En film jeg elsker: Først av alt.. la meg bare få rage ørlitte over det faktum at jeg er “nødt” til å plukke bare ÉN film her… DAMNIT JANET!!!!
Sånn.. ferdig.
«Rocky Horror Picture Show», 1975-utgaven. Den eneste filmen jeg etter fylte 18 har giddet å se hele 10 ganger!!! ELSK-ELSKETTI-ELSK!!
En film jeg hater: Haha, faktisk samme film som i ste, bare IKKE: «The Rocky Horror Picture Show – Lets Do the Time Warp Again» fra 2016.
Såååååå.. jeg har sett en del remakes opp gjennom som jeg ikke har sett helt vitsen med da originalmaterialet er selve definisjonen av TIDLØST. Jeg har sett temmelig kjedelige remakes, jeg har sett helt rævva remakes, jeg har sett.. En god del gode remakes, hvor samtlige også har vært langt bedre enn førsteutgavene. Så jeg hater heller ikke på remakes (eller reboots for den saks skyld) som et konsept i seg selv.
Men Rocky Horror anno 2016………………… NEXT!!! 😡😡😡😡
En film jeg syntes er dårlig: «Episode 50», (2011)
En liten funfuck: jeg fikk faktisk solgt denne på Finn for noen uker siden hvor jeg reklamerte med at dette er den eneste filmen jeg per dags dato har gitt terningkast 1 her på bloggen..
Selv ikke «Mega Piranha» (2010), eller noe av det rælet jeg har skrevet om fra Reinert Kiil har jeg vært SÅ streng med..
En film som er nostalgisk: «Toy Story» (1995).
“Du har en venn i meeeeeeg… du har en veeeenn i meg”!!
Et av de første “spillene” jeg spilte var faktisk «Disney’s Toy Story Animated Storybook». Pløyde gjennom denne storyboken igjen, og om og om igjen, fleeere ganger FØR jeg omsider fikk sett filmen.
Ikke så lenge siden jeg så den sist, og den holder seg fremdeles godt, for å si det sånn – mot evigheten og forbiiiiiii!!!
En Disney favoritt fra barndommen: «Dumbo» (1941).
En koselig, og til tider vond og vemodig film om det å bli utstøtt fra så og si ALLE rundt seg #denfølelsen, #detvarengang #closetomaddafakkinhome.
En fordømt modig film som nokså tidlig tok et tydelig opprør mot både mobbing og trakassering, men også hvordan samtlige sirkus behandler dyr. FANTASTISK FIN FILM!!
En film jeg ser når jeg trenger komfort og/eller savner vennskap: «Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike» (1996).
Da jeg var liten så jeg veldig opp til Ruben den røde, og mye av dette har å gjøre med den nydelige rolleprestasjonen Svein Haagensen gjorde i både forestillingene i Kristiansand Dyrepark, men også denne spillefilmen som var siste gang vi fikk sett Svein som Ruben, og Terje (Formoe) som Sabeltann, på skjerm.
Sveins tolkning av Ruben er etter min mening helt uslåelig. Svein VAR Ruben da han tok på seg denne rollen og tilførte en masse troverdig menneskelighet og sjel, som jeg IKKE syns hans arvtagere har greid like godt siden, uten å fremstå som noe kunstig og parodisk.
For meg var Svein Haagensen/Ruben så godt som en bestevenn den gang da, og denne følelsen satt jeg fremdeles med da jeg så opp igjen denne kultklassikeren tidligere i vår.
Veldig trist at Svein gikk bort såpass tidlig. Norge mistet en virkelig stor stjerne den 26. september 2001 🖤
En film jeg ser når jeg er glad: «Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet» (1977).
Vet ikke om dette er min favoritt av de 14 filmene som ble laget av “voksenversjonen”, men det er noe med denne her som har begynt å appellere mer og mer til meg de senere årene.
Og så var det også denne filmen jeg så på natta før den siste Oslo-turen min i 2019, da jeg nærmest døgnet på sofaen for at jeg ikke skulle forsove meg til toget mitt kl. 10.05. Kjipt når reise-planene sporer av pga døgnrytmen ikke er helt i rute, mener jeg.
En film som får meg i romantisk humør: «Fucking Åmål» (1998).
En kjempeviktig film som jeg håper å få sett igjen om ikke alt for lenge sånn at jeg en dag kan gi den den anmeldelsen den virkelig fortjener, selv så mange år etter. Forresten.. Flere som brått fikk lyst på et glass Oboy her nå??
En film som er ikonisk: «Star Wars – A new hope» (1977)!!
En film det til tider nokså kalkulerende og utspekulerte Disney-konsernet heldigvis IKKE har greid å tappe kraften ut av i nyere tid. 🤪
Altså. Jeg er ingen Disney-hater. Mye av det Disney har produsert liker jeg veldig godt en dag i dag, av både gammelt og nytt. Men bortsett fra «The Mandalorian», og «Rogue One», ja så syns jeg Disney så langt har kjørt på i overkant safe og kynisk med det som har blitt laget av Star Wars-stuff, etter at de “grabbet til seg” rettighetene fra George Lucas.
En feel-good film: Okei, så jeg VEEEET at det er en del mer seriøse og “deprimerende” øyeblikk i «Bridget Jones′s Diary» (2001) også.
Som da hun trøstespiser og det er ikke måte på… Butt still. For meg er dette en av de mer “trivelige” og koselige filmene jeg kan se, uten at det blir “FOR kossy”.
En film som får meg til å føle meg bad ass: «Freddy VS. Jason» (2003).
Tror det er best at jeg lar være å skrape noe særlig dypere inn på hvoooorfoooor akkurat i dette tilfellet. Tch-tch-tch-ah-ah-ah!!
En film som gjorde inntrykk i barndommen: «Jakten på nyresteinen» (1996) – hvorfor kan dere dykke videre inn på heeer! 💗
En skrekkfilm jeg digger: «Saw» (2004).
For øvrig den film-franchisen i verden jeg har desidert mest effekter fra etter «Star Wars». Har min helt egne Saw-kortstokk, ei klokke på veggen i gangen, to t-skjorter, en kjempesøt Billy-figur på kjøkkenbenken… Osv, etc.
En film jeg anbefaler: Pixars «Soul» (2020).
En modig film som tar opp viktige og såre tema som døden, psykisk helse, samt viljen til å leve på en fantastisk smart og familievennlig måte. En minst like viktig film for de som vet å virkelig pris-sette livet og som har lite problemer med å stå opp om morgenen, som de som sitter på den helt andre siden av bordet. Om omvendt.
Ja, for å si det som det sant er: en sjelsettende opplevelse som dere alle burde unne dere, om dere ikke har gjort det alt. Og har dere alt sett den 1 eller syv ganger – se den igjen da vel!! 😊
(Spørsmålene til dette innlegget har jeg fått “låne” fra rla.blogg.no)
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Haha, husker jeg var hektet på Drømmen om Kaptein Sabeltanns Rike når jeg var barn. Prøvde selv stadig vekk å drømme meg bort dit. Synes det var så spennende med den øya og slottet. Var også inspirerende en gang jeg skulle ha eksamen og følte jeg ikke hadde tid, litt som Ruben når han slet med roret. Så fikk jeg en telefon hvor eksamenen var utsatt med en uke, føltes veldig bra, fikk mye mer tid til å gjøre det bra! Var som å få en motor til båten hehe!
«Når drømmer forblir virkelighet!»