I Norge er det mer enn nok regler og lover. Men ikke alle lovene og reglene som finnes står skrevet ned. For det er den del uskrevne regler som rett og slett ikke bør være nødvendig å skrive ned. Jeg har laget en meget seriøs, politlig korrekt og oppsiktsvekkende liste over noen regler du ikke leser, i alle fall ikke som dette her, i Norges lover.
1. Du skal ikke ha sex med smurfer (helst ikke i fantasien heller) 2. Du skal ikke ha en rottefelle i julenissens grøtfat (skjegget hans koster en formue, og hendelsen kan tolkes som ransforsøk) 3. Uansett hvor irriterende Teletubbiene er så er det forbudt å kjøre dem oppe i rumpa på Dumbo. (ikke mer å si på det…) 4. Det er ikke lov å kaste dritten til bikkja til naboen videre til en annen nabo. 5. Det er forbudt å steine politiet…. MED DILDOER! 6. Det er påbudt å alltid skylde på den eldste kvinnen i enhver familiemiddag hvis du selv slipper ut luft. 7. Det er forbudt å kjøre bil slik som Mr. Bean. 8. Det er ikke lov å ha seg med hageslangen…. I HAGEN 😉 Men inne i huset hvor ingen andre ser, er fritt fram! 9. Lag fanklubb for akkurat hva du vil, men det finnes noen unntak av hva du ikke bør eller får lov til å lage fanklubber til: Kvinnemisshandlere, voldtektsforbrytere, barnemisshandlere, dyremisshandlere, pedofile og prester (de to siste går hand i hand..) Alt annet er fritt fram! 10. Skal du noen i gang i retten, uansett rolle bør du finne på et falskt navn dersom ditt ekte navn er Ali Bi (alibi).. 11. Det er ikke lov å titte innom fullstendigkaos.blogg.no uten å kommentere!
Menn er ikke lenger slik menn engang var. Før kunne menn la skogen blomstre opp både under armene, og ved kjønnsorganene. Jeg kom nettopp over en artikkel på tv2 sine sider hvor det står at halvparten av norske menn barberer seg nedentil. Ikke det mest interesange, og heller ikke det mest overaskende.
Jeg tørr å spå følgende: Om 10 år er menns barbering nedentil omtrent like vanlig som at menn onanerer. Noen avstår fra det av religiøse grunner, men de fleste sinnsfriske gjør det!
Personlig har jeg selv barbert skrittet mitt i… 5 år kanskje? Til tross for at jeg har hørt at det er mer renslig å ha noe hår der, så lar jeg hårene barberes bort. Jeg bruker også å klippe hår under armene, noen ganger. Når det kommer til armene bruker jeg bare en saks, for jeg vil ikke shaive alt. Egentlig kunne jeg tatt alt, men jeg har bare ikke orket å bruke penger på noe eget å barbere armene med, enda.
Personlig liker jeg ikke å se andre menns kjønnsorgansområde noe særlig i hele tatt, da skal det helst være barbert først. Noe av det verste jeg kan se hos en annen gutt/mann er stakkarslige kjønnsområder som ikke er barbert!! Fysj!! Ubarberte underarmer er heller ikke noe spessielt fint syn. Jeg synes det er flott med helt barberte menn, som ikke har noe hår i det hele tatt. Det er egentlig det som er flottest synes jeg. Selv om jeg personlig ikke klipper hårene under armene helt, bare nesten.
Så, kort oppsummert: Det trenger ikke være helt shaivet, noen steder på kroppen. Men spessielt under armene og ved kukområdet synes jeg personlig det er best om det i alle fall er noe barbert der! Når det kommer til hår på magen så er det noe jeg synes er kulere. Kommer ann på person til person, og grad. Men hår på magen er ikke noe jeg har noe i mot, som regel. Men har ikke noe i mot om det er helt barbert og babyaktig heller.
Så til kveldens spørsmål. Hva synes dere om at flere og flere menn barberer seg nedentil, og også under armene? Vi reblogges!
Igjen har jeg grepet tak i et annet vesens hand, og forsøkt å tvunget det til å stille opp på et intervju. Tvang viste seg å ikke være veldig nødvendig, da min kjære venn Catrine veldig gjerne ville stille opp frivillig. Hvem er Catrine tenker du? Vel, det er kanskje det vi skal se om vi finner litt ut av nå! 🙂
Flere og flere bruker jordkloden som et jævla offentlig toalett, i den forstand at det forsøples. Ølbokser kastes og legges bort i naturen, og generelt kastes det alt for mye søppel alle andre steder enn der det skulle vært kastes. Hvor stiller du deg til sånt? Jeg syns det er trist å se og syns det er forferdelig. Sjokkert over menneskers handlinger. Hvor vanskelig kan det være å pytte ting i søplebøta da? Jeg hater forsøpling. Selv puter jeg søppla ditt den skal ellers ligger den i veska eller lomma eller i bilen så lenge …
Ingen hadde likt om noen la søpla på din tomt, samme gjelder naturen, ta vare på den!
Tror du på noe liv etter døden? Jeg vet ikke om jeg tror, men jeg håper. Livet er så alt for kort og livet er så urettferdig. Så jeg håper man møtes igjen. Så en del av meg tror vel det, mens en annen del av meg er usikker. Døden er skremmende.
Hva frykter du mest av alt? Å miste noen av de jeg er glad i, kreft og krig.
Fortell om det jævligste du har hatt i deg? Gallestein! Smertehelvette uten like… Om det kan telles, ellers må det bli gastroskopislangen.
Hva er det beste du eier og har? Oi, den var vanskelig. Man eier vel ikke mennesker, hehe, så da må det bli minner.
Hvis noen skal ha tak i deg på en lørdagskveld, hvor skal man helst lete for å etter størst sannsynlighet finne deg da? Det kan variere så lureste er vel å ta kontakt med meg på tlf først, eller bare svipe innom å se om jeg er hjemme, hehe.
Dyr slaktes og brukes for menneskers fordeler. Mat, klær, sminke og en uendelig liste over hva vi bruker dyr til eksisterer. Hvor mye av det du spiser og bruker i hverdagen generelt kommer fra dyr? Og hva mener du om at menneskene bruker dyr slik vi gjør i dag? Jeg syns det er greit i mat sammenheng, bare de ikke tortureres, men jeg HATER pels og syns det er forferdelig at sminke eksempel blir testet på dyr. Gjør helt vondt i hjertet når jeg tenker på det.
Har du noen Gud eller religion du klamrer deg fast til? Jeg er døpt og står i statskirka, men er ikke spesielt kristen. Har vanskelig for å tro, så nei.
Men hva med sport? Har du noen sportsguder? Er du noen sportsidiot? Ikke nå lenger, men hadde når jeg var mindre. Jeg er nok ingen sportsidiot, men trener for jeg liker det. Jeg var veldig aktiv og drev med både turn ski og fotball. Fotball spilte jeg helt til jeg var 14 eller noe, Solskjær var helten og Manchester United var favoritt laget.
Så skal jeg omsider komme til noe jeg vet du liker. Musikk, fortell om ditt forhold til musikken! Jeg elsker musikk og jeg hører på det ca 24 timer i døgnet. Har likt musikk siden jeg lå i mammas mage. Musikk for meg er så mye, og det er noe jeg ikke kan leve uten. Jeg er ei metal jente og som er seg selv fult ut på en god konsert!
La oss snakke litt blogg, siden dette intervjuet tross alt ligger på en blogg. Hva betyr din blogg for deg? Leser du noen blogger, og hvorfor leser du de bloggene du eventuelt leser? Min blogg er viktig for meg siden den er en del av meg. Jeg har fått så mange gode venner her inne og et herlig nettverk. Jeg får også delt mine interesser, meninger, og ja, det jeg måtte ønske og det er godt å få lettet på trykket innimellom.
Å skrive er noe jeg liker å gjøre, og noe som hjelper meg i hverdagen. Jeg leser veldig mange blogger også fast. Jeg leser de fordi de er seg selv og fordi vi har noe felles og fordi jeg bare digger de.
Utenom blogger; leser du noe mer? Er du noe lesehest, eller løve? Jeg leser mye jeg, bøker, tegneserier og litt manga. Jeg elsker å lese, så ja. Er nok en lesehest du har med å gjøre her. Elsker blant annet Hobbiten, Ringenes Herre, og Harry Potter-bøkene.
Finnes du noe forfengelig? Hvordan er du med sminke og den slags? Jeg er meg selv. Før kunne jeg ikke gå ut døra uten sminke, nå i dag bruker jeg det da jeg har lyst og føler for det. Kjæresten liker meg like godt uansett. Men liker jo å se bra ut.
Helt til slutt; tror du på spøkelser eller noe annet “unaturlig”? Det gjør jeg absolutt! I veldig stor grad. Har selv opplevd ting, så ja. jeg, kjæresten og et vennepar var på et sted i Sverige som er kjent for dette. Stedet heter Skillingmark, og det er overnattingsmulighet der for dem som vil overnatte.
Vi var bare ute der midt på natta, og jeg og kjæresten satt rolig på en benk og lyttet. Vi begynte å høre barnelatter og dunking. Ingen barn i nærheten siden dette var langt på natt og ingen som var i nærheten. Samme skjedde flere ganger også når vi skulle reise.
Hva er egentlig ord? Jeg aner ikke hvor tanken kom fra. Jeg har nylig stått opp klokken er fire minutter på fire, jeg sitter i sokker, en boxer og t-skjorte, enda ingen bukse. Så kom jeg på en tanke, en fjeeeeeern tanke. Hva er egentlig ord? Ord er bokstaver som er satt sammen! Er det så enkelt. Faktisk, både ja og nei!
Ord er det som fører folk sammen. Ord er det som gjør at folk skiller lag. Ord er de tingene som gjør folk glade, men også det som kan gjøre folk deprimert. Ord kan redde liv, ord er også så motbydelig at de kan ta liv.
Ord er det folk forstår fordi de snakker samme språk som deg selv. Joda, også er ord det som ikke blir forstått i hele tatt, fordi at de ikke snakker samme språk.
Ord er puslebiter i spill, ord er puslebiter i forhandlinger. Ord er fremdeles ord selv om du leser det baklengs, da får du et nytt ord, med mindre ordet du leser ikke er “reser” eller “kok”. Ord er like muntlig som skriftlig, og dette innlegget kunne fortsatte i en uendelig ordrekke med setninger, utropstegn og punktum, men vet dere hva? Nå har dette innlegget nådd sin bunn.
For å oppsummere det, veldig enkelt, ord er ord! Hva er ord for deg?
Vikarinnens eksamen Det var en gang en ung kvinne ved navn Hilde Kristine Beish. Hilde Kristine var nylig ferdig på lærerskolen og hadde så smått begynt som vikar på en barneskole ved navn Pompilten Barneskole. Hilde Kristine var i begynnelsen av 20-årene og en kvinne som egentlig ikke skilte seg mer eller mindre ut enn gjennomsnittet. Hun var 160 høy, ofte kledd i brunt, og hadde et middelslangt, rødt hår som hun farget på nytt der og da.
Det var mandag og klar for en ny uke. Klokken var litt over sju og hun var på vei ut av den litt enkle leiligheten sin, på vei til skolen. Skolen startet ikke før halv ni, men det var noe småtterier hun måtte rekke først. Hun satte seg i bilen og så seg selv i speilet en siste gang før hun startet opp bilen og kjørte avgårde – Joda, håret var på plass det!
Da hun kom frem til skolen, og hadde fått låst bilen, spasserte hun inn mot skoleporten. Dette var hennes tredje uke som vikar, og det var med noe blandede følelser. Forrige uke endte nemlig ikke helt som den skulle ha gjort. Klassen hun vikarerte hadde nemlig et sort fårr. I klassen var det en jente som skilte seg ut, Marry Maid, en spinkel, småhyper og til tider aggresiv jente som dessuten hadde et grovere språkbruk og dårligere oppførsel enn resten av klassen. Senest forrige torsdag hadde Hilde sagt at hun var like facinert og glad i alle elevene i klassen hun vikarerte, heldigvis for henne var hun ingen tredukke, så ingen da se noen nese som vokste.
For var det en elev hun ikke hadde like mye til overs med så var det nettopp Marry Maid! Fredagen som gikk hadde Marry Maid fått ett raserianfall som endte med at hun hadde kastet ett brett med fulle melkekartonger mot to andre jenter i klassen, som da ble søkkvåte og også fikk sine lyserosa kjoler ødelagt.
I helgen hadde Hilde gått så langt at hun tenkte at Marry Maid måtte være djevelens datter, og at hun måtte komme fra helvete. Ingen normale barn på den alderen var så mørkt kledd, ingen barn på den alderen var så lat, sur, sint, voldelig og nedlatende som Marry Maid! Hun måtte være Satans eget barn! Til tross for at alle de andre barna i klasserommet holdt seg unna Marry Maid, og til tross for at hun ikke hadde noen venner, hadde Hilde nesten vanskelig for å synes synd i henne. Hun hadde stelt i stand situasjonen sin selv, mente Hilde i det hun trakk nøkkelkortet sitt ned, åpnet en dør og spasserte videre inn i skolens bygg.
Da skoleklokka omsider ringte inn den dagen kjente hun at hun grudde seg. Før hun ante ordet av det rant det inn med elever som hun skulle vikarere. Fire stykker, åtte stykker, eleve stykker, tretten stykker… Hilde telte elevene mens de nærmest løp inn døra. Til tross for en uheldig avslutning på forrige uke var alle elevene fulle av energi og glede. Til slutt kom tellingen opp i nitten stykker, alle var kommet.
Marry Maid satt bakerst i klasserommet og oppførte seg akkurat som hun hadde gjort alle de andre dagene. Likegyldig! Denne skoledagen gikk som de fleste andre dagene Hilde hadde vært vikar. Da skoledagen var over ba hun Marry om hun ikke kunne få noen ord med henne over fire øyne, Marry virket ikke som hun hadde den helt enorme lysten, og virket noe kranglete, men Heidi hadde likevel klart å overtale henne. Da skoledagen var over satt de to alene sammen i klasserommet. Marry Maid satt i sin dødssorte klesstil med nesen rakt opp i taket. Hilde forsøkte å få kontakt med henne, men det skulle ikke virke så lett. Hilde kjente hun ble irritert og begynte å heve stemmen sin, og var nesten på vei til å kjefte. Marry Maid merket at Hilde hadde lyst til det, men hadde fortsatt nesen ignorant rett opp!
Til slutt ga Hilde opp, og lot henne få gå hjem. Hun hadde egentlig ikke tid til dette. En så umulig unge var det ikke mye vits i å snakke til fornuft. Hun satte seg dermed ned for å rette opp noen prøver fra dagen som var. Hun smilte med et godt smil hele veien mens hun rettet. De fleste prøvene var så og si feilfri, helt til hun kom til Marry Maid. Marry Maid hadde forsåvidt en noe bedre håndskrift enn de andre i klassen, men det andre var ikke mye å skryte av. Hilde hadde nesten lyst til å markere hele prøven hennes med en stor rød strek, men det hadde vært for lettvindt. Hun følte seg noe slem der hun satt, men hun klarte ikke la være å le der hun satt å rettet Marrys norskprøve. Da hun var ferdig, låste hun alle prøvene inn under en skuff, og kjørte hjem igjen.
Senere på kvelden, like før hun var i ferd med å legge seg ringte mobilen hennes. Det var klassens egentlige lærerinne som ringte, hun som hun var vikar for. – God kveld, sa Hilde i det hun tok telefonen. – Hei du, beklager at jeg ringer så sent. Men det er noe jeg skulle fortalt deg som jeg har en dårlig følelse på at ingen andre har fortalt deg enda, svarte det i andre enden. – Jaha?, kremtet Hilde. – Jeg ringer egentlig bare for å fortelle noe angående Marry Maid, jeg vet ikke om du har hørt om faren hennes? – Nei? Hva med han? – For to år siden skjedde det noe helt forferdelig… Ken Maid, Marrys far var en veldig oppegående, frisk, snill mann. Han og Marry sto veldig nært hverandre. Siden Marrys mor er såpass privat av seg går jeg utifra at hun ikke har fortalt noe om Marrys far? – Nei…, gjespet Hilde. – For et år siden fikk han kreft… Kreften ble oppdaget alt for sent, det var ingen ting legene kunne gjøre annet enn å dempe smertene hans…
Hilde kjente brått en kald følelse renne nedover ryggen. Der og da var det akkurat som om hun skulle falle, hun måtte sette seg ned, hun gikk og satte seg i sofaen før hun sa noe som helst.
– Hallo?, hørte hun plutselig. – Beklager.. Jeg ble litt borte, noe så forferdelig.. Jeg.. Jeg vet ikke hva jeg skal si, sa hun. – Jeg forstår.. Jeg hadde en dårlig følelse på at ingen hadde fortalt deg dette. Mange av de andre på skolen er litt dårlig på sånn. Utenom skolens rektor, samt noen av de andre lærerne er det ingen som egentlig vet noe om Marry sin hjemmesituasjon. Faren døde så og si fra henne helt uventet. Du skulle sett de sammen i barnehagen, jeg var tilfeldigvis Marrys barnehagetante også… De var så utrolig flotte å se på, de sto hverandre så sterkt. Marry var en utrolig flink og flott jente. Hun var best i klassen helt til… Ja, du forstår?. – Ja… Huff, beklager… Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg.
Og mye mer ble heller ikke sagt den kvelden, etter at hun hadde snakket ferdig med klassens egentlige lærerinne, lå hun seg i sengen og brøt sammen i gråt. Hun skammet seg så forferdelig over hvordan hun hadde dømt Marry Maid. Rett etter skoleslutt hadde hun snakket til henne med den mest anstrengte tonen hun har brukt på fem år. Hvordan kunne hun en gang tenke så fæle tanker om Marry som hun hadde gjort, inntil nå? Den følgende natten ble en lang og vond natt i Hildes liv. Hun følte plutselig så synd i den jenta hun tidligere hadde tenkt på som Satans datter. Hun måtte gjøre noe, hun orket ikke tanken på at Marry skulle gå gjennom resten av skolegangen helt alene.
Da det ble dag igjen sto hun opp tidligere enn vanlig. Hun kjørte avgårde til skolen for å gjøre om på noe av det hun hadde skrevet mens hun dagen før rettet opp Marrys prøve. Saken var nemlig at hun hadde skrevet en kommentar til Marry som hun nå skjønte fort kunne oppfattes som litt i overkant streng, og ikke spessielt oppmuntrende for en liten tredjeklassing.
Bare tyve minutter etter at Hilde sto opp den grytidlige morgenen var hun fremme ved skolens område. Hun låste seg inne i klassens klasserom, og låste opp skuffen med alle prøvene. Siden Marry Maid sin prøve var den hun hadde rettet sist var det nå den som lå øverst i bunken. Hun skyndet seg nesten stressende med å fjerne det hun hadde skrevet som kommentar dagen før, og skrev en ny, saklig, men likevel mer oppmuntrende kommentar, og dette skulle hun merke at hun ikke skulle angre på! Klokken var omsider blitt halv ni og en ny skoledag var i gang. Skoledagen ble startet med at hun leverte tilbake prøvene fra gårsdagen. Den første hun ga igjen prøven til var Marry Maid. Marry Maid så likegyldig ut som vanlig, og tittet ikke en gang ned på prøven sin. Da klokken nærmet seg ti, og det snart var friminutt kastet Hilde et lite øye mot Marry Maid. Hun satt i samme posisjon som alltid, og hadde enda ikke ofret et blikk mot prøven… Men så, omsider peket Marry nesen noen grader ned mot pulten, leste så vidt litt av det Hilde hadde skrevet. Mens Hilde sto og bablet om adjektiv og substantiv la hun merke til at Marry hadde begynt å lese kommentaren hun hadde skrevet rett før skolestart.
Marry Maids rolige lesetempo økte raskt. Og for første gang ofret Marry Maid omsider det første smilet Hilde hadde sett fra henne. De neste dagene ble ikke helt som de som hadde vært før. Marry var fortsatt noe aggresiv, deprimert, irritert og amper, men de negative sidene sank likevel mer og mer for hver dag. Ettersom Hilde tok Marry mer og mer på alvor, klarte hun å se mer og mer fremgang og håp i Marrys liv.
En måned senere ringte det på døren til Hilde rett etter at en skoleuke hadde tatt slutt. Hun åpnet døren og fikk seg en overaskelse. I døren sto den lille, spinkle, mørkkledde, sortsminkede tredjeklassingen med en liten plastpose i den ene hånda. Marry Maid så litt sjenert ned mot bakken, og sa ingen ting.
– Hei, har du lyst til å komme inn?, spurte en noe overasket Hilde. Marry Maid svarte med å gå rett inn, uten et ord. Da Hilde lukket døren rakte Marry frem plastposen og sa: – Her, denne er til deg! – Til meg?, Hilde kjente at hun ikke helt visste hvor hun skulle gjøre av seg.
Hun tok høffelig i mot den litt skitne bæreposen fra Kiwi, og så hva som var nede i den. Nede i posen lå det en porselendukke.
– Pappa laget den til meg da jeg var 4 år… Det var den siste han laget før han ble syk… Jeg vil at du skal ha den, kom det omsider fra Marry.
Hilde ante ikke hva hun skulle si, hun kunne ikke ta i mot denne dukken. Det var den flotteste porselensdukken hun hadde sett, den var utrolig godt gjennomført og det var slettes ikke laget av en hvem som helst.
– Liker du den ikke? – Kjære Marry, den er helt fantasisk, men jeg kan ikke ta den i mot. Den skal du ha selv. Hvorfor vil du egentlig gi den bort, hvorfor til meg? – Fordi du er den snilleste læreren jeg har hatt noen sinne, og jeg vil veldig gjerne du skal vite at jeg har blitt glad i deg før du slutter, og før Siri kommer tilbake.
Siri var altså den egentlige lærerinnen til klassen som hadde ringt Hilde den kvelden Hilde fant ut om Marry Maids triste historie. Hilde kjente at kinnene skalv, hjertet banket, og hun var virkelig også blitt glad i Marry Maid også, spessielt den siste måneden etter hun fikk høre om hennes historie.
Til slutt klarte hun endelig å få frem noen ord til den lille, spinkle jenta. – Vet du hva, jeg synes fortsatt du skal beholde den selv jeg. Det er tross alt den siste dukken faren din lagde til deg.
Hilde satte seg ned på kne før hun fortsatte. – Og vet du hva, jeg er blitt glad i deg også. Og jeg beklager hvis jeg har virket litt streng. – Det gjør ikke noe. For nå er du bare den snilleste læreren jeg har. Ingen av de andre lærerne har trodd mye på meg, tusen takk. – Vet du hva, det er jeg som skal takke meg. Takket være at jeg har vært så heldig å få møtt deg, så har jeg lært mye mer på to måneder enn hva jeg ellers kunne lært på to år. Du er en fantastisk liten jente… Faktisk så fantastisk at jeg godt kan tenke meg å være læreren din i mange, mange år til.
Hilde la en arm rundt lille Marry Maid før hun bestemte seg for å fortelle noe som hun ikke har fortalt resten av klassen enda. – Du skjønner… Siri har nettopp fått seg en kjæreste som ikke bor her vi bor. Så derfor har hun nå fått jobb på en annen skole. Og for en uke siden lurte hun på om jeg ville ta over, og bli kontaktlæreren deres på ordentlig. Så hvis du vil kan jeg godt være lærerinna di i flere år fremover.
Nå var det ikke bare kinnene til Hilde som det rakte i lenger. Marry Maid ble så glad for å høre dette at hun omfavnet Hilde med tidenes store klem.
20 år senere hadde Marry Maid funnet seg en kjæreste, og født sitt første barn. Til tross for at Marry Maid ikke lenger gikk på barneskolen, og ikke lenger hadde Hilde som lærer var de fortsatt gode venninner, faktisk var de nå blitt så gode venninner at dere kanskje kan gjette hvem som ble Marry Maids forlover?
Historien om Marry Maid ble skrevet av Aylar Von Kuklinski (meg/undertegnende) den 19. mai 2012, og er delvis inspirert fra En Ung Lærers Erkjennelse, som jeg leste for første gang på denne linken i kveld. Ønsker alle sammen en god helg! Vi reblogges!
Det er noe jeg må få ut av det susete hodet mitt mens jeg enda husker på å skrive om det i kveld. Dette er noe jeg tror gjelder spessielt noen av de yngre bloggerne, og jeg skal ikke henge meg opp i kjønn. For det finnes både gutter og jenter som har en litt snodig innstilling angående det jeg nå skal ta opp.
Å opprette facebook-sider for bloggene sine blir mer og mer vanlig, jeg er en av de som har en facebook-side. For alle som måtte være i tvil, jeg liker kun det jeg liker når jeg liker noe, enten det er på facebook eller andre steder.
Saken er nemlig at det virker som om enkelte forventer at siden de leser bloggen min og liker den på facebook så skal jeg gjøre det samme tilbake… Jeg synes det er hyggelig at folk liker bloggen min på facebook, og at folk leser den. Men jeg kan aldri huske at jeg har lovet å like alle de bloggerne på facebook som liker min sin. Det er ikke slik det fungerer, det burde i alle fall ikke det.
“Men hver så snill da, kan du ikke bare trykke liker?”… Jo, jeg KAN trykke på Liker-knappen – HVIS jeg faktisk leser bloggen din – Og HVIS jeg skal lese bloggen din så MÅ den være interesang for meg! Og kjære lille søte du som nå leser dette innlegget, bloggen din er ikke nødvendigvis dårlig bare fordi jeg ikke gidder å lese den, kommentere på den eller følge den over Twitter eller Facebook. Men den er bare ikke noe for meg.
Jeg gir nesten alle en sjanse, jeg kan alltids titte innom og se litt. Men dersom jeg ikke finner bloggen din interesang nok, så blir det gjerne bare med at jeg titter innom en gang, og det er det.
Jeg er nok blitt en mer og mer kresen person, og det synes jeg at flere her burde bli. Ikke les alle sine blogger for at de skal lese din tilbake, ikke kommenter bare for at andre skal kommentere tilbake. Jeg vet ikke hva slags fortellinger foreldrene dine fortalte deg som barn, men vi lever faktisk ikke i en eventyrverden hvor du er udødelig. Du skal faktisk dø en gang, og vil du virkelig bruke levetiden din på å kommentere ting du kanskje innerst ikke bryr deg om, kun for å få noe tilbake? Og det er greit, du elsker kanskje bloggen din akkurat nå… Men tro meg, ALT kan virkelig forandre seg… Plutselig en dag vil du mest sannsynlig gå mer eller mindre lei en gang, og kanskje du til og med bestemmer deg for å slette bloggen en dag også.
Apropo ego: Hva passer vel ikke bedre i et innlegg om egoisme, enn et egoistisk selvportrett? 😛
Jeg mener ikke å være negativ, men jeg vil stille noen spørsmål. Få enkelte individer der ute til å tenke. Jeg er for at folk skal blogge om det som opptar èn. Omså det er en fanblogg for favorittartisten din, tv-serien din, omså det er om hår og mote, deg selv, familien din, troa di.. Blogg om hva du vil. Skriv om det som opptar deg, uansett hva det måtte være. Men hver så snill, spar deg selv for å kommentere andres blogger kun for å få noe tilbake, dersom du egentlig ikke synes de bloggene du kommenterer egentlig fenger deg.
Kjære alle sammen, kort og enkelt. Jeg liker ALDRI andres blogger på facebook av det prinsippet at de liker min. Jeg leser IKKE andre sine blogger for at de leser min. Også videre. Leser jeg en blogg, så er det ene og alene fordi at det som ligger på bloggen er noe jeg liker av personlige årsaker, og de personlige årsakene er altså ikke for å få noe tilbake! Inn med t-skje! Hehe.. En siste ting, omså du er en veldig nær og god venn av meg, eller innbiller deg det: Det får ikke hjelpe. Uansett hvor nære eller fjerne venner vi er, jeg liker KUN bloggen din, og jeg leser den bare om den faktisk faller meg interesang eller god. Alt annet kan dere bare glemme like godt som at paven kommer til å runke i offentligheten!
80 TALLET!!!!!!!! Vel, egentlig hadde det vært mer naturlig for meg å heller skrive om 90 eller 00-tallet, siden jeg strengt talt ble født i 91, og ikke har opplevd 80-tallets power, men det at jeg ikke var født på den tiden er som hakka møkk. Det skal vel gå på et vis, likevel.
Kasseter var en hit på 80-tallet! Bilde tatt fra: smukt.no
Jeg bare advarer; For dere som fort blir litt forvirret og kan få hodepine dersom ting kommer hulter til bulter, rygg unna! Dette er en fullstendigkaos-blogg, og her er det ikke plass til orden i rekkene hele tiden. Så at ikke alt kommer i riktig rekkefølge skal dere bare ta og skuffe møkka deres i!
Under googlinga av “80-tallet” klarte jeg å finne et tysk speed/power metalband kalt “Helloween”, jeg har kanskje ikke hørt om det før, så for meg kan det hende det var noe nytt, aner ikke. “Helloween” ble dannet, tatt ut av bolleovnen og født i 1984 av bandets vokalist og apekatt Kai Hansen! I følge Wikipedia regnes “Helloween” som et av de første powermetal-bandene som kom i midten av 80-tallet. De glupe apekattene fant fort ut at de skulle døpe bandet sitt for “Helloween” ISTEDEFOR “Halloween” FORDI at “Helloween” inneholder både “Hell” og “Hello” – Kort sagt et høffelig ord og et brennhet stedsnavn i Trøndelag?
Alerede nå ser dere nok at dette innlegget ikke skal rulle og gå i helt konkret rekkefølge. For nå skal vi sette inn kasseten i den lillarosa kassetspilleren, og spole bakover; fra 1984 til 1981! Hva skjedde i 1981? For det første… I 1981 var det nøyaktig 10 år til JEG skulle tvinges ut i verden, og 10 år til kong Olav skulle falle av trona si og rulle ned i en kiste.. Ja, men så var det noe som skjedde i 1981 også. Ja, masse forsåvidt, men det var en tv-kanal som så sitt første glamorøse lys der og da! 1. august 1981 ble amerika nemlig presentert for MTV! En kanal som ruller, surrer og går en dag i dag! Takk 80-tallsdemonene for MTV! Michael Jackson var blandt de aller første mørkhudede som fikk sine musikkvideoer smurt inn i kanalen, og han ble aldeles ikke den siste.
Men, verden var også under trussler og alvor, selv i dette tiåret. Langt puddelhår, bulagensere, skinny jeans (gjerne slitte og bleke), masse sminke, skjerf i håret og gigantiske hårstrikker var med på å true troverdigheten til et helt folkeslag. Men det fantes også verre ting, sett bortifra at Rune Rudberg deltok i Melodi Grand Prix.. For verden var på denne tiden veldig opptatt av atomvåpen, som også da var en internasjonal trussel, som selvfølgelig mange demonstrerte mot. Hadde jeg vært født på riktig sted i riktig tid skal man ikke se bort i fra at jeg hadde vært blant demonstrantene, for ikke fantes blogg.no enda der og da. Det var ikke bare atomvåpen som var av alvorlige saker på den tiden. Den 8. desember 1980 vendte en stor stjerne hjemover uvitende om at han snart skulle helt hjem, lengre hjem enn hjemmet sitt. Ikke alle fans er de man ønsker seg mest, Mark David Chapman var en sinnsforvirred fan som mange kjendiser kanskje ikke helt ønsker å ha på listen. Det fikk nemlig John Lennon fra The Beatles erfare den skjebnesvangerte natten da han ble skutt, og senere døde. Etter at Mark David skjøt Lennon satte han seg rolig ned og leste i J.D Salingers roman The Cather In The Rye, inntil han ble tatt. Totalt fem skudd ble avfyrt, for ett av skuddene var et bomskudd.
Og Samantha Fox.. Fy fazan som jeg digger den dama. Hun er riktignok født i 1963 og nesten året eldre enn Johnny Depp, men HALLO! Jeg gir f i h i at hun kunne vært morra mi, faktisk syns jeg det er en veldig snasen tanke, på en ekkel måte, som likevel er noe tiltrekkende. Vel, Samantha Fox var en stor hit på 80-tallet, og jeg sikter ikke nå til puppene. Jooo, det også, men hun er i min verden en av få modeller som faktisk kan synge. Hvem har vel ikke hørt sanger som Touch Me, I Only Wanna Be With You, Nothing`s Gonna Stop Me Now og Naughty Girls (Need Love Too). Dessverre for meg så er hun fra et annet land, fra en annen tid, og fra en annen galaxe når det gjelder legning. Til tross for hvor mange liter guttesperm som har gått “tapt” til ære for denne kvinnen på 80-tallet og i ettertid, Sam Fox liker girls, girls, girls. Så det har vi i alle fall noe til felles: girls, girls, girls.
Nå skal vi ta en titt på en film som strengt talt ble laget på slutten av 70-tallet (79), men som likevel har størst rot til 80-tallet. “Life Of Brian” ble den 12. januar 1980 forbudt av Statens filmkontroll, fordi den ble ansett som blasfemisk. Folk demonstrerte og likte ikke at den “tullet med kristendommen” også videre. Filmen hadde store stjerner som blant annet John Cleese og Terry Jones i hovedrollene, og filmen kan vel strengt talt regnes som Monty Pythons største hit! I dag er filmen selvfølgelig fult lovlig å vise igjen, og det skulle egentlig bare mangle.
Og det går heller ikke ann å utelate Alexander Kielland-ulykken. 27. mars 1980. En boligplattform ved navn Alexander Kielland (døpt opp etter forfatteren) tipper over, og av 212 mennesker som da var ombord mistet 123 mennesker livet, blant annet 27 amerikanere og 2 engelskmenn. Ulykken var da den verste i Nordsjøen på norsk område siden andre verdenskrig. Ulykken førte selvfølgelig til en del endringer i regler og krav til konstruksjon, utprøving og sikkerhetsutstyr på plattformer rundt omkring.
Det er veldig fristende å bare fortsette og fortsette. Men noe vil alltids ikke få plass i et blogginnlegg, og det er også begrenset hvor mye enkelte gidder å lese. Jeg kunne foreksempel skrevet mer om Twisted Sisters, Top Gun, Anne Cath Vestly, Kaptein Sabeltanns fødsel, The Evil Dead-filmene, MADONNA, Norges boikott av Moskva OL, Alice Cooper, David Bowie, Ozzy Osbourne og Black Sabbath, også videre. Men nå skal jeg se film, og spise middag, så jeg håper at dere er fornøyd, og ikke henretter meg. I alle fall ikke før etter jeg har spist middag.
Engelen Sara Med en enkel bagasje satte du dine føtter i den lille bygda mi. Bak noen stilfulle solbriller skjulte det seg noen trette øyne. Vi hilste for første gang, og du ga meg en sjelden klem.
Avgårde mot mitt lille hjem, vi ferden tok. Du satte fra deg bagasjen, luften ute kalte. Vi satte oss ned et sted, du måtte på do. Første toalett var griskt, så vi gikk videre.
Til tross for din lange reise, du slukte ikke. Din elektrisitet varte dagen ut, og satte idyllen inn. Du kravlet mer og mer i mitt hjerte, min vakre skapning. Selv i tretthetens navn strålte du, som ingen andre enn deg selv. En stor en vi spiste til middag, vi delte den store.
Om natten ville du komme meg tettere. Jeg var litt redd, alt var så nytt. Din trygghet lot meg likevel komme inntil. En koselig dag fortsatte med en trygg natt. Du passet på meg, jeg følte meg så trygg.
Så ensom jeg lenge har følt meg. Du kastet ensomheten på dør. Du sa at jeg ikke trengte være redd. At jeg ikke trengte å trekke meg tilbake, men fram. Nattetimene flakset, mens fuglene sang utenfor.
Så ble det igjen ny dag, og din sjarm fortsatte å puste. Den andre dagen brøt du en ny arena. Du presenterte meg for ditt sanne du, du kalte meg din venn. Etter renhetens dusj hadde du ingen maske. Ditt ansikt var sminkefri, jeg fikk omsider se deg på ordentlig. Stoltheten i meg vokste, ditt mot ga meg respekt. Stoltheten i meg krydret seg som blanda macaroni. Øyeblikket smakte godt, og jeg tok sannhetens time som gull.
Et strålende ansikt uten forfengelighet du viste. Et ansikt fullt av skjønnet, sjørhet og vennlighet. Sara min vakre engel, må du for evig forbli i mitt hjerte.
Senere på kveld to vi skulle besøke underholdningens ravn. På kino vi gikk, jeg ville ta et bilde, du ville helst la være. Jeg respekterte det, og vi gikk videre sammen til kinoens land. Halvannen time ble brått blåst bort, og vi hadde det gøy. Da vi gikk hjem igjen tok du tak rundt min ensomme arm. Vi gikk hjem mens solen gikk ned, arm i arm.
Da nattemørket la seg, kom min tristhet til syne. Jeg ville ikke du skulle se min svakhet og frykt. Tårene kjente jeg komme, men jeg klarte å holde dem i sjakk. For dagen etter denne natten skulle du igjen fraktes vekk. Jeg grudde meg sånn, og sleit med å holde meg rolig. Tårene ville bryte meg sammen, men jeg var fremdeles oppe.
Den siste natt holdt du godt rundt meg, helt inntil meg. Du ville ikke jeg skulle være trist og lei, din godhet må alltid få leve. Denne siste natten forstå jeg virkelig hva kjærlighet er.
Et vennskapsbånd, med en knyte så sterk. Dagen kom igjen til syne, og vi måtte dra. Bare jeg skulle gå hjem igjen, alene. På en benk vi satte og ventet på toget. Ordene i meg var ikke like lett å fremheve da. Tårene konkurrerte mot ordene i meg. Fy faen som jeg hatet denne avskjedstimen. Vi reiste oss og du ville slettes ikke se meg trist. Dine armer holdt forsiktig om min skjelvende kropp. Du holdt rundt meg, alt føltes så trygt. Plutselig kom toget og kjørte deg avgårde.
Du var ikke lenger hos meg, du var på toget.. Jeg snudde meg, og gikk. Tårene kom nå til syne, jeg klarte ikke spille lenger. Du så meg ikke gråte da, for jeg snudde ryggen til. 48 timer var nå over, to døgn som betydde alt for meg. Igjen jeg kjenner min hals bygge seg en klump. Du er ikke her, du er der du er, ikke her.
Jeg kjente meg igjen så mutters alene. Jeg savner dine varme hender, dine snille øyne. Jeg savner din unike trygghet, ditt vennlige smil. Halvannet døgn har nå gått siden vi tok adjø. Savnet sitter i meg, det er nesten så jeg vil dø. Men dør jeg kan jeg ikke få møte min engel igjen.
Må tidevannet gå fort, for jeg savner deg sterkt. Lille meg er så utrolig liten uten din enorme varme. Kjære Sara, jeg elsker deg så sterkt måtte ditt lys aldri slukke. (Aylar Von Kuklinski, 18. mai 2012)
Noreg, Norge, Norway – Kall det hva pokker dere vil! Uansett, det norske landet har “bursdag” i dag. Og de ikke-eksisterende gudene har sin humor ved å pisse på feiringen vår i år. Eller vår og vår, jeg har ikke feiret 17 mai. Jeg sto nemlig opp i 15-16-tiden, Og gikk ut av døra først litt før klokken 18.00. Jeg personlig gir en lang marsj i hele nasjonaldag-konseptet. Jeg er glad jeg bor i Norge, det er ikke det, bare at jeg gidder ikke kle meg ut som en jævla klovn med flagg og fløyte av den grunn.
Ville mye heller bruke energien min på å ferdiggjøre intervjuet med min nye venninne Lillith Doll, som dere kan se her! Men, joda, jeg har vært ute som sagt. Så vidt, bare trasket rundt i gudenes piss og tatt bilde av det beskjedne lille som var å ta bilde av. Egentlig var det jo ikke noe. Noen norske kristenmanns flagg, forlatte russebiler og kort regnes ikke for meg som noe.
Før jeg spammer nettet med noen bilder fra dagen, vil jeg komme med en nyhet. Jeg skal KANSKJE flytte i løpet av juli/august!!! Søskenbarnet mitt og typen skal flytte ut der de bor fortest mulig, og da jeg skrev en annonse på Oppdals “Salg og kjøp”-side på facebook, var hun rask i å ta kontakt. Jeg har selvfølgelig ikke sagt ja enda, jeg må jo se hvordan det ser ut først. Prisen har jeg alt fått oppgitt, og jeg tror det skal gå bra dersom jeg får slikket lit fitte på rådhuset slik at bostøtten min vokser noen lapper mer i måneden enn hva den er på i dag.
Dukker blir skremmende lett forbunnet med barn. De fleste dukkene den kjipe mannen på gata har sett er som regel søt, snill, vennlig, trygg…….. Zzzzzzzz… Ops, der kom jeg visst over en sovedukke!
I verden finnes det helvetes mange dukker, og tro det eller ei, men noen av de kommer også fra helvete. For en stund siden kom jeg i kontakt med den makabre, skrekkelige og sadistiske Lillith Doll, en kvinne som jobber med å lage nettopp dukker. Glem det du har sett av dukker hittil i ditt patetiske liv, for nå skal vi bli kjent med noen dukker som representerer dukker slik de i utgangspunktet er ment to be! Lillith har en egen side på facebook som går under navnet Devil Dolls, en side hvor man kan finne mye av verkene hun har skapt til denne gråe kloden. Klikk her for å besøke Devil Dolls på facebook! I tillegg vil jeg også linke dere til Horror Shop (klikk her for å sjekke ut det), en butikk i Finland som promoterer og selger Lillith sine dukker nå og i fremtiden. Dukkene er for de som har råd da de absolutt billigste blir laget og solgt for 666 norske kroner, hittil dyreste er blitt solgt for 4500 kroner. Så lommeboken må brennes litt, og det skal det være verdt å!
Hva slags skapning er du, hvem er du for noen? – Villkatt!… Kort og greit.
Hvordan startet ideen om å lage de dukkeproduktene du jobber med i dag? – Jeg har alltid elsket horrorfilmer, horrorfigurer, horrorkunst… Temaet er så mye større enn man tror, jeg ser og treffer ting og mennesker på min vei som inspirerer meg til å utrykke meg gjennom det jeg elsker!… And after all, ingenting er bedre enn å jobbe med noe man ELSKER!
Hva inspirerer deg mest? – HORROR!
Har du fått mange reaksjoner oppover åra, fra foreksempel kristent hold, med tanke på at mye av det du lager kan virke litt i overkant grotesk for en vanlig, kjedelig kukksuger i gata? – Klart jeg har! Alt fra pr/reklame som salg i New York og Finland (Devilstars & Horror-Shop), forespørsel om å bli med på en TvNorge-serie som kommer til høsten med et 5 minutters innslag.. En serie som handler om kunst, salg og kjøp, har dog ikke bestemt meg ennå.. Av mange grunner som jeg ikke gidder gå dypere inn på nå…
+ Jobbtilbud som creepycollection prop maker i Illionois.. Veldig fornøyd så langt, med tanke på jeg har bare holdt på aktivt i 4 år nå. Ellers har vi disse som synes det er ille med “barn” som har avkappet arm/hode/bein også videre og ikke forstår seg på kunst av den makabre sort. Jeg liker å provosere og å skape sterke reaksjoner hos folk – så slike reaksjoner som avsky og redsel er bare moro! Hehe!!
Hva er det du er mest fornøyd med av ting du har laget oppover åra? – Det varierer jo veldig fra tid til annen. Men jeg, som alle andre kunstnere, utvikles og edles hele tiden, og blir bare sterkere med årene.. Men jo større figurene er, desto mer tid er lagt i dem.. Og dess mer tid jeg legger i dem, dess mer kry kan jeg føle meg. Jeg kjører et veldig vidt aspekter på hva jeg lager; alt fra små porselens dukker til store lifesize kropper! Jeg elsker utfordringer og tar derfor også imot konkrete ønske-liste bestillinger.
Det kommer stadig nye zombie og vampyrfilmer. Hvem foretrekker du og hvorfor, zombiene eller vampyrene? – I LOVE zombies! Alltid vært svært fascinert av tanken på at våre døde våkner til live igjen, som levende døde og føder på menneske-hjerner. Eat Brains! Et stort antall folk tror jo forøvrig på zombie-acopalypse.. Med de rette tekniske forskere så KAN faktisk dette skje! Hehe… Forresten så mener jeg The Walking Dead hittil er den beste zombie-historien siden The Beyond…! Gleder meg til høsten og forsettelsen på sesong 2!
Hva mener du om dagens vampyrprestasjoner der vampyrer blant annet kan finne på å glitre i solskinn? – Vet jeg absolutt over hodet ingenting om! UHØRT!!
La oss flytte oss litt i det politiske hjørne. Hva er det beste med Norge i dag, og hva er verst? – Det beste med Norge er uten tvil naturen vår. Men endog jeg nyter skogsvandring i norske daler og fjell, er jeg for urban til å forholde meg til det på fulltid. Jeg har store flytteplaner til staten Illionois i NY, hvorpå arbeidet virkelig skal få utviklet seg. Heldige kontakter jeg har jobbet meg opp til!
Verste med Norge? Norges dyreste land?? Faen ta meg 200 spenn for en pakke tobakk, er til å skamme seg over…!
Hva hører du på av musikk? – Blackmetal, ambient, hardcore, horrorpunk, punkrock, electronica, industrial, doom, metal og ellers alt annet med dybde og tyngde i!
Dødsstraff er noe mange har ulike meninger om. Hva er ditt synspunkt på dødstraff? – Kommer an på hva vedkommende har gjort. Hva er den ultimate dødsstraff?
Hvis du har noen spesielle fobier i dag, hva frykter du mest av absolutt ALT i hele verden? – Man skal ikke frykte annet enn frykten selv…
Hvis du kunne vært gudinne for en hel dag, hva hadde du gjort da? – Utslettet menneske rasen.
Hvem er den mest irriterende kjente personen som har satt sine føtter på menneskenes jord? – Jeg gidder ikke bruke tid/kaste bort energi på irriterende individer.
Hvor ser du deg selv om 20 år? – In a Zombie Acopalypse! ;D
