© Bildet er tatt fra huffingtonpost.ca
Alt er bare dritt for tiden.. Eller, det er ikke helt sant, men alt FØLES stort sett veldig dritt nå.. I de siste dagene har jeg gått rundt og tenkt mye – På ting som mildt sagt bekymrer meg, på ting som KAN skje, men også på ting jeg vet vil skje, uten at jeg får gjort noe med det. Og til slutt; ting som skjer her og nå. Det har stadig blitt vanskeligere å motivere meg til å gjøre noe. Og enda verre er det blitt når det kommer til å tenke positivt, tenke tanker som at ting vil ordne seg og at det vil gå bra til slutt. Uten at jeg vil gå noe særlig inn på hva det er som foregår i hodet mitt for tiden… Jeg ser faktisk ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av ting nå. Til tross for at det finnes flere ting jeg kunne grepet fast i, av positiv verdi, så klarer jeg ikke å gripe tak i disse tingene så alt for lenge av gangen nå. Jeg er sliten, jeg er lei. Lei av å gå rundt og bekymre meg sånn, lei av å være så frustrert og til tider sint, lei av å føle meg så jævlig hjelpeløs, ensom og bitte liten, og lei av å føle at mer eller mindre alt er så totalt mislykket. Så meningsløst.
Normalt har jeg holdt de negative tingene for meg selv når jeg har vært innom terapeuten de siste årene, og heller fokusert på de små hverdagslige og positive tingene. Men i dag gadd jeg ikke en gang prøve å late som. Jeg kunne sikkert gravd frem et og annet annet, men når jeg kom dit i dag følte jeg at det lå alt for mange tunge vanskeligheter i frontruta, at jeg ikke en gang orket å prøve. Jeg fortalte ikke alt, jeg klarte heldigvis å la selvmordstankene få ligge også denne gangen, men de aller fleste årsakene til de følelsene jeg har nå, de fikk hun på sølvfat.
© Bildet er tatt fra huffingtonpost.com
Og hva tenker jeg om det nå i ettertid av besøket? Jeg tenker at det er irrelevant. Jeg tenker at samme hva jeg hadde brukt den timen til å snakke om i dag så hadde det ikke gjort noe særlig for meg uansett. Det er rett og slett slik jeg føler det nå. Jeg føler at det knapt finnes noe som det er noe mening i lengre. At alt snart kommer til å ryke til helvete uansett, samme hva jeg gjør nå, samme hva jeg tenker. Og jeg vet at dette ikke akkurat hjelper, at jeg ikke burde tenke sånn, men jeg føler at jeg er sakte, men sikkert på vei inn i en ny, tung og alvorlig depresjon. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for å unngå det, annet enn å fortsette å kjempe. Og slik jeg ser det nå er det knapt noen der ute som kan hjelpe meg. Jeg er mer eller mindre for meg selv, i et mørkt, mørkt hull. Og det nytter neppe å skrike.
Les “Helt forjævlig – del II”.
Stay goregeous!
Aldri godt å lese om at noen har det så vondt, men jeg håper at selv om du ikke fikk noe ut av denne timen med terapeuten så er det kanskje bra at hun fikk det servert på sølvfat, for da kan hun kanskje hjelpe deg bedre neste gang? Uansett så håper jeg du klarer å holde hodet over vannet og kjemper deg gjennom denne dårlige perioden. Heier på deg!
ill jill: Akkurat når det kommer til de tingene som pågår tankene mine nå for tiden så er det nok først og fremst meg selv som kan hjelpe meg best. For uten at jeg fortsatt ser noen vits i å nevne hva disse tingene er eller gjelder, så kan jeg si at det faktisk er ting jeg ikke får gjort noe med. Ting jeg ikke kan endre, fikse.
Det beste jeg kan gjøre er simpelthen å prøve så godt jeg kan å fokusere på andre ting. Ting jeg faktisk får gjort noe med, ting jeg liker. Som f.eks denne bloggen, gaming, film osv. Så kort fortalt, det eneste og det beste jeg kan gjøre er altså å distrahere meg selv så godt som mulig, med heeelt andre ting.
Høres ut som en grei plan, godt du har noe å holde deg opptatt med når det er tankene som er ens største fiende. Får håpe det også hjelper!
ill jill: Jepp. Akkurat nå er jeg oppi en litt kinkig situasjon når det kommer til ting som jeg syns er interessante nok. For en stund siden hadde jeg blant annet ganske mange spill å spille gjennom, spill jeg virkelig har kost meg med og som har hjulpet mye både på å gi meg ideer og motivasjon til andre ting, men som også har fungert veldig godt som et slags verktøy å bygge opp mestringsfølelsen med.
Nå derimot føler jeg at jeg har “tømt” de fleste spillene som jeg jeg faktisk virkelig liker og har ønsket å spille en stund, så per dags dato står det litt tynnere til med ting jeg faktisk liker å holde på med som jeg kan bruke til å tenke på andre ting. Har derimot et par ideer til kommende blogg- og Youtube-innlegg, men dessverre er de litt vriene og få til da jeg stort sett mangler noen å gjøre de forskjellige tingene med. Jeg har en i nærheten som gjerne stiller opp, men dessverre er det likevel sånn at ikke alle passer like godt til å bli med på alt, hehe.. Ja, mer om det tror jeg ikke jeg skal si nå før jeg eventuelt har fått til disse innleggene med noen, en eller annen gang.
Forresten – følte litt at det var en viktig ting jeg kanskje burde ha lagt til i ste. Sikkert noen som lurer på hvorfor jeg har skrevet dette innlegget når jeg mener at det beste jeg kan gjøre nå er å fokusere på andre ting. Årsaken til at jeg har skrevet dette innlegget er todelt. Den første grunnen er at jeg syns det er veldig viktig å være så åpen som mulig, da det blant annet gjør at andre som sliter ser at de ikke er alene om de og de forskjellige tankene, innstillingene og følelsene. Og den andre grunnen er først og fremst fordi jeg syns det er viktig å lagre minner om forskjellige ting fra livet noe sted, som jeg kan plukke opp igjen senere og minne meg selv om at det er ikke første gangen at ting har vært kjipt, og at det i hvertfall har gått greit stort slett til slutt de gangene også.
Jeg tror det er bra at du gjør begge deler. Det er bra å kunne fokusere på noe annet, men samtidig er det viktig å få ting ut, ikke la det kverne for mye opp i toppen. Og et ekstra pluss om det skulle hjelpe noen andre i samme situasjon!
Kjipt det tynnes ut med ting du liker å gjøre, får håpe det dukker opp noe interessant på den fronten snart.