Serieanmeldelse!
La meg stille dere et spørsmål dere trolig har hørt før..: hva er meningen med livet?
Mange vil nok tenke.. et lykkelig liv. Okei, men hva innebærer det så å være lykkelig – hva er lykke for deg? God helse? Venner og familie? Lek og moro? Penger?
I Netflix sin mye omtalte suksess-serie stifter vi et dypt bekjentskap med flere ulykkelige skikkelser som mangler en eller flere av de overnevnte nøkkelordene til lykke, men som har fått tidenes sjanse til å snu livene sine opp-ned.
En natt blir over 400 hundre mennesker ført bort til en hemmelig øy hvor alt de må gjøre er å utføre seks barneleker. Dog med en vri. De som taper et spill blir eliminert fra resten av spillet – i form av døden. Vinner man slipper man fri med mye mer penger på konto enn de aller fleste bare kan drømme om.
For hvert spill som spilles blir antallet spillere stadig drastisk mindre. Mange av scenene vi får se er utvilsomt ganske så brutale, men uten at det føles unødvendig spekulativt.
Da jeg begynte å se «Squid Game» så hadde alt mediafokuset rundt nettopp disse sekvensene mye av “fortjenesten”. Akkurat som da jeg begynte å se «Game of Thrones» for noen år siden ble jeg også her lokket av en viss nysgjerrighet etter å ha lest en rekke artikler om hvor drøy serien er.
Likevel var det ikke denne faktoren som stadig holdt meg tilbake i sofaen gang etter gang da jeg først hadde begynt. For i tillegg til å (til tider) være nokså brutal så er dette også en serie med mye varme, nestekjærlighet og en god moral.
For er det egentlig sånn at man blir lykkelig bare man har nok millioner på konto? Og er det sånn at rå makt og styrke er den beste måten å karre til seg hva enn man ønsker å oppnå i livet? Kommer man lengst ved å være egoistisk og bare tenke på seg selv, eller kan det faktisk være at samarbeid og felleskap stadig er og blir noe undervurdert?
Alle disse spørsmålene får serien deg til å reflektere over flere ganger innen den niende og siste episoden er over uten at det blir bebreidende. For alt i alt så er det ingen endelig fasit. Det som føles rett for meg trenger ikke nødvendigvis være det samme for deg. Men serien rører stadig ved disse spørsmålene. Og den er på ingen måte redd for å gå under huden på deg når den gjør det!
Basert på det inntrykket jeg fikk ut i fra hva media har valgt å trekke frem i sine artikler hadde jeg ikke tenkt at dette skulle ende opp med å bli en av de mest rørende og smarteste seriene jeg har sett. Men det er den altså. Hele følelsesregisteret mitt har virkelig blitt satt på prøve p.g.a denne serien. Hver eneste episode er så utrolig genialt skrevet og imponerende utført at det er bare å ta av seg det ene og det andre.
Dette er et univers som kommer til å henge ved meg lenge!! Jeg kommer til å huske mange av karakterene i lang tid fremover, både på godt og vondt. Det er utvilsomt også en rekke scener som kommer til å være med meg i tiden som kommer, av forskjellige årsaker. Og selv om vi kanskje aldri får noen sesong 2 så tror jeg mange nå vil prøve seg på å lage noe lignende. For dette er en serie som virkelig fungerer for alt den er, men jeg tviler på at vi vil få noe som virker på lik linje like bra. Og jeg har i hvert fall vondt for å se for meg at vi i løpet av de neste årene vil få noe som er enda bedre.
«Squid Game» er med andre ord et mesterstykke som jeg vil anbefale dere (som er over 16 år) å sjekke ut. Ikke la dere skremme av det dere har hørt og lest, for dette er IKKE «Saw», selv om den har noen elementer som kan minne om det. Om jeg må sammenligne den med noe så vil jeg heller si at det er en slags «Willy Wonka og sjokoladefabrikken» møter «The Hunger Games», men heller ikke den beskrivelsen føles helt korrekt.
Nei, jeg sier det igjen. Denne serien er noe helt for seg selv. Den er et minne og en opplevelse for livet. Og den er det på alle tenkelige, og utenkelige måter.
Jeg gir “Squid Game” 10 av 10 stjerner!
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Wow, høres ut som en interessant men også grusom serie. Jeg må ehm innrømme at jeg har gjort lignende ting i Sims spillene, sånn laget konsepter som er som Robinson/Farmen med simmene og tatt livet av de som tapte, mens vinnerne får millioner av Sim-penger og et svært palass å bo i.
Ja, og ja!
Mennesket er og blir et… fascinerende kompleks. Og alt i alt er vi alle små brikker i et større, f*ckt opp spill. Spørsmålet er bare hvilken del av blekkspruten vi hører til 😉