hadde mange gode punkter og poenger, hvor noen var mer selvfølgelige enn andre.
Jeg har latt meg insporere, og her har dere den – min aller første anti bucket list!
Aldri spørre noen jeg ikke liker om selfie! 📸Opp gjennom har jeg spurt noen jeg egentlig ikke har noe forhold til om selfie, men heller tatt bilde med de fordi de har vært kjent-ish. Det er noen år siden nå, og jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. Har generelt latt flere være i fred med årene, av flere årsaker. Kommer fortsatt til å dukke opp et og annet bilde i fremtiden, men av de som vil poppe opp kan jeg garantere er av de mer genuine. Med andre ord kommer jeg til å la folk som Carl Aksel, Evan Rachel Wood, Amber Heard eller Sian-leder Lars Thorsen, for den saks skyld, være i fred..
Aldri skrive «Hvem er dette?» etc. på Facebook! 👨🦳I sosiale media er det MANGE voksne folk som.. ikke virker så veldig voksne.. eller som de helt har skjønt hvordan algoritmer virker. Jeg syns selvfølgelig ikke at alt jeg får opp av nyheter osv er superspennende selv, men jeg holder meg likevel “for god” til å skrive dritt som «Jeg spiste lasagne til middag i dag!» eller «Hvem er dette?», under såkalte agurk-nyheter. Det er en grunn til at slike artikler skrives, og disse oldingene bidrar ironisk nok til at populariteten til disse artiklene økes ved å i hele tatt skrive noe som helst under de forskjellige “sakene”. Men for all del: lasagne smaker bedre enn agurk.
Aldri begynn å røyke! 🚬Røyking er ekkelt!! Punktum.
Aldri bo lengre enn jeg må et sted jeg ikke trives! 🏠Eller «Aldri bo lengre enn jeg må et sted jeg ikke trives IGJEN!» burde jeg heller skrive da jeg dessverre har bodd nesten ni år et sted hvor jeg alt det første året kjente jeg hadde diverse problemer med både leilighet og naboer. Man kan selvfølgelig ikke komme like godt overens med alt og alle, men når det blir så ille som det var der til tider så må man ta ansvar og flytte, noe jeg til slutt gjorde, men da var det mildt sagt på overtid.
Aldri (mer) provosere for å provosere! 🤬Det å legge ut en mening som du vet enkelte ikke vil like er en ting. Er klin umulig å gjøre noe generelt som ingen kommer til å mislike på den ene eller den andre måten. Men det å gjøre noe kun for å irritere eller provosere, DET føler jeg meg ganske ferdig med. Jeg kan godt legge ut innlegg jeg vet vil være upopulære blant enkelte for å si det mildt. Det å stadig gå på hevet tå og passe på å ikke fornærme folk er i alle fall IKKE sunt! Man har godt av å høre ting man ikke vil, eller ikke liker å høre nå og da. Er tross alt av motstand og nye erfaringer man blir sterkere og klokere osv. Men det å provosere/ sjokkere kun for sjokkeffekt ene og mutters (ref til eksemplet jeg snakker om i videoen over!) alene. Det er noe helt annet.
Aldri svindle noen! 💸Selv hvor desperat jeg enn måtte bli etter penger, av en eller annen grunn kommer jeg aldri til å begynne med svindel. På Finn har jeg et veldig godt og clean rykte, og det har jeg tenkt å beholde. Selger jeg noe som har en form for skade så sørger jeg for at det kommer frem i form av både bilde og tekst. Og jeg kommer heller aldri til å lure noen til å tro at de kjøper en ting som i realiteten viser seg å være noe helt annet! Og økonomien til folk er også helt irrelevant. Jeg skal aldri bli en jævla svindler!
Aldri bedrive hevn porno! 🍌Det å produsere porno er jeg ikke fremmed for. Men skulle jeg først begynne med det så skal det være med samtykke fra alle som måtte være med. Jeg kommer aldri til å ta bilder eller filme noen naken/ lettkledd, eller som gjør en seksuell handling, uten at vedkommende har gitt tillatelse til det. Og jeg kommer i hvert fall aldri til å dele det videre uten samtykke fra den måtte gjelde. Er nokså chill på hva folk måtte dele av meg. For meg er nakenhet og sex noe jeg ikke syns trenger være privat. Jeg er veldig for åpenhet, elsker Paradise Hotel, og jeg skammer meg heller ikke over å henge inne på P*rnhub nå og da. Har heller aldri tatt meg bryet med å fjerne de nakenbildene jeg har lagt ut av meg selv. Kan godt være jeg legger ut flere i fremtiden. Men når det kommer til andre individer er det veldig viktig å understreke at samtykke er både superelementært og sexy!
