Okei.. Bare så det er sagt. Det skal som regel litt til for at noen skal klare å sette et lite støkk i meg lengre, men for et par minutter siden fikk jeg det jeg vil kalle et aldri så lite ubehagelig overraskelses”besøk”..
På fredag la jeg ut det jeg selv mente og fremdeles mener er en ganske uskyldig spøk. Jepp, jeg sikter til den “Bekjennelsen“-jeg gjorde i helga. Når jeg akkurat hadde lastet den opp på fredag følte jeg på forhånd litt dårlig samvittighet for alle de som eventuelt måtte føle seg litt lurt, men det jeg ikke hadde tatt like mye høyde for var at dette skulle vise seg å bli en video som også enkelte skulle la seg provosere over.
Og det var nettopp det dette overraskelse-“besøket” jeg nå har blitt utsatt for faktisk gjaldt.. Skal ikke nevne noen navn, men kort fortalt hadde jeg tydeligvis ei venninne som virkelig anser denne spøken som jævlig smakløs og forkastelig (for å bruke hennes egne ord). Hun syntes virkelig ikke at man skulle hatt lov til å tulle på den måten jeg nå har gjort..
Greia er, slik jeg forsto det, at hun trodde det faktisk var noe alvorlig, så når hun omsider hadde kommet til slutten av snutten.. Ja, det falt med andre ord ikke i god jord.. Og, nei, jeg prøver ikke å lage rim med vilje akkurat nå 😛
Kjenner at rett og slett er jeg litt frustrert. Okei, jeg kan på en måte skjønne at denne videoen kunne virke litt unødvendig på enkelte, men en slik rett-på-døra-reaksjon, har jeg aldri opplevd før. Og jeg har helt ærlig aldri trodd at jeg skulle oppleve det heller.. Men jeg antar.. Folk er forskjellige.. Og vips kan det se ut som vennelista mi nok en gang er et medlem færre igjen.
Sånn – nå som jeg har fått klemt ut litt frustrasjon er det vel rett på badet for å legge en kald klut på venstre kinn… Enkelte kvinnfolk slår nemlig fra seg ganske hardt hvis de først føler for det.. Så da vet dere det.
I løpet av en lang og tung måned har jeg gått og båret på en vond og tung hemmelighet. En hemmelighet så vond at jeg ikke en gang har orket å påføre min aller beste venninne smerten av å kjenne til det. Men nå orker jeg simpelthen ikke mer, nå må faenskapet ut… Så får jeg heller ta konsekvensene, og tåle alt som måtte komme i fremtiden, som den mannen jeg er.
Ah, for en fantastisk start på “dagen” dette nå skal vise seg å bli/ være. Som nærmest nevnt til det kjedsomme er jeg og den såkalte døgnrytmen alt for mange av dere gjerne snakker så løst og varmt om ikke akkurat på bølgelengde. Ei heller nå i natt har vi klart å finne summetonen. Men man kan ikke være venner med absolutt alt og alle, right? Og vet dere, det er helt greit. For hvem trenger egentlig å ha en noe straight og kjedelig døgnrytme på vennelisten når man kan være bestevenn med den alltid så dystre, rolige og inspirerende natten i stede?
Kort fortalt, dette har vært nok en søvnløs natt i onkel Kuklinskis liv. Men det har også vært nok en nokså så givende natt. Jeg føler selv at jeg atter en gang har klart å bruke tiden meget godt. Rett og slett til å nyte stillheten, sjelefreden, livet. Det er bare en så deilig følelse av å kunne være oppe mens de aller fleste ligger og sover. Slippe å stresse med følelsen av at man kanskje burde ta seg en tur ut og møte andre. Slippe å irritere seg grønn av andres støy. Rett og slett slippe de aller fleste man kanskje ikke er så alt for begeistret for, av “vanlige” dødelige.
Etter en sånn type natt kan det ofte føles litt deprimerende når sola er i ferd med å stå opp igjen, sammen med alle disse individene som snart skal okkupere sentrum igjen, de folka som snart skal sørge for at det vil bli litt mindre fristende å gå ut og inhalere frisk luft igjen. Alle disse menneskene man ikke har behøvd å uroe seg for skal plage deg igjen på noen timer. Alle disse støymaskinene man rett og slett ikke ser ut til å bli kvitt. MED MINDRE man er oppe og ikke sover om natten.
Og nei, jeg er ikke på vei inn i noen depressiv fase igjen. Ihvertfall ikke som jeg har merket selv enda. Jeg mener, det trenger absolutt ikke være noe galt med noen selv om man kanskje ikke er så veldig glad i folk (flest)? Tvert imot syns nå ihvertfall jeg. Selv syns jeg bare det er sunt å være noe skeptisk til folk. Slik jeg ser det er det ikke akkurat sånn at jeg er den mest asosiale heller. Klart, jeg er heller ikke den aller mest sosiale. Men likevel anser jeg meg selv som sosial nok, når det kommer til de få individene jeg faktisk liker. Hvor i hvertfall samtlige av dem faktisk (og heldigvis for lille meg) er lettere å få tak i om natten enn på den alt for lyse, og innpåslitne dag.
Og apropos det. Jeg tror jeg akkurat har møtt ei som godt fort kan bli en av disse menneskene. Jeg var akkurat ute og sjekket posten (fra i går) og nærmest til min overraskelse var jeg ikke den eneste som var utenfor nøyaktig i samme ærend der og da. Greia er at jeg har visstnok fått meg en ny nabo. Ei utrolig hyggelig, oppegående for ikke å snakke om morsom jente ved navn Sabina. Den flotteste jenta jeg har møtt hittil som viser seg å komme fra Hviterussland. Og den eneste, som jeg kommer på her og nå.. xD
Først var det litt kleint. Jeg mener, jeg har ikke akkurat til vane å møte folk sånn rundt 6-tiden tidlig på morgenen, så spesielt derfor må jeg innrømme at jeg faktisk skvatt litt når jeg så henne. Såeh, ja. Enyway… Til tross for at det hele startet med et litt småkleint “hei” så skal gudene vite at vi fikk til en veldig morsom og hyggelig samtale rimelig fort like etterpå. Vi startet med å fortelle litt om hva vi gjør på, sånn av hobby og eventuelt jobb, skole etc. Forså å avslutte med å snakke litt om noe jeg ikke har tenkt å nevne for dere, ihvertfall ikke her og nå, hehe.
Og vet dere hva? Det viste seg fort å være tilfelle at vi begge ihvertfall har to særinteresser til felles. I likhet med meg er også Sabina noe over gjennomsnittet opptatt av det mørke, dystre og morbide. Tror vi klarte å prate oss innom syv forskjellige filmer på bare 5-10 minutter som vi begge tydeligvis elsker nesten like mye. Kort fortalt, det ble “litt” horror-pjatt, og såvidt jeg kan huske var det bare en ting vi ikke var helt enige om og det var vampyrfilmer. Mens jeg kan se og like ihvertfall noe så var hun ganske klar på at hun ikke kan fordra denne sjangeren. Men det har vel ikke så mye å si, tenker jeg. For som nevnt tidligere, alle kan ikke være like stor fan av alt her i verden.
Helt til slutt kan jeg vel avslutte med å fortelle dere at vi nok kommer til å møtes litt mer sånn ordentlig her en dag. Eller, helst på kveldstid kan det se ut som da det er stort sett da hun har best tid, etter det jeg forsto. Og der har dere den andre tingen vi begge har til felles, altså natten. Okei, nå er det vel ikke sånn at noen av oss har natten som en særinteresse (eller hva vet nå jeg xD), men i det minste så er jo natten NOE vi på en eller annen måte har til felles, hvis dere skjønner hva jeg mener. Hvis ikke så er det heelt greit xD Ihvertfall, jeg kjenner jeg er litt hyper nå, happy for at det ENDELIG har flyttet inn noen i nærheten jeg ser ut til å ha noe felles med!!
Håper alle sammen får en strålende god dag!
PS: Jeg er fullstendig klar over at disse bildene inneholder dagslys og sånn sett ikke passer sånn kjempebra inn sammen med teksten for dette innlegget, men valget var enten disse som jeg tok for noen dager siden.. Eller å bruke opp igjen noen gamle bilder.
Frykten for å bli offer for innbrudd tror jeg er noe mer eller mindre alle har kjent på en eller annen gang i løpet av et voksent liv. Jeg skal ihvertfall ikke lyve, jeg har absolutt mine øyeblikk sånn der og da hvor jeg sitter og føler på hvor ubehagelig tanken på at noen kan bryte seg inn i leiligheten min faktisk kan være. Da særlig etter å ha lest en og annen rykkende fersk artikkel hvor selv et av de mest sikrede hjemmene der ute har blitt tredd inn i av frekke innbruddstyver.
Men det er ikke bare nyhetsmedia som vet å skremme folk når det kommer til dette temaet. Dette har nemlig lenge også vært et plott som den mer fiksjonelle verden har forsøkt seg på, dog med et noe vekslende hell.
Den nokså nye skrekk/thrilleren Hush er deriblant de som etter min mening virkelig har fått det til. En fantastisk spennende og nervepirrende film som virkelig beviser at man ikke behøver å ha et kjempestort budsjett for å gjøre en film bra, eller unødvendige mengder med blod og jump scares for å gjøre den skummel.
Vi blir her svært tidlig introdusert for den døvstumme forfatteren Maddie (spilt av Kate Siegel), en kvinne som man fort forstår nok har vendt seg til å klare seg best mulig på egen hånd for en god stund siden. For uten å spoile for mye kan jeg røpe såpass som at han kødden av en innbruddstyv (spilt av John Gallagher Jr.) som dukker opp etterhvert vil få erfare at selv om Maddie er ei dame som verken kan høre eller snakke for seg, så er ikke det det samme som at hun er et lett offer.
Stort mer enn dette er det egentlig ikke å si, og jeg vil ikke fortelle dere noe særlig mer heller, annet enn at dette viste seg tidlig å bli en film som skulle overraske meg positivt. Hush er kort fortalt en film som klarer å være både spennende og skummel uten at den roper BØ i trynet på deg ørten førti tusen ganger. I tillegg så tror jeg på det jeg “opplever”. Det er som med alt annet også noe å ta tak i her, men i det store bildet er de tingene så små at de bare blir ubetydelige bagateller.
Har du lyst til å se en realistisk skrekkfilm/ thriller som er både spennende og småskummel uten å ha misbrukt den alt for lettvinte og nærmest oppbrukte “blod, gørr og 10 tonn med døve jump scares”-metoden? Se Hush, rett og slett fordi dette er en film som klarer seg kriminelt godt på egenhånd.
Du, milde, milde september – Jeg skal si at tiden har gått fort. Hvor ble den av? Håper det ikke vil vare alt for lenge til du kommer tilbake, sammen med oktober og november er du en av de aller beste vennene jeg har.
Neimen, hei alle kjære, søte, fruktbare lesere! Sitter dere og glaner inne på bloggen min nå igjen? Neimen så hyggelig 🙂 Det passer forresten ganske bra da det faktisk er noe jeg har tenkt til å spørre dere om.
For noen dager siden kom jeg over et gammelt hverdagsinnlegg (klikk her for å sjekke det ut) hvor jeg blant annet hadde kjøpt boken “Ni liv” (eller Rogue som den heter på originalspråket) av forfatter Rachel Vincent. Når jeg så ble minnet på denne boken kom jeg på at jeg ikke har lest den enda, blant annet fordi den er bok nummer 2 i en serie som består av totalt seks bøker. Og der og da var den den eneste jeg hadde.
Så bestemte jeg meg for å se sjekke innom harpercollins.no for å se om jeg fant resten. Det gjorde jeg, eller nei, faktisk bare to av dem. Så siden jeg altså ikke hadde de to fra før tok jeg og bestilte de, og i dag klarte de jammen å finne frem til soverommet mitt ^^
Men.. Nå er situasjonen engang sånn at jeg fremdeles mangler den aller første boken i serien. Som jeg føler kanskje vil være den viktigste boken å begynne med, også mangler jeg i tillegg fortsatt bok nummer 4 og 6 da “Flokken” og “Opprevet” er bok nummer 3 og 5.
Sååå, det jeg nå egentlig spør om er om det er noen som har disse norske pocketutgavene av denne serien, nærmere bestemt nummer 1, 4, 6, som ikke trenger de lengre, og som til og med kunne tenkt seg å selge de? Så fremt de er pent brukt.. 🙂 HVIS JA – kontakt meg mer enn gjerne her inne via kommentarfeltet, eller så kan dere eventuelt sende meg en privat melding på Facebook. Dere finner meg ved å søke opp Aylar Von Kuklinski.
Det sies at er det en ting disse såkalte gamlissene virkelig angrer på etter at de har nådd et viss stadie i livet så er det at de ikke var flinkere til å si at de var glad i forskjellige medindivider som de har møtt på livets landevei, før de så ble meid ned av dødens advokat forså å bli liggende i satans mørke og ensomme grøftekant og bare ende opp som et skjørt og forfallent minne.
Det begynner å bli en liten stund siden jeg fortalte dere at jeg faktisk setter pris på dere nå. Så før døden tar ut enda flere av dere snille, fantastiske lesere der ute – jeg er oppriktig ganske så, i hvertfall litt sånn derre glad i dere alle sammen. Dere som bare er innom og leser en gang innimellom, dere som sitter støpt som fast avføring, og dere som også tar dere tid til å kommentere enten dere har noe vittig å skrive, eller det stort sett bare er drit.
Hadde det ikke vært for dere vet jeg neimen ikke om jeg hadde giddet å fôre denne bloggen med det som har falt meg inn og ut de siste, OMG – seks årene!! Det har vært en turbulent reise, vi har vært gjennom både opp- og nedoverbakker. Seks år og livet mitt er minst like kaotisk nå som da jeg startet. Okei, nesten ihvertfall. Forskjellen er vel kanskje først og fremst at kaoset mitt er hakket mer organisert nå enn det har vært tidligere.
Ah, ja, så var det en ting til jeg vil si. I går satt jeg og irriterte meg litt ekstra over noe reklame-dritt her inne som har vært i veien for både det ene og det andre jeg har lagt ut en stund. Det har vært en stund nå hvor enkelte reklamer rett og slett har dekket for både deler av innlegg jeg har lagt ut, men også samtlige kommentarer jeg har fått. Og enda verre, og dette her oppdaget jeg beklageligvis først i går kveld; området hvor dere kan skrive inn navn, bloggadresse, forså å legge igjen en kommentar.
Med andre ord… Samtlige av dere har kanskje rett og slett opplevd i det siste at dere har hatt lyst til å skrive til meg her inne, men så har dere ikke fått det til ene og alene fordi reklamen har vært i veien for det området dere skulle ha kunnet skrivet til meg. Det beklager jeg veldig!! Heldigvis så ser det ut til å være løst nå da jeg sendte en mail til hjelpe-gruppen for blogg.no i natt, og nå skal det problemet endelig være ute av verden.
Så ja, nå skal det ihvertfall ikke være noe problem å kommentere her inne igjen. Men HVIS det skulle skje, vil dere være så überkind og fortelle meg om det ved å sende meg en privat melding inne på Facebook? Med mindre dere er en av de jeg har blokkert der inne skal dere enkelt og greit kunne finne meg ved å søke etter Aylar Von Kuklinski. Er ikke alltid jeg merker sånn selv med det første, tydeligvis… xD
Håper alle sammen får en strålefull helg med masse awesome dupleditter og krassefanter. Takk for at dere holder ut med meg fra tid til annen, og takk for at dere fortsatt gidder å stikke innom denne kanskje litt underlige firkanten av en blogg som på mange måter er blitt mitt tredje hjem her i livet.
Sånn, da har jeg akkurat satt middagen i ovnen, herved har jeg sånn omtrent tre kvarter til å skrive et lite blogginnlegg på. Et aldri så lite hverdagsinnlegg, rett og slett. Så, hva har jeg gjort for awesome i dag da? Ikke noe spesielt, sånn egentlig. Men når det igjen er sagt syns jeg at jeg har vært ganske flink til å gjøre unna forskjellige stuffs i dag. Samtidig som jeg også har tatt meg tid til å gjøre litt mer “morsomme” ting i tillegg.
Det er nå litt over et døgn siden jeg sto opp fra sengekanten. Men det betyr derimot ikke at det er over et døgn siden sist jeg sov, for det skal sies at det ble noen timer på sofaen i ettermiddag sånn fra 12ish til 17ish. Men nå tenkte jeg likevel at dette innlegget skulle fokusere på det som har blitt gjort siden sist jeg berørte sengen, for ellers ville dette blitt et veldig kort innlegg da jeg ikke har gjort så alt for mye etter at jeg “powernappet” “litt” i dag.
For meg startet dette døgnet med et aldri så lite oppgjør med bakterier, skitt og lort på kjøkkenet. Det vil si at sånn i går kveld bestemte jeg meg for å ta oppvasken, vaske stålvasken, samt kjøkkenbenken, samtlige av hyllene i kjøleskapet har fått seg en dask, og helt til slutt avsluttet jeg det hele med å gi gulvet en real omgang med moppen. Ikke så veldig lenge siden sist, men det er heller ikke noe om å gjøre. Uansett, godt var det å få det unnagjort igjen, ihvertfall.
Når jeg så var ferdig med “oppdrag kjøkken” tok jeg meg en velfortjent dusj, og husker jeg ikke helt feil så rundet jeg The Last Of Us Remastered etter det igjen. Har ikke spilt det spillet siden det kom ut på PS3 i 2013, så denne uken syntes jeg det var på tide med et aldri så lite gjensyn med Joel og Ellie igjen. Og et hyggelig gjensyn har det så absolutt vært.
Ellers kan jeg også kort nevne at jeg har omsider har fått somlet meg til å se skrekkfilmen Babadook (2014) for aller første gang. Kort fortalt så likte jeg den, personlig syns jeg den var litt teit og rett og slett mer komisk enn skummel, også brukte jeg minst halve filmen på å irritere meg på den jævla ungen som jeg nesten helt fra begynnelsen bare håpet at mora skulle gi en real deng.. For makan til plagsom drittunge har jeg ikke sett på en stund.. Men absolutt en allright film sånn bortsett fra det.
Helt til slutt kan jeg ogsååå fortelle at jeg har tatt meg en lengre gåtur i kveld etter at jeg omsider klarte å karre meg opp fra sofaen igjen, så mens jeg da først var over og forbi dørstokken tok jeg like gjerne å kvittet meg med et par poser søppel som har stått og tatt plass i yttergangen de siste 3-4 dagene.
Da har jeg ikke noe særlig mer å legge til for denne gang. Eller okei, en ting til, hehe.. Har fått sånn skikkelig dilla på Alice Cooper i de siste 2-3 ukene. Så i dag har jeg kjøpt og lastet ned intet mer enn hele seks album fra den mannen som har fått stått på litt i bakgrunnen mens jeg blant annet har sittet noe avslappet i sofaen og velget og vraket det jeg har kommet over av dagens Tinder-tits.
Sånn, NÅ er det omsider på tide å avslutte, for nå er det vel blant annet ikke lenge til jeg må ta ut den paien som står i kjøkkenovnen. Mulig rekkefølgen på hva jeg nå har valgt å skrive om ikke er 100% riktig, men det skal ihvertfall være sånn omtrent. Uansett, jeg er jo fremdeles Mr. Kaos, og dessuten er jo ikke akkurat disse hverdagsinnleggene blant det aller viktigste som produseres i denne fine, syke verdenen heller xD
God natt alle sammen. Ligger dere fint til nå? Er kosen kanskje litt ekstra på stell i lesende stund? Jeg skjønner, dette skal gå fort, skal ikke forstyrre dere så veldig lenge. Det var egentlig bare en bitteliten ting jeg lurte litt på. Når dere skal omtale kvinnens såkalte penis, og dere velger å la grøten stå.. Eller, hmm, det ble litt rart.. Okei, jeg går rett på sak jeg. Hvilket ord foretrekker dere av fitte og vagina? Og hvorfor?
Eventuelt: Er det noen tilfeller hvor dere heller velger det ene fremfor det andre, mens dere i andre sammenhenger ville valgt motsatt igjen? Isåfall, i hvilken sammenhenger bruker dere helst “fitte” og i hvilke andre sammenhenger brukes da “vagina”?
Sånn. Da kan dere gå tilbake til det dere akkurat drev på meg. Ha en fin-fin natt videre. Kjærlig hilsen den alltid så dype og varme favoritt-Kuklinskien deres. Jeg er det, sant?
God mandag alle sammen! Eller er det det? Hmm, jeg antar at det er et veldig individuelt spørsmål. Men for MEG (altså han som denne FANTASTISKE bloggen jo handler om) så har ihvertfall ikke denne mandagen vært så alt for råtten. Jeg har ikke opplevd eller gjort noe som er så veldig spennende å verken lese, eller å skrive om, MEN jeg har likevel noe jeg har lyst til å dele med dere nå.
Det er på ingen måte noe hemmelighet at jeg er glad i litt søtt og litt salt. Jeg har tidligere hatt godtevaner som både burde gitt meg både diabetes og en kropp på størrelse med en spekkhugger.. Jeg får bare takke og prise høy forbrenning for at det ikke har skjedd, enda. Uansett.. Jeg har vært ute og handlet litt i dag. Eller “litt” sier jeg, jeg har faktisk vært ute hele tre ganger i dag. Og dette er bittelitt av det jeg har plukket med meg på vei hjem igjen.
For å si det sånn. Alt det dere ser bilder av nå er så og si nytt for meg. Det vil si, jeg har ikke smakt noe av det på bilde nummer en, og jeg har heller ikke foreløpig lest noen av bøkene på de to nederste bildene. Riktignok så blir det jeg ikke overrasket om f.eks den nye Battery-boksen smaker som en eller annen energidrikk jeg har slurpet i meg en hel del fra før, eller om de funsa fra Pågen minner om noe annet jeg har spist tidligere.
Men jeg har uansett ikke smakt disse variantene av disse produktene før, for å si det sånn. Så med andre ord har jeg brutt meg litt gjennom den ikke så alt for strenge impulskontrollen igjen i dag og rett og slett gått litt amok igjen. Det er jo tross alt “lønningsdag”.
