Ny dag, ny uke, ny måned – et helt nytt år!

Tradisjon tro har jeg pleid å gå inn i det nye året ved å “rive ned” det gamle. 😈 Tradisjoner og tro er (også) til for å rives, så i dag har jeg f.eks ikke pakket ned shitmass-treet. Ikke har jeg tenkt å gjøre det heller – det skjedde nemlig i går.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Når et år nærmer seg slutten er det ofte fristende å utsette diverse ryddeaksjoner og forbedrings-prosjekter til det neste. Jeg har ofte tenkt sånn, men denne gangen bestemte jeg meg for å ta visse grep før kronasjer og raketter ble sendt til himmels.

Og dette er noe jeg håper jeg fortsetter med og blir stadig bedre på fremover. Det er ikke det at alt skal skje og bli gjort samtidig. Hastverk er fortsatt lastverk, og kvalitet bør stadig prioriteres fremfor kvantitet. Det er ikke det.

Det handler i bunn og grunn om at jeg brukte alt for store deler av fjoråret til å ha det komfortabelt i en såpass stor grad at det Ukomfortable stadig fikk vokst seg til å bli så mangt og mye at det gikk løs på… så og si alt.

Ting har stadig i økende grad føltes som et jævla tiltak. Og ting jeg syns har vært skummelt og ukomfortabelt har stadig blitt mer skummelt og ukomfortabelt som en bivirkning av at jeg har unngått og utsatt å gjøre noe med det, igjen og igjen, og igjen. Jeg var mye sint og frustrert i 23 fordi jeg så ofte har tenkt, men så ofte har unngått å handle!

Jeg har nok en gang laget meg en snømann-venn som slettes ikke har vært en så god venn når alt har kommet til kort. Det er igjen på tide å skru på varmeapparatet og la denne hersens snømannen brenne i sitt eget lille helvete.

Nå er selvfølgelig det å pakke ned tre, glitter og fjas på nyttårsaften i stede for første nyttårsdag ikke de veldig store greiene. Men det er som oftest de små tingene som blir store. Om de bare får lov til å bli mange nok. Over tid.

Så nå er det på tide at jeg blir flinkere til å si ja til folk, igjen. Det er på tide at jeg blir flinkere til å si nei til folk, igjen. Det er på tide at jeg blir flinkere til å stå opp for det JEG vil fylle tid og rom med – uavhengig av hva enkelte måtte føle og synse, igjen og igjen. Det er på tide å sitte litt mindre i sofa og stue, igjen. Det er på tide at bankkontoene får lov til å vokse, igjen.

Og sist, men ikke minst – det er på tide å ønske variasjon, øvelse og mestring velkommen tilbake!!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski