Innimellom, en sånn gang i blant er det plutselig mye som blir lettere sagt enn det er gjort. Selv den mest stødige mann kan være i stand til å rote bort sine grunnsteiner fra en tid til en annen. Og når DET først skjer kan man selvfølgelig få panikk og begynne å lete febrilsk til man finner de igjen, forså å risikere flere små ras mens man holder på, og dermed bli enda et par steiner fattigere. Eller så kan man så stille, holde kjeft og bare høre på småfuglene rundt seg kvitre, mens man venter på at grus og stein skal komme rullende tilbake, mer eller mindre av seg selv.
Akkurat nå når denne linja blir skrevet er det onsdag, 15. februar (2017), klokken er 03.01. Jeg sitter midt i mitt eget selskap, skulle gjerne invitert noen til å “joine festen”, men så vil jeg ikke risikere å vekke noen. Så da sitter jeg her da. Prøver så godt jeg kan å taste ned de tankene jeg har, i håp om å få det litt bedre etter en stund. For samme hvor hardt jeg måtte prøve å unngå det så er likevel faktumet sånn akkurat nå – jeg er litt deppa.
For litt siden kunne jeg funnet på, mer eller mindre “ubevist”, å skrive at jeg selv ikke helt vet hvorfor. Men det ville vært å lyve, for både dere, og meg selv. Det ser jeg ingen hensikt til, så derfor skal jeg nok en gang gjøre det jeg både kan og liker best. Være ærlig. Jeg er seksuelt frustrert, jeg føler meg ensom, og i tillegg har jeg i et par dager nå stadig følt mer og mer på følelsen av å være generelt litt mislykket.
Det til tross for at jeg egentlig har fått til flere ting i en lengre tid nå som jeg burde være stolt over. Forrige uke fikk jeg til min aller første velykkede, hjemmelagde pizza. Jeg har i løpet av det siste året blitt bedre og bedre i Photoshop. Jeg har stort sett en langt bedre kontakt med en av mine absolutt beste venner nå enn jeg hadde for 2-3 år siden. Jeg har hittil lyktes ganske greit i å prioritere kvalitet fremfor kvantitet når det kommer til hva jeg lager og legger ut i sosiale media. Og akkurat nå så går det faktisk greit når det kommer til diverse sparekontoer.
Men selvfølgelig, det er også noen ganske konkrete ting som absolutt kunne vært bedre også. Og det er stort sett de tingene hjernen min prioriterer å bruke energi på nå. For det jeg heller har “valgt” å tenke på i det siste fremfor det jeg nevnte i sta er ting som… At jeg ikke ser like ung og pen og som jeg tidvis skulle ønske.. At jeg har en alt for lang liste over ting jeg har sagt litt for høyt, litt for mange ganger at jeg skal gjøre, men som jeg hittil knapt har startet på, eller ikke påbegynt i hele tatt.. Det faktum at det er en stund siden sist jeg “fikk meg noe”.. Og at jeg ikke akkurat er i så god fysisk form som jeg burde vært på min alder, ah, også er det ikke så lenge til jeg fyller 30.
Jah, også var det en ting til da.. Jeg sitter her og savner en veldig god venn. Og selv om muligheten for at vi snart kan treffes igjen nå er større enn på veldig lenge, så har også troen på at det faktisk vil skje blitt påvirket av alt det andre jeg nå ser litt mørkt og tungt på. Den grønne tåken har spredt seg ganske greit, for å si seg sånn, også på steder den egentlig ikke burde vært i hele tatt. Steder den ikke har noen grunn til å være overhode. Frekke, frekke tåken.
Men, men.. Forhåpentligvis vil nok giftens tåke fordufte om en stund, og når det er gjort vil nok også det stort sett så faste og stolte fjellet klare å finne igjen sine grunnsteiner. For selv om det føles veldig surt nå er dette tross alt ikke den første vinteren på stedet. Det er bare så jævlig guffent og trist når den først er her, og man har minimalt med hjelpemidler til å tenne opp med. Men det skal nok gå denne gangen også. Det må jo nesten bare gå bra.
Hvordan står det til med din psykiske tilstand for tiden?
Stay goregeous!
Igjenkjenner det å føle meg mislykket og ensom. Men, nå føler jeg meg ensom selv om jeg er med andre uansett. Finner svært sjeldent gjensidighet og forståelse i samtale med mennesker. Sånn sett er jeg et mislykket vesen uten relasjoner til andre.
Jeg vet jo ikke helt hvordan du har det sosialt, men jeg har inntrykk av at du lettere enn meg skaper relasjoner og vennskap. At du klarer å planlegge og gjøre slike reiser til forskjellige mennesker og byer er også veldig positivt. Jeg tror du kan finne deg en jente i fremtiden og at dere kan ha det bra sammen. I hvert fall håper jeg det skjer for deg, hvis det er det du selv ønsker, og at det kanskje kunne økt livskvaliteten din. Jeg håper du finner ut av det ☺
C Noir: Jeg kan også føle meg ensom selv om jeg er ilag med andre. Men nå har det heldigvis blitt mer og mer av det sjeldne slaget, da jeg blant annet har blitt flinkere til å unngå å møte/ snakke med folk jeg føler jeg har null og niks til felles med. Selvfølgelig, litt ensom kan det hende jeg kan føle meg uansett hvem jeg måtte møte, men jeg har ihvertfall “krysset ut” “verstingene” nå for en god stund siden.
Jeg føler også det blir litt vanskelig å si, særlig for min del da du har fått et langt større innblikk i mitt liv enn omvendt, hehe. Har jo en ganske stor del av livet mitt åpent for alle på dette berømmelige internettet xD Men utifra de få samtalene vi har hatt tror jeg også at jeg kan være heldigere enn deg når det kommer til relasjoner og sånn, foreløpig.
Men.. Hvis det er noen trøst, og dette vet du kanskje alt da jeg vet du har brukt en del tid her inne og lest, men.. Det har også vært en tid i mitt liv hvor jeg har slitt veldig med det å våge å reise noe sted, det å tørre å ta kontakt med folk, og hvor jeg generelt har vært en større katastrofe når det kommer til det sosiale enn hva jeg kanskje er i dag. Så kort fortalt, det har vært en tid hvor jeg var langt mindre modig, moden, sosialt intelligent og “tøff” enn hva jeg muligens er nå xD
Det er ikke bare det at jeg ikke tør eller våger å ta kontakt med folk. Problemet oppstår under kontakten. Fordi jeg og den jeg eventuelt prater med, vi må gjette, gjette oss fram til hva den andre snakker om. Hvis jeg si sier noe verbalt blir jeg nesten uansett misforstått.
Ja, en av største forskjellene på oss to her (nå blir du ufrivillig sammenlignet hehe): Du har venner og en rekke bekjente mennesker, dere har nok da mange felles ting dere kan snakke om, eventuelt gjøre. Dette skaper nesten automatiske relasjoner til hverandre. For eksempel spill, gaming og sånne ting. Du har også, som du nevner, krysset ut og sluttet å være med uinteressante, kjedelige mennesker.
Jeg derimot har alltid hatt svært lite til felles med de jeg har omgått. Og da skjønner jeg ikke språket deres og klarer ikke delta.
Den andre forskjellen på oss (når det gjelder å skape relasjoner til andre): Folk forstår ikke kjønnsidentiteten min, eller vil ikke forstå den. Når en biologisk født mann, uansett situasjon, ikler seg et kvinnelig uttrykk, skaper det større usikkerhet og distanse fra andres ståsted. Så det tror jeg faktisk gjør det enda vanskeligere.
Du er i mine øyne en ganske moden, og selvsikker som person. Du virker å ha mer motivasjon, sånn generelt i livet, til å “stå på” og ikke gi opp. Du virker ikke like selvdestruktiv som meg, du virker mer humoristisk og “glad/positiv” enn meg. Jeg tror også påstå du har litt selvtillit, og ville ikke holdt tilbake om noen verbalt eller fysisk skulle prøve å trakassere deg. Som enkeltindiviualist er du sterk, mindre redd sosialt enn meg. Alt det der hjelper deg, etter min mening, til å opprettholde sosial kontakt og virke som du har sosial intelligens. Jeg tror du har vært flink til å lære deg dette. Tviler heller ikke på at det var mye vanskeligere for deg før også, for eksempel på ungdomsskolen.
Jeg har verbalt et vagere uttrykk enn deg, Jeg har mindre selvtillit og er for eksempel mindre morsom. Og det at jeg anser meg som en kvinne, når andre ser en mann..Det er et veldig stort problem.
C Noir: Først og alt, takk for alle komplementene, og stort sett så liker jeg ihvertfall å tro at de tingene du nå skrev om meg stemmer selv også. Men akkurat nå som jeg også har en litt “downstairs”-periode, så er det litt lettere sagt enn gjort. Men det kommer seg nok igjen.
Ellers vil jeg bare du skal vite at jeg nok en gang har lest alt du har skrevet. Håper det ikke gjør så alt for mye at jeg ikke kommer med et like langt svar tilbake, da jeg rett og slett ikke vet helt hvordan jeg skal svare på alt sammen, annet enn at jeg nok en gang vil si at jeg håper at det ordner seg for deg også, og at jeg syns det er trist at du har det som du har det da du fortjener bedre.
Du kommer deg tilbake til den bedre mentale perioden igjen snart. Det er ikke uvanlig å oppleve litt humørsvigninger heller. Kan jo godt hende kropp, hue og sjel gjerne skulle hatt mer “trening” eller sollys? I tillegg er jo mestringsfølelse viktig! Sånt kan hjelpe å løfte humøret!
Takk, nevnte mest megselv for å sammenligne meg sosialt med deg xD for vi har visse likhetstrekk, men du er langt foran meg.. Hvis du skjønner. Men jeg ønsker å få det bedre i fremtiden, det gjør jeg. Hvis jeg etterhvert “kan få” flere av de egenskapene jeg nevnte du har, ville jeg selv også fått det bedre.