Jeg er ikke helt som klukken, ei heller helt som Fantomet.
Jeg kommer og går, men jeg er ikke han som tikser og takser.
Jeg kommer og går, men jeg er aldri han som bare går.
Folk flest vet sjeldent hvor man har meg, men sannheten er at jeg er litt her og litt der hele tiden konstant.
Og det kjære venner, DET er den spinkle, lille “hemmeligheten” – stort sett.
Aylar Von Kuklinski
Altså, hva skal man si liksom.. Jeg har akkurat sett ferdig kveldens Paradise Hotel (på Viaplay), og NOK EN GANG har årets FANTASTISKE(!!) sesong klart å få meg til å felle noen tårer. Og igjen, hva skal jeg egentlig si?.. Sånn med tanke på at det neppe er alle som har tenkt å se episoden som har fått gjort det enda, så tror jeg at jeg gjør lurest i å ikke si noe særlig i hele tatt. Joooo, jeg kunne alltids lagt igjen noen spoilere lengre nede som jeg hadde advart dere “kraftig” mot på forhånd med kjempestore bokstaver og gud↓ vet ikke hva, men jeg har igrunn ikke så veldig behov for akkurat det heller her jeg sitter nå.
Men det jeg derimot VIL si er.. Herregud↓ for noen flotte mennesker som har vært med i år. Joda, det har jo vært noen i år også som jeg ikke har hatt like mye til overs for, men stort sett har årets deltagere simpelthen bare vært en sann drøm å følge med på. Og de som jeg ikke har likt har jeg stort sett elsket å hate.
Og i kveld vil jeg særlig ta av meg hatten for Henrik, Thea og Andreas/TIX – tre kjempeflotte mennesker som jeg både har heiet litt for og i mot nå og da (Pærra er sånn sett litt som Game of Thrones), men som jeg til syvende og sist ikke kan gjøre annet enn å bare klemme HARDT inntil hjertet, og som jeg håper jeg får muligheten til å følge en god stund til, selv om årets sesong nå nærmer seg slutten..
Elsk!!! <3 <3
Aylar Von Kuklinski
Har ikke så veldig mye å melde om dagen så DERFOR kliner jeg nå atter en gang heller til med noen dagsferske bilder. Og bare sånn for ordens skyld; nei, katten på sjette og siste bilde er altså ikke min.
Aylar Von Kuklinski
Vet dere hva jeg elsker aller mest i livet ved siden av en god kopp kaffe, et godt og adrenalinpumpende spill, samt en og annen tv-serie som får fansen til å brenne inne med en dragekomisk overdose av sinne, sorg og frustrasjon? NYE BEKJENTSKAP SELVFØLGELIG!!
Like rundt nyttår en gang, jeg husker ikke helt om det var før eller etter SMELLET, så kom jeg over en blogg jeg bestemte meg for å begynne å følge litt brennkvikt. Som oftest er jeg en fyr som “legger ned” nye blogger jeg akkurat har kommet inn på så og si FØR jeg i hele tatt har rukket å åpne dem, men inne på rla.blogg.no var det noe som raskt skulle gripe tak i min skjøre nysgjerrighet, og som har klart å holde ganske greit fast i den en dag i dag.
Nå har det snart gått et halvt år, og siden den gang vil ihvertfall jeg si at jeg og den herlige skapningen bak denne bloggen rett og slett har blitt ganske gode venner. MEN til tross for at vi nå chatter litt neeeesten hver dag, ja så er det stadig noe med dette herrrrrrrlige vesenet jeg lurer på. Så her om dagen stilte jeg meg i speilet og spurte meg selv følgende spørsmål: – Hvorfor ikke spørre vår kjære Renate om hun er keen på å la seg intervjue?
Og ja, svaret på det spørsmålet, pluss ti til har vi altså HER! 😀 :
First of all, how are you doin today?
– Same ol’, same ol’. Preget av mentale greier, men gjør mitt beste.
Vi to har ikke kjent hverandre sånn kjempelenge enda, men er det EN ting jeg har registrert at vi har til felles så er det noen felles gleder som en del u(ten)forstående dessverre vil anse som noe “barnslige”. Hva tror du er grunnen til at du fremdeles har klart å beholde barnet i deg i såpass stor grad? Og hvor viktig er for deg personlig å holde på alle disse barnlige gledene og interessene?
– Jeg ble voksen ganske tidlig. Gikk igjennom en del tøffe situasjoner og hadde det ganske vanskelig. Så da jeg først kom i voksen alder ville jeg bare være barn igjen, for å gjøre opp for alt det vanskelige. Og ting som f.eks pokémon var en av de tingene jeg elsket som barn, så det ble viktig for meg i voksen alder da det var noe som ga meg trygghet. Man merker også når man blir eldre at verden ikke er så lys, gøy og positiv som man gjerne tror som liten. Det ble derfor viktig for meg å skape noe lys i min egen hverdag. Jeg trengte å ha noe som bare var uskyldig, gøy og trygt.
I dagens samfunn snakkes det en del om forskjellige former for press. Så og si overalt eksisterer det miljøer som vil ha det til at du helst skal gjøre slik og slik, og se sånn og sånn ut. Er det noe spesielt type press fra samfunnet i dag du kjenner litt ekstra godt på om dagen?
– Absolutt! Jeg har alltid vært en person som heller har villet skille meg ut fra mengden. Gjøre det motsatte av alle andre. Jeg har heller aldri vært så ekstremt opptatt av utseendet. Ikke på den måten at jeg har sittet foran speilet og poengtert til meg selv hvilken feil jeg har. Men jeg har jo villet se oppegående og bra ut også. Og jeg merker det nå mer enn før at det er vanskeligere å ikke bli påvirket av andre. Spesielt nå når det kommer inn fra alle kanter i sosiale medier. Jeg kan føle på at neglene mine burde vært profesjonelt fikset, at jeg burde ha vippe extensions, og på en dårlig dag selv på det at leppene mine burde vært større. Selvom den siste er vanskelig å innrømme.
En annen ting vi mennesker gjerne kjenner litt på nå og da er en eller annen form for fobi vi gjerne har klart å “pådra” oss. Jeg feks har litt noia for plaster og sår, farving av hår, ferske tatoveringer, avklipte negler, og piercings. Har du noen litt spesifikke fobier som du kjenner på nå og da?
– Agorafobi. Noe man kan utvikle i sammenheng med angst/panikk lidelse. Dette gjør det vanskelig å dra steder eller oppholde seg andre steder enn trygghetssonen.
La oss holde oss litt i fryktens rike for en liten stund. Og la oss si at du skulle deltatt i en firestjerners middag. Du fikk selv velge fritt blant hvem dine tre gjester skulle vært, eneste regel er at det må være fiktive skikkelser fra horror-verdenen. Hvem ville du invitert, og HVA skulle dere helst ha snakket om?
– Spike fra Buffy, Damon fra The vampire Dairies og Melinda Gordon fra Ghost Whisperer. To vampyrer og en som snakker med ånder, blir en interessant samtale for å si det mildt. Hva vi hadde snakket om er ikke et lett spørsmål. Men det hadde nok blitt mye om hvordan måltidene deres ikke får noe toppkarakterer fra meg…
Som barn er man gjerne litt engstelig for mye rart man (stort sett) “vokser ifra” når man har blitt “voksen”. Hva, eventuelt hvem, skremte DEG mest da DU var liten?
– Jeg vet faktisk ikke. Kan ikke huske å ha hatt noen spesielle frykter som liten. Edderkopper har vært noe jeg alltid har vært redd for, men det er noe som skremmer meg den dag i dag også.
Hvis du hadde hatt muligheten til å reise tilbake i tid, la oss si… 15 år. På denne reisen skulle du blant annet møtt en yngre utgave av deg selv. Hva ville du helst ha sagt?
– “Ta vare på deg selv. De er ikke verd det.”
La oss så snu litt om på det siste spørsmålet.. Du skal nå reise 15 år frem i tid, og la oss nå bare krysse bein og marg for at jorden fremdeles er et noen lunde beboelig sted, og at vi begge fremdeles er i livet og i hele tatt.. Hva ville du helst sagt i dag til en 15 år ELDRE utgave av deg selv?
– Håper du har det bra og fortsett med å gjøre ting som gjør deg glad!
Hvor tror du forresten at du er hen om 15 år? Og HVA tror du er de største forskjellene på verden i dag, kontra verden der og da?
– Hvor jeg er om 15år har jeg ingen anelse om. Men forhåpentligvis i en bedre situasjon enn i dag. Og forhåpentligvis driver på med det jeg har lyst til å drive på med. Jeg håper jeg har bedre kontroll hvor det kreves og mindre kontroll hvor det er begrensende. Noe mer nøyaktig vil jeg ikke si da ting sjeldent blir som man selv tror det vil bli. Jeg kan plutselig finne ut at jeg vil gjøre noe helt annet enn det jeg tenker i dag. Så lenge jeg har det bra og har gode mennesker i livet mitt er det alt som betyr noe.
Og helt til slutt – du får plutselig muligheten til å overnatte inne i hvilken som helst bygning i hele verden. Du får ta med deg maks fem ting hvor spesifikke mennesker og dyr også telles som “ting”. Hvem eller hva ville du hatt med, og HVOR skulle du/dere ha vært?
– Jeg ville definitivt overnattet i et slott. Hvilket slott vet jeg ikke, men et ordentlig slott som fortsatt var i bruk og med mye historie.
TUSEN, TUUUUUUUSEN TAKK til verdens herligste, eventyrrrrrrlige og superduperprrrrrroduktive berrrgenser, medblogger og bestevenn – det har vært en SANN GLEDE å få intervjue deg, og jeg GLEDER MEG til vi forhåpentligvis om ikke alt for lenge kan gjøre noe bloggrelatert sammen igjen! 😀
Og kjære alle dere andre flotte og skjønne medskapninger i det ganske inn og utland; ja, dette er vel strengt talt ikke særlig nødvendig å legge til da mesteparten av dere sikkert åpnet opp Renates blogg like etter at dere hadde klikket dere inn her – men ta og UNN DERE en aldri så liten tur innom bloggen hennes HER og NÅ (hæsjtag: ikke sponset), det syns ihvertfall JEG at den fortjener – REPRISE-LINK!!!!
Aylar Von Kuklinski
Flere som fremdeles er ute på Pokémon-jakt?
Aylar Von Kuklinski
ADVARSEL: DETTE INNLEGGET INNEHOLDER BILDER AV EN NOE ØDELAGT VANNBLEMME SOM NOK KAN VIRKE SOM EN NOE RØFF, OG FOR IKKE Å SNAKKE OM EKKEL KOST FOR ENKELTE – SÅ ER DU LITT VAR FOR DEN SLAGS BØR DU KANSKJE IKKE SCROLLE LENGRE VIDERE NED PÅ DETTE, LILLE FINE INNLEGGET SOM DU LESER FRA NÅ!!
Her om dagen så fikk jeg aldri så lite panikk. IGJEN!!.. For, for noen dager siden nevnte jeg såvidt at jeg hadde en episode hvor jeg ble noe svimmel og kvalm da jeg etter mye frem og tilbake bestemte meg for at jeg skulle legge plaster på den største vannblemma jeg har klart å pådra meg de siste par ukene. Vel.. For å si det sånn – den vannblemmen FINNES IKKE lengre. For nå på tirsdag så hadde jeg et lite svakt øyeblikk hvor jeg bestemte meg for å kverke den helt. Hull hadde jeg allerede stukket så da kunne det vel ikke gjøre noe at jeg bare, litt forsiktig, tok og rev av resten av huden som så lenge hadde dekket for og beskyttet den noe oransje-aktige plageånden?..
Og så fort det var gjort, og jeg begynte å studere innsiden av det hele, ja så fikk jeg så til de grader panikk!!.. Det bekymret meg brått hvor lilla det hele så ut, og den lille blodrød-aktige “prikken” på toppen gjorde ikke akkurat magen min mindre kvalm og stram. Men SÅ kom det en liten demon på den ene skuldra mi som begynte å hviske: “Bare ta det helt med ro. Du har opplevd verre før uten å ta kontakt med noen. Det gikk jo over da, og du kan bare ta det helt chill denne gangen også, så vil nok dette gå over av seg selv om noen uker”. Men TRO IKKE at den ene broren hadde forlatt DEN ANDRE skulderen min selv om dens kjære motpart nå hadde “poppet opp”.. “Du bør helt klart ringe til noen som vet mer om sår og sånt no enn deg selv. Det er ALLTID bedre å spørre om hjelp et par ganger for mye, enn for lite. I verste fall, og dette er nok ikke så sannsynlig, men likevel, TENK OM konsekvensene av at du ikke ringer nå blir at du må AMPUTERE foten senere i sommer!..”
Ja.. Og sånn holdt de to brødrene på å diskutere tvers over hodet på meg en liten, god stund før jeg endelig hadde klart å psyke meg opp til å gjøre noe jeg har kviet meg for ganske lenge.. Jeg RINGTE faktisk til de jævla legekontoret. Og for meg som har såpass til “telefonskrekk”, og som er SÅ lite glad i legebesøk, og den slags.. Som LENGE har droppet å gå til lege ved så mange tidligere anledninger, som i bunn og grunn har vært enda skumlere og alvorlige enn denne ene og nå terroriserte vannblemma.. Ja, det at jeg nå på tirsdag etter SÅ mye frem og tilbake faktisk tok opp telefonen og RINGTE etter legehjelp.. Det sier “litt” om hvor jævlig jeg freaket ut der og da.
Heldigvis tok det ikke lang tid før noen svarte i den andre enden. Jeg forklarte situasjonen, hvor lenge jeg hadde hatt blemmen, sånn ca hvor stor den var, at jeg hadde revet av all huden, at jeg nå satt og angret som bare fy, hvordan det så ut på innsiden, og at jeg nå var usikker på om jeg burde ta og legge over plaster ELLER om jeg heller burde gjøre noe helt annet. Men OGSÅ at jeg følte meg nokså fanget i mitt eget hus pga av.. Ja, altså det jeg skrev i ste om at jeg ikke ante hva jeg eventuelt burde, eller ikke burde dekke til denne dritten med. Jeg fikk raskt beskjed om at dette i bunn og grunn var nokså ufarlig, men at HVIS jeg ville så kunne jeg komme og få time hos en lege med en eneste gang. Og tre kvarter senere lå jeg plutselig på en benk inne på Oppdal legesenter, og fikk fastlegen min til å se på det hele.. Og om jeg var flau over meg selv? Tja..
Og eh.. Hva skal jeg egentlig si.. Jo. 1. Dette er uten tvil det kjappeste legebesøket jeg noen sinne har vært på. Jeg var nesten ute igjen før jeg hadde rukket å komme meg inn. 2. Det er absolutt ingen fare for noen amputasjon, for å si det sånn. Alt det lilla som hadde freaket meg sånn ut er heldigvis ikke kjøtt slik jeg først hadde fryktet, men et ekstra lag med hud. 3. Det øverste laget med hud som jeg på tirsdag hadde revet vekk, og fremdeles mangler for å si det sånn, DET vil komme tilbake med tiden.
Så ja.. Det ble altså 200-ognoe kroner “rett ut av vinduet” som jeg godt heller kunne ha brukt på helt andre ting. Eller, nei ikke for det.. Hadde det ikke vært for dette ene panikkanfallet nå, så hadde jeg fremdeles gått rundt og vært småbekymra litt sånn nå og da, så ja.. For å gjenta det samme jeg skrev til den ene bestevenninna mi denne dagen: Ingenting er SÅ gæernt at det ei er godt for noe!!
Og NOK EN GANG – når det kommer til helse, kropp og hud, ja så er det bedre å være littegrann for forsiktig, og føre var, enn å alt for tidlig måtte stå ovenfor sin… “Gud”.
Håper dere ikke ble alt for kvalme her nå, til tross for advarselen dere fikk helt i starten! xD
Aylar Von Kuklinski
Jeg kan kjenne hvordan pulsen slår, når jeg spør deg hvor du var i går. For nå må du velge side, blir du her på mitt parti? Det er opp til deg om vi skal bli.. Skal vi være venner? – venner eller fiender? Vi KAN være venner, venner eller fiender.
For akkurat nå føler jeg at hodet mitt er noe delt i to. Jeg liker deg, men jeg mener samtidig at du har tatt litt i overkant mye plass i livet mitt. Ja, jeg føler vi har kjent hverandre såpass lenge nå at jeg godt kan si at det simpelthen har blitt i overkant mye av deg den siste tiden.
Og slik som ting er i dag mener jeg helt oppriktig at forholdet vi har ikke akkurat er av det aller sunneste. Og klart, det kunne vært verre. I motsetning til andre vennskap jeg har hatt oppgjennom er ikke du en av de som blir så lett sjalu om jeg først skulle prioritere noe som ikke involverer å ha med deg.
Og for å komme med en aldri så liten klisje, som du forøvrig er stappfull av, så er det vel EGENTLIG ikke deg som er problemet, men MEG. For skal jeg være helt ærlig ovenfor meg selv her nå så har du aldri krevd noe særlig av meg noen gang, vel ikke annet enn litt billig energi fra tid til annen.
Så alt i alt er det jo til syvende og sist meg selv jeg bør ta litt i skinnet her nå. Jeg har blitt for avhengig av deg, nærmest til det sykelige. Men tja, for å vende tilbake til spørsmålet jeg stilte oss begge i ste. Vi kan vel fortsette å være venner en god stund til. For igjen, det er jo først og fremst JEG som må lære meg å ikke være så på DEG, hele forbanna tiden..
Aylar Von Kuklinski
Livet overrasker stadig. Men eh, det kan vi vende tilbake til ganske straks. For før jeg nå “går løs” på det jeg opprinnelig tenkte å “dedikere” dette innlegget til “vil” jeg kjapt fortelle om en litt ekkel opplevelse jeg hadde i dag.. For som nevnt før er jeg ikke akkurat den tøffeste psykisk når det kommer til litt diverse. Har jeg forresten nevnt at også PLASTER står på den berømmelige lista mi? Kanskje ikke, og trolig kan det ha noe med at jeg ikke har vært så veldig bevisst på det selv heller.. Men i dag fant jeg uansett ut at det kunne vært en ide å plastre et viss sted på kroppen, og før jeg hadde rukket å sette plasteret halvveis på, ja så merket jeg brått en viss kvalme og svimmelhet presse seg på. Jeg tok en titt i speilet og merket at jeg lett kunne blitt forvekslet med “The Night King” for å si det sånn.. Jeg måtte bare legge meg ned på sofaen, få i meg noe vann, fortsette å ligge litt på sofaen og prøve å tenke på HELT ANDRE TING..
Og apropos helt andre ting: Jeg hadde EN ting jeg litt gjerne ville gjøre i dag mens det enda ikke var for sent. Og dette er igrunn både litt synd og skam, men jeg har per dags dato IKKE lest George R. R. Martins “Isdragen”. Så når jeg i dag tok meg en tur ut av huset var det i all hovedsak for å se om jeg kunne finne nettopp denne boka på Notabene (+ å catche “et par” Pokémons – kremt, kremt). Og for å si det sånn, jeg fant boka jeg lette etter, men ikke bare det. For på vei ut så fikk jeg plutselig øye på en ny Cider jeg ikke har sett før xD Sååå for å gjenta meg selv litt. Livet overrasker stadig, og LIVET ER RART. Okei greit – DA skal jeg slutte å snike inn flere “skjulte” referanser for i dag (lykke til med å “fange” dem alle)!
PS: Flere enn meg som er klare for å bli traumatisert igjen på mandag??
PSS: INGEN Game Of Thrones-spoilere i kommentarfeltet – alle som måtte prøve seg blir bannet fra å kunne skrive nye kommentarer i fremtiden på FLEKKEN! – DRACARYS!!!!
Aylar Von Kuklinski
Det sies at forundringenes tid er ikke forbi. Når man først tror man VIRKELIG har noen i sin kikkert, når man tror man har sett hver eneste lille hudbrodd fra topp til tå, ja så viser det seg at det har man IKKE. Eller ihvertfall så er det det jeg håper, og i sådans stund velger å tro at dere ikke har.
Noen av dere har kanskje latt merke til at det har skjedd noe her inne? At det er noe som er blitt litt forandret på, men at du ikke heeeeeeelt klarer å sette fingerspissen på det? FORTVIL IKKE kjære medskapning og venn, for nå skal du endelig etter flere millisekunder, og hva vet jeg kanskje MINUTTER, endelig få svaret!!
Jeg har rett og slett, med GOD HJELP fra verdens flinkeste Albertine, nå fått på plass en helt ny header. Og.. Jeg.. ELSKER DEN!! Den skiller seg på flere måter en hel del utifra hva jeg tidligere har hatt av headere de siste 9 årene. Den skiller seg på flere måter ut fra alt som en gang har vært, samtidig som den på så mange andre måter IKKE gjør det.
Men så lurer jeg jo litt på da.. Hva er DERES umiddelbare tanker og reaksjoner til den nye bloggheaderen? SKRIV det gjerne ned i kommentar feltet, fordi – jeg er nysgjerrig vet dere! ^^
Gammel header
Ny header
Aylar Von Kuklinski
Dagens utfordring, den aller siste utfordringen for denne gang, er en utfordring jeg har vært noe i tvil om jeg i hele tatt “KAN” svare på. Og nå som den store og lenge etterlengtede finaledagen omsider har ankommet, ja så er jeg fremdeles ikke helt sikker på om jeg sitter med fasiten selv om jeg nå har bestemt meg for et slags svar. For jeg har jo så mye “rart”, fordi JEG ER JO SÅ VELDIG “RAR”!! Og mye av det jeg har er jo faktisk så forskjellig som man kan få det nærmest også. Så ja.. Selv om jeg nå altså har bestemt meg for hva jeg skal trekke frem, så vet jeg altså ikke om det dog er det aller rareste.
Men når det er sagt så føler jeg meg likevel sånn ganske sikker på at det jeg nå har valgt ut er det særeste å ha “i hus”. For det at folk i forskjellige aldre f.eks har litt forskjellige dukker, bamser, plakater, sjeldne filmer, spill, serier og cder, diverse sære kjøkkenutstyr, og i hele tatt.. Det er ihvertfall ikke så “uvanlig”. Men det å ha sånne velkomstolper innendørs i heimen, DET vet jeg ihvertfall ikke om noen andre som har, enn meg selv. Så DERFOR kjære venner har jeg nå landet på at det “rareste” jeg har (i heimen) er de flotte, episke gullstolpene som jeg kjøpte fra Hotel Cæsar-settet for straks to år siden! ^^
Men igjen, jeg skal aldri si aldri. Så HVIS noen der ute vet om en kul og annerledes challenge dere gjerne vil se dere bryne meg på – SKRIK SOM DERE ALDRI FØR HAR SKREKET!
Dag 1 – Ditt siste innkjøp
Dag 2 – 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3 – Noe eller noen du savner
Dag 4 – Dine 3 yndlings-sanger akkurat nå
Dag 5 – En sang som får deg til å gråte
Dag 6 – En ting du aldri kommer til å gjøre
Dag 7 – Favorittmaten din
Dag 8 – Et tre år gammelt bilde av deg
Dag 9 – Smykkene dine
Dag 10 – Ett bilde av deg selv, tatt i dag.
Dag 11 – Ett bilde av håndskriften din
Dag 12 – Mobilen din
Dag 13 – 5 ting du ønsker deg
Dag 14 – Noe du er redd for
Dag 15 – Rommet ditt
Dag 16 – En sang du er skikkelig lei av
Dag 17 – 10 personer/gjenstander du ville hatt med deg på en øde øy
Dag 18 – Ett bilde av deg selv som barn
Dag 19 – Innholdet i vesken din
Dag 20 – Parfymen du bruker
Dag 21 – Din verste uvane
Dag 22 – Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23 – Nattbordet ditt.
Dag 24 – Ett bilde av deg med en gang du har våknet.
Dag 25 – Noe du gleder deg til
Dag 26 – Favorittproduktet ditt akkurat nå.
Dag 27 – En sang som beskriver hvordan du føler deg i dag.
Dag 28 – En vits/sketsj du syns er morsom.
Dag 29 – En kjendis du ligner på.
Dag 30 – Den rareste tingen du har.
Hva er det rareste DU har?
Aylar Von Kuklinski
