♥ På hver sin dal sitter han og hun. ♥
♥ Emor i sør, Wilma i vest. ♥
♥ De sitter ved hver sin elv. ♥
♥ Begge har blitt forlatt, sviktet. ♥
♥ De sitter på hver sin dal. ♥
♥ De ser på den samme stjernen. ♥
♥ Hun trenger en mann. ♥
♥ Han trenger en kvinne. ♥
♥ Om de bare hadde møttes. ♥
♥ Om de bare hadde vist av hverandre. ♥
♥ Sammen kunne de klart alt sammen. ♥
♥ Sammen kunne de tatt verdensherredømme. ♥
♥ De lager begge hver sin lille elv. ♥
♥ En elv av tårer, en elv av ensomhet og fortaphet. ♥
♥ På himmelen blå skytes brått en ønskestjerne. ♥
♥ De griper øyeblikket og ønsker at de visste av hverandre. ♥
♥ Til tross for ønskestjernens godhet, dør de begge 30 år senere. ♥
♥ Men, grunnet tilfeldigheter legges de under samme jord, under samme himmel. ♥
♥ Det var i hvertfall noe ♥
(Aylar Von Kuklinski, 16. november 2011)
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no
FANTASTIIIIISK!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Du skriver så bra at jeg blir helt rørt.
lenamon: tusen takk for oppmuntrende og gode ord. ønsker deg en god kveld videre 🙂
Diktet var helt fantastisk fint, Andreas ^^
Klem
Camilla K.: Tusen takk for det Camilla, du er en god venn. Veldig oppmuntrende og snill. Klem 🙂
Wow, det var nydelig, Andreas! Trist, men vakkert. Fikk nesten litt frysninger når jeg leste de tre siste versene ^^ Klem fra meg 🙂
<3
*~ Sara Helene ~*: Koselig å høre at du likte det Sara, det betyr mye å høre, spessielt når det kommer fra en så god venn 🙂 Klem tilbake 🙂