2. Fortell ikke om dine plager eller beskymringer til andre uten at du er sikker på at de vil høre dem.
3. Når du er på andres eiendom, vis respekt eller la være og gå der.
4. Hvis en gjest på din eiendom irriterer deg, behandel han ondskapsfullt og vis ingen nåde.
5. Ikke gi seksuelle råd uten at du har fått riktige signaler.
6. Ikke ta ting som ikke hører deg til, med mindre det er en byrde for den andre personen, og han ber deg om å bli reddet.
7. Ta vare på magiens makt hvis du har fått den til og gjøre som du sier. Hvis du nekter magiens makt adgang eller å ha påkalt den, vil du miste den igjen.
8. Ikke klag over noen ting så lenge du ikke trenger og se på deg selv som et subjekt.
9. Skad ikke små barn.
10. Drep ikke umenneskelige dyr med mindre du blir angrepet eller trenger mat.
11. Når du går på åpent territorium, ikke plag noen. Hvis noen plager deg, be ham slutte. Hvis han ikke slutter, ødelegg ham.
De 9 satanistiske erklæringer:
1. Satan representerer fråtsing fremfor avhold!
2. Satan representerer vital eksistens fremfor tåkefylte drømmer!
3. Satan representerer ubesmittet visdom fremfor hyklerisk selvbedrag!
4. Satan representerer godhet mot dem som fortjener det, fremfor spilt kjærlighet til de uverdige!
5. Satan representerer hevn fremfor og snu det andre kinnet til!
6. Satan representerer ansvarlighet for den ansvarlige fremfor omtanke for psykiske vampyrer!
7. Satan representerer mennesket på likt et annent dyr, noen ganger bedre, men ofte verre enn de som går på alle fire, et dyr som på grunn av sin “guddommelige åndelige og intellektuelle utvikling” er blitt det grusomste av alle dyr!
8. Satan representerer alle de såkalte synder, ettersom de alle fører til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse!
9. Satan er den beste venn kriken noensinne har hatt, da han har holdt dem travelt opptatt i alle disse årene!
Dette innlegger er ikke noe jeg har skrevet eller funnet på selv! Dette har jeg tatt fra LaVey-satanistenes bibel, som ble utgitt for første gang i 1969!
I skrivende stund har jeg nettopp pellet hodet mitt opp fra et sammenbrettet ullpledd som jeg har lagt på sofaen og brukt som pute. Er vel egentlig ikke så veldig trett, men hva faen skal jeg gjøre liksom, tenker jeg til tider. Noen dager mer enn andre, selvfølgelig. Nei, det er ikke lett å fylle dagene hele tiden. Ikke er det så lett når man har så liten vennekrets heller. Og stort hjelper det ikke at jeg ikke helt får meg til å kontakte folk hele tiden. Er først og med vant med at de jeg spørr og gidder å henge med, ikke har tid. Noen har barn, andre har sine andre forpliktelser og sitt å drive med.
Jeg lurer rett og slett på om jeg risikerer snart å havne i en fase som jeg ikke har vært i på snart to år.. Sovefasen. For det var en periode høsten og vinteren 2010 at jeg sov veldig mye. Da koblet jeg meg mer og mer ut fra resten av samfunnet, ga mer faen, og var veldig depressiv.
Jeg er ikke depressiv eller noe sånt nå. Men jeg er mer på vei til å gi mer faen igjen kjenner jeg, og selv om jeg ikke er så spessielt trett så sover jeg, eller så ligger jeg veldig mye bare rett ut på sofaen, likevel.. Og når sant skal sies føles det egentlig ganske greit nå.. Bare ligge på sofaen dag for dag. Forsvinne litt, og oppdaget at jeg har ligget der noen timer. Lar telefonen stå på i tilfelle det skulle dukke opp noe, også videre. Så får jeg vurdere utifra hvem det er som ringer, og hvorfor om jeg gidder å reise meg fra sofaen, eventuelt ta i mot besøk eller dra ut for å møte noen.. Føler at ting er ikke så farlig for meg lenger. Tenker egentlig en del på andre. Lurer litt på hvordan enkelte har det, og unner alle det beste. Men mitt eget liv raker jeg ikke så mye tanker rundt lenger. Jeg har egentlig mer eller mindre gitt opp de mer eller mindre større tingene i livet. Jeg tror egentlig jeg har opplevd de største høydepunktene jeg kan få i livet, og det som eventuelt skulle dukke opp senere får bare komme som det kommer. Men jeg tror virkelig ikke at det er mer i livet mitt nå som vil toppe de få tingene som har forekommet i fortiden.. Min glanstid, om jeg kan si det sånn er egentlig over.
Det viktigste for meg er egentlig at de få jeg har, har det bra. Om folk har tid og slik til å være med meg er egentlig ikke så farlig lenger. Jeg har egentlig begynt å godtatt ensomheten i livet. Og det hjelper også at jeg egentlig ikke misstrives i den lille hybelen jeg bor i. Jeg har ikke noe behov for å flytte meg fra sofaen, å gå ut blant folk. Spessielt nå som det er mai har jeg delvis angst for det også, grunnet russen….
Så, jeg får være fornøyd med det jeg har, sier jeg bare. Ensom er jeg egentlig ikke, jeg har jo Belle. Altså tarantellaen min. Hun snakker ikke så mye, men.. Samtidlig er hun en av de få som aldri har kjefta eller rakket ned på meg også. Hehe, og det er jo noe. Er det ikke? 🙂
Vik fra meg sommerens mor Varmen brer seg over et landstrakt Norge Våren har kommet, i alle fall for en stund Den kalde far har lagt seg ned Den varme mor viser igjen sitt ansikt Russen er tidlig ute med feiringa si Russ og rus går hand i hand Fanden holder dem på veien Forsøpling av tomflasker og annen drit
Bølgens hete er her i dag Jeg føler den både med litt glede og hat Den gir meg sløv mosjon mens jeg går i slow motion Ikke kan jeg fatte hvor jeg skal gjøre meg av Savner vinteren kjenner jeg Nå er ser jeg flere folk ute i gatene Jeg savner den mørke tiden Jeg savner kulda Jeg savner, mindre folk
Skulle jeg flytte nordover kanskje? Til tross for at mine venner er i sør? Nei, vekk med skitpraten La meg få be om litt mer regn i alle fall Regn, regn, regn i døser og spann La ikke sola skinne for mye Det kan fort ta livet fra en ussel autist Jeg er mørkets venn Jag sola bort, langt, langt bort For jeg vil ha mørket Jeg vil ha mørket Slukk lyset!
Jeg svetter, og jeg hater svette Svette minner meg om gamle folk Svette minner meg om fotballfreaks
Svette minner meg om sport. Sport stinker, gamle folk stinker
Æsj.. Nei, gi meg vinteren tilbake. I alle fall; la regnet strømme til! Og slukk den jævla lyskasteren!!! (Aylar Von Kuklinski, 2. mai 2012)
Kvinnfolk kan være utrolig koselige og hjertevarme. Vi fleste er kanskje mest vant til å forbinne trygghet og kos med kvinner. Når jeg tenker på jenter/kvinner flest så tenker jeg på de som venner, til tross for at enkelte av f.eks mine nærmeste venninner er noe på kanten for “folk flest”, men på en lovlig måte.
Dette blogginnlegget skal ta for seg ett par kvinner som har gått over kanten på den ulovlige måten. Kvinner man burde frykte mer enn å elske dem. Men hvem er vel jeg til å dømme slikt? Jeg er bare en simpel blogger fra Sør-Trøndelag. La oss ta en titt på noen kvinner i historien som ikke bare har vært verdens skjønneste svigerdatter.
Elisabeth Bàthory (Bilde tatt fra: mehmeturgut.deviantart.com) Elisabeth Bàthory var grevinne av Ungarn på slutten av 1500-tallet. Som mange andre kongelige og høyt rangerte personer opp gjennom historien var Elisabeth også blant de mer forfengelige som var opptatt av å se ung og vakker ut. Skjønnhet er vel og bra, men når man dreper rundt 600 unge jenter, og fyller badekaret med deres blod som man deretter bader i, i håp om å få bli evig ung, da går man kanskje litt langt. Elisabeth gjorde nettopp det. 600 unge jenter ble drept. Elisabeth badet i deres blod, bokstavelig talt, fordi hun trodde at å bade i unge jenters blod ville gjøre henne evig ung! Historien endte med at hun ble murt inne i sin egen borg, hvor hun til slutt døde, til tross for at hun ble murt inne med en god del mat. Elisabeth har jeg skrevet et helt innlegg om tidligere i år, som kan leses igjen her!
Belle Gunnes (Bilde tatt fra: femaleserialkillers.info) Kontaktannonser får en bitter smak når man ser tilbake på Norges stolthet; Belle Gunnes. Belle Gunnes var en meget grådig, hjerteløs og kynisk dame som kun var opptatt av sin egen status, og det å eie mest mulig. Penger satte hun høyt, og penger fikk hun. Hun hadde alerede mye etter en stund, men hun fikk aldri nok. Hun lokket til seg diversje menn med brev og kontaktannonser. Mennene fikk beskjed om å ikke fortelle noen at de dro til henne, og når de ankom ble de til slutt drept, kuttet opp i flere biter og matet til grisene. Gunnes var gift flere ganger, og flere av mennene hadde også barn, som hun drepte. Kun ett eneste barn har overlevd Belle Gunnes av de som var hennes mål å utrydde, blant annet fordi barna ikke skulle arve sine fedre etter hun drepte dem! Hvor mange liv hun hadde på samvittigheten er det ikke noe klart svar på, men det kan tenkes at hun har over et hundre liv på samvittigheten. Belle døde tidlig på 1900-tallet og det spekuleres i om hun til slutt brant inne i sitt eget hjem, sammen med noen barn. Har også skrevet et helt innlegg om henne tidligere, som kan leses her!
Sian Roberts, Siobhan Vaughan og Victoria Beckford (Bilde tatt fra: fandensoldemor.com) Sian, Siobhan og Victoria er tre grusomme kvinnemennesker fra Storbritania. En 16 år gammel jente fikk for en liten stund siden kjenne deres umenneskeligheter på kroppen, mest sannsynlig på grunn av en gjeld på 1000 norske kroner. Jenta ble låst inn i et skap, slått og har blitt truet til å kle seg naken. Jenta var på besøk til en venn av sin mor da hun ble bortført, bundet, låst inne i et skap og også slått med et belte. Hun ble også kjørt til en parkeringsplass, kledd helt naken, hvor disse tre ukvinnene tok bilder av henne med mobilene sine. Sian, Siobhan og Victoria ble dømt for 4 års fengsel for disse ugjerningene.
Katherine Knight (Bilde tatt fra: philosophyblog.com.au) Katherine Mary Knight er heller ikke en kvinne menn flest ønsker å dele seng med. Da hun giftet seg med sin kjære John Charles Thomas Price i 1974 forsøkte hun å kvele han på selve bryllupsnatta da han hadde sovnet etter “bare” tre omganger i senga. Parret ble naturligvis skilt, men det var først 10 år senere. Enden på historien lyder som så: John ble knivstukket 37 ganger. Deretter ble huden hans flådd av, og hengt opp over inngangspartiet. Rumpa hans lagde hun stek av, og på hodet hans kokte hun suppe. Hun dekte på til ti personer, og serverte rumpesteken sammen med poteter, gresskar, kål, squash og saus. Ved siden av maten la hun en lapp med hvert av hans barns sine navn på. Knight er det første i Australia som har blitt dømt på livstid uten prøveutløselse.
Irma Grese (Bilde tatt fra: images.mitrasites.com) Krigen var en grusom tid for mange, og Irma Grese gjorde ikke spessielt mye for å gjøre den bedre. Irma Grese regnes i dag som den gang, som den verste SS-kvinnen i historien. Grese fikk blant annet seksuell tilfredstillelse av å piske andre kvinner, og det stopper ikke der. Hun er også blitt beskyldt for sexorgier med jøder, og hun har også skutt, flådd og selvfølgelig også bidratt med å sendt flere jåder inn i gasskammeret. Hun brukte gjerne hunder for å disipline fanger, og vitner skal også ha fortalt om at hun bandt sammen beina på en fødende kvinne. Grese ble ikke spessielt ung, bare 22 ble hun hengt rett etter krigen.
Ilse Koch (Bilde tatt fra: allposters.co.jp) Vi skal forbli litt i nazistenes verden en stund til. Ilse Koch var også et kvinnemenneske som tjenet djevelen. Hun ble blant annet kjent for å skjære av huden på fanger, hud med tatoveringer hun tok vare på. I 1940 bygget hun en sportsarena av penger hun hadde tatt fra fanger, men i 1943 ble hun til slutt arrestert sammen med sin mann for underslag og personlig berikelse, i tillegg til at hun skal ha drept fanger, slik at de ikke kunne vitne mot henne. Ektemannen ble dømt til døden, men hun ble sluppet fri igjen – grunnet mangel på bevis. I 1945 ble hun igjen arrestert, denne gangen av amerikanske myndigheter. Hun ble dømt på livstid, men i 1967 fikk hun nok av livet sitt, og hengte seg selv.
Karla Homolka (Bilde tatt fra: canadiancrc.com) Karla Homolka fra Canada hjalp sin mann med en rekke voldtekter og drap på unge tenåringsjenter som hun som regel filmet mens mannen hennes dundret løs. Karlas egen søster Tammy var en av de som ble voldtatt. Filmingen hennes viste seg til slutt å slå tilbake mot henne selv, da de ble brukt i retten mot henne som bevis. I 1993 ble hun dømt til 12 års fengsel, og er i dag en fri kvinne som nå bor sammen med sin sønn i karibien. Happy ever after…
Det skal sies at dette innlegget er et veldig tilfeldig innlegg. Og det er ikke nødvendigvis en liste over de 9 verste kvinnene i verden. For i såfall kunne jeg i alle fall erstattet de tre mørke storbritiania-kvinnene med noen enda verre igjen.. Dette er en liste med 9 kvinner, som har vært/er forferdelige på hver sine måter, og jeg har ønsket å også hatt med noen som faktisk ikke er så alt for gammel og kjent som feks Belle Gunnes og Elizabeth Bathory. Topp 10 ABSOLUTT verste-kvinne-lister kan dere finne andre steder, det er alerede laget 😉
Det har tatt en tid siden jeg i mai i fjor skrev diktet “Jeg er stygg”. Da jeg skrev det hadde jeg på forhånd ingen forventninger av hvilken populæritet det skulle få, noe det fikk.
Mange facebook-likes, og flere kommentarer. Diktet skrev jeg rett etter at to fjols av noen jentunger hadde blitt tatt på fersken da jeg overhørte noe den ene av de hadde sagt om meg. Småjenter riktignok, men jeg valgte likevel å ta det videre, ta dritten de hadde om meg, forså å gjøre det om til noe, et dikt!
Man skal ikke se bare det negative i det negative, og man skal ikke alltid se bare det positive i det positive heller. Desto flere sider man ser, og lærer av, desto mer vokser vi som mennesker.
Jeg lærte egentlig ikke noe konkret da jeg skrev det diktet, annet enn at det er flere som ikke mener jeg er stygg. Men noe jeg lærte var at det var to “venninner” som ikke var venninner av meg likevel! Nok om fortiden. I denne beskjedne mai-natta, snart ett år senere har jeg nå valgt å filmatisere diktet “Jeg er stygg” som jeg skrev den 18. mai 2011.
Filmatiseringen er kanskje enkel, men den er likevel veldig meg!
Dersom noen ønsker å lese det diktet selv, kan dere klikke her! Men da skal jeg se ferdig en Valentinspessiall-episode av “The Muppet Show”!
Hva i helvete skal jeg skrive om nå? Jeg var såpass asshole mot meg selv i forrige innlegg at jeg skrev at det var innlegg nummer 999, dermed er det sikkert noen som nå har ventet og kanskje forventet ett eller annet i dette innlegget, som altså er…. Innlegg 1000! Smart som jeg er tenkte jeg: – Hva med å lage ett innlegg om de 1000 beste innleggene jeg har laget?
Til og med den blondeste venninna mi kunne kommet på noe bedre. For hva er vitsen med å lage et innlegg som linker til ALLE innleggene jeg har skrevet? JA! Så KUNNE JEG lagt ut 1000 nakenbilder i dette innlegget. Men det er en viss grense på min tålmodighet også. Det å ta 1000 bilder samt å faktisk redigere de etterpå tar umenneskelig lang tid, hvis jeg skal si det sånn!
I løpet av tiden jeg har blogget har jeg hisset opp en del. Jeg har gjort folk fortvilet, jeg har også tråkket på folk. Ja, jeg har til og med blitt SLETTET herifra! Men så sto jeg opp igjen fra de døde, akkurat som Jesus Kristus i egen lave person, mot at jeg slettet ett innlegg som ble tolket av enkelte som en forherligse og oppfordring til drap! Det er ikke uten grunn at bloggen heter for “fullstendigkaos”, joda, det har til tider vært litt dødt her, litt uinspirerende og tamt. Men for det meste har det også vært et sabla spetakel. Folk har begynt å rope etter meg når jeg går forbi Videregående skole. Jeg ser jenter og gutter som glor gjennom gardiner på skolen og spretter unna når jeg ser mot dem. Og jeg tror ikke det er ene og alene mine sko sin skyld. For jeg har venner som kan fortelle at jeg virkelig har vært snakket om i enkelte timer på skolen. Mest på det vonde, og jeg har hørt en rekke eksempler på hva folk har ment, trodd og sagt om meg! Det peneste jeg har hørt var rykter om at jeg har slått hodet bokstavelig talt i veggen, og begynt på… Dop!
Og kjære folk, det stemmer! Jeg HAR dundret det som er igjen av hodet mitt i en vegg, flere ganger! Og jeg har også gått på dop! For mine venner er mitt dop! Men i motsetning til dop så er ikke venner noe jeg nødvendigvis er avhengig av for å leve. For jeg tror ærlig talt at ingen nødvendigvis må ha noen for å leve. Men når det er sagt, hadde det ikke vært for venner så hadde jeg heller kanskje ikke giddet å blogge. For jeg gir egentlig faen i lesertall og slik. Men hadde det ikke vært for at jeg har folk som gidder å lese den hadde jeg helt sikkert ikke giddet å blogge så bra og ofte heller! Alle som har vært innom min blogg er herved min venn, omså det bare var snakk om engangstilfelle! Hvert lille sekund folk tilbringer på å være på bloggen min er gull verdt!
Haters make me strong, so do the fans! Men nå var det faktisk ikke meningen at dette innlegget skulle bli et tilbakeblikk-innlegg hvor jeg skriver om tiden jeg har blogget hittil, og det skal det heller ikke bare bli. For jeg har nemlig tenkt å gjøre dette innlegget til noe mer. Det skal ha noe ekstra, noe mer!
Husker dere diktet “Mannen på livets liljer” som jeg skrev den 15. januar i år? I såfall ikke kan du klikke deg tilbake i tid og lese det her! Grunnen til at jeg nevner dette “gamle” diktet er at i dag har jeg bestemt meg for å filmatisere diktet, og det har jeg brukt de første timene av denne dagen på. Her har dere resultatet! 🙂
Angående denne såkalte forelskelsen kan jeg si en ting nå som kanskje vil ødelegge feelingen litt, men likevel. Den forelskelsen jeg var preget av da jeg i januar skrev dette, er en forelskelse som har gått litt over. Hm.. Enyway! 1000 takk for at dere har fulgt meg gjennom tusen innlegg hittil!
Håper at jeg får til 1000 til, hvis ikke blogg.no prøver å slette meg mer igjen da.. Vi reblogges!
Snillhet kan være vel og bra, men det er ikke alltid at man kan bygge videre på det. Snillhet er for mange å holde kjeft om en mening man har. En mening som kanskje egentlig burde vært sluppet ut, for en stund siden.
Jeg syns det er flott med snille mennesker, men til tider er det grenseløst idiotisk hvor snill enkelte kan felle seg selv ved å være. Undertegnende er til tider blant de.
Skal man frem i verden, nytter det ikke å være snill all the time. Glem det! Bare glem det! Det er som i ordtaket; “Snille jenter kommer til himmelen, vi andre kommer så langt vi vil”!
Et par eksempel fra mitt eget liv er selvfølgelig på sin plass å dra frem. Og jeg tror forresten de fleste eksemplene er noe dere vil kjenne dere igjen i også. For det har seg sånn, et par ganger har det hendt at jeg har avtalt at noen skal komme og besøke meg… “Jeg vet ikke helt når jeg kommer, men jeg kommer i morgen ettermiddag en gang…” For dere som er oppegående, så kan en ettermiddag være så mangt!
Det er da jeg skulle vært flinkere på å si: “Unnskyld meg, men jeg har faktisk et jævla liv jeg også”! For det har jeg, tro det eller ei, selv om mye av livet mitt brukes til fasinasjon på døden og underjordiske interesser.
Vel, nok om det. Det hender at folk kommer med nokså ukonkrete meldinger på når de kommer. “Jeg kommer en gang i løpet av morgendagen..”.. “Ja, vel ok..”
Så blir man sittende, det er ikke akkurat slik at jeg kan gå noe sted, for jeg venter besøk… En eller annen gang den dagen det er snakk om. Og tiden går. Jeg har gjort unna de tingene jeg skulle gjort. Innnnnngen ting å ta meg til… Skal jeg ta sjansen på å innom en butikk i 5 minutter? Hva om h*n er på døra akkurat da?
Nei, snillhet kan til tider være upassende, kommer ann på grad. Andre eksempler er de jævla treigostene i vennegjengen. De som nesten ALDRI kommer presis. De som skal komme i 18-tiden, men som dukker opp halv ni i stede.. Og jeg sier det gang på gang; “Det går heeelt fint. Hadde ikke noe å gjøre utenfor hybelen likevel jeg”, etterfulgt av et smil.
Faren med dette smilet og disse replikkene er at det fort blir mer tillatt at dette kan gjenta seg. Dermed tar folk det fortere forgitt at de ikke trenger komme presis, men mer eller mindre AKKURAT SOM DE MOTHERFUCKING VIL!!!!
Jeg har et ønske for året. Kast snillheten på dør! Ønsker ikke å være den oversnille pusekatten! Jeg kveles av tankene! Det verste jeg vet er folk som er snill fremfor å sette foten ned. Man kommer ikke lange veier i verden med snillhet og sensur! Man MÅ være litt strengere, hardere, mer brutal og “fæl” for å faktisk bli et bedre menneske, etter min mening!
Snille mennesker kan til tider være totalt umenneskelige, mot seg selv! For de utsetter selv gjerne for at tiden deres blir ranet. Si ja til det du VIL si ja til, ikke si ja kun fordi at du ikke vil såre noen, eller virke streng!
For da lar dere assholene av noen upresise fjols ta over noe som er ditt eget! Nemlig kontrollen! Dersom noen skulle bli sure for at du krever at de kommer med noe mer presis, og at de skal holde det de lover, da er de ikke verdt å ha som venner! De vennene som er verdt å ta vare på er de som faktisk takler at du er ærlig, de som takler sannheten, de som forstår at du har et liv du også, de som forstår at klokken 18 er klokken 18 og ikke 21!!! F.eks!
Selvfølgelig kan det forekomme at det skjer noe. Det gjør det med alle. Og noen ganger skjer det!* Men jeg sikter nå til de som lar dette nærmest forekomme ukentlig!!
Så har vi også de som menger seg med flere mennesker de egentlig ikke har så mye felles med, innerst inne. Som dag inn, dag ut bruket tid på folk som tror de er bestevenner eller hva faen de tror, rett og slett fordi du er så snill og faker som om du mener det samme og blablablabla langt oppe i tarmene mine! Det er greit, ingen ønsker å være venneløs og ensom, men jeg vil heller være alene fremfor å menge meg blant folk som føler meg mer ensom! For slik er i alle fall jeg skapt, dersom jeg bare jatter med folk og er venn med folk kun for å være hyggelig, eller fordi jeg desperat skulle føle at jeg trenger venner, da vil jeg heller være alene!!!
Nei, atter en gang: Det nytter ikke å være snill bestandig. Snillhet stinker til tider, og snillhet er til tider jævlig identifiserende med DUMHET OG IDIOTI, AND RETARDNESS!
Takk for oppmerksomheten, for 999 gang, da dette her ble innlegg nummer 999 😉 (egentlig nummer 1001, siden 2 innlegg er blitt slettet mot min vilje i løpet av årene) Vi reblogges!
Terrorisme. Terrorister. Hva er terrorisme, hvem er terrorister? I følge wikipedia er terrorisme en beskrivelse på realiserte og målbeviste handlinger mot siviliserte mennesker/myndigheter. Av de mest kjente terroristene vi kjenner til i Norge har vi Osama Bin Laden og Anders Behring Breivik.
11. september 2001 skjedde det noe som så og si har berørt en hel verden. To store skyskrapere ble revnet ned til jorden på minutter, 2973 mennesker døde, og Osama Bin Laden pådro seg ansvaret/skylden.
22. juli 2011, altså i fjor, kom terroren til Norge. Helvete startet da en bombe gikk av i regjeringskvartalet. Ikke lenge etter ble det avfyrt skudd, etter skudd, etter skudd på Øtøya. Totalt 77 mennesker ble drept den dagen i Norge, av en og samme mann, Anders Behring Breivik.
De fleste i samfunnet i dag er enige om at Breivik og Bin Laden begge er terrorister, undertegnende blant de. Men det er noe jeg vil tørre å spørre om. La meg våge å plassere meg litt på en viss sidelinje… Hva om fremtiden hadde bydd på noe som hadde gjort at vi da skulle sette mer pris på det Breivik gjorde. Breivik utaler selv at han er bekymret for snikislamisering, og det stadig økende tallet med innvandrere. Uansett så er ikke slike ting som Breivik har gjort noe man skal gjøre, og det er en totalt umenneskelig, forkastelig og uaksebeltabel ting å drepe 77 mennesker uansett hvor god eller dårlig sak man vil forfremme!
Poenget mitt skal jeg tilbake til 40-tallet for å fiske opp. Jeg har gått gjennom terrorist-listen til Wikipedia to ganger. De fleste navnene er slike utenlandske navn som for nordmenn flest virker snåle og rare. Ali Baba og sånt, ja.. Ali Baba var bare et eksempel på tullete utenlandske navn, ikke noe mer enn det, hehe. Tilbake til poenget… En hver terroraksjon krever sitt manus, eller en plan. Apropo manus… Hvorfor er det så få som kaller og/eller har kalt Max Manus for en terrorist? Blant annet sto Max Manus bak en rekke sprengninger av kontorer med arkiver.. Sprengninger som kunne forårsaket flere tusen talls sivile tap. Ti tusenvis av unge, NORSKE gutteliv kunne gått tapt under de aksjonene.
For ikke å snakke om all båtsprengningen. Takket være at krigen gikk “bra” og Norge fikk sin frihet tilbake er Max Manus sett på som en helt. Terrorist? Nei, bare glem det! For Manus var aldri noen terrorist. Sprengte båter og kontorer med sivile i nærheten, ikke noe å tenke på. Det gikk jo bra, derfor er han en helt!
Joooda… Jeg vil et spessielt sted i kveld, med dette innlegget. Jeg vil frem til et poeng. Spessielt kontorene Manus var med å sprenge kunne tatt livet av sivile gutter, norske til og med. Er det ikke en terroraksjon egentlig å risikere sivile liv. Eller er det bare når det faktisk skjer at sivile blir drept i en aksjon at det er terror? Og ikke når det bare er en fare for det?
Jeg spørr dere.. Hvor går grensen mellom en helteaksjon og en terroraksjon?
Hva hadde skjedd om Breiviks terroraksjon resulterte i at Norge hadde blitt reddet for en eventuell fremtidlig overtakelse fra utenlandske, fiendlige makter. Som f.eks snikislamisering. Jeg er ingen rasist, og jeg er heller INGEN tilhenger av verken Bin Laden, Breivik, ELLER Max Manus for den saks skyld. For i mitt øye er Max Manus en terrorist, selv om han gjorde Norge en tjeneste, om jeg kan kalle det for det.
Jeg bare skyter noen spørsmål i luften, i håp om at noen svar skal falle dalende ned!
– Mens jeg kravler meg opp Rastløs og utemmelig ville jeg seire deg Ville så fryktelig kapre deg og dine venner Jeg stormet med mitt og stormen kom tilbake Det ble kjølig en periode, så stilnet det igjen Stormen blåste bort noen, ikke alle står igjen
Noen nye vant veien til meg i stormen Skulle kanskje ikke gjort det Men gjort er og blir gjort Vokteren dens vakter fant meg til slutt Min straff måtte jeg ta Den svidde, og jeg kjenner kløen fremdeles
Ordene kom så alt for brått For noen ble det alt for rått Ikke alle tålte det Noen ville ikke høre det igjen Nye handycap ble jeg iført Nå har utfordringen blitt større
Kanskje, og bare kanskje skal jeg seire Jeg trenger at du tror på meg Og at du ikke går din vei Jeg kan rope høyt og bråke fælt Bare ikke løp din vei Ikke la meg sitte igjen forjeves
Vi lever ikke i en verden ment for behag Ubehag er noe vi alle må takle Du som jeg, jeg som deg, du som alle andre La oss ikke tre bein på oss selv Jeg vil ikke miste enda et lem Desto færre hender, desto tyngre blir konkurransen Men en gang ligger jeg der, høyt oppe Det er bare snakk om tid Det er bare snakk om tid.. Det er bare snakk om tid…
Hva skiller egentlig kreft fra terrorister? Jo, det er som følger – Terroristene har gjerne et mål eller en “mening” med sine operasjoner, da kreft som regel dukker opp enda mer grunnløst og meningsløst enn en terroraksjon. Og nå støtter jeg slettes ikke terror!!
På en annen side, kreft er en type terror det også. Eller skal vi bare bli ferdig med det, og faktisk si at kreft ER terror! Kreft er noe alle kan få. Jepp, til og med de friskeste helsejævlene i verden kan rammes. Jeg personlig er redd for veldig lite. Jeg er ikke redd for å dø, så lenge det får skje på en rask og smertefri måte.. Jeg er ikke redd for mørket, jeg er ikke spessielt redd for en eventuell krig, eller at det skal skje noe forferdelig akkurat der jeg bor, selv ikke etter 22. juli. Jeg er ikke redd for rotter, taranteller (skulle tatt seg ut ettersom jeg har ei), mus, insekter eller andre dyr. Bare enkelte hunder i såfall. De to fryktene som preger meg mest i livet er.
1. At noen av mine nærmeste venner skal bli syk og dø. 2. At jeg selv skal få kreft.
Igjen, det er ikke det eventuelle dødsresultatet for min egen del jeg frykter. Det er heller lidelsene jeg skulle gå gjennom fysisk og psykisk FØR jeg sendes inn i en helvetes varm ovn og kremeres til sot. Som nevnt ovenfor, så og si alle kan få kreft, nesten uavhengig av hvor mye du sitter i sofaen, eller hvor mye du er i skogen og løper spurt. Er du vegetariener eller kjøtteter, samme fuck: Kreften kan komme og tre seg utover kroppen din og banke sjela di ut likevel.
Kreft er noe som har rammet flere nære personer av meg enn hva som kan telles på en hånd. Enda flere vet jeg av som har hatt kreft. Av de jeg har visst om eller enda vet om så er det “bare” to stykker som har tapt kampen mot faenskapet. Men det er ikke helt beroligende det heller. Kreft er ikke noe jeg tenker på så veldig ofte, men det hender. Går man rundt og tenker for mye på sånne ting hele tiden så blir man jo i hvertfall syk på en eller annen måte.
Jeg håper at jeg er en av de i samfunnet som aldri rammes av kreft, og jeg håper også at mine nærmeste perr dags dato også ALDRI, ALDRI blir rammet, og i verste fall forsvinner som resultat av det. Men man vet aldri.
Et av mine største ønsker for samfunnet er at det skal bli funnet opp en eller annen medisin som masseutrydder ALL kreft i hele verden, enkelt og smertefritt. Så lenge det er liv er det håp, og vi må aldri gi opp håpet om en kreftfri planet.
Til alle som eventuelt skulle være rammet av kreften, eller kjenne noen som har blitt rammet av det vil jeg gjerne si; Jeg føler med deg, og jeg håper virkelig at du blir frisk igjen, for ingen fortjener kreft!
Til slutt vil jeg dele My Chemical Romance sin sang Cancer med dere<3:
