Nå skal jeg gjøre et lite forsøk i å tømme meg på et viss tema, for denne gang.
Det er en ting som provoserer meg og irriterer meg noe. Og jeg skal gjøre et forsøk i å ordlegge meg best mulig for å unngå eventuelle missforståelser.
Ok, jeg er ikke den som er aller mest ute blant andre folk. Jeg er heller ikke den som er minst ute blant andre folk.
For noen dager siden var det noen som satt og mente at jeg hadde godt av å komme meg mer ut, og at Huset var noe for meg.
Huset er et sted hvor hvem som helst kan møtes, og hvor alle kan være seg selv. I følge den personen som har vært der selv så skulle jeg få oppleve noe helt unikt jeg aldri har opplevd før. Han sa også at jeg trang ikke si noe som helst, kunne bare sette meg ned og glo i en avis eller hva faen jeg ville…
Det er helt ok at folk foreslår ting, sånn en gang… Men det er et sted man fort kan gå over en viss grense når det kommer til meg, og sånne ting. Når man begynnner å prøve å overtale meg til noe, og attpå til kommer med setninger som “jeg er veldig sikker på at du hadde hatt veldig godt av det” og sånne ting, det er da jeg begynner å bli smålig irritert. Spessielt med tanken på at jeg faktisk føler at jeg sitter ikke så mye hjemme som noen har det til. Vedkommende må bare ha fått det for seg der og da, for den dagen han satt der og sa det så hadde jeg aldri møtt han før! Og riktignok var vedkommende noe beruset, som han også var siste gang jeg møtte han igjen, da også, på høylys dag..
Men han er ikke den eneste, også enkelte andre som har vært høyst edru har også sagt dette. De fleste har riktig nok vært godt voksne folk, fra en litt annen verden enn meg selv. Uansett, kom gjerne med en liten ide eller noe. Men ikke sitt å prøv å overtal meg hvis jeg først sier at det er noe for meg.
Jeg HATER når folk tror de kjenner meg nesten bedre enn jeg selv gjør. Jeg er kanskje en outsider, men jeg trives med meg selv. Og da føles det ekstra provoserende når folk nesten sier rett ut at jeg har det ikke så bra likevel som jeg tror…
Det er lov å være snill, og å bry seg om folk! Men faen, jeg bare advarerer: Får jeg nok av slike ting, ender det til slutt med at jeg kutter dere ut, og ikke gidder å ha noe med dere å gjøre lenger! Og nå snakker jeg kun til de få det gjelder! Ikke alle som leser bloggen min nå. Hehe…
Og en siste ting: Hvis det er noen barn som leser denne bloggen! Ikke stopp for å snakke med meg hvis dere ser meg ute på gata! JA, jeg vet jeg har kule sko, og JA jeg vet at jeg har spessiell stil og slikt. Men med mindre du ikke kjenner meg noe spessielt godt, hver så snill, ikke stopp meg for å stille meg mange spørsmål eller ta en prat. Jeg synes det kan være ok å prate med folk, men det er ofte en grunn til at jeg har med musikk på begge årene når jeg er ute! Jeg er ikke interessert, generellt i å stoppe og snakke med folk som jeg ikke kjenner. Og da holder det ikke at dere en gang har kjent, eller kjenner min mor eller far eller noe! Jeg er ikke mamma, jeg er ikke pappa! Jeg er meg selv, og jeg er nok litt anderledes enn de fleste i familien når det kommer til å prate med “hvem som helst”!
Barn, voksne og gamlinger som egentlig ikke kjenner meg godt; leave me alone! Jeg har nok venner, jeg har ikke mange, men jeg har ikke behov for å øyeblikkelig stifte veldig mange bekjentskapninger. Jeg vet jeg også skrev et innlegg om at ulikheter tiltrekker hverandre, og det er også sant, men til en viss grad! Mitt største problem akkurat nå føles ikke som at jeg er så ensom, men heller at jeg er for snill og folkelig, da begge de ordene “snill” og “folkelig” er to ord jeg snart setter opp på hatlista mi..
Fuck altså…
Vi reblogges!
