Krig og fred går hånd i hånd i natt. I natt har krig og fred bestemt seg for at freden skal vokte vårt lille land, mens krigen i samfunnet tar seg en pause. I natt sover millioner av mennesker, fredet i sine små hjem. De fordummende med alle fordommene har lagt seg for å sove, og plager ingen i natt. De gråtende og utstøtte har lagt seg, og sover for første gang på lenge uten smertene i arret.
De anonyme og feige bedreviterne som terroriserer andre med slakt og ufine kommentarer har slått av datamaskinen og mobilen i kveld, til og med de har tatt nattens uskyldige pille.
Vi vet at idyllen ikke vil vare evig. Men det er akkurat fredens øyeblikk her og nå vi skal kose oss med. Ikke bekymre oss i godhetens stund. For det er ikke sikker vi lever i det neste onde.
To unge mennesker ligger tett inntil hverandre i natt. De holder rundt hverandre, og sover som to søte barn med verdens søteste kosedyr. For litt siden kranglet de om en bagatell, krangelen renset opp luften, og de fant ut av ting. Nå er alt glemt, og de sover fredligere sammen nå, enn på lenge.
To eldre mennesker ligger også fremdeles inntil hverandre. De har levd et livslangt liv, og opplevd mer enn de fleste. Begge har opplevd krig, en av dem har opplevd rasisme. En av de er sort, den ene er hvit, ingenting tenker de på det, for deres hjerte har samme farge.
Samfunnets våpen er låst inn, et helt hemmelig sted. Bare Gud vet hvor, for han har gjemt dem vekk i natt. Unge og eldre, sorte og hvite, skjeve og straigte ligger under samme himmel. I morgen vil mange av oss innbille oss at vi ikke liker han og hun, uten helt å vite hvorfor, selv om vi tror vi vet det. I morgen kommer mange av oss til å vite og tro bedre enn andre igjen. Men akkurat i natt, er den ene natten hvor freden og roen vokter byen, og skadens mester har gått til ro.
Vi eier intet hat i natt. Alle tankene er lagt på is. Bare kjærligheten er våken i natt, og passer på at de slemme holder munn, og at de gode holder kjeft. I natt er vi alle like.
Alt var galt. Eilert følte det, oddsen for at Sviklerud hadde straigh neseblod på forkledet sitt, var ikke gedigen. Motoren ble vekt til livet, og porchen begynte å rulle av gårde.
Et kaldt, illefølelende og fryktelig snev av panikk skle inn i Eilerts sinn. Alt var for godt til å være sant! Han følte for å gjøre sin far oppmerksom, men uten hell. Holm på sin side var alt for distrahert av luksusen i å få sitte på en så flott bil. Til tross for alle tankene som sto i hode på både far, sønn og sjåfør så skjedde det ingen verdens ting videre på kjøretimen.
Noen minutter senere var de ankommet Rikingdal AS`s luksuriøse bygg. Sviklerud åpnet bildørene for dem, og lot dem stige på. De fikk ikke noe rødt teppe å gå inn på, men fint skulle det være likevel. Da de nærmet seg en heis, tok Sviklerud opp mobiltelefonen sin og slo inn to siffer. Han rablet noe som verken Holm eller Eilert helt klarte å plukke opp, mumling selv de verste narkomane på Oslo S hadde fått problemer med å tolke. Etter en total mumlesamtale på 2 minutter var de forsåvidt kommet til tops. Heisen åpnet seg og de var i rett etasje. Forran dem sto døren til sjefens kontor, den luksusfylte toppetasjen!
“Si, meg.. Er det bare å gå rett inn?”, kom det fra Holm. Eilert gjorde noen bevegelser med hodet, og ble oppmerksom på at Sviklerud ikke lenger var i nærheten. Han måtte ha forsvunnet ned med heisen igjen, noe som Eilert klarte å få både sagt og tenkt. “Skal vi?”, spurte Holm. “Jeg har en svært gadaber følelse som sier at vi er på feil vei. Noe sier meg at..”. “Hysj nå sønn.. Vi går inn”.
Holm tok sine småskitne og svette hender og presset dem mot sønnens rygg, mens han skånsomt og forsiktig dyttet han mot døren, og inn var de!
Uhyggen i Eilerts tanker ble tiboblet, forran dem sto det åtte store menn fylt av tatoveringer, skjegg, skinn og lær og piercinger. Rene Hells Angels-banden fra ingensteder hvor noen vil være! Midt i rommet, på møtebordet lå det en liten kiste og en revolver.
“Velkommen til bords. Om litt skal dere få livet forandret. Dere får hver deres gevinst.. Sett dere ned, så skal dere spille om hvem som skal vinne hva!”, smilte den midterste jævelen i MC-draktens ånd. Bare en av av de skulle få slippe ut i livet, Eilerts uhygge var bekreftet på det fremtidlige åstedet! Far og sønn var nå stengt inn i et rom med åtte MC-jævler som ville ha dem til å spille en god, gammeldags russisk rullete!
Skepsisen hos Eilert var udiskutabelt til stede, selv faren visste at det var noe de gangene han spurte og fikk høre at det var ikkenoe. “Hva har vi egentlig å tape? Omså vi blir ydmyket og lurt så har ingen av oss noe som helst å miste. Vi bor på gata, ler noen seg halvt i hjel av oss i natt så har vi i det minste gitt noen en latter, selv hvor dårlig den måtte være, selv hvor skitten den gleden måtte være.”, kommer det forsiktig fra Holm som nettopp har vært ved en fontene og renset skjegget best mulig for skitt.
Sønnen ser på han, prøver seg på et smil for at stemningen ikke skal være for negativ. Ord mellom disse to har ikke alltid vært nødvendige, når man har gått gjennom så mye og hatt så intentst venneforhold som sønn Eilert og far Holm, da lærer man å kjenne hverandre.
“Du har vel rett”, skyter Eilert ut, uten å helt motta farens store “jeg tror deg”, i retur. Når man engang har blitt ordentlig sviktet av ignorert av samfunnet, så er det ingen som bør kreve at man skal tro for mye på det èn enda ikke har fått sett med egne øyne av såkalt lys og forbedringer.
“Hva om de skiller oss fra hverandre?”, spørr Eilert omsider etter et minutt med stillhet. “Vi er uadskillelige, ingen skal ta deg fra meg. Og jeg skal heller aldri forlate deg sønn, det er du og meg for all tid. Det skal du ikke tenke på en gang”…
Før Eilert rekker å svare faren skvetter han til når noe tar han på skulderen, bakfra. Begge snur seg og der står Svekk Sviklerud, den personlige assistenten for Rikingdal AS`s overhode og sjef.
“Sjefen min vil veldig gjerne ha dere begge to på kontoret sitt. Reisen ble fremskyvet, bli med meg så skal jeg kjøre dere dit med det samme”.
Holm ser på sønnen sin, og deretter på Sviklerud. “Reisen?”. “Ja, reisen til et bedre liv”, svarer Sviklerud, og legger til et betryggende, vennlig smil.
De begynner å gå mot Svikleruds Porche. I det Sviklerud åpner den ene døren skvetter Eilert til når han ser det noe blodige lommetørkledet som stikker ut av Svikleruds lomme. Ved et raskt øyekast på bilens front legger han merke til noe han finner som hakket mer alvorlig..
En stormfrossen og sur januarmorgen har erobret hele Norge. Et sted i Norges rasshøl-by Oslo, også populært kalt Tigerbyen, ligger en far og en sønn på hver sin benk utenfor et kjøpesenter som ikke har åpnet enda. Ingen av de har på 15 år eid så mye som en binders. Sønnen er 16 år, faren er noe med 30, pluss minus.
De ligger i bakrus fra natta før. Ett par rike forretningsmennesker har nettopp tilbudt dem et rikere liv. Natta før har både sønnen, som heter Eilert og faren Holm Holmsen blitt behandlet bedre enn på svært lenge. De hadde fått tilbrunget fire timer i toppen av et rikere firma i Norge. De hadde blitt servert shampanie, god mat og underholdningen hadde de stått for selv.
Dessverre fikk de ikke noe overnattingsplass, men hva gjorde vel det? De skulle uansett snart få livene forandret. Om bare 8 timer skulle de motta den summen som skal gledesendre dem begge totalt. Klokkeviseren har omsider funnet frem ni-tallet, og sola har så beskjedent begynt å stå opp.
Holm reiser seg og ser på det som snart skal bli hans rike sønn. Han er så stolt. Helt siden moren døde av kreft for 15 år siden, og ved et uhell klarte å brenne ned alt de eide da han i fortvilelse veltet noen stearinlys oppi noe bensin som han hadde sølt på gulvet, har ingen ting vært som de skulle vært. Siden han ikke hadde noen garasje eller kjeller å ha bensinkannene i, måtte de stå i den knøttlille stua. Takk skjebnen for at han fikk ut seg selv og sin ett år gamle sønn. Grunnet flaks og merkelige omstendigheter har ikke noen funnet ut om sønnen hans, og satt han i barnehjem.
Det har alltid vært de to, far og sønn. De har aldri i livet kranglet, og de har alltid passet vel på hverandre, bestevenner til døden skiller dem ann. Holm har fått av seg det gamle pleddet, og gått bort til sin sønns benk. Eilert våkner så fort han kjenner farens ene arm borti seg.
“I dag er dagen for å putte gull i navlen”, smiler den stolte far. “Det er noe som ikke stemmer… Hva om vi blir ydmykt og lurt? Så du ikke det kameraet oppe hos Rikingdal AS i natt? Eller kameraene?”, grynter Eilert.
“Nei, nå må du kutte ut. Klart de skal ha kameraer der, de er jo rike og trenger å overvåke rikdommen sin og det de eier. Akkurat som at jeg overvåker og passer på det kjæreste jeg eier, deg.. Vi havner ikke på Youtube eller noe sånn, du må slutte å ha fordommer mot de som har det bedre enn oss selv..”.
Eilert lager et smil, som skal signalisere at faren sikkert har rett. En rikere kvinne passerer dem med et motbydelig hånskratt, rundt seg bærer hun en død rev som en gang har vært i livet. Det ligger noe i luften, Eilert føler det, men han vet ikke hva. Aldri før har magefølelsen hans sviktet!
Væren (21. mars – 19. april) I løpet av den neste måneden skal din stolthet settes på prøve. Du skal treffe igjen noen du har prøvd å fortrenge lenge, noen du skal bli venner med igjen. Vedkommende kommer til å sette ditt rykte på prøve i ren missunnelse for noe du har som han eller hun ikke har, og det kommer til å bli en blodig slåsskamp mellom dere, som ingen vinner. Etter den blodige kampen holder dere rundt hverandre og kommer først da på at dere egentlig er veldig glad i hverandre, som venner. Etter det drar dere på MacDonalds i Trondheim helt spontant, og du pådrar deg hjertesorg når din venn dør av hjertestopp på grunn av at klovnen har forgiftet hamburgerne hans/hennes.
Tyren (20. april – 20. mai) Den måneden som kommer fremover kommer til å by på mye rare ideer fra deg. Du kommer til å gå amok på den nærmeste butikken som har nok maling og taggesprayer. Du kommer til å tagge og male alt du kommer over med teksten “Jesus elsket meg i natt, men så forsvant han igjen”, og du kommer til å få en stor bot som du fargelegger blå. Men slapp av, din kunsteriske galskap vil komme til å forbedre seg når du en gang havner i cella om noen uker, og må dele celle med Aune Sand som har havnet i buret før deg, på grunn av blotting i Nidarosdommens kirke. Dere kommer til å elske, men ikke smil for mye nå. Etter en braster forholdet når du senere oppdager at han er utro med Marianne Aulie og broren i trekant.
Tvillingene (21. mai – 21. juni) I løpet av den nærmeste måneden kommer dine drømmer til å bli oppfylt. Kaptein Sabeltann dukker opp på døra di og utfordrer deg til duell, du vinner og tar over skuta hans og alle skattene. Du får tak i drømmedama/drømmemannen som først bare er ute etter pengene dine, men etter veldig kort tid vil han/hun oppdage hvor fantastisk DU er, og du vil bli elsket og tatt godt vare på. Alle kommer til å se opp til deg, og hvis du har en blogg eller annen hobby så vil også den score høyt i populæritet hos milliarder av mennesker denne måneden, og det vil fortsette slik.
Krepsen (22. juni – 22. juli) Du har ventet lenge på noe, og kanskje uten å vite det selv. Denne måneden skyr du ingen midler for å få det som du vil, og du kommer til å bryte med de norske lover for å oppnå drømmen din. Utspekulert som du er klarer du å lure politiet og hele Norge, ditt stikk er giftig og svært uskånsomt. De menneskelige følsene du en gang hadde så mange av, tro det eller ei, de vil visne.. De du så lenge har brydd deg om og beskyttet så sterkt, kommer du til å skyve fra deg, når egoismen vokser, og du vil ende opp helt alene, og drømmene dine vil straffe deg til slutt.
Løven (23. juli – 23. august) Denne måneden vil bli en brøler. Du kommer til å ha ett par raseriutbrudd og du kommer til å kalle sjefen din/læreren din for en jævla hore/horebukk. Som det ikke er nok tar du og knuser 3 glassruter når du hører den sangen du liker minst i verden, og du vil ha ett par uheldige episoder med dine venner som ikke kjenner deg igjen. Heldigvis vet alle sammen at du er innerst inne bare redd for at Justin Bieber skal dukke opp og vinne melodi grand prix, og du blir tilgitt. I slutten av en veldig dramatisk og voldsom måned ender du likevel opp med å sitte i en varm og god sofa med alle de vennene du setter høyest i livet. Du er tross alt kongelig bra!
Jomfruen (23. august – 22. september) Du blir sykelig opptatt av å analysere andre denne måneden. Du går faktisk så langt at du instalerer mikrofoner og kameraer hos alle dine venner, i løpet av 12-15 dager vet du alt om vanene og uvanene til alle dine nærmeste. Du føler at du har lite å gjøre selv om du kanskje ikke har det i hele tatt? Du vil så gjerne innbille deg om at det fordi du bryr deg så mye om vennene dine at du vil vise dem hvor godt du kjenner dem, men det slår ikke bra ann, du kommer til å ha lite sex denne måneden, spessielt etter at kjæresten din (om du har) gjør det slutt når han oppdager det hemmelige overvåkningsrommet under luken under senga di.
Vekten (23. september – 22. oktober) Alerede i morgen vil du våkne opp med en helt ny legning. Deprimert blir du fort, og du holder det inne. Du begynner å trøstespise som bare pokker, og om en uke veier du 20 kilo mer enn du gjør i dag, 3 uker senere veier du 40 kilo mer… Og du vil ende opp som den store bowlingkula, som ikke vil lukte spessielt godt. Heldigvis kommer Tv2 Hjelper Deg med et nymotens hjemme-treningssenter, som er verdt terningkast 6. Og du får selveste Ari Behn som din personlige trener, trist som faen, men slik er livet.
Skorpionen (23. oktober – 21. november) Hevn er ikke en god ting, din beste venn vil stifte et nytt bekjentskap, et bekjentskap som du føler stjeler vennen din mer og mer fra deg. Du har alltid håndfast holdt på din bestevenn, mer eller mindre i tykt og tynt. Begeret renner over en dag og du ender opp med å dele den nye personen opp i 100 biter med motorsag, som du etterpå begraver i et blomsterbedd ved ei tilfeldig hytte ved nærmeste fjellområde. Dagen etter vil graven blomstre opp, og ingen vil noen sinne finne igjen liket. Du viser bestevennen at du er der for han/henne som aldri før, og dere kommer til å komme nærmere enn noen gang!
Skytten (22. november – 21. desember) Humor og optimisme er godt å ha, men så en gang slår du feil. Plumbos “Mokkamann” glemmes totalt, når du helt tilfeldig blir intervjuet i Distriktavisa på gata, og du vil slå den fæle vitsen rettet mot smurfene. Smurfene kommer for å innhente sjela de med buer og piler, men de feiler. Du velter over dem og lager tidenes blåbærsaft, som du selger i markedet. Du tar igjen den siste levende smurfen og finner ut hvor smurfelandet ligger, smurfesyltetøyet ditt er bare et nytt artig påfunn i livet ditt, din tullebukk.
Steinbukken (22. desember – 19. januar) Du kommer denne måneden til å få kallenavnet strykejernet. Du arbeider hardt med skolen/jobben din/hobbyen din og du bruker både natt og dag. 3 timer søvn i døgnet, du drikker den ene kaffekoppen etter den andre, Red Bull også. Du arbeider deg syk og vil ende i koma på sykehuset i slutten av måneden. Der vil du møte igjen en du ikke har møtt på lenge; Ole Lukkøye. Han er skuffet over deg, lenge siden sist, og han vil aldri slippe deg ut av drømmeland igjen, ditt overdrevne arbeidsjern!
Vannmannen ( 20. januar – 18. februar) Sosialitet er vell og bra, men denne måneden drukner du nærmest folket i sosialitet. Ingen kommer til å være alene, tror du. Men jo mer opptatt du blir av å være sosial med mange er det de få du overser som stadig føler seg mer og mer oversett i samfunnet. De er ikke på samme plan som deg, og du har nesten dratt alle opp til ditt nivå. Noen emosjonelle finaler vil dukke opp fra deres side, og blod vil flyte. Du er for sosial til å tenke over det, selv om det er det de fremtidlige samtalene vil dreie seg om. Du drukner langsomt et sted i blod, dessto mer sosial du og flertallet blir, dessto verret blir det for outsiderne som blir oversett. Blod vil flyte under tidenes selvmordsmassaker denne måneden. På grunn av deg!
Fiskene (19. februar – 20. mars) Om noen dager vil du våkne opp med jeller. Du får ikke puste på land og desperat stikker du hodet i do, mens du tenker over nærmeste storvann. Du knyter en plastikkpose med vann rundt hode, mens du løper ut til nærmeste innsjø/hav/bekk… Der vil du plaske resten av ditt liv, frem til onkelen din får deg på kroken, bukspretter deg på julebordet med hele familien din rundt deg, mens de slår tidenes mørke fiskevitser. De tror bare at du har reist på en lengre ferie ett år, og aner ikke at det er deg de har delt og spist, når du i løpet av året forvandler deg totalt til en ekte fisk, sakte, men sikkert.
En liten gjeng med barn samles rundt et leirbål. Ola, den runde, med alltid en seigmannpose i lommene. Torleif, den bråkjekke, alltid med en giftig bemerkelse. Kent Eivind, den smarte, som alltid har siste ordet. Hans Morten, den spinkle redde, med kneskjelv i beina. Tom Andreas, han som ingen visste noe om.
Det er sent, langt over midnatt. Alle andre i landet sover som noen mus. Bare gatelysene lyser.
Ola, Torleif, Kent Eivind, Hans Morten og Tom Andreas er ikke bestevenner. Bare bekjente!
De er samlet for å spille flasketuten peker på. Bare 8 år gamle.
Torleif: Neeei, skal vi la Ola begynne, så han i hvertfall har rørt litt på fettet sitt i dag? Ola: Jeg er ikke feit, og det er i hvertfall ikke min skyld! Torleif: Hvem er det sin skyld da? Bakeren?
Torleif ler hånlig, han er den eneste. Hans Morten skjelver, han er redd for å bli den som blir kritisert neste gang. I frykt for å ikke bli neste offer for Torleif henger han seg med.
Hans Morten: Ha-ha-ha-han spiser vel g-g-g-g-gress som andre feite kyr!
Ola ler så hele landsbyen hører det! Ola og Hans Morten slår seg sammen og bestemmer seg for å være på lag. Det virker som om det er Ola og Hans Morten mot alle andre, men sånn er det ikke…
Flasketuten snurrer rundt og velger ut Hans Morten. Ola: Hans Morten, du må herved…
Ola får ikke fullført setningen sin før Hans Morten faller. Spenningen var mer enn han kunne takle. Bare 8 år gammel døde Hans Morten. Barna fortsetter leken. Flasketuten snurres videre, vinden velger ut Tom Andreas sin plass. Men Tom Andreas har gått sin vei, han ville vel ikke fortsette leken eter Hans Morten døde. Torleif snurrer får lov til å snurre på flasken, og etter at den har gått rundt fire ganger, velger den ut Torleif selv! Torleif: Jeg vil at jeg selv en gang skal bli sterk, få en bedre selvtillitt, og at alle damene en gang skal se opp til meg, og at alle mennesker i hele verden skal elske meg for den jeg er. Ola: Hahahaha, for en tåpelig ting å si! Ja, du får snu flasken igjen da tjukken!
Torleif snurrer på flasken igjen og velger ut Kent Morten. Torleif: Da bestemmer jeg at Kent Morten skal være den siste som får ordet, og at leken avsluttes etterpå, for nå er jeg trett og vil hjem.
Kent Eivind takker for det, og snurrer. Flasken velger ut Ola! Kent Eivind: Jeg bestemmer herved at Ola skal ende opp alene og ensom for resten av hans liv.
10 år senere: Ola har nå blitt utrolig populær etter å ha skrevet boken “Meg”. Han har skrevet seg inn i hjertene til hele verden og har ikke lenger problemer med å like seg selv, til tross for noen kilo ekstra.
Torleif er endt opp ensom, venneløs og har i senere tid endt opp med alvorlige rusproblemer, som sender han inn og ut av helvete hver dag. Always alone, always a stone…
Kent Eivind er blitt ordfører i bygda, og har alltid det siste ordet, først som sist. Og når det kommer til Tom Andreas, nei han er det ingen som vet noe om en dag i dag. (Skrevet av Aylar Von Kuklinski, 5. januar 2012)
Det var en gang det bodde en djevel i det lille, stusselige drittlandet Norge. Ja, kanskje har du alt hørt eventyr før, og tenkt at alle eventyr er veldig like? For hvem vet vel ikke at Askeladden alltid stakk av med seieren til slutt. Askeladden fikk både boltre seg inn og ut i hele prinsessa og halve kongeriket, han fikk et missforstått troll til å begå selvmord, og det var ikke måte på heller det!
Men Dorkle Fnott har De vell ikke hilst på enda? Dorkle Fnott er så vidt 70 centimeter høy og holder til i en kald, nedsnødd hule, på toppen av Åndalsnes. Moren til Fnott er Åndalsnes mest omtalte horedverg av en rødhudet djevel. Hun har som jobb og pule det hun kommer over, og som hobby å ta abort. Hun tenner sexuelt på følsen av abort. Frigjørende, og ondskapsfult! Hærlig!
Da Dorkle Fnotts mor møtte Dorkle Fnotts far, ble det aldri så hun fikk tatt abort. Eirik Fnott, Dorkle Fnotts far var en alkoholisert djevel av det mer brutale slaget, og mer enn Dorkle Fnotts mor kunne takle. Etter at moren ble lenket fast med håndjern rundt en lyktestolpe utenfor Åndalsnesbarnehage på lyse dagen, og knullet til blods på lyse dagen, endte det med at han knuste en spritflaske i hodet på henne, og hun ble fra den dagen lam og ikke i stand til å ta abort selv, eller å få andre til å fjerne det for henne.
6 måneder, 6 dager og 6 timer senere kom Dorkle Fnott noe for tidlig ut av morens vagina. Det var en djelelsk fødsel som kostet moren både avføring, tårer og blod. Moren blødde ihjel som en feit gris som ble slaktet i selveste juletiden, og det var faktisk i julen at Dorkle Fnott ble født!
13 år senere er Dorkle Fnott fortsatt i live og onkelen hans har lært han alt han trenger å vite om terrorisme, voldtekt, sodomi, pedofili, homofili, rock og andre ting som Fnott-familien læres til å utføre og kunne fra den dagen de er i stand til å le av prompevitser på tv! Dorkle Fnotts onkel Reidar Kukk Fnott var meget bekymret dette året. Det nærmet seg jul, og Reidar var redd for at den ikke ble jævlig nok.
En tidlig Sankta Lucia morgen ble Dorkle Fnott utstøtt fra drømmene sine, i sine elektriske seng! I dag skulle han ut å voldta, plyndre, drive hor og spre frykt og hat. Han fikk ikke så mye som en død kattunge til frokost en gang, han skulle ikke få lov å fråtse seg i noe deilig kattemat denne dagen før han hadde gjort litt stas på familiens ære! Ille nok følte Dorkle seg ekstra varm i pannen denne dagen, joda jævler er som regel det, men denne dagen hadde Dorkle 38 i feber og var like før han ble innhentet av gamle Eirik selv!
(Fotmerket er MITT eget, laget til DERE <3)
Etter langt og lenge, og lengre enn langt så han en barnehage med mange små barn! Her var det mange muligheter, han kunne teipe alle 3 åringene opp mot veggen og rævpule dem en etter en… Han kunne stjele godterier fra dem, han kunne fortelle at julenissen ikke finnes, ELLER han kunne tenne på barnehagen! Dorkle bestemte seg for å gjøre deg. Forsiktig snek han seg mot hagen som var fult av nedgrodde barn i alle hudfarger! Han pinte seg selv mens han gne hodeskallen frem og tilbake mot treveggen på baksiden av bygget. Det var helt innlysende som sol på høylys dag at feberen ville skape flammer i treverket. Og dessuten, Satan var alltid med han, det ble han lovet i dåpen!
Men akk nei, ingen flammer kom. Ikke en gnist en gang. Dorkle hadde rett og slett ikke gnisten i seg i dag! Han så på de små søte barna som lekte og husket hvor vondt han hadde i rumpa etter at bestefaren hans ga han en 30-timers analvoldtekt i 5 års presang. Det gjorde jævlig vondt, men ikke så vondt at han unnet barna det samme!
Dorkle gikk videre og satte seg ved en kaffè noen meter unna. Ved nabobordet satt det to finere, og eldre damer. De var begge i 80-årselderen og brødposene var falt ned i buksa på dem for lengst. De hadde sikkert ikke fått kuk på lenge, tenkte Dorkle. Kanskje kunne han invitere dem til å ha trekant i offentligheten, oppe på bordet han nå satt ved! Lite kunne gjøre Satanfar stoltere enn om han fikk boltret den uomskjærte pølsepikken sin inn i de to eldre damene, og kanskje gitt de et djevelsk hjerteinnfarkt under selve cumshoten!
Dorkle gikk bort til dem og ga de en muntlig invitasjon. Da han så at de bar på et kristent kors rundt halsen, skjønte han at det var lite å hente her, og med tanke på feberen var han ikke i form til å rive av de blusene og voldta de mot sin vilje i dag. Damene ble til Dorkles åssyn faktisk meget smigret for forespørselen, men måtte takke nei siden de begge var lesber og ikke hadde savnet ett mannebein i hele sitt liv.
Med halen mellom beina gikk Dorkle fortvilet videre. Det begynte å bli sent, og mørket hadde alerede kommet! Det var tross alt desember! Like ved en Bunnpris-butikk sto det en sleip mann og solgte juletre. Dorkle hadde riktignok ikke utført noen djevelske handlinger i dag, og mest sannsynlig ville han ble belønnet av onkelen sin når han kom hjem med en god gammeldags juling med buksebeltet… Men kanskje han ville bytte ut buksebeltet med noe mykere hvis han i hvertfall fikk med seg et juletre? Dorkle dro frem noen falske pengemynter fra et gammelt Monopol-spill og satset på at det skulle gå. Heldigvis var selgeren blind, så Dorkle fikk med seg juletreet!
Da han omsider kom hjem igjen og fortalte sannheten om hvordan han fikk tak i juletreet ble onkelens involler så lattermilde at han glemte å slå nevøen sin halvt i hjel denne Sankta Lucia-dagen. I stede for ble Dorkle belønnet med 4 horer fra Kvinnegruppa Ottar som onkelen hadde bundet fast i sengen hans, for han, samtidlig som han gosset seg med hjemmebrent juleøl og “Grevinnen og hovmesteren” på dvd! Dorkles onkel var ikke helt tatt bak ei fjøl, han hadde selv vært 13 år, og vet godt hvor dumme, ubrukelige og naive 13-åringer er.
*Biip, biiiip, biip* Gratulerer, det er mandags morgen og du har nettopp overlevd helga. I helga har du vært en dritings hodeløs struts i 35 forfyllende timer. Du har snakket en god del dritt om sjefen din på diversje klubber og pubber. Det er din alltid like hyggelige bestevenninne som ringer deg og ber deg om å ikke kaste stein i glasshus på jobben. Kjære vene, hvorfor og hvordan skulle du klare det? For det første jobber du i kjelleren på et bygg som stort sett er mur, og for det andre er du ikke en gartner! Akkurat som om noen arbeidere har bygget om arbeidsplassen din til et jævla glasshus i helga! Hva er forresten oddsene for at du skulle kaste en stein og knuse bygget da? Det er et parr ting som skiller deg fra Anders Byhring Breivik, og det er at du ikke er en tankeløs terrorist! Du er kanskje ikke så glad i vaktmesteren der du jobber, men du vil ikke drepe drepe han med glasskår døden av den grunn!
Bilde er “rappet” fra: kivletunet.info
To timer senere: Du står å bak kassa i butikken hvor du jobber. Inn døra kommer plutselig Jøde-Knut inn døren og det første han sier er; “I dag har virkelig nazi-Jon gått langt for å utre sine meninger”! Du ler inni deg selv. Ja, Jon tørr vel ikke stå frem med sine trangsynte peanøtt-meninger i sitt eget distrikt, men å gå langt til et annet distrikt for å fortelle at han er en rasistist idiot! Hvorfor? Du kjenner deg bedre inni deg, og er glad for at det finnes folk som er dummere enn deg selv.
I helga har du horet rundt som den tøsa av en mann/kvinne du er! Du har knullet 13 stk i løpet av 35 alkoholfyllte timer, og den siste personen var en rik, deilig, kjekk, smart, morsom og omtenksom person. Det er ikke fred å få, gåsa av en sladrehank og sladresamler kommer inn døra di og forteller deg noe om deg selv du ikke visste! “Herregud ****, du har virkelig skutt gullhøna i helga!”, får du høre! Neeeeeeeiiii! Og du som var vegetariener og sååå i mot dyremisshandling! Du vet du ikke har helt kontroll etter 12 flasker sprit, men at du skulle være så slem! Du hadde håpet at du bare hadde rasset rundt som den billige kukken/fitta du er, også har du i tillegg gått rundt og skutt en fugel, som i tillegg var gull! Kanskje var det Jesus som var omformlert som en fugl! Herregud, du har kanskje skutt Jesus. Kan det være g-strengen til bestevenninna di du brukte som sprettert?
Bilde “tatt” fra: theericlawson.blogspot.com
Du hater deg selv, og tar opp stiftemaskinen ved all julepapirene på lageret. Du vil stifte ihjel blodårene dine! Dessverre kommer broren din inn og avbryter deg! Broren din er verdens skjønneste Emil Fra Lønneberget! I det siste har han sluttet med nesten all faenskap, og engasjert seg mer i krangelen mellom naboene Fittejens og Dildobente. Du har alltid vært stolt av broren din. Til tross for hans klønete uvaner, har han aldri løyet for noen, og alltid vært veldig snill (akkurat slik som undertegnende/forfatteren av dette innlegget<3). Du visste han var god på å danne fred mellom mennesker som hater hverandre, men først nå røper han noe du ikke visste. “Ikke for å skryte, men jeg er visst en god brobygger jeg!”, kommer det ut av han! What? Bygger han broer også? Fra hvor da? Sandane til Svelgen? Finnmark til Skien? Hvor lange broer er det snakk om? Du vil aldri svikte broren din. Til tross for at han har holdt dette skjult for deg til nå, vil du ikke svikte. Du må leve til åpningen av hans første, ferdige bro!
Ærlig talt, jeg er glad jeg ikke er tullepersonen i denne teksten. Bokstavelig talt! 🙂 Jeg er bare en simpel autist fra en forfallende bygd kalt Oppdal. Og jeg elsker meg selv, fordi jeg tror på dere! 🙂
I går fikk jeg en forespørsel om når jeg skulle skrive et nytt eventyr, dikt eller fortelling igjen. Vel, det svaret har jeg nå. Og det er nå! 🙂 Skrevet en førjulshistorie fra et sted som ikke er så langt unna der DU bor nå, en historie som skjedde for mange, mange, mange hundre år siden <3 Jo, ikke noe å takke for søte deg, legger samtidlig til tre bilder jeg har tatt fra vinduet mitt i dag, snøen er kommet til Oppdal i dag! <3 🙂
Dette er julefortellingen om Håkon Håkonson SonafWilmarsonsonsson. Det var like før jul, hele Noreg var fylt av sne så langt det hvite øye kunne se. Faktisk var det lillejulaften, og nesten alt var nå på plass før den store juledagen. Håkon lå fortsatt i strøsengen sin da moren hans kom inn, kysset han på kinnet og ønsket han en god morgen.
Håkon lurte på hvorfor han ble vekt så tidlig, men så kastet han et blikk på himmelen ute og så at det var slett ikke så tidlig lenger. På den tiden hadde man ikke klokker, man hadde så vidt hus en gang. Penger hadde man heller ikke hørt om.
Moren satte seg ned på sengekanten til Håkon og spurte om han ikke kunne gjøre henne en enkel tjeneste. Joda, det skulle vel han klare. Moren så på han og lurte på om hun ikke kunne gå ned til bygda for å få byttet til seg noen tomater til julegrøten.
Ja, du visste kanskje ikke dette, men før i tiden var det nesten litt pinlig om man ikke hadde noen tomater å slafse på under selve julenatta. Joda, Håkon Håkonson var en behjelpelig goding, han fikk raskt kommet seg opp fra stråsengen og satte seg i en trebalje. Han kunne jo ikke gå uren ned til bygda. Hva ville kongen si hvis han tilfeldigvis skulle farte gjennom bygda med sin hest og slede, og fikk se Håkon Håkonson SonafWilmarsonsonsson uren. For en skam det ville blitt.
Moren kom med bøtter iskaldt vann fra brønnen i nabolaget, og helte det ned i baljen. Joda, det var veldig kaldt, men før i tiden tålte folk mer og var mer mann enn man er i dag. Etter at moren hadde skrubbet og vasket Håkon ren, tørket hun han med noe strå fra fjøset, før hun kledde på han finstasen.
Da Håkon omsider fikk trådd på seg finskoene og satt seg på Baljmir, hesten hans, fartet de avgårde til bygda. Etter en stund ble de stoppet. I veien lå det ett halvdødt reinsdyr, med rød nese. Nei, det var ikke Rudolf, for stort sett resten av dyret var rødt også. Det var blodig rødt. Håkon kastet seg ned fra hesten, og lente seg ned mot det døende reinsdyret. Til Håkons forskrekkelse begynte dyret å tale til han. Først da forsto han at det måtte være et av nissens reinsdyr, det kunne tross alt snakke! Reinsdyret fortalte at nissefar hadde tenkt å spare seg selv for tid denne jula, at de hadde skaffet seg en tidsmaskin for å levere julegaver for 50 år fremover. De hadde bare gjort en feil, tidsmaskinen hadde sendt dem til år 2011, og uforbredt møtte de på noe gigantisk som kom flyvende mot dem, noe som bråkte. Og var mye større enn nissefars slede. Det var slettes ingen fugl, faktisk var det usikkert hva det var.
Reinsdyret fortalte at han het for Bente og han var nissens transvestittreinsdyr. Håkon var skrekkelig lei seg for transvestittreinsdyret Bente, ingen fortjente å dø like før jul. Spessielt ikke på lillejulaften. Bente hadde dårlig tid og innså at han snart ville forsvinne inn i stjernehimmelen og bli en stjerne over Noregs land, bare innen få minutter. Han ba Håkon pent om å komme nærmere, Bente hadde nesten ikke stemme igjen. Håkon kom nærmere, og Bente hvisket inn i det ene øret hans. Reinsdyret fortalte at det lå en trekopp hjemmelagd brennvin bak han, og lurte på om Håkon kunne skjenke han noen dråper, slik at han i det minste kunne dø litt mer bedøvd fra smertene, når han først skulle dø. Det var egentlig Rudolfs trekopp, Bente var avoldsrensdyr, men akkurat nå ville det bare bli kvitt smertene.
Håkon reiste seg langsomt og gikk bak Bente og fant en trekopp med lokk, som var totalt uskadet etter kollisjonen. Han tok den opp og holdt forsiktig rundt Bente, mens han skjenket han noen dråper vin. Til Håkons store undringer tok aldri koppen slutt, det var en magisk kopp med uendelig tilgang på hjemmelaget rødvin fra nissefars egen kjeller. Etter et minutt takket Bente for hjelpen og døde stille inn.
Håkon hadde aldri smakt alkohol før, og tenkte at han kunne jo smake en liten dråpe. Det var jo ikke å stjele, han kunne jo bare ta og smake en dråpe. Det var jo tross alt uendelig vin i koppen, og umulig å tømme den, og dessuten unnet nok nissefar han det etter å gitt Bente en bedre død. Så Håkon begynte med en dråpe. Så en dråpe til, og til slutt drakk han så lenge av koppen at han fort begynte å føle seg som en annen. Håkon Den Andre satt seg omsider på hesten igjen og red dritings ned til bygda.
En halv time senere var han fremme, folk så på han med skam. Det var tydelig at Håkon var overbedugget på djevelens saft. Håkon følte en viss angst inni seg, redd for å havne i fengsel for å ri i fylla. Nå var det bare noen meter unna butikken med tomater. Og Håkon hadde alerede tatt ut to døde høner fra ryggsekken sin som han skulle bytte til 30 tomater. Det skal sies at før han la videre hadde han også gitt hesten litt vin, så både han og hesten bevegde seg i en veldig lite edru tilstand.
Da hesten var halvmeter unna tomatene klarte han ikke lenger holde seg på beina, hesten falt og kollapset over alle tomatene så spruten sto! Innbyggerne trodde at det var blod som sprutet og at dette var djevelens verk. Alle sammen løp hjem til husene sine for å komme seg trygt unna djevelen som de var sikker på var like i nærheten.
Eieren av butikken var bare centimeteren unna å bli truffet av den falne hesten, og så forskrekket på sin nedrasserte butikk. Alle tomatene hans var drept! Tomatblod rant nedover gata. Eieren av butikken som forresten het for Idun Sara, var ikke helt god. Hun trakk frem en kniv og bestemte seg for å stikke ihjel Håkon og hesten som hun var sikker på hadde demoner i seg! Hun skulle til å gå mot den sovende hesten og gutten i det hun skled i et bananskall hun selv hadde slengt på bakken for en time siden. Hun skled og landet med fronten mot bakken, tungen hennes falt nesten ut av munnen, men landet trygt på bakken, i kontakt med tomatblodet. Idun Sara kjente smaken av tomatblodet og likte det hun følte på sin sensuelle tunge. Det smakte godt!
En uke senere ble Håkon og hesten henrettet for å ha ridd i fylla på offentlig sted, men Håkon ble likevel husket for det gode han gjorde for verden. Han ble husket for å ha oppfunnet den hellige oppfinnelsen vi i dag alle kjenner som ketsjupen! God jul, og godt nyttår <3
Hehe, huffhuff. Happy endig? Det får bli opp til deg å bedømme kjære venn. Ønsker deg i hvertfall en god lørdag videre!
Vi blogges <3
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
♥ På hver sin dal sitter han og hun. ♥ ♥ Emor i sør, Wilma i vest. ♥
♥ De sitter ved hver sin elv. ♥ ♥ Begge har blitt forlatt, sviktet. ♥
♥ De sitter på hver sin dal. ♥ ♥ De ser på den samme stjernen. ♥
♥ Hun trenger en mann. ♥ ♥ Han trenger en kvinne. ♥
♥ Om de bare hadde møttes. ♥ ♥ Om de bare hadde vist av hverandre. ♥
♥ Sammen kunne de klart alt sammen. ♥ ♥ Sammen kunne de tatt verdensherredømme. ♥
♥ De lager begge hver sin lille elv. ♥ ♥ En elv av tårer, en elv av ensomhet og fortaphet. ♥
♥ På himmelen blå skytes brått en ønskestjerne. ♥ ♥ De griper øyeblikket og ønsker at de visste av hverandre. ♥
♥ Til tross for ønskestjernens godhet, dør de begge 30 år senere. ♥ ♥ Men, grunnet tilfeldigheter legges de under samme jord, under samme himmel. ♥ ♥ Det var i hvertfall noe ♥ (Aylar Von Kuklinski, 16. november 2011)
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
