Heldigvis er det ikke en selvfølge at summen på brukskontoen tilsvarer summen av det man har av godt humør og livsgnist. Hadde det vært tilfelle ville denne måneden vært nokså tung å pløye seg gjennom for min del, for å si det sånn! 😂

Det hele startet dagen jeg fikk nytt innskudd på konto igjen for snart en måned siden. Jeg hadde flere nokså slitte badehåndklær som jeg hadde bestemt meg for å kaste. Foreløpig tre. Til da hadde jeg hovedsakelig hatt de sorte og røde. Nå ville jeg også tilføye litt rosa i samlingen. Og siden jeg hadde pleid å eie seks stykk fra hver farve tidligere så jeg ingen grunn i å bryte med denne tradisjonen nå.

Så gikk jeg på Kid for å gå til anskaffelse av seks rosa, samt tre sorte (for å erstatte de jeg nylig hadde levert fra meg til Røde Kors). På forhånd hadde jeg tenkt at disse ville koste rundt 100 kr per stykke, så da damen bak kassen omsider sa: «det blir 2069 kroner», kjente jeg litt på det, men lot som ingenting og betalte.

Det var tross alt ikke krise. Jeg hadde enda litt til gode på bruksen, både til viktige og nødvendige ting, men også et og annet på siden av det igjen.

Så kom jeg over en sofa på Finn som jeg bare “måtte” ha. Vipps forduftet 1000 kroner til fra kontoen. Og hey – der kom det visst en innkalling på ny tannlege-time, og nok en tusing ble revet vekk fra konto.

På dette tidspunktet hadde jeg måtte begynne å låne fra meg selv. 😅 Slike tilfeller er ikke helt nytt for meg, og slike tilfeller er heller ingen fullstendig krise. Jeg har flere sparekontoer jeg kan “låne” fra når sånt måtte skje, og jeg har ALLTID overført tilbake absolutt hver eneste krone til den kontoen jeg måtte ha tappet fra når jeg har fått inn nye penger igjen.

Og nå skulle man kanskje tro at “ranstoget” var parkert for denne gang? Næh, ikke helt. Jeg kuttet nemlig nylig ut kontantkort. Nå har jeg gått fra Telenor kontant til Telenor Original med 1GB mobildata i måneden – 250 kroner. Rett før helga kom den første fakturaen. På 730 kroner. «Hva f?», tenkte jeg. Men lot det bli med det. Fortsatt ikke krise. Og jeg skjønte raskt hvorfor denne fakturaen lå an slik den gjorde.

Sitat fra fakturaen:
«Som ny kunde kan du oppleve at første faktura er høyere enn forventet. Grunnen er at du blir fakturert faste priser på forskudd for en lengre periode enn en måned.»

Jeg klikket meg herved inn på mobilbanken. Betalte fakturaen uten å verken kjenne, eller tenke noe mer over det. Igjen, det er tross alt ikke krise. Og jeg føler meg nokså trygg på at det vil drøye en gooood stund før jeg kommer inn i en såpass dyr måned igjen.

Ja, eller… Jeg har jo fulgt med i nyhetene sånn delvis. Jeg har fått med meg at strømprisene vil være enda høyere nå etter at Norge har koblet seg på et eller annet i utlandet.

Samtidig er jeg en av de som tenker at det ofte er en grunn til at ting skjer. Det “ranstoget” jeg i nokså stor grad har kjørt litt selv nå (håndkle og sofa), tenker jeg har kommet rett og slett for at jeg senere i vinter skal kunne sette ting litt ekstra i perspektiv. Ikke at jeg tror jeg vil trenge det så veldig, jeg har stort sett ikke vært den som har klaget noe særlig selv når strømregningen har havnet på over 2000 kroner enkelte vinter-måneder. 🥶

Uansett. Den siste måneden har kostet meg en del cash, men jeg syns fortsatt at livet er temmelig allright. Penger er fint å ha, jeg anerkjenner det. I dagens samfunn er det vanskelig å komme utenom. Men det går helt fint å være litt “blakk” også. Hadde jeg faktisk vært helblakk uten disse sparekontoene ved siden av hadde saken vært en annen selvfølgelig. Eller kanskje, litt vanskelig å uttale meg om noe jeg ikke vet 100%.

Tror den gode moralen bare må bli så forutsigbar som den stort sett alltid er. Berik deg med de individene (menneske som fe) som gir deg den gode gleden, inspirasjonen og tilfredsstillelsen, så får alt annet bare komme etter det – det funker i hvert fall for meg!! 🥰

Stay goregeous!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos