22.07.11-dikt

Skrev i går at jeg ikke skulle legge ut flere innlegg før 8 stykker hadde gjort det som står beskrevet i DETTE innlegget. Velger likevel å gjøre et lite unntak, når jeg nå i kveld har skrevet et lite dikt om tragediene som rammet Norge i fjorjuli.


77 flyvende duer på dag 22
I et land hvor ingen trodde det skulle skje,

kom til slutt stormens vindfulle terror.

I et land med barn av alle regnbuens farger
skulle en ensom, fargeløs demon legge tusen sår.

I et land hvor vi ikke har opplevd vind siden krigen,
stormet ynkelighetens sønn frem med brask og bram.

Tigerens by ble så brått offer for det utenkelige,
det brutale, det fæle og det minneverdige.

Åtte fredlige lam ble blåst bort
da Gud så en annen vei.

Hvem kunne det være?
Våre nye nordmenn?

I et land bygget på tillit og respekt,
skulle mang og enhver glemme seg bort.

I et land hvor fordommhet skulle vært et nei,
brang det nok en gang frem et ja.

I et land med flere tusen barn av regbuen,
ble skyldpåkastelsen brått satt i gang!

For hvem trodde det var en av oss selv?
Kun de færreste tenkte den tanken.

Akk nei, det kunne ikke være en nordmann,
tenkte vi – Fanden lo godt den dagen.

Helvete flyttet seg raskt,
fra et kvartal i sentrum, til en øy i fjorden.

Livredde unge barn forsøkte å rømme,
rømme vekk fra ulven i fåreklær.

Forkledd som et hjelpsomt lam,
sto en nådeløs ulv.

I et land hvor dette aldri skulle skje,
ble mynten for en dag lagt på den mørke siden.

Da vindens kraft tok slutt, la mynten seg om igjen,
og den skinte fra den dag, lysere enn noen gang.

Måtte de 77 herlige sjelene aldri bli forglemt,
aldri igjen skal noen få gjøre slik ugang.

Vi er alle barn av regnbuen,
etter regnet kommer som regel en sol.
(Aylar Von Kuklinski, 7. mai 2012)

JEG STREIKER INNTIL 8 AV LESERNE MINE HAR FULLFØRT FØLGENDE!

Jeg utfordrer dere herved! Bevis for meg at dere ikke er noen gjeng kyllinger!
Ta et bilde av dere selv, eller få noen til å gjøre det for dere!

På bildet skal det se ut som dere hviler/sover med den ene foten mest mulig over rumpa. Teit? Jada, men prøv!
For jeg har en samboer som fint klarer det. I timevis til og med, uten å flytte foten en cm.

Jeg kjeder meg, og om jeg ikke utfordrer dere, så VIL jeg se dere ligge rett ut mens dere har en fot over rumpa, eller enda bedre. Over rumpa, klarer alle som ikke er lam, så derfor skal dere ha den oppå rumpa. Liker det teit 😛

Gleder meg til å få se et parr av dere gidde det. For jeg VET at jeg har lesere der ute som er random nok.
Hvorfor? Trenger alt en grunn, jeg KJEDER meg ok?

Vi reblogges! (men ikke før MINST 8 av dere har gjort det på bloggen deres:P, jeg streiker til det er gjort)

When someone goes on the same road

Sjenert vet jeg ikke helt om er ordet som dekker temaet godt nok nå, men jeg starter med det ordet, til jeg kommer på noen eventuelle bedre ord.
For det er noe som er med meg, foreksempel hvis jeg er ute og går. Jeg prøver ikke totalt ubevist å unngå å se folk i øynene, men jeg prøver i hvertfall ikke bevist å gjøre det heller.

For er det noe jeg synes er litt kjipt så er det å gå i mot noen. Å bare gå på et fortau og du bare venter til du endelig har passert den eller de det gjelder.
Alt for mange i Oppdal tenker jeg “please, ikke si hei til meg akkurat nå.. bare gå forbi og forhold deg til et smil eller et lite vink, bare jeg slipper å ta av meg øretelefonene..”.

Faren ved at jeg skriver dette er at de det ikke gjelder nå lurer på om de ikke skal stoppe opp å prate med meg. For det er ikke alle dette gjelder, men en god del. Jeg liker egentlig ikke så mange folk, sorry folkens. Jeg er ferdig med den tiden hvor jeg “var glad i alle” også videre.. Livet er for kort til å fake hele tiden.
For en stund siden sa jeg til min daværende bestevenninne at det var bare 3 personer i hele Sør-Trøndelag som jeg kunne snakket med uansett, alltid. Jeg tror faktisk jeg løy. For det er egentlig ingen jeg føler for å snakke med alltid. Og, for å gjøre det mer forvirrende for de som leser. Det hender noen ganger at jeg går i sentrum, og faktisk bare synes det er greit at ingen stopper opp å snakker. Ikke spørr meg hvorfor jeg går i sentrum blant andre på den tiden.
Mest sannsynlig så er det en jævla dum ide jeg har fått fra en eller annen lege eller noe, om at det hjelper å gå ut blant andre folk.
Pisspreik, haresæd og selvbedrageri sier jeg til det! Det hjelper faen meg ikke alltid å gå ut blant andre folk… De som sier at det hjelper for alle, kan herved stikke hodet så langt inn i anusen som det går ann.

Nå har jeg egentlig beveget meg utenfor temaboksen..
Og jeg skal rasle meg tilbake til poenget. Når jeg ser noen som går på samme gangfortau, eller som jeg vet jeg skal gå forbi på en eller annen måte, så er det som regel litt sånn pinelig. spessielt hvis begge parter går litt treigt, og sånn. For da er det som om begge ser hverandre, og ingen sier noe enda fordi begge parter enda er for langt unna. Og man kan liksom ikke begynne å rope til hverandre med en gang man ser hverandre, og dermed senke stemmen mer og mer, desto nærmere man kommer hverandre.

Det er ikke bare tilfeldige forbipasseringer dette gjelder. Det gjelder også hvis man har avtalt å møte hverandre, og den tiden fra når jeg først har fått øye på vedkommende, til jeg faktisk er nær nok til at vi kan snakke til hverandre og ikke rope, på grunn av avstanden til tross. Jeg hater å føle at folk bare ser mot meg, og glor uten at vi enda snakker i lag. Situasjoner hvor jeg føler at folk ser mot meg eller på meg, uten at vi enda er i en samtale er ikke en konfortabel situasjon i min øyensten.

Kort sagt så føles den tiden det tar, mens jeg går i mot en annen part ut som en pinlig stillhet. Og det gjelder også helt randomme, ukjente folk som jeg bare skal gå forbi… Spessielt i Oppdal, som er en liten bygd. Hadde det vært en by hvor det krydde av folk over alt hele tiden så hadde det ikke vært sånn. Gidder ikke prøve å forklare meg bedre nå, fordi jeg faktisk føler at de som ikke forstår meg nå, de er ikke verdt et annet forsøk heller.

Tilbakestående folk har lite å gjøre på bloggen min. Punktum og utropstegn, rett og slett!
Vi reblogges!

Gojenta mi og meg

Da har jeg hatt besøk av Renate.
Og jeg må bare si det, det var så utrolig koselig å se henne igjen. Jeg har tidligere skrevet at jeg elsker henne, og det gjør jeg virkelig også. Det som var litt synd i dag var at hun hadde ikke like lang tid i dag som forrige gang, før hun bussen hennes skulle kjøre tilbake. Så det ble en liten times tid cirka.

Vi har sittet og snakket i sofaen hjemme hos meg. Renate har fått hilst på Belle, som hun mener burde omdøpes til Bella. Men jeg liker Belle bedre enn Bella, men noe må jo vi være uenige om å 🙂
Siden hun er bestevenninna mi så skal hun få kalle Belle for Bella! 🙂

Dette bildet ble tatt for en liten halvtimes tid siden like før hun måtte tilbake til bussen sin, med de andre hun reise med.
Da hun fikk øye på et slips jeg hadde så syntes hun det var så kult at jeg ga henne det rett og slett – Og det er ikke noe jeg angrer på, for det blide ansiktet jeg fikk se da samt den klemmen jeg automatisk fikk var vlrkelig verdt det 🙂 Elsker deg massemasse, og håper det ikke blir like lenge til neste gang vi treffes igjen. Gojenta mi <3

Skal møte igjen Renate straks :-)

Dette her skal bli en av de bedre dagene denne uken. Faktisk satser jeg på at denne dagen scorer som best denne uka! I skrivende stund sitter jeg å venter på at min kjære venninne Renate skal sende på meg en sms om at hun har ankommet Oppdal. Det er alt for utholdelig lenge siden forrige gang, tror snart vi snakker om 2 måneder, om ikke mer..


Dette bildet er fra forrige gang vi møttes <3

Jeg gleder meg masse til å møte igjen godgullet mitt som jeg elsker så utrolig høyt. Sto opp tidligere enn jeg egentlig pleier i dag, det vil si i 8-tiden. Har dusjet, spist frokost, lakket neglene, til og med vasket dass 😛
Vi skal starte med å spise pizza i lag ett eller annet sted i bygda, deretter skal Renate for første gang få se hvordan jeg bor, og hun har også veldig lyst til å hilse på Belle, dermed skal hun få lov til det.
Så nå sitter jeg her altså bare å venter, sett litt på Saw 3D for å få tiden til å gå, men merker at det er ikke så lett å få tiden til å gå fort nå. Jeg vil aller helst bare se henne igjen med en eneste gang!!! <3

Blir sikkert tatt noen bilder i løpet av dagen, så får se om det blir lagt ut noe her i løpet av kvelden.
Enyway, kos dere masse. Ta godt vare på hverandre, og god helg alle sammen!

Vi reblogges!

Aktivitetskontakt?

Det begynner å drøsse med dager siden jeg nå skrev noe om støttekontakt og lignende her inne. Jeg fikk nettopp akkurat nå en melding om at de har funnet en fyr som kunne tenkt seg å være aktivitetskontakt for meg, hun som skrev smsen skrev også at han hadde interesser innen data, film og foto. Jeg har herved svart at dette hørest greit ut og det blir nå sånn at han og ei til skal innom meg førstkommende onsdag klokken 12 for et møte.


(Gadd ikke ta noe spessielt bilde, så brukte bare et nyere bilde av meg og Belle som jeg ikke har publisert enda :-P)

Så får jeg bare se hva som skjer videre da. Har ikke stort mer å oppdatere nå uansett, så ikke stor mening med at jeg drar ut dette innlegget stort lenger.
Om det er noe forskjell på aktivitets og støttekontakt aner jeg ikke, men det kan jeg jo spørre om onsdag. Eller ikke, for meg så er akkurat det rake likegyldig.

Vi reblogges!

Depressivt tilbakefall truer..

Jeg hadde så og si ikke den helt beste starten på dagen i dag. Det er helt greit, dagen er ung og mye kan skje i løpet av den.
Saken er at jeg føler mer og mer de siste dagene at jeg har falt mer og mer tilbake til en depressiv fase i livet som jeg håpet å slippe enda en stund.
Egentlig er det godt gjort at jeg har vært såpass happy såpass lenge som jeg har vært den siste tiden, for å se det positive i det.
Sist jeg hadde en depressiv fase var noen få uker i januar/februar, men forskjell på da og nå er at da var det noen ting som skjedde, som jeg var klar over selv hvorfor ting var som de var.

Det som er denne gang er at jeg vet ikke helt hvorfor jeg har blitt så nedvergende igjen. Jeg har fått problemer med å stå opp. Jeg ser ikke like stor mening i livet mitt lenger… Jeg føler meg mye missforstått, ensom, ignorert av samfunnet, for å si det sånn. Og det som skremmer meg er at i natt kom det såvidt ett par tanker igjen som jeg helst ikke bør gå nærmere innpå,  men de var litt i grensen av det folk flest (også jeg) kaller for suicidale tanker…

Det som skremmer meg er først og fremst at jeg ikke er sikker selv på hvorfor jeg er så depressiv nå som jeg føler at jeg er blitt igjen. For er det noe jeg er vant til så er det jo faktisk å være bortprioritert, ensom og alene. Lurer på om det kan være noe annet som ligger i underbevistheten min, som jeg kanskje mer har fortrengt… Jeg aner virkelig ikke, og det plager meg. Jeg vil jo egentlig ikke dø, for å sette det på spissen, men samtidlig er jeg drittlei dette livet her..


Legger til slutt ut et mer lystigere og koseligere bilde av min kjære Belle <3 – Elsker deg!

Vi reblogges!

Når VAR gamledager?

Det slurpes og peses over et bord på en kaffe.
To eldre damer sitter og sluper i seg det som slupes kan av fett, sukker og kalorier, mens de sitter og mimrer sentimentalt over hvor mye bedre ting var før, i gamle dager.

STOPP! FRYS FILMEN, SETT PÅ PAUSE!!!
Beklager avbrytelsen, men det er bare noe jeg må få klarhet i før vi ruller filmrullen videre.
Det er nemlig noe jeg ikke helt klarer å sette spissen på. Gamle dager. Når var egentlig gamledager?

Var gamledager i uken som gikk? Var det forrige måned, forrige tiår? Er gamledager alt som kom før 1980? 1970?
Er det et utrykk jeg synes er litt upresist og forvirrende så er det; Gamledager!
Det sier egentlig ikke noe nøyaktig om når det var snakk om?

Hvem var konge i Norge i gamledager? Harald, Olav? Eller Harald Hårfagre kanskje?
Var gamledager før eller etter at Elvis ble funnet med hodet nede i buksene sine på et toallett? Var det før eller etter at Fuck For Forest-parret knullet harmløst på Quartfestivalen, med flere barn til stede?

Jeg aner virkelig ikke. Og jeg er stygt forbredt på at deres svar ikke vil være helt like heller.
Men jeg gir dere et forsøk. Svar meg på en ting, når var gamledager?

For meg var gamle dager… Ehm, alt før 90-tallet 😛

SÅNN, DA KAN DEN SPENNENDE SCENEN MED DE TO ELDRE DAMENE RULLE VIDERE, JEG ER FERDIG 😉

Vi reblogges!

Alt kan repeteres

“Ta en titt ut av vinduet ditt, er ikke himmelen blå? Det var mye verre vær her om dagen, da var himmelen grå. Du skulle vært her i forrige uke, da hadde vi snø”, sang en gang Joachim Nielsen, norges store rockestjerne inntil han døde av det som kan ha vært en overdose av ett eller annet.

Dette er atter en torsdag i livet mitt. Dette er hittil ikke en mer eller mindre merkeligere dag enn andre torsdager.
Jeg våkner opp noe småkvalm i 12-tiden, kvalmen kommer først og fremst av at jeg ikke har spist i går, bare noe godterier.
Jeg sliter som tidligere beskrevet med å unne meg å spise. Det å stå opp er noe jeg føler jeg trenger en grunn til, og hadde det ikke vært for at jeg fikk en hyggelig sms fra en god venninne nå nettopp så hadde jeg sikkert ligget under dyna til 17-tiden eller noe. Saken er at jeg har ikke penger på kortet, og måtte dermed reise meg fra sengen, og slå på pcen for å svare henne via biip.no.

Er jeg heldig får jeg kanskje et besøk i morgen.
Men hittil så er denne torsdagen altså ikke veldig uvanlig, bortsett fra at jeg fikk en hyggelig sms, for det er ikke ofte jeg får. I hvertfall ikke uten at jeg selv har sendt en melding først.
Jeg stikker to fingre inn gjennom persiennene, og nei Jokke, himmelen er ikke blå? Takk for det! For jeg er ikke så forelsket i den blåe himmelen som en del andre er.
Som beskrevet i et dikt jeg skrev i går er jeg mer glad i det mørke, dystre, kalde.
Orker jeg egentlig frokost i dag? Det er det jeg sitter og tenker på nå. Jeg har så god-damn lite lyst på brødskiver, men jeg har penger på kontoen til å finne på noe annet. Vurderer rett og slett å unne meg en dag med mer næring i dag, enn jeg har unnet meg på lenge. Knekkebrød har jeg også, men frister det? Neiiiii…

Nei, jeg får rett og slett skremme det rumpevraket jeg sitter på ut. Rett og slett tvinge meg ut i den store, skumle, råtne verden. Fult av skumle folk, jeg ikke føler meg trygg på!
Jeg vet egentlig ikke hva som er det verste som kan skje meg. Rent bortsett fra at russen kan plage meg, eller nesten verre… At en haug med barn samler seg rundt meg og spørr om jeg er sortruss. Jeg kan til tider ikke fordra barn! De barna jeg har mest til overs med er de litt eldre barna i vennegjengen min.
Men sånne små barn, med småe sko, naiv fremtreden og masete uvaner; De kan jeg nesten ikke fordra!!!
Gi meg et barn, og jeg koker det…

Dette er som sagt bare atter en dag i livet mitt. Alt kan repeteres!
Vi reblogges!

11 satanistiske regler og 9 satanistiske erklæringer


(Bilde tatt fra: satanismefrance.free.fr)

Satanismens 11 Regler:

1. Ikke gi råd eller veiledning med mindre du blir spurt.

2. Fortell ikke om dine plager eller beskymringer til andre uten at du er sikker på at de vil høre dem.

3. Når du er på andres eiendom, vis respekt eller la være og gå der.

4. Hvis en gjest på din eiendom irriterer deg, behandel han ondskapsfullt og vis ingen nåde.

5. Ikke gi seksuelle råd uten at du har fått riktige signaler.

6. Ikke ta ting som ikke hører deg til, med mindre det er en byrde for den andre personen, og han ber deg om å bli reddet.

7. Ta vare på magiens makt hvis du har fått den til og gjøre som du sier. Hvis du nekter magiens makt adgang eller å ha påkalt den, vil du miste den igjen.

8. Ikke klag over noen ting så lenge du ikke trenger og se på deg selv som et subjekt.

9. Skad ikke små barn.

10. Drep ikke umenneskelige dyr med mindre du blir angrepet eller trenger mat.

11. Når du går på åpent territorium, ikke plag noen. Hvis noen plager deg, be ham slutte. Hvis han ikke slutter, ødelegg ham.

De 9 satanistiske erklæringer: 

1. Satan representerer fråtsing fremfor avhold!

2. Satan representerer vital eksistens fremfor tåkefylte drømmer!

3. Satan representerer ubesmittet visdom fremfor hyklerisk selvbedrag!

4. Satan representerer godhet mot dem som fortjener det, fremfor spilt kjærlighet til de uverdige!

5. Satan representerer hevn fremfor og snu det andre kinnet til!

6. Satan representerer ansvarlighet for den ansvarlige fremfor omtanke for psykiske vampyrer!

7. Satan representerer mennesket på likt et annent dyr, noen ganger bedre, men ofte verre enn de som går på alle fire, et dyr som på grunn av sin “guddommelige åndelige og intellektuelle utvikling” er blitt det grusomste av alle dyr!

8. Satan representerer alle de såkalte synder, ettersom de alle fører til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse!

9. Satan er den beste venn kriken noensinne har hatt, da han har holdt dem travelt opptatt i alle disse årene!

Dette innlegger er ikke noe jeg har skrevet eller funnet på selv!
Dette har jeg tatt fra LaVey-satanistenes bibel, som ble utgitt for første gang i 1969!

Vi reblogges!