…. men ikke så veldig mye før de begynner å blø. 😒
I flere uker har jeg vært plaget av sensitive ører. På innsiden er ting som det skal. Men fra flippen og opp har det bygget seg opp noe som minner om flass. Til tider har det klødd noe hinsides, og jeg har alt for ofte vært alt for dårlig til å ikke gi etter.. Og når jeg først har gitt etter så har jeg gitt så skikkelig etter også!!…. som igjen har ført til at ørene har blitt enda rødere enn gang, og kløen bare har virket enda mer intens.
Som dere kan se er det litt flass(?) nede på og rundt øreflippen. Men for ikke mange dagene siden så det ut som hele året var i total oppløsning.
I de siste dagene har det vært bedre enn på ukesvis. Og jeg skulle gjerne visst med sikkerhet hva det kommer av. 🤔 Det kan godt være det er fuktighetskremen (som i hovedsak er ment til ansiktet) som gjør susen. Men det kan også ha hjulpet på at jeg har tatt en pause fra headsettet i cirkus to døgn nå.
For greia er at etter jeg har brukt headsett en stund så har ørene virket ekstra irriterte. Veldig rart iom at jeg nærmest har bodd i headsetts siden jeg var 11-ish. 🎧 Og headsettet jeg har nå er på INGEN måte av en ny type. Jeg kjøpte det i november, (event. tidlig desember) men det er den eksakt samme modellen som jeg har brukt en god stund før dette siste kjøpet.. 🤪 så jeg skjønner ikke hvis jeg skulle ha en allergisk reaksjon på det.
Da jeg var innom fastlegen for noen uker siden spurte jeg om dette mens jeg først var der likevel. Han mente det helst skyldtes det kalde og tørre klimaet. Det gir også mest mening for meg. MEN på en annen side har jeg ikke slitt med dette tidligere, ikke som jeg kan huske anyways, og det har definitivt vært kaldt og tørt tidligere år også! Det er ikke slik at vinteren kom til Oppdal først i år akkurat. 🤣
Men én ting jeg ikke har vært like flink til tidligere er å fyre med ved! Så jeg tenker ørene kan ha blitt ekstra tørr denne vinteren som et resultat av at jeg har fyrt oftere nå enn før. At jeg simpelthen har “tørket de ut” på den måten. 🔥👂 Og det hjelper neppe at jeg sitter knapt to meter unna ovnen store deler av døgnet heller. 😅
Uansett hva det skyldes så håper jeg dette snart er over! Jeg er lei av å tørke headsettet rent for flass, oransje gørr og blod. Og det samme gjelder lue, hette og sengesett (har btw lagt et håndkle over puten nå). Jeg er lei av den intense kløen. Lei av å føle meg ekkel. Lei av å stadig ikke være helt sikker på hva dette kommer av, og hva som skal til for å bli “kurert” igjen.
For alt jeg vet kan jeg ha slurvet med å skylde sjampoen vekk mens jeg sto i dusjen en dag liksom, og at at det er DERFOR jeg nå på tredje (eller er det blitt fjerde?) uken er plaget av uønsket ømhet, kløe, gørr og blod og flass.
Og man kan undre seg om det er NOEN i Oslo omegn som IKKE har fått med seg dette. I helgen la en av de nye deltagerne ut en story på Instagram, et bilde som viste en giiiiiiigantisk reklameplakat på utsiden av Oslo S! 😍 Det er ikke til å slikke under en sol at seertallene til «Paradise» (“woke-utgaven” av «Paradise Hotel») ikke har vært av de alt for svære dimensjonene. Deltagerne i «Paradise» var hakket snillere og “straighte” av seg, likevel skjedde det ting under innspilling av de to sesongene også (muuuulig jeg har fått litt insideinfo fra samtlige venner som var med). Dessverre ble det aller meste klippet vekk av produksjonen, og særlig «Paradise» sesong 1 led av at noen hadde vært i overkant overivrig med sensursaksa på klipperommet!.. 😒 Synd, for jeg tror woke-«Pærra» absolutt kunne blitt en langt større suksess om det ikke var for at produksjonen var såpass OVERforsiktige. I stede ble det som det ble – og det var for det meste deltagerne som ble shamet, kritisert og trakassert i sosiale medier.
Men denne tiden skal vi nå forsøke å legge bak oss. «Paradise» er dessverre (jeg skal stadig innrømme at jeg er en av de.. den ene?.. som oppriktig koste meg med «Paradise» også (mulig det er litt inhabilisme med i bilde, men pytt sølepytt!)) historie nå som «Paradise Hotel» er tilbake, etter to år i graven. 🧟♀️🧟♀️
Og nå som det først er tilbake så er det så VELDIG tilbake også!! Første epidose åpner med en aldri så liten teaser på hva vi har i vente de neste dagene/ ukene. Og her blir vi servert heftig krangling, snørr og tårer, fyll og faenskap, og en og annen sekvens som ikke er utenkelig at noen legger ut på en viss nettside med et navn som i likhet med Paradise Hotel også kan forkortes til PH.
Etter at teaseren er ferdig rullet ruler de nye deltagerne inn i paradis, hvor særlig to av de er i tåttene på hverandre så og si før de i hele tatt har tredd over dørstokken! 😅 Og det er klart. Hvilket rom man får, og ikke minst hvordan deltager-bildet som man tross alt, forhåpentligvis, skal ha ved sengekanten de neste par ukene er dødsviktig!! Og når slike ting ikke helt når opp til forventningene er det jo høyst forståelig at det blir et rabalder uten like. Det blir som det MÅ bli – krangling og gråting fra første stund. Jeg tror faktisk ikke det tar 5 minutter en gang før katastrofen er et faktum, ny rekord? 🧐
Foto: Viaplay/ Tv3,
Av disse nye trynefaktorene er det Helin fra Eidsvoll som er min favoritt-is hittil! 💜 Hun kommer stadig med nye vittige kommentarer, og det kommer greit frem relativt tidlig at ingen i nærmeste omgangskrets jobber i Nato.. 🤔 Helin får MYE skjermtid i første episode, og det samme må man også si om laksekongen Bendik fra Trøndelag, som jeg foreløpig ikke liker like godt. Men det kan forandre seg! Jeg var ikke så fan av Even Kvam (som btw ikke er tilbake.. enda?) i starten heller, men det endret seg litt frem og tilbake ettersom tidene kom og gikk. Så mulig at denne “Even Kvam fra Wish” også vil få meg til å endre mening, litt frem og tilbake. Etter hvert. 🤞
Etter at de nye deltagerne har fått pratet og kranglet litt med hverandre tar det ikke lang tid før programleder Andreas/ TIX serverer sesongens første twist-pose. Denne gangen er det ikke bare én programleder som skal holde deltagerne i øret så de ikke flipper helt ut, men to! Ut fra røyk og damp stiger ingen andre innringere enn selfeste Triana Iglesias!! Og hun kommer ikke alene!! 😃 For med seg har hun hele 5 (+ 1) fjes som (blod)fans kjenner igjen fra tidligere: Mario fra sesong 11, Johannes fra sesong 13, Maryann og Ferdinand fra sesong 15, Aurora fra sesong 6, og Martine fra sesong 7.
Særlig Aurora Gude ble et veldig trivelig gjensyn for undertegnede. Jeg har jo fulgt Aurora i sosiale medier i noen år nå, og syns stadig hun fremstår som en veldig herlig farveklatt med mange fine verdier, en kvinne som stadig vet å vise nye, gode sider og impulser med seg selv. Dessverre har jeg aldri sett den tidligere sesongen hun var med i (det samme må også sies om sesongen som Martine var i da jeg begynte først å se Pærra fra sesong 9), så det at jeg nå endelig skal få sett Aurora i PH-sammenheng, DET gledes!!! 😄
Godt er det også å se Ferdinand og Maryann igjen som jeg husker jeg likte veldig godt i sesong 15. Dette er mennesker som vet å skape god tv på en måte som gjør at jeg ikke knytter sammen nevene. Mario har jeg dog litt blandede følelser rundt. Men jeg er stadig åpen for å gi folk en ny sjanse, folk forandrer seg jo, og av og til til det bedre, så jeg skal ikke være alt for kritisk her jeg sitter. 👽 Johannes har jeg ikke noe særlig meninger om, han stiller jeg meg mer nøytral til. Og Martine har jeg dessverre aldri hatt gleden/ vreden av å se/ følge med på, så i Martine-land er jeg helt ukjent som turist inntil videre. 😊
Selv om gode, gamle PH nå er tilbake med alt det hører med seg, så har de heldigvis tatt vare på NOE fra “woke”-«Paradise» også. Sengene på rommene er separerte, man KAN ligge i samme seng, men det er IKKE et “must” – og man står fritt til å stå med hvem man vil, uavhengig av hva man måtte ha mellom skinnbena.
Men utover dette er det altså lite igjen som minner om «Paradise». Første epidose inneholder såpass mye gullkorn fra bar munn, samt liv og røre at det føles som det gamle PH aldri har vært borte. Klippingen er det lite å si på, og den superdramatiske “såpeopera”-musikken som spilles over en lav lest er absolutt på plass. Og sist, men ikke minst – de geniale, vittige og dels banale animasjonene som særlig det norske «Paradise Hotel» er så kjent for er definitivt blitt løftet opp “noen” hakk – til STOR GLEDE for onkel Aylar! 🥳
Epidose 1 er rett og slett en energibombe uten like! 🔥 Og energien føles stort sett god. Krangelen som oppstår i løpet av de første minuttene er ikke av den sorten som gir sure oppstøtt i munnviken, for selv om temperaturen skrus høyt opp relativt tidlig så er denne konflikten av de mer morsomme å være bevitne, og altså ikke av den typen med usle personangrep og det som verre er – som jeg ikke har særlig til overs for.
Igjen, det er MYE energi, liv og faenskap i episode 1, og det av den GODE typen! 🤩 Nå gjenstår det bare å se om de resterende 29 epidosene holder samme standard. Noe sier meg at det kommer til å gjøre litt vondt i tiden fremover, men det måtil, så får jeg håpe at de klarer å holde seg unna de mest smakløse/ ondskapsfulle kommentarene når det etter hvert handler om mer enn bare rom og nattbords-bilde.
Jeg gir «Paradise Hotel» episode 1 sesong 16 110 av 10 sommerfugler! 🦋
I dag har jeg gjort noe jeg har utsatt og grudd meg til.. og utsatt og grudd meg til. Lenge. Jeg har vært innom fastlegen for en rutinekontroll, sjekket blodtrykket.. og tatt ei aldri så litta blodprøve! 💉
Det er ikke til å stikke under en hoven arm at jeg ikke er noe fan av nåler. Med det sagt så tok jeg de tre koronavaksinene som ble meg anbefalt å ta – selv om jeg fikk en psykisk, svimmel reaksjon hver gang, særlig da jeg tok den aller første dosen..
Og i dag var det altså blodprøver som sto på menyen. Sjekke at systemet er okey. Fra jeg ringte og bestilte time torsdag forrige uke så har jeg ikke grudd meg nevneverdig. Har mer sett frem til alt det gøye og spennende jeg skal gjøre i etterkant av å ha fått denne timen unnagjort! 😃 Men jeg har hatt det i tankene nå og da som en ting jeg har vært litt spent på, men igjen – mest sett frem til å få gjort meg ferdig med.
Det hele var ganske fort gjort. Jeg trengte ikke vente lenge for å komme inn i labben. Og hun som tok meg i mot etter at jeg var ferdig å måle blodtrykk hos fastlegen var veldig hyggelig og grei. 😊 Da jeg var ferdig føltes det først som alt var helt normalt. Jeg kjente meg ikke særlig svimmel. Hørte ikke den berømte freselyden, og det var heller ikke noe snø på rutene. Men det skulle vise seg å snike seg innpå meg etter.. tja, kanskje et halvt minutt etter at jeg fikk beskjed om at jeg var ferdig.
Jeg sa i fra om at nå begynte jeg å føle meg litt svimmel. Og før jeg visste ordet av det så var det ikke en kvinne i rommet, men to – hvor en av de kom mot meg med noe tørkepapir. 🤔 På et tidspunkt hadde jeg visst svimt av, og det var kommet litt oppgulp rundt munnen.. Og den hvite plastikkoppen med vann som jeg på et tidspunkt hadde drukket litt av var gått i gulvet.
HELDIGVIS snudde ting rimelig fort etter dette. Fra dette punktet gikk jeg fra å føle meg svimmel, til å føle mer på en merkelig fascinasjon for fenomenet besvimelse. Hvordan man kan forsvinne i noen øyeblikk uten å engang ha skjønt det selv etter at det først er blitt et faktum. Og det var der fokuset forble fra denne hendelsen oppstå og til jeg var kommet vel hjemme igjen. De “skumle” blodprøvene var “glemt”, og med det kan jeg samtidig krysse av mål 5 for 2024 – «Stikk innom fastlegen!». 😁
Føles veldig digg å ha dette overstått!! Jeg er så glad jeg ikke utsatte den ene telefonsamtalen som skulle til forrige torsdag ytterligere enn jeg alt har gjort. Dette har svevet over meg som en plagsom sky i flere år og vært en av flere ting som har bidratt at jeg har slitt litt ekstra med å fokusere på.. andre ting. 🤪 Lese bøker, spille spill, gå tur i ro og fred. Etc. NÅ kan jeg endelig fokusere i enda større grad på ting jeg liker igjen, uten å stadig ha dette hengende ved meg.
I morgen er årets første community day i Pokémon Go – ser frem til å forhåpentligvis catche i alle fall et par tre shinys i den forbindelse. Og som ikke det var nok så kom det ei pakke i posten i går med to dvder som jeg ser VELDIG frem til å kose meg med i helgen! 😍😄😁
Men nå bør jeg få i meg noe mat.. Spiste bare en yoghurt, en banan og en muslibar til frokost, og jeg har helt ærlig ikke spist noe siden det. Så ja, det er nok på overtid å bygge opp blodsukkeret igjen her nå!!!
Jaaaa jeg har vært litt av og på det siste tiåret hvorvidt jeg har vært interessert i å samle på CD eller ikke. Det var en periode hvor jeg hadde gått fra å samle VELDIG på fysisk format, til å tenke at DET hører historien til – prikk, prikk, prikk…
Sannheten er dog *kremt* at samme hvor mange argumenter man måtte ha for streaming – økonomi, sparing av plass, etc. – eller å kjøpe noe digitalt, så er realiteten likevel at ALT som ligger ute på nett kan tas ned igjen. 😒 Brått har favorittbandet ditt funnet ut at de ikke vil ligge på Spotify lengre likevel, eller noe annet sted for den saks skyld. Enten det være seg at de ikke er stolt av platene sine lengre, eller seg være økonomiske uenigheter. 💩
Skulle det være noen usikkerhetsriper i hvor jeg står hen per nå?; Jeg samler fortsatt på CD!! Og i videoen under viser jeg frem (mer eller mindre) hele samlingen! – her finnes alt fra Marilyn Manson til Blekkulf.
Mulig noen syns jeg maser som et lokomotiv når det kommer til norsk film for tiden, men jeg har ikke tenkt å slurpe igjen smella for det om.
Man kan trygt si det har gått en del i norsk film generelt i det siste. Ikke så mye her på bloggen, men i mine tanker og liv utenom. Norske filmklassikere-prosjektet er én ting, men så har det også blitt en del Wam og Vennerød rent uavhengig av det igjen.
Forrige uke kom det to pakker i posten i denne forbindelse! 😍 I den ene lå dvdene «Lasse og Geir» og «Åpen Framtid», og i den andre lå soundtracket til «Hotel St. Pauli», komponert av Svein Gundersen og med Anne Grete Preus på vokal (hvil i fred <3).
«Lasse og Geir» har jeg alt et eksemplar av på blu ray. Men denne dvden bare MÅTTE jeg ha i tillegg da den inneholder en del bonusmateriale som blu ray-utgaven ikke har. 🤓 Blant annet et kommentarspor med Petter Vennerød (igjen, hvil i fred <3), og Lasse Tømte som spilte Geir.
Jeg er vanligvis ikke så fan av å ha to eksemplarer av samme film da det fort tar u”nødvendig” mye plass, særlig for en som stadig utvider samlingen så ofte som jeg gjør. Men når interessen for en film er såpass stor så tenker jeg det er helt innafor å gjøre unntak!
Hørte ferdig kommentarsporet i går formiddag og er ganske fornøyd. Er et par ting jeg syns de kunne kommentert og pratet om som de nærmest hoppet over – som den hysteriske kvinnen i den legendariske busscenen!! Særlig at de ikke snakket mer enn de gjorde om det er jeg litt skuffet over, men alt i alt så er jeg fornøyd med kjøpet, og jeg kommer til å shoppe de resterende dvdene som finnes på Finn (etc.) som tilbyr samme type bonus utover våren. 💸💸
«Åpen Framtid» så jeg for aller første gang i helgen. Og dette ble min tredje Wam og Vennerød-film (eventuelt fjerde om man teller med «Den siste filmen»). Og tatt i betraktning at «Lasse og Geir» og «Bryllupsfesten» var mine to første så ble dette en liten nedtur. Filmen har et veldig nydelig og sentimentalt soundtrack, og en del fine og dels underholdende scener, men satt opp mot mine to forrige filmer så er «Åpen Framtid» dessverre ganske kjedelig. Og langtekkelig, noe Petter selv kommenterer på bonusmateriellet når han sier at de godt kunne klippet filmen ned 20 minutter før de slapp den løs i 1983, og deretter legger til at han ikke skjønner hva de drev med på den tiden. Nå kunne de for så vidt klippet vekk/ ned et og annet fra «Lasse og Geir» og «Bryllupsfesten» også, men særlig «Åpen Framtid» ble litt vel lang på håret etter min mening, uten at jeg har tenkt til å kaste den ut av hjemmet mitt for den grunn.
Og så var det soundtracket til «Hotel St. Pauli» da. En film jeg fortsatt har under status usett, men som jeg stadig håper skal dukke opp i «Norske filmklassikere»-serien! 🥳 Har hatt denne cden på repeat en del ganger nå. Særlig åpningslåta!.. 🖤 men også resten av albumet. Låtene er litt varierte i takt og tone. Den første låta er nokså langsom, mørk og dyster. Men så er det i hvertfall én låt som minner mer om en og annen David Bowie-låt man fint kan danse til på mer energiske og fargerike nattklubber. Alle sangene er fremfør av Anne Grete Preus, men det er også noen tracks uten vokal.
Og alt dette er som nevnt over komponert av Svein Gundersen. En mann som har gjort MYE forskjellige oppgjennom. Han har faktisk laget musikk for alle 15(!) Wam og Vennerød-filmene, men han står også bak musikken til såpeserien «Familiesagaen De syv søstre» – forløperen til «Hotel Cæsar»! Så ikke rart Wam og Vennerød har fått rom i mitt anarkistiske hjerte den senere tiden.
I romjula fikk jeg ei ny venninne. Line heter hun. Euro-Line blir hun visst kalt på folkemunne. Vi har ikke rukket å blitt fryktelig godt kjent enda, men ved første øyekast syns jeg hun virket som en grå og kjedelig mus. Hun gikk simpelt i ett med veggene da hun først kom inn døra. Det var kort sagt vanskelig å i hele tatt legge merke til henne. 👩🦳
Fra rette vinkel snakker vi rett ut usynlig! Jeg er dypt fristet til å si død. 💀 Så i dag tidlig bestemte jeg meg for å ta grep. Hun trengte en overhaling, og ikke snakk om at det skulle skje på soverommet! – der er det bare de aller fresheste som kommer ut og inn.
Nei, i dag løftet jeg henne hardt og (ikke alt for) brutalt opp på den lille stusselige kjøkkenøya. Og opp fra en skuff tok jeg med det samme opp min lunchbox, fremdeles stappfull av klistremerker fra høstens kjølige klistre-prosjekt.
Nå ser Line i det minste noe fresh og frekk ut fra siden. Ikke dårlig bare det. 😘
Til de av dere som måtte synes at jeg har vært litt urimelig. At jeg igjen har opptrådt noe umusikalsk. Line ville dette selv. Hun ba ikke om det. Hun er ikke spesielt troende, og jeg er heller ikke så truende. Det er viktig at dere skjønner at det ikke var noe tvang i bildet.
Og bare så det er nevnt så har vi enn så lenge ikke gjort noe med toppen. 🤎 Det er fortsatt et og annet som minner om den Line var da hun kom inn døra. Og den Line eksisterer og vil for alltid være der. Men det er viktig å ikke størkne fast i gamle farger og mønstre! Der er jeg og Line helt stereoelle.
Men spøk til side: fikk denne spilleren etter mormor/ morfar/ tante. Kjøpte meg en liten bærbar kassettspiller (aka. en walkman) i høst som dessverre spiller i sløv mosjon. Nå er det ikke sånn at jeg spiller fryktelig mye kassett, men jeg har noen få som jeg har tenkt kunne være artig å ha på av og til.
.. så da mamma tipset meg om denne spilleren og spurte om jeg ville ha den sa jeg etter noen forhøringer angående dens størrelse og egenskaper at jeg godt kunne ta over den. 😈 Dessverre har de (to) kassettene jeg har prøvd å mate Line med enten spilt litt for sløvt eller hakket for fort. Barbie-kassetten hørte plutselig ut som Smurfehits.. sååå med mindre det er noe galt med kassettene – eventuelt at pappa kan fikse spilleren – så ønsker jeg meg kinda fortsatt en funkbar kassettspiller.
Btw: ikke ment som noe hinting om at noen skal kjøpe/ gi meg en da jeg vanligvis foretrekker å skaffe meg stuffs på egen hånd.
Tradisjon tro har jeg pleid å gå inn i det nye året ved å “rive ned” det gamle. 😈 Tradisjoner og tro er (også) til for å rives, så i dag har jeg f.eks ikke pakket ned shitmass-treet. Ikke har jeg tenkt å gjøre det heller – det skjedde nemlig i går.
Når et år nærmer seg slutten er det ofte fristende å utsette diverse ryddeaksjoner og forbedrings-prosjekter til det neste. Jeg har ofte tenkt sånn, men denne gangen bestemte jeg meg for å ta visse grep før kronasjer og raketter ble sendt til himmels.
Og dette er noe jeg håper jeg fortsetter med og blir stadig bedre på fremover. Det er ikke det at alt skal skje og bli gjort samtidig. Hastverk er fortsatt lastverk, og kvalitet bør stadig prioriteres fremfor kvantitet. Det er ikke det.
Det handler i bunn og grunn om at jeg brukte alt for store deler av fjoråret til å ha det komfortabelt i en såpass stor grad at det Ukomfortable stadig fikk vokst seg til å bli så mangt og mye at det gikk løs på… så og si alt.
Ting har stadig i økende grad føltes som et jævla tiltak. Og ting jeg syns har vært skummelt og ukomfortabelt har stadig blitt mer skummelt og ukomfortabelt som en bivirkning av at jeg har unngått og utsatt å gjøre noe med det, igjen og igjen, og igjen. Jeg var mye sint og frustrert i 23 fordi jeg så ofte har tenkt, men så ofte har unngått å handle!
Jeg har nok en gang laget meg en snømann-venn som slettes ikke har vært en så god venn når alt har kommet til kort. Det er igjen på tide å skru på varmeapparatet og la denne hersens snømannen brenne i sitt eget lille helvete.
Nå er selvfølgelig det å pakke ned tre, glitter og fjas på nyttårsaften i stede for første nyttårsdag ikke de veldig store greiene. Men det er som oftest de små tingene som blir store. Om de bare får lov til å bli mange nok. Over tid.
Innser i retrospekt at dette bildet er litt av en meta(for)-suppe.
Så nå er det på tide at jeg blir flinkere til å si jatil folk, igjen. Det er på tide at jeg blir flinkere til å si nei til folk, igjen. Det er på tide at jeg blir flinkere til å stå opp for det JEG vil fylle tid og rom med – uavhengig av hva enkelte måtte føle og synse, igjen og igjen. Det er på tide å sitte litt mindre i sofa og stue, igjen. Det er på tide at bankkontoene får lov til å vokse, igjen.
Og sist, men ikke minst – det er på tide å ønske variasjon, øvelse og mestring velkommen tilbake!!!
Det at denne bloggen i større og større grad er blitt en reklameplattform for ting jeg har nettshoppet det siste året, og ikke så veldig mye annet, det er bare å beklage, først og fremst ovenfor meg selv selvfølgelig som er det enkeltindividet jeg lager denne bloggen til, først og fremst.. 😈 På en annen side! – jeg liker å se hva andre får tak i av diverse rariteter, og man skal vel strengt talt IKKE beklage seg for at man bruker sin stadig kortere tid på det man faktisk LIKER?
Som du/ dere sikkert skjønte hvis du/ dere har sett mitt forrige innlegg, (blant andre) så er jeg en sucker for (noe) norsk film og fysisk format. Jeg er også veldig glad i et og annet nymotens podcast-format. Og av de 36 podcastene jeg per nu følger på Spotify (hvor samtlige ikke lengre er aktive/ i produksjon) så er «Perler for Svin» blitt den podcasten jeg liker aller, aller best! 🐽 (liker fortsatt «Morgenshowet med NRJ» altså, men syns de har tapt seg pittelitt i det siste)
«Perler for Svin» består av to middelmådige menn i 30-årene som tar for seg norske filmer og tv-serier. Og mens samtlige av deres konkurrenter (ingen nevnt, ingen glemt!) har en tendens til å bli litt vel stive, seriøse og kjedelige i lengden så balanserer disse gutta linja temmelig perfekt! De er aldri for useriøse slik at det blir slitsomt, og heller ikke så tørre og pirkete at det blir et irritasjonsmoment i den enden av skalaen! De av dere som måtte være uenige kan bare gå å legge dere i bingen for øvrig.
Any-fuckings-way: i disse dager feirer podden 200 episoder med en veldig særegen “publisering”. De har nemlig utgitt en episode svært så eksklusivt. For mens alle de andre epidosene er å høre på hjemmesiden deres, samt Spotify (minus de første 26 epidosene……) så har de valgt å gi ut episode 196 på kassett! Og jeg digger det altså noe så svinsykt!! 😃
Dette produktet stinker kvalitet herfra og til Sweetwater!
Kassetten er håndlaget, altså ikke noe fancy-pancy maskineri som har gjort jobben “for de”, og det er bare å ta av seg filttøflene jeg ikke har. Jeg digger designet på coveret! Jeg digger designet på kassetten!! 😍 Og klistremerket jeg har fått med ved siden skal jeg nok straks finne plass til på fryseskapet sammen med alt det andre som jeg klistret på, tidligere i høst.
Har enda ikke hørt selve kassetten da spilleren jeg har per nå spiller i slooooooow mooooootioooon. Men jeg er helt sikker på at epidosen også er prima vera. Tror heldigvis ikke det er så lenge til jeg får en bedre spiller i hus. Mamma nevnte for en ukes tid siden at jeg kunne få en (nyere) spiller som sto hos mormor og morfar – så er det bare å krysse fingrene for at den er litt raskere i båndtrekkeren.
For de av dere som måtte ha lyst på en kassett, med eller uten signatur, så er det bare å vippse 140 kroner til 41 65 31 44. Husk å sende ved navn og adresse, og så får du nok en kassett tilsendt du også – sett at det er noen igjen.
Helt til slutt vil jeg bare få takke gutta mine for 200 helmakse episoder!!!! «Perler for Svin» har vært blant mine topp fem mest spilte podcaster tre år på rad, i år på andreplass, kun slått av NRJ av den grunn at de pøser ut nye episoder fem ganger om dagen, i stede for “kun” den ene. Hører stadig gamle episoder om.. og OM igjen, TIL OG MED de første 26 som dere i januar “gjemt vekk” fra Spotify. Ja, det er for så vidt en av de få beslutningene dere har gjort jeg ikke har vært helt enig med, meeeeeeen – det er snart jul og da skal alle barna være venner, også videre 💚
Film på fysisk format er på GOD vei tilbake igjen – i alle fall hos meg! 🤪
Det var en tid hvor jeg var nokså bestemt på at jeg hadde gått over til å kjøpe (og se) film digitalt fult og helt. På den måten sparer man brått en del plass. Men det er også typ den eneste fordelen.
For selv om man har “KJØPT” en film via f.eks Youtube så har man i realiteten bare leid den frem til avtalen Youtube har med et og annet produksjonsselskap er utgått, og de bestemmer seg for å ikke forlenge kontrakten!.. 💀 Nylig kom det frem at Play Station sletter hundrevis av serier fra det digitale biblioteket til folk som i teorien har “kjøpt” de. Dette er dessverre ikke første gang noe man har “kjøpt” digitalt et sted forsvinner, og det er garantert ikke siste gang.
Og enda verre er det med stuff som ligger på strømmetjenester med abonnement. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt å se en film inne på Netflix som jeg har lagt til i “se senere”, som plutselig ikke er der lengre. Og så er det heller ikke alle som har like godt nett.. eller som i utgangspunktet har det, men som deler det med syv og ørten barnefamilier, og som et resultat av dette må lide seg gjennom unødvendig mye bufring større deler av døgnet.
Og jo særere smak man har, desto større sjanse for at man må sjekke innom både en, fem og tyve strømmesider før man omsider finner det man ønsker å se. Om man i hele tatt er så heldig. For det er ikke alt som ligger ute. Og der er særlig en “sjokkerende” stor del av den norsk filmarven “utsatt”.
Og det er mye av denne problematikken som har ført til at filmserien «Norske filmklassikere» ble til i år. Et (FANTASTISK!) prosjekt jeg har skrevet litt om tidligere – i september satte jeg bl.a opp en liste over fem filmer jeg kunne tenkt meg dukket opp – og NÅ er endelig de ti første filmene ute i butikk! 😄
Alle disse filmene eksisterer som et resultat av crowdfunding, hvor jeg har vært med på å finansiere hele åtte filmer! En av filmene («Bryllupsfesten») lå av en eller annen grunn mutters alene i postkassa mi i går, mens resten måtte jeg hente i en felles pakke på Rema i dagtidlig. Og jeg er så utrolig glad for å ENDELIG ha de i hus!!! Har vært helt besatt av å sjekke status for hvor i Norge pakka har befunnet seg siden jeg fikk sendingsbekreftelse på mail på lørdag. Og før det har jeg scrollet facebook-siden Norske filmklassikere ooooooopp og neeeeed flere ganger dagen for å se om det har kommet noen nyheter. Ja.. det gjør jeg for så vidt fremdeles.
Av disse 8 filmene har jeg sett halvparten fra før, og det er «De dødes tjern», «Bryllupsfesten», «Reisen til julestjernen» og «Fjols til fjells». Førstnevnte anmeldte jeg forresten her inne i 2012. Resten har jeg altså til gode, og av disse gleder jeg meg spesielt til å se «Insomnia» som fikk egen remake av selveste CHRISTOPHER NOLAN i 2002. Og tatt det i betraktning er det helt sykehus at ikke flere snakker om den en dag i dag! 110% en glitch i systemet.
Har så vidt det er testet tre av disse blu ray-utgivelsene. Christer (Falck) har flere ganger uttalt at kvaliteten på disse skal være så god at det ikke vil være noe poeng i å gjøre noe lignende på nytt noen sinne. Jeg har særlig vært spent på lyden. Har alt for mange dvder og blu rays hvor lyden er så lav at jeg må skru opp tv-volumet på 100 – og fremdeles har det vært for lavt!..
På de tre filmene jeg har testet i dag («Fjols til Fjells», «Reisen til julestjernen» og «Bryllupsfesten») så er ikke det et problem i hele tatt!! 😘 Bildekvaliteten er dessuten u.p.å.k.l.a.g.e.l.i.g!😍 Veldig skarpt og sexy bilde! Noen vil sikkert finne på å klage over at filmene “bare” viser 24 bilder i sekundet, noe som man merker best i scener hvor f.eks kamera er i bevegelse, men jeg er usikker på om det er noe man kan hokus pokuse i etterkant da disse filmene sikkert ble filmet sånn i utgangspunktet?
Har sett at noen på Facebook har påpekt at det stadig står skrevet “du” i stede for “De” i undertekstene på «Fjols til fjells». For meg personlig har ikke det noe særlig stor betydning. Jeg kommer neppe til å se de fleste filmene med undertekster, i alle fall ikke før om noen tiår, og jeg tviler på at jeg kommer til å bry meg om dette da heller. Filmene er tekstet på både bokmål, nynorsk og engelsk.
Og «Norske filmklassikere» dreier seg ene og alene og KUN om blu ray, så er du blant de som ligger fastklistret til dvden så er det på høy overtid med en oppgradering! 😂
På innsiden av hver enkelt film finner man forresten litt trivia, skrevet av Arvid Skancke-Knutsen:
… og er man blant de som har bidratt i crowdfundingen så følger det også med et helt eget kort til hver film hvor alle navnene til de som har vært med står skrevet. LYKKE TIL MED Å SPOTTE MEG DER! (hint: ikke let etter Aylar)
Dette er dog ikke det eneste baitet Christer Falck og Platekompaniet har slengt ut i håp om at flest mulig skal kaste seg på finansfesten. Har man vært med å finansiere fem filmer (i den aller første runden som nå er over), så fikk man én valgfri merch med på kjøpet. Og har man vært med å støtte alle ti, ja så fikk man velge seg TO valgfri merch!
Jeg vurderte å backe alle ti, men innså etter noen runder med meg selv at jeg ikke bryr meg nok om «Knudsen og Ludvigsen» og «Den forsvundne pølsemaker» til at jeg gadd å slenge på de siste 498 kronasjene (hver film koster 249). 😅 Men jeg fikk plukket med meg en ting “gratis”, og av det jeg hadde å velge og vrake i så endte jeg opp med denne stilige kaffekoppen!
Håper de fortsetter å lage MASSE slike kopper fremover. Har veldig lyst på en «Jakten på nyresteinen»-kopp (“bombe”!), og noe Wam & Vennerød-relatert hadde heller ikke feil. Jeg mener, noe må jeg jo ha å drikke gult, stivna vann fra.
Og sist, men ikke minst så har jeg kjøpt meg en kalender som jeg tenker å henge nede på hobby-/ VHS-rommet på nyåret. Denne kalenderen er ikke noe man har kunnet crowdfunde. Jeg KUNNE ha fått den “gratis”, men endte opp med å kjøpe den selv da jeg altså valgte meg ut «De dødes tjern»-koppen, samtidig som jeg ditchet Knutsen, Ludvigsen og Mr. Juster-Pølse. 👻
Da jeg bestilte kalenderen tenkte jeg at alle de ti første filmene fra første runde var garantert å være med. Inne hos Platekompaniet får man kun sett fronten av kalenderen, samt aprilposteren, ikke noe mer. Og jeg må helt ærlig si at jeg er litt glad for at min antagelse ikke viste seg å være riktig på en prikk.
Av de filmene jeg ble mest glad over å finne her så “må jeg” trekke frem «Hotel St. Pauli» og «Døden på Oslo S»!! 🖤 Har stadig til gode å se «Hotel St. Pauli», men kømm ånn – det er Wam og Føkkings Vennerød!!Dessuten er posteren veldig min stil. Ja, så er jeg ikke spesielt misfornøyd med hvordan posteren til «Lån meg din kone» ser ut heller, som jeg heller ikke har sett, og for øvrig ikke har noe videre kjennskap til. Det er virkelig noe med hvordan filmcovre ble designet før i tiden. Tror det var mye lettere å “judge a book by its cover” i gamle dager enn nå. Selv om.. folk flest har kanskje bedre råd til å gå på kino i 2023 enn kontra 1958?
Nok en gang må jeg bare få understreke hvor fantastisk jeg syns det er at Christer og co har satt i gang dette opplegget. Jeg håper at folk fortsetter å støtte de filmene de liker eller er nysgjerrige på, og at facebook-gruppen bare fortsetter og fortsetter å ta inn nye medlemmer slik at sannsynligheten for at fremtidige crowdfundinger mislykkes stadig krympes.
Per i dag fungerer det sånn at hvis en film klarer å samle inn 60 000 kroner i løpet av 30 dager så blir blu rayen produsert. Og hvis ikke får alle igjen pengene sine, både rubel og bit. 😎 Man kan velge å gi den summen man vil selv., men vil man ha filmen(e) tilsendt i posten med “skrytekort” når den omsider er klar så må man ut med 249 kroner.
Man kan også være med å crowdfunde diverse bøker om norske filmer. Og hvis bøkene går gjennom så får du navnet ditt på trykk i selveste BOKA!! Hittil har alle bøkene jeg har bidratt på gått inn. Men det er noen bøker som har “gått tapt”, så selv om det er ganske mange mennesker med på laget nå, så er det dessverre ikke alltid alt som går veien enda likevel. Med andre ord; sitter du på gjerdet er det på høy tid å ta løpefart inn mot låven, der hvor festen tross alt er. Link til Norske filmklassikere sin facebook-side har du HER! (om du ikke alt har trykket på de andre jeg har sneket inn 🤨)
Noen vil sikkert med dette innlegget igjen beskylde meg for å drive med reklame, men jeg skriver om ting som har skjedd meg, og navna må jeg jo ha med!
