Fyll mine årer med kresent smil



Fyll mine årer med kresent smil
Fyll mine årer med liv, for all del.

Fyll mine årer med glede, hvorfor ikke?
Fyll mine årer med idyll, kom igjen!
Fyll mine årer med optimisme, jadda!

Men ha en ting klart.
Jeg er ikke keen på glede kun for gledens skyld.
For jeg er ikke keen på all slags glede, uansett hva.

Jada, jeg er gjerne skeptisk og på grensen av negativ.
Men jeg gidder ikke gi et smil for smilets skyld.
Jeg gidder ikke være glad for å være glad.

Tåler du meg ikke på en dårlig og grådig ærlig dag,
så har du ingen ting å gjøre i min hage!

Jeg nøster opp slike som tror det.
Jeg samler deg i en donge, kaster deg,
og glemmer deg!

Jeg er fornøyd med det mørke livet gir.
Til tider kan jeg faktisk like å være deprimert.
For er det noe som virkelig er ekte og sant; så er det depresjonen.
Depresjon er også liv. Ta deg tid, og ikke stress.
Gå aldri mot sola for andres skyld.
Vær egoistisk, gå alene.
Det gjør jeg!
(Aylar Von Kuklinski, 22. mai 2012)

Ulikheter tiltrekker hverandre!

Tusen billioner mennesker, eller ett eller annet er sykelig opptatt av å finne den rette! Tvillingsjelen sin!
Jeg har noe å meddele.. Det har seg sånn at det har skjedd en forandring oppe i tankene mine den siste tiden.

For før var jeg av den oppfatning at hvis man ha en kjæreste, så må man ha mye til felles interessemessig.
I den siste tiden har jeg blitt mer og mer blitt usikker på den teorien.
For det som faktisk har skjedd, spessielt det siste halvåret, er at jeg har kommunisert og delt mer og mer tid med enkelte jeg egentlig ikke har så veldig mange fellesinteresser med. Altså, jeg er rimelig forskjellig på veldig mange vis i forhold til de absolutt beste vennene mine, både i og utenfor Oppdal.

Fortsatt har jeg et ganske smalt vennetall, altså ikke veldig mange venner. Og det er egentlig helt greit.
Jeg har faktisk modnet, og funnet ut at man kan ha det helt elskverdig med venner til tross for at man verken har samme syn på religion, rus eller ikke rus, mote, film, musikk, you know!

Bare i år har jeg gjentatte ganger sett gamle Disneyfilmer og andre tegnefilmer jeg ellers ikke ville ha sett. Til og med på VHS! For meg som foretrekker Blu Ray og er mest vant til det, blir det litt underlig å plutselig skulle se på VHS-kasseter igjen, men det går så fint. Og det har noe med hvem jeg så film med. Til tross for at flere filmer jeg har sett med venner i år ikke er filmer som ligger meg veldig nært, så funker det, for forskjellene til tross; jeg var i godt selskap. Jeg var i lag med gode, snille og høffelige mennesker, og det har mye å si for meg!

Jeg tror innerst inne at vi fleste faktisk er i stand til å ende opp som bestevenn med en nesten hvemsomhelst som vi er totalt forskjellig fra.

Har jeg klart det, (til og med TO ganger!!) så bør dere klare det også.
For jeg er egentlig vant med å være veldig sær på sånt. Men det har skjedd noe det siste året som har gjort at jeg har blitt flinkere til å ikke være så alt for kresen på hvordan de jeg skal være venner med er i forhold til meg.

Og det har faktisk vist seg at jeg har tjent på det også, betraktelig! Mine to bestevenninner Sara og Renate foreksempel!
Egentlig er likhetene mellom jeg og noen av de to egentlig rimelig tynn. Alle vi tre kommer egentlig fra tre forskjellige planeter.

Jeg og Sara har veldig mange ulike meniner og holdninger om ting, og veldig mange ulike interesser. Og de interessene vi har til felles, er ikke egentlig spessielt mange.
Og akkurat sånn er det i forhold til meg og Renate også! Uansett, begge de to jentene er blitt mine beste venner! Det er ingen jeg er så glad i, og vil så godt som de to. Og det er heller ingen jeg har hatt det mye bedre med, enn de to.

Og omtrent det samme kan jeg repetere og si om igjen om de andre vennene jeg har i dag.
Selvfølgelig, det er noe som skal til for at folk skal klare å overhode holde sammen også. Man kan ikke være 100% forskjellige!

Jeg kan f.eks ikke være venn med en som er rasist mot hvite mennesker, eller en nazi som hater autister! Bare for å sette det på spissen.

Men poenget mitt!
Ikke let etter forskjellene på folk rundt deg, ikke la alle ulikhetene mellom deg og andre mennesker stoppe deg i å bli kjent med de! Se heller på de positive tingene som de rundt deg har, og gir deg!

Du liker kanskje best å stelle hagen og være mer i stille omgivelser, mens en av vennene dine liker kanskje best å oppsøke fare og bråkete omgivelser; Likevel, det er fult mulig at dere kan bli verdens beste venner, tross alt!

Nøkkelen til et godt vennskap, er å kunne være glad i hverandre, til tross for alle ulikhetene. Klarer du å være åpen for at folk mener og tenker anderledes enn deg selv, og takle det, ja da er du heldig, og kan fort ende opp med veldig mange gode venner, som igjen respekterer deg, til tross for alt! Av ulike mennesker, vokser du! Du får et bredere syn på ting, og plukker på den måten med deg mer visdom. Du blir rett og slett klokere, og sunnere i holdningene dine!

Disse ordene kommer fra en som vet hva han snakker om! Herregud, blir jeg klokere nå så kunne jeg konkurrert med Einstein og Sokrates i hjerne-VM! (PS: De er døde, så er derfor det ikke lar seg gjøre)

Spre kjærlighet, spre visdom, spre lykke! Vi er alle maur!
Vi reblogges!

Kristendommen ikke lenger statsreligion i Norge!

I dag ble det bestemt, med 162 mot 3 stemmer fra Senterpartiet at kristendommen ikke lenger skal være en statsreligion i Norge. Dette synes jeg er et fremskritt for landet vårt og vil gratulere hele det norske folk med en god dag.

Personlig ser jeg frem til den dagen verden blir totalt religionsfri. Ikke noe Islamisme, ikke noe kristendom, ingen religion over hode.
Det at Norge i de siste åra har åpnet mer og mer for flerkulturelhet synes jeg er et stort og sunt fremskritt, som vi alle trenger.
Tunnelsyna til enkelte trenger å utryddes og masseutslettes, og et mørkt uvtitende hat som mange bærer, trenger å finne sitt lys!

Det er ikke farlig at vi tror og tenker forskjellig. Det er desto farligere å faktisk ikke åpne for at andre tenker anderledes enn seg selv!
Som sagt ønsker jeg selv at all religion skal flytes og ryddes vekk fra kloden vår, men inntil da er jeg i alle fall rikelig fornøyd med at Norge i dag har blitt et noe åpnere land for flere tanker, meninger og trosyn!

Det er slike dager som dette som gjør meg stolt av å være norsk!
Vi reblogges!

Klovneapens frikvarter

Apeklovnens frikvarter
Det løp en ensom apekatt bortover et fortau. Lille apen hadde ingen venner.
Apen ble tidlig utsatt for sjikane der han kom fra. Alle kalte han for en klovn.
Til tross for at apen var en sirkusape var han ingen klovn. Brillo var.
Med et stramt grep rundt sin formele banan satt han og husket.
Frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake, mutters alene.
Apen trakk frem en stusselig sigaret. Apen tente seg en røyk.

Nå var den tent, og bananen holdt han fremdeles. Tiden var knapp.
Skyer av røyk peste ut av hodet. Formet som… Røyk.

Det gikk en ensom apekatt videre langs gata. Lille apen hadde ingen venner.
Borti gata sto alle de ufyselige barna. “Få se deg gjøre noe gøy da!”
Til tross for at apen var en sirkusape var han ingen entertainer. Armagado var.
Med et stramt grep rundt sin formele banan skar han et ansiktsutryk.
BRLBLBLBLBLBLLBAPPLBLB!!! Alle barna lo av apemannens trutmunn!
Fornøyde syklet alle barne videre. Apen gikk alene, tilbake til sirkus.

Nå var fritimen hans over. Tiden var knapp.
Nye timer i sirkusets navn ventet han. Forventet han som… En klovn.

(Aylar Von Kuklinski, 21. mai 2012)

11 uskrevne regler du ikke finner i NORGES LOVER!

I Norge er det mer enn nok regler og lover. Men ikke alle lovene og reglene som finnes står skrevet ned. For det er den del uskrevne regler som rett og slett ikke bør være nødvendig å skrive ned.
Jeg har laget en meget seriøs, politlig korrekt og oppsiktsvekkende liste over noen regler du ikke leser, i alle fall ikke som dette her, i Norges lover.

1. Du skal ikke ha sex med smurfer (helst ikke i fantasien heller)
2. Du skal ikke ha en rottefelle i julenissens grøtfat (skjegget hans koster en formue, og hendelsen kan tolkes som ransforsøk)
3. Uansett hvor irriterende Teletubbiene er så er det forbudt å kjøre dem oppe i rumpa på Dumbo. (ikke mer å si på det…)
4. Det er ikke lov å kaste dritten til bikkja til naboen videre til en annen nabo.
5. Det er forbudt å steine politiet…. MED DILDOER!
6. Det er påbudt å alltid skylde på den eldste kvinnen i enhver familiemiddag hvis du selv slipper ut luft.
7. Det er forbudt å kjøre bil slik som Mr. Bean.
8. Det er ikke lov å ha seg med hageslangen…. I HAGEN 😉 Men inne i huset hvor ingen andre ser, er fritt fram!
9. Lag fanklubb for akkurat hva du vil, men det finnes noen unntak av hva du ikke bør eller får lov til å lage fanklubber til: Kvinnemisshandlere, voldtektsforbrytere, barnemisshandlere, dyremisshandlere, pedofile og prester (de to siste går hand i hand..) Alt annet er fritt fram!
10. Skal du noen i gang i retten, uansett rolle bør du finne på et falskt navn dersom ditt ekte navn er Ali Bi (alibi)..
11. Det er ikke lov å titte innom fullstendigkaos.blogg.no uten å kommentere!

Vi reblogges!

KJØNNSHÅR OG UNDERARMSBARBERING

Menn er ikke lenger slik menn engang var.
Før kunne menn la skogen blomstre opp både under armene, og ved kjønnsorganene. Jeg kom nettopp over en artikkel på tv2 sine sider hvor det står at halvparten av norske menn barberer seg nedentil. Ikke det mest interesange, og heller ikke det mest overaskende.

Jeg tørr å spå følgende: Om 10 år er menns barbering nedentil omtrent like vanlig som at menn onanerer. Noen avstår fra det av religiøse grunner, men de fleste sinnsfriske gjør det!

Personlig har jeg selv barbert skrittet mitt i… 5 år kanskje?
Til tross for at jeg har hørt at det er mer renslig å ha noe hår der, så lar jeg hårene barberes bort.
Jeg bruker også å klippe hår under armene, noen ganger. Når det kommer til armene bruker jeg bare en saks, for jeg vil ikke shaive alt. Egentlig kunne jeg tatt alt, men jeg har bare ikke orket å bruke penger på noe eget å barbere armene med, enda.

Personlig liker jeg ikke å se andre menns kjønnsorgansområde noe særlig i hele tatt, da skal det helst være barbert først. Noe av det verste jeg kan se hos en annen gutt/mann er stakkarslige kjønnsområder som ikke er barbert!! Fysj!!
Ubarberte underarmer er heller ikke noe spessielt fint syn. Jeg synes det er flott med helt barberte menn, som ikke har noe hår i det hele tatt. Det er egentlig det som er flottest synes jeg. Selv om jeg personlig ikke klipper hårene under armene helt, bare nesten.

Så, kort oppsummert: Det trenger ikke være helt shaivet, noen steder på kroppen. Men spessielt under armene og ved kukområdet synes jeg personlig det er best om det i alle fall er noe barbert der! Når det kommer til hår på magen så er det noe jeg synes er kulere. Kommer ann på person til person, og grad. Men hår på magen er ikke noe jeg har noe i mot, som regel. Men har ikke noe i mot om det er helt barbert og babyaktig heller.

Så til kveldens spørsmål.
Hva synes dere om at flere og flere menn barberer seg nedentil, og også under armene?
Vi reblogges!

Catrine aka Cakki: – Gallestein var smertehelvete uten like!

Igjen har jeg grepet tak i et annet vesens hand, og forsøkt å tvunget det til å stille opp på et intervju. Tvang viste seg å ikke være veldig nødvendig, da min kjære venn Catrine veldig gjerne ville stille opp frivillig. Hvem er Catrine tenker du? Vel, det er kanskje det vi skal se om vi finner litt ut av nå! 🙂



© Bildet tilhører Catrine/cakki.blogg.no

Helt i startfasen; Hvem er du?

Jeg heter Catrine men kalles mest for Cakki. Blitt kalt det siden jeg var bitteliten. Onkelen min som begynte med det, siden har alle kalt meg det.
Jeg er ei jente på snart 22 som elsker musikk, og er en headbanger. Jeg er glad i livet selv om det er mye som er vanskelig.

Flere og flere bruker jordkloden som et jævla offentlig toalett, i den forstand at det forsøples. Ølbokser kastes og legges bort i naturen, og generelt kastes det alt for mye søppel alle andre steder enn der det skulle vært kastes. Hvor stiller du deg til sånt?
Jeg syns det er trist å se og syns det er forferdelig. Sjokkert over menneskers handlinger. Hvor vanskelig kan det være å pytte ting i søplebøta da? Jeg hater forsøpling. Selv puter jeg søppla ditt den skal ellers ligger den i veska eller lomma eller i bilen så lenge …

Ingen hadde likt om noen la søpla på din tomt, samme gjelder naturen, ta vare på den!

Tror du på noe liv etter døden?


Jeg vet ikke om jeg tror, men jeg håper. Livet er så alt for kort og livet er så urettferdig. Så jeg håper man møtes igjen. Så en del av meg tror vel det, mens en annen del av meg er usikker. Døden er skremmende.

Hva frykter du mest av alt?


Å miste noen av de jeg er glad i, kreft og krig.

Fortell om det jævligste du har hatt i deg?
Gallestein! Smertehelvette uten like…

Om det kan telles, ellers må det bli gastroskopislangen.


© Bildet tilhører Catrine/cakki.blogg.no

Hva er det beste du eier og har?
Oi, den var vanskelig. Man eier vel ikke mennesker, hehe, så da må det bli minner.

Hvis noen skal ha tak i deg på en lørdagskveld, hvor skal man helst lete for å etter størst sannsynlighet finne deg da?
Det kan variere så lureste er vel å ta kontakt med meg på tlf først, eller bare svipe innom å se om jeg er hjemme, hehe.

Dyr slaktes og brukes for menneskers fordeler. Mat, klær, sminke og en uendelig liste over hva vi bruker dyr til eksisterer. Hvor mye av det du spiser og bruker i hverdagen generelt kommer fra dyr? Og hva mener du om at menneskene bruker dyr slik vi gjør i dag?
Jeg syns det er greit i mat sammenheng, bare de ikke tortureres, men jeg HATER pels og syns det er forferdelig at sminke eksempel blir testet på dyr. Gjør helt vondt i hjertet når jeg tenker på det.

Har du noen Gud eller religion du klamrer deg fast til?
Jeg er døpt og står i statskirka, men er ikke spesielt kristen. Har vanskelig for å tro, så nei.

Men hva med sport? Har du noen sportsguder? Er du noen sportsidiot?
Ikke nå lenger, men hadde når jeg var mindre. Jeg er nok ingen sportsidiot, men trener for jeg liker det.
Jeg var veldig aktiv og drev med både turn ski og fotball. Fotball spilte jeg helt til jeg var 14 eller noe, Solskjær var helten og Manchester United var favoritt laget.

Så skal jeg omsider komme til noe jeg vet du liker. Musikk, fortell om ditt forhold til musikken!
Jeg elsker musikk og jeg hører på det ca 24 timer i døgnet. Har likt musikk siden jeg lå i mammas mage. Musikk for meg er så mye, og det er noe jeg ikke kan leve uten. Jeg er ei metal jente og som er seg selv fult ut på en god konsert!

La oss snakke litt blogg, siden dette intervjuet tross alt ligger på en blogg. Hva betyr din blogg for deg? Leser du noen blogger, og hvorfor leser du de bloggene du eventuelt leser?
Min blogg er viktig for meg siden den er en del av meg. Jeg har fått så mange gode venner her inne og et herlig nettverk. Jeg får også delt mine interesser, meninger, og ja, det jeg måtte ønske og det er godt å få lettet på trykket innimellom.

Å skrive er noe jeg liker å gjøre, og noe som hjelper meg i hverdagen. Jeg leser veldig mange blogger også fast. Jeg leser de fordi de er seg selv og fordi vi har noe felles og fordi jeg bare digger de.


© Bildet tilhører Catrine/cakki.blogg.no

Utenom blogger; leser du noe mer? Er du noe lesehest, eller løve?
Jeg leser mye jeg, bøker, tegneserier og litt manga. Jeg elsker å lese, så ja. Er nok en lesehest du har med å gjøre her.
Elsker blant annet Hobbiten, Ringenes Herre, og Harry Potter-bøkene.

Finnes du noe forfengelig? Hvordan er du med sminke og den slags?
Jeg er meg selv. Før kunne jeg ikke gå ut døra uten sminke, nå i dag bruker jeg det da jeg har lyst og føler for det. Kjæresten liker meg like godt uansett. Men liker jo å se bra ut.

Helt til slutt; tror du på spøkelser eller noe annet “unaturlig”?
Det gjør jeg absolutt! I veldig stor grad. Har selv opplevd ting, så ja.
jeg, kjæresten og et vennepar var på et sted i Sverige som er kjent for dette. Stedet heter Skillingmark, og det er overnattingsmulighet der for dem som vil overnatte.

Vi var bare ute der midt på natta, og jeg og kjæresten satt rolig på en benk og lyttet. Vi begynte å høre barnelatter og dunking. Ingen barn i nærheten siden dette var langt på natt og ingen som var i nærheten. Samme skjedde flere ganger også når vi skulle reise.

Ord er ikke bare ord, men også…

Hva er egentlig ord?
Jeg aner ikke hvor tanken kom fra. Jeg har nylig stått opp klokken er fire minutter på fire, jeg sitter i sokker, en boxer og t-skjorte, enda ingen bukse.
Så kom jeg på en tanke, en fjeeeeeern tanke. Hva er egentlig ord?
Ord er bokstaver som er satt sammen! Er det så enkelt. Faktisk, både ja og nei!

Ord er det som fører folk sammen. Ord er det som gjør at folk skiller lag.
Ord er de tingene som gjør folk glade, men også det som kan gjøre folk deprimert.
Ord kan redde liv, ord er også så motbydelig at de kan ta liv.

Ord er det folk forstår fordi de snakker samme språk som deg selv.
Joda, også er ord det som ikke blir forstått i hele tatt, fordi at de ikke snakker samme språk.

Ord er puslebiter i spill, ord er puslebiter i forhandlinger.
Ord er fremdeles ord selv om du leser det baklengs, da får du et nytt ord, med mindre ordet du leser ikke er “reser” eller “kok”.
Ord er like muntlig som skriftlig, og dette innlegget kunne fortsatte i en uendelig ordrekke med setninger, utropstegn og punktum, men vet dere hva?
Nå har dette innlegget nådd sin bunn.

For å oppsummere det, veldig enkelt, ord er ord!
Hva er ord for deg?

Vi reblogges!

Vikarinnens prøvelse og møte med Marry Maid Jr.

Vikarinnens eksamen
Det var en gang en ung kvinne ved navn Hilde Kristine Beish. Hilde Kristine var nylig ferdig på lærerskolen og hadde så smått begynt som vikar på en barneskole ved navn Pompilten Barneskole. Hilde Kristine var i begynnelsen av 20-årene og en kvinne som egentlig ikke skilte seg mer eller mindre ut enn gjennomsnittet.
Hun var 160 høy, ofte kledd i brunt, og hadde et middelslangt, rødt hår som hun farget på nytt der og da.

Det var mandag og klar for en ny uke. Klokken var litt over sju og hun var på vei ut av den litt enkle leiligheten sin, på vei til skolen.
Skolen startet ikke før halv ni, men det var noe småtterier hun måtte rekke først. Hun satte seg i bilen og så seg selv i speilet en siste gang før hun startet opp bilen og kjørte avgårde – Joda, håret var på plass det!

Da hun kom frem til skolen, og hadde fått låst bilen, spasserte hun inn mot skoleporten. Dette var hennes tredje uke som vikar, og det var med noe blandede følelser. Forrige uke endte nemlig ikke helt som den skulle ha gjort. Klassen hun vikarerte hadde nemlig et sort fårr. I klassen var det en jente som skilte seg ut, Marry Maid, en spinkel, småhyper og til tider aggresiv jente som dessuten hadde et grovere språkbruk og dårligere oppførsel enn resten av klassen. Senest forrige torsdag hadde Hilde sagt at hun var like facinert og glad i alle elevene i klassen hun vikarerte, heldigvis for henne var hun ingen tredukke, så ingen da se noen nese som vokste.

For var det en elev hun ikke hadde like mye til overs med så var det nettopp Marry Maid!
Fredagen som gikk hadde Marry Maid fått ett raserianfall som endte med at hun hadde kastet ett brett med fulle melkekartonger mot to andre jenter i klassen, som da ble søkkvåte og også fikk sine lyserosa kjoler ødelagt.

I helgen hadde Hilde gått så langt at hun tenkte at Marry Maid måtte være djevelens datter, og at hun måtte komme fra helvete. Ingen normale barn på den alderen var så mørkt kledd, ingen barn på den alderen var så lat, sur, sint, voldelig og nedlatende som Marry Maid! Hun måtte være Satans eget barn! Til tross for at alle de andre barna i klasserommet holdt seg unna Marry Maid, og til tross for at hun ikke hadde noen venner, hadde Hilde nesten vanskelig for å synes synd i henne. Hun hadde stelt i stand situasjonen sin selv, mente Hilde i det hun trakk nøkkelkortet sitt ned, åpnet en dør og spasserte videre inn i skolens bygg.

Da skoleklokka omsider ringte inn den dagen kjente hun at hun grudde seg.
Før hun ante ordet av det rant det inn med elever som hun skulle vikarere. Fire stykker, åtte stykker, eleve stykker, tretten stykker… Hilde telte elevene mens de nærmest løp inn døra. Til tross for en uheldig avslutning på forrige uke var alle elevene fulle av energi og glede. Til slutt kom tellingen opp i nitten stykker, alle var kommet.

Marry Maid satt bakerst i klasserommet og oppførte seg akkurat som hun hadde gjort alle de andre dagene. Likegyldig!
Denne skoledagen gikk som de fleste andre dagene Hilde hadde vært vikar. Da skoledagen var over ba hun Marry om hun ikke kunne få noen ord med henne over fire øyne, Marry virket ikke som hun hadde den helt enorme lysten, og virket noe kranglete, men Heidi hadde likevel klart å overtale henne.
Da skoledagen var over satt de to alene sammen i klasserommet. Marry Maid satt i sin dødssorte klesstil med nesen rakt opp i taket.
Hilde forsøkte å få kontakt med henne, men det skulle ikke virke så lett. Hilde kjente hun ble irritert og begynte å heve stemmen sin, og var nesten på vei til å kjefte. Marry Maid merket at Hilde hadde lyst til det, men hadde fortsatt nesen ignorant rett opp!

Til slutt ga Hilde opp, og lot henne få gå hjem. Hun hadde egentlig ikke tid til dette. En så umulig unge var det ikke mye vits i å snakke til fornuft. Hun satte seg dermed ned for å rette opp noen prøver fra dagen som var. Hun smilte med et godt smil hele veien mens hun rettet. De fleste prøvene var så og si feilfri, helt til hun kom til Marry Maid. Marry Maid hadde forsåvidt en noe bedre håndskrift enn de andre i klassen, men det andre var ikke mye å skryte av. Hilde hadde nesten lyst til å markere hele prøven hennes med en stor rød strek, men det hadde vært for lettvindt. Hun følte seg noe slem der hun satt, men hun klarte ikke la være å le der hun satt å rettet Marrys norskprøve. Da hun var ferdig, låste hun alle prøvene inn under en skuff, og kjørte hjem igjen.

Senere på kvelden, like før hun var i ferd med å legge seg ringte mobilen hennes. Det var klassens egentlige lærerinne som ringte, hun som hun var vikar for.
– God kveld, sa Hilde i det hun tok telefonen.
– Hei du, beklager at jeg ringer så sent. Men det er noe jeg skulle fortalt deg som jeg har en dårlig følelse på at ingen andre har fortalt deg enda, svarte det i andre enden.
– Jaha?, kremtet Hilde.
– Jeg ringer egentlig bare for å fortelle noe angående Marry Maid, jeg vet ikke om du har hørt om faren hennes?
– Nei? Hva med han?
– For to år siden skjedde det noe helt forferdelig… Ken Maid, Marrys far var en veldig oppegående, frisk, snill mann. Han og Marry sto veldig nært hverandre. Siden Marrys mor er såpass privat av seg går jeg utifra at hun ikke har fortalt noe om Marrys far?
– Nei…, gjespet Hilde.
– For et år siden fikk han kreft… Kreften ble oppdaget alt for sent, det var ingen ting legene kunne gjøre annet enn å dempe smertene hans…

Hilde kjente brått en kald følelse renne nedover ryggen. Der og da var det akkurat som om hun skulle falle, hun måtte sette seg ned, hun gikk og satte seg i sofaen før hun sa noe som helst.

– Hallo?, hørte hun plutselig.
– Beklager.. Jeg ble litt borte, noe så forferdelig.. Jeg.. Jeg vet ikke hva jeg skal si, sa hun.
– Jeg forstår.. Jeg hadde en dårlig følelse på at ingen hadde fortalt deg dette. Mange av de andre på skolen er litt dårlig på sånn. Utenom skolens rektor, samt noen av de andre lærerne er det ingen som egentlig vet noe om Marry sin hjemmesituasjon. Faren døde så og si fra henne helt uventet. Du skulle sett de sammen i barnehagen, jeg var tilfeldigvis Marrys barnehagetante også… De var så utrolig flotte å se på, de sto hverandre så sterkt. Marry var en utrolig flink og flott jente. Hun var best i klassen helt til… Ja, du forstår?.
– Ja… Huff, beklager… Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg.

Og mye mer ble heller ikke sagt den kvelden, etter at hun hadde snakket ferdig med klassens egentlige lærerinne, lå hun seg i sengen og brøt sammen i gråt. Hun skammet seg så forferdelig over hvordan hun hadde dømt Marry Maid. Rett etter skoleslutt hadde hun snakket til henne med den mest anstrengte tonen hun har brukt på fem år. Hvordan kunne hun en gang tenke så fæle tanker om Marry som hun hadde gjort, inntil nå?
Den følgende natten ble en lang og vond natt i Hildes liv. Hun følte plutselig så synd i den jenta hun tidligere hadde tenkt på som Satans datter. Hun måtte gjøre noe, hun orket ikke tanken på at Marry skulle gå gjennom resten av skolegangen helt alene.

Da det ble dag igjen sto hun opp tidligere enn vanlig. Hun kjørte avgårde til skolen for å gjøre om på noe av det hun hadde skrevet mens hun dagen før rettet opp Marrys prøve. Saken var nemlig at hun hadde skrevet en kommentar til Marry som hun nå skjønte fort kunne oppfattes som litt i overkant streng, og ikke spessielt oppmuntrende for en liten tredjeklassing.

Bare tyve minutter etter at Hilde sto opp den grytidlige morgenen var hun fremme ved skolens område. Hun låste seg inne i klassens klasserom, og låste opp skuffen med alle prøvene. Siden Marry Maid sin prøve var den hun hadde rettet sist var det nå den som lå øverst i bunken. Hun skyndet seg nesten stressende med å fjerne det hun hadde skrevet som kommentar dagen før, og skrev en ny, saklig, men likevel mer oppmuntrende kommentar, og dette skulle hun merke at hun ikke skulle angre på!
Klokken var omsider blitt halv ni og en ny skoledag var i gang. Skoledagen ble startet med at hun leverte tilbake prøvene fra gårsdagen. Den første hun ga igjen prøven til var Marry Maid. Marry Maid så likegyldig ut som vanlig, og tittet ikke en gang ned på prøven sin. Da klokken nærmet seg ti, og det snart var friminutt kastet Hilde et lite øye mot Marry Maid. Hun satt i samme posisjon som alltid, og hadde enda ikke ofret et blikk mot prøven… Men så, omsider peket Marry nesen noen grader ned mot pulten, leste så vidt litt av det Hilde hadde skrevet. Mens Hilde sto og bablet om adjektiv og substantiv la hun merke til at Marry hadde begynt å lese kommentaren hun hadde skrevet rett før skolestart.

Marry Maids rolige lesetempo økte raskt. Og for første gang ofret Marry Maid omsider det første smilet Hilde hadde sett fra henne.
De neste dagene ble ikke helt som de som hadde vært før. Marry var fortsatt noe aggresiv, deprimert, irritert og amper, men de negative sidene sank likevel mer og mer for hver dag. Ettersom Hilde tok Marry mer og mer på alvor, klarte hun å se mer og mer fremgang og håp i Marrys liv.

En måned senere ringte det på døren til Hilde rett etter at en skoleuke hadde tatt slutt.
Hun åpnet døren og fikk seg en overaskelse. I døren sto den lille, spinkle, mørkkledde, sortsminkede tredjeklassingen med en liten plastpose i den ene hånda.
Marry Maid så litt sjenert ned mot bakken, og sa ingen ting.

– Hei, har du lyst til å komme inn?, spurte en noe overasket Hilde.
Marry Maid svarte med å gå rett inn, uten et ord. Da Hilde lukket døren rakte Marry frem plastposen og sa:
– Her, denne er til deg!
– Til meg?, Hilde kjente at hun ikke helt visste hvor hun skulle gjøre av seg.

Hun tok høffelig i mot den litt skitne bæreposen fra Kiwi, og så hva som var nede i den.
Nede i posen lå det en porselendukke.

– Pappa laget den til meg da jeg var 4 år… Det var den siste han laget før han ble syk… Jeg vil at du skal ha den, kom det omsider fra Marry.

Hilde ante ikke hva hun skulle si, hun kunne ikke ta i mot denne dukken. Det var den flotteste porselensdukken hun hadde sett, den var utrolig godt gjennomført og det var slettes ikke laget av en hvem som helst.

– Liker du den ikke?
– Kjære Marry, den er helt fantasisk, men jeg kan ikke ta den i mot. Den skal du ha selv. Hvorfor vil du egentlig gi den bort, hvorfor til meg?
– Fordi du er den snilleste læreren jeg har hatt noen sinne, og jeg vil veldig gjerne du skal vite at jeg har blitt glad i deg før du slutter, og før Siri kommer tilbake.

Siri var altså den egentlige lærerinnen til klassen som hadde ringt Hilde den kvelden Hilde fant ut om Marry Maids triste historie.
Hilde kjente at kinnene skalv, hjertet banket, og hun var virkelig også blitt glad i Marry Maid også, spessielt den siste måneden etter hun fikk høre om hennes historie.

Til slutt klarte hun endelig å få frem noen ord til den lille, spinkle jenta.
– Vet du hva, jeg synes fortsatt du skal beholde den selv jeg. Det er tross alt den siste dukken faren din lagde til deg.

Hilde satte seg ned på kne før hun fortsatte.
– Og vet du hva, jeg er blitt glad i deg også. Og jeg beklager hvis jeg har virket litt streng.
– Det gjør ikke noe. For nå er du bare den snilleste læreren jeg har. Ingen av de andre lærerne har trodd mye på meg, tusen takk.
– Vet du hva, det er jeg som skal takke meg. Takket være at jeg har vært så heldig å få møtt deg, så har jeg lært mye mer på to måneder enn hva jeg ellers kunne lært på to år. Du er en fantastisk liten jente… Faktisk så fantastisk at jeg godt kan tenke meg å være læreren din i mange, mange år til.

Hilde la en arm rundt lille Marry Maid før hun bestemte seg for å fortelle noe som hun ikke har fortalt resten av klassen enda.
– Du skjønner… Siri har nettopp fått seg en kjæreste som ikke bor her vi bor. Så derfor har hun nå fått jobb på en annen skole. Og for en uke siden lurte hun på om jeg ville ta over, og bli kontaktlæreren deres på ordentlig. Så hvis du vil kan jeg godt være lærerinna di i flere år fremover.

Nå var det ikke bare kinnene til Hilde som det rakte i lenger. Marry Maid ble så glad for å høre dette at hun omfavnet Hilde med tidenes store klem.

20 år senere hadde Marry Maid funnet seg en kjæreste, og født sitt første barn.
Til tross for at Marry Maid ikke lenger gikk på barneskolen, og ikke lenger hadde Hilde som lærer var de fortsatt gode venninner, faktisk var de nå blitt så gode venninner at dere kanskje kan gjette hvem som ble Marry Maids forlover?


Historien om Marry Maid ble skrevet av Aylar Von Kuklinski (meg/undertegnende) den 19. mai 2012, og er delvis inspirert fra En Ung Lærers Erkjennelse, som jeg leste for første gang på denne linken i kveld.
Ønsker alle sammen en god helg!
Vi reblogges!

Lik bloggen min på facebook, så skal jeg like din!

Det er noe jeg må få ut av det susete hodet mitt mens jeg enda husker på å skrive om det i kveld.
Dette er noe jeg tror gjelder spessielt noen av de yngre bloggerne, og jeg skal ikke henge meg opp i kjønn. For det finnes både gutter og jenter som har en litt snodig innstilling angående det jeg nå skal ta opp.

Å opprette facebook-sider for bloggene sine blir mer og mer vanlig, jeg er en av de som har en facebook-side.
For alle som måtte være i tvil, jeg liker kun det jeg liker når jeg liker noe, enten det er på facebook eller andre steder.

Saken er nemlig at det virker som om enkelte forventer at siden de leser bloggen min og liker den på facebook så skal jeg gjøre det samme tilbake…
Jeg synes det er hyggelig at folk liker bloggen min på facebook, og at folk leser den. Men jeg kan aldri huske at jeg har lovet å like alle de bloggerne på facebook som liker min sin. Det er ikke slik det fungerer, det burde i alle fall ikke det.

“Men hver så snill da, kan du ikke bare trykke liker?”… Jo, jeg KAN trykke på Liker-knappen – HVIS jeg faktisk leser bloggen din – Og HVIS jeg skal lese bloggen din så MÅ den være interesang for meg!
Og kjære lille søte du som nå leser dette innlegget, bloggen din er ikke nødvendigvis dårlig bare fordi jeg ikke gidder å lese den, kommentere på den eller følge den over Twitter eller Facebook. Men den er bare ikke noe for meg.

Jeg gir nesten alle en sjanse, jeg kan alltids titte innom og se litt. Men dersom jeg ikke finner bloggen din interesang nok, så blir det gjerne bare med at jeg titter innom en gang, og det er det.

Jeg er nok blitt en mer og mer kresen person, og det synes jeg at flere her burde bli. Ikke les alle sine blogger for at de skal lese din tilbake, ikke kommenter bare for at andre skal kommentere tilbake. Jeg vet ikke hva slags fortellinger foreldrene dine fortalte deg som barn, men vi lever faktisk ikke i en eventyrverden hvor du er udødelig. Du skal faktisk dø en gang, og vil du virkelig bruke levetiden din på å kommentere ting du kanskje innerst ikke bryr deg om, kun for å få noe tilbake?
Og det er greit, du elsker kanskje bloggen din akkurat nå… Men tro meg, ALT kan virkelig forandre seg… Plutselig en dag vil du mest sannsynlig gå mer eller mindre lei en gang, og kanskje du til og med bestemmer deg for å slette bloggen en dag også.


Apropo ego: Hva passer vel ikke bedre i et innlegg om egoisme, enn et egoistisk selvportrett? 😛

Jeg mener ikke å være negativ, men jeg vil stille noen spørsmål. Få enkelte individer der ute til å tenke.
Jeg er for at folk skal blogge om det som opptar èn. Omså det er en fanblogg for favorittartisten din, tv-serien din, omså det er om hår og mote, deg selv, familien din, troa di.. Blogg om hva du vil. Skriv om det som opptar deg, uansett hva det måtte være. Men hver så snill, spar deg selv for å kommentere andres blogger kun for å få noe tilbake, dersom du egentlig ikke synes de bloggene du kommenterer egentlig fenger deg.

Kjære alle sammen, kort og enkelt.
Jeg liker ALDRI andres blogger på facebook av det prinsippet at de liker min. Jeg leser IKKE andre sine blogger for at de leser min. Også videre.
Leser jeg en blogg, så er det ene og alene fordi at det som ligger på bloggen er noe jeg liker av personlige årsaker, og de personlige årsakene er altså ikke for å få noe tilbake! Inn med t-skje! Hehe.. En siste ting, omså du er en veldig nær og god venn av meg, eller innbiller deg det: Det får ikke hjelpe. Uansett hvor nære eller fjerne venner vi er, jeg liker KUN bloggen din, og jeg leser den bare om den faktisk faller meg interesang eller god. Alt annet kan dere bare glemme like godt som at paven kommer til å runke i offentligheten!

Ønsker alle sammen en god helg!
Vi reblogges!