I går var jeg på en liten visitt hos min gode venn Rune. På veien hjem igjen fikk jeg med meg noe som jeg nå har tenkt å dele med dere. For noen dager siden kom jeg over en video hos Ole Johannes Ferkingstad. Han og hans søster hadde kort fortalt utfordret hverandre i noe så gøyalt som en hviskelek. Resten gidder jeg ikke forklare skriftlig siden dere kan høre meg si alt det andre muntlig ganske snart.
Det er laget alt i alt to videoer. Den andre videoen som jeg har valgt å kalle for “Alternative version” ble kort og greit til fordi jeg ikke syntes det var så gøy at jeg faktisk hørte såpass godt hva Rune sa den første gangen. Derfor gjorde vi hele “leken” to ganger hvor Rune var litt mer dempet i andre runde sånn at jeg fikk utfordret meg litt mer.
Her har dere den opprinnelige versjonen:
Og her har dere “The alternative version”:
Har du lekt hviskeleken før? Har du hatt en bra påske?
God morgen, god mandag og god 2. påskedag! – Ah, jeg kan forsåvidt også gratulere med dagen til dere som eventuelt har bursdag, navnedag og/ eller som feirer et eller annet jubileum – Gratulerer, hei og morn!
Ah, det er jammen meg ikke bare-bare å handle hele tiden. I skrivende stund har jeg akkurat kommet hjem igjen fra Kiwi, en handletur som skulle belønnet meg med minst en trophy om det hele hadde vært et spill.
Før jeg startet shoppingen sånn ordentlig tenkte jeg å pante noen flasker. Hadde en halvfull pose med helfulle tomflasker liggende i gangen, så var like greit å bli kvitt den med det samme. Når jeg var ved pantemaskinen tok ikke lang tid før den stoppet opp og mente at den var forsynt.
Jeg gikk herved og hentet en “betjent”, også sto jeg der da og ventet på at fordøyelsessystemet til denne grønne roboten skulle tømme seg, sånn at jeg kunne fôre den ferdig. For å snu ventetiden til noe positivt fikk jeg i hvertfall tatt et lite bilde til My Storyen min på Snapchat.
Ellers gikk handlingen mer eller mindre smertefritt. Jeg surret litt frem og tilbake som jeg alltid gjør mens jeg prøvde å være helt sikker på at jeg ikke skulle glemme noen ting. Etter å ha sjekket den virtuelle handlelappen min for tredje eller fjerde gang følte jeg meg trygg på at jeg kunne gå og betale.
Jeg hadde handlet en del og var knapt i gang med å legge på varene mine på det berømte rullebåndet da jeg plutselig oppdaget at ei dame bak meg hadde begynt å gjøre det samme. Plutselig ble det en slags kamp om plassen og jeg (+ hun i kassa, yes vi var et team) måtte flere ganger dytte varene til hun bak litt lengre bak. Men jeg skal ikke klandre henne, klokka var såvidt ni om morgenen. Folk flest har akkurat stått opp og alt sånn. Jepp, jeg har blitt mildere med årene. Saklig.
Alle gode opplevelser er som kjent tre, så da må jeg legge ved en historie til før jeg runder av dette innlegget. Og da passer det fint å nevne at jeg selvfølgelig måtte kjøre VISA-kortet mitt inn i den kort-maskinen et par ganger før jeg faktisk fikk til å betale. Det skal ikke alltid være så lett. Selv på Rema 1000 (“Det enkleste er ofte det beste”) er det ikke alltid at de enkleste sjelene der borte vet det beste for kundene sine. Øh, ehm, whaat?
Sånn. Med et “rykende”, ferskt blogginnlegg såpass tidlig på morgenkvisten kan jeg herved gå i dusjen forså å legge meg med god samvittighet. Jeg har vært oppe hele natta og trenger litt kjønnshårssøvn. Nemlig.
Åh – en absolutt siste ting! Dersom jeg klarer å stå opp tidlig nok i kveld (altså ikke ved midnatt…) så kommer jeg til å publisere intet mer enn TO videoer som jeg og Rune gjorde i gårkveld ^^ Gled dere, gled dere.
Under en stor, dyster skygge lå det en gang en ensom gutt.
Skyggen var hans egen. Hans sinne ga den liv – det lot den vokse.
Hjertet var så kaldt. Omgivelsene frøs det, hans valg holdt det på is.
Guttens forhold til vennskap var en evig strid. En sørgelig kamp.
Flertallet lot seg skremme av hans sorte maske. Få turde bli.
Fortvilelsen stakk og stakk. Hans hull var flere enn viljen ville lege.
Desperasjonen slo han så ofte ned. Gang etter gang, trapp etter trapp.
Frykten ga han sjeldent rom til å lære. Kaoset lot seg ikke holde i sjakk.
Så svak og så alene. Alt han hadde gjort… Var å bli født.
Under en stor, varm sol bor det nå en livsglad gutt.
Solen er hans egen. Hans vennlige sinn holder den i glød.
Guttens hjerte er godt som få. Støpt fast på det rette sted.
Guttens venner er ikke en hær. De er heller en liten flokk.
Men de han står urokkelig som fjell – Kjærlige og god som gull.
Viljestyrken følger han stadig til nye erfaringer og rikdommer.
Og selv om hver dag ikke er like blank er dog hans mot av stål.
Selv den mørkeste sky har sitt glødende lys. Hvert regn har sin bue.
Så lykkelig og så tilfreds. Og alt han hadde gjort var å bli født.
Håper at dere likte diktet.
Ønsker alle en god kveld!
God kveld. Nå er det sikkert mange av dere som venter spent på om jeg har tatt en konklusjon når det kommer til om jeg skal oppsøke lege eller ikke etter det lille eventyret jeg visstnok skal ha hatt forrige uke. Eller ikke.
Som jeg har en følelse av at de fleste av dere allerede har klart å gjette så var det eventyret ikke noe mer enn, vel, et eventyr. En oppdiktet historie, eller aprilsnarr om dere vil.
Helsa mi både står, ligger og sitter det bra til med. I hvertfall såvidt jeg vet. Det kan jo hende jeg har en eller annen sykdom som jeg ikke vet om. Det er meget mulig siden det er såpass sjelden jeg går til lege i hele tatt og visa versa, men noen kjønnssykdom tror jeg vi trygt kan utelukke for å si det sånn.
Hepp.
Tenkte jeg skulle være så høflig og ta en liten pause fra gamingen sånn at jeg får gitt litt livstegn fra meg igjen. Sannheten er at jeg trenger noen gode råd.. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke akkurat er så glad i å gå til legen, men i løpet av de siste dagene har det vært litt vanskelig å ikke tenke på akkurat det…
Jeg føler meg så utrolig slapp, varm. Det føles som om kroppen er i ferd med å brenne opp. Særlig hodet. Det merkelige er at jeg ikke hoster noe særlig. Normalt når jeg blir forkjølet (noe jeg så og si aldri blir lengre), eller er blitt rammet av influensa (noe jeg heller ikke har blitt på en god, god stund) så pleier jeg å hoste mye, og lenge…
Så kommer vi til den delen som uroer meg aller mest… For i tillegg til at kroppen føles som en gedigen varmeovn så klør det samtidig på et viss sted. Altså, der nede…
For en liten uke siden var jeg på besøk hos en veldig god venninne av meg og jeg overdriver på ingen måte når jeg nå sier skriver at det var veldig, veldig hyggelig. Vi så The Texas Chain Saw Massacre og The Hills Have Eyes (originalen) sammen, spilte noen spill, snakket sammen, og… Eksperimenterte litt med hverandre. Vi hadde sex..
Det var ikke planlagt kan du si.. Det bare skjedde. Uansett, jeg skal ikke akkurat si at jeg angrer, det tror jeg heller ikke hun gjør. Men som dere sikkert har klart å gjette dere til er jeg nå litt urolig for at dette kan ha noe med den formen jeg har vært i de siste dagene.
Jeg har så utrolig lite lyst til å gå til lege. Hadde jeg hatt tannpine hadde jeg ikke nølt et sekund siden jeg fikk kurert det lille jeg måtte ha av tannlegeskrekk da jeg var hos spesialisttannlege så og si månedlig i 4-5 år mens jeg hadde regulering… Men vanlige leger og sånn.. Nei.
Er det noen der ute som kjenner seg litt igjen i de beskrivelsene jeg har kommet med nå? Er det mulig at det kan være noe annet enn det jeg frykter det kan være? Helt avslutningsvis kan jeg vel legge til at det ikke ble brukt beskyttelse. Eller, ikke fra min side i hvertfall.. Som sagt, det var ikke planlagt…
Hadde satt uendelig stor pris på alle gode råd jeg kan få. På forhånd. Takk.
