Under en stor, dyster skygge lå det en gang en ensom gutt.
Skyggen var hans egen. Hans sinne ga den liv – det lot den vokse.
Hjertet var så kaldt. Omgivelsene frøs det, hans valg holdt det på is.

Guttens forhold til vennskap var en evig strid. En sørgelig kamp.
Flertallet lot seg skremme av hans sorte maske. Få turde bli.
Fortvilelsen stakk og stakk. Hans hull var flere enn viljen ville lege.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Desperasjonen slo han så ofte ned. Gang etter gang, trapp etter trapp.
Frykten ga han sjeldent rom til å lære. Kaoset lot seg ikke holde i sjakk.
Så svak og så alene. Alt han hadde gjort… Var å bli født.

 Under en stor, varm sol bor det nå en livsglad gutt.
Solen er hans egen. Hans vennlige sinn holder den i glød.
Guttens hjerte er godt som få. Støpt fast på det rette sted.

Guttens venner er ikke en hær. De er heller en liten flokk.
Men de han står urokkelig som fjell – Kjærlige og god som gull.
Viljestyrken følger han stadig til nye erfaringer og rikdommer.

Og selv om hver dag ikke er like blank er dog hans mot av stål.
Selv den mørkeste sky har sitt glødende lys. Hvert regn har sin bue.
Så lykkelig og så tilfreds. Og alt han hadde gjort var å bli født.

Håper at dere likte diktet.
Ønsker alle en god kveld!

Vi reblogges!