I dag har jeg gjort noe jeg har utsatt og grudd meg til.. og utsatt og grudd meg til. Lenge. Jeg har vært innom fastlegen for en rutinekontroll, sjekket blodtrykket.. og tatt ei aldri så litta blodprøve! 💉
Det er ikke til å stikke under en hoven arm at jeg ikke er noe fan av nåler. Med det sagt så tok jeg de tre koronavaksinene som ble meg anbefalt å ta – selv om jeg fikk en psykisk, svimmel reaksjon hver gang, særlig da jeg tok den aller første dosen..
Og i dag var det altså blodprøver som sto på menyen. Sjekke at systemet er okey. Fra jeg ringte og bestilte time torsdag forrige uke så har jeg ikke grudd meg nevneverdig. Har mer sett frem til alt det gøye og spennende jeg skal gjøre i etterkant av å ha fått denne timen unnagjort! 😃 Men jeg har hatt det i tankene nå og da som en ting jeg har vært litt spent på, men igjen – mest sett frem til å få gjort meg ferdig med.
Det hele var ganske fort gjort. Jeg trengte ikke vente lenge for å komme inn i labben. Og hun som tok meg i mot etter at jeg var ferdig å måle blodtrykk hos fastlegen var veldig hyggelig og grei. 😊 Da jeg var ferdig føltes det først som alt var helt normalt. Jeg kjente meg ikke særlig svimmel. Hørte ikke den berømte freselyden, og det var heller ikke noe snø på rutene. Men det skulle vise seg å snike seg innpå meg etter.. tja, kanskje et halvt minutt etter at jeg fikk beskjed om at jeg var ferdig.
Jeg sa i fra om at nå begynte jeg å føle meg litt svimmel. Og før jeg visste ordet av det så var det ikke en kvinne i rommet, men to – hvor en av de kom mot meg med noe tørkepapir. 🤔 På et tidspunkt hadde jeg visst svimt av, og det var kommet litt oppgulp rundt munnen.. Og den hvite plastikkoppen med vann som jeg på et tidspunkt hadde drukket litt av var gått i gulvet.
HELDIGVIS snudde ting rimelig fort etter dette. Fra dette punktet gikk jeg fra å føle meg svimmel, til å føle mer på en merkelig fascinasjon for fenomenet besvimelse. Hvordan man kan forsvinne i noen øyeblikk uten å engang ha skjønt det selv etter at det først er blitt et faktum. Og det var der fokuset forble fra denne hendelsen oppstå og til jeg var kommet vel hjemme igjen. De “skumle” blodprøvene var “glemt”, og med det kan jeg samtidig krysse av mål 5 for 2024 – «Stikk innom fastlegen!». 😁
Føles veldig digg å ha dette overstått!! Jeg er så glad jeg ikke utsatte den ene telefonsamtalen som skulle til forrige torsdag ytterligere enn jeg alt har gjort. Dette har svevet over meg som en plagsom sky i flere år og vært en av flere ting som har bidratt at jeg har slitt litt ekstra med å fokusere på.. andre ting. 🤪 Lese bøker, spille spill, gå tur i ro og fred. Etc. NÅ kan jeg endelig fokusere i enda større grad på ting jeg liker igjen, uten å stadig ha dette hengende ved meg.
I morgen er årets første community day i Pokémon Go – ser frem til å forhåpentligvis catche i alle fall et par tre shinys i den forbindelse. Og som ikke det var nok så kom det ei pakke i posten i går med to dvder som jeg ser VELDIG frem til å kose meg med i helgen! 😍😄😁
Men nå bør jeg få i meg noe mat.. Spiste bare en yoghurt, en banan og en muslibar til frokost, og jeg har helt ærlig ikke spist noe siden det. Så ja, det er nok på overtid å bygge opp blodsukkeret igjen her nå!!!
Stay goregeous! ❤️
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski
